Uno-X Pro Cycling Team Archives - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: Uno-X Pro Cycling Team

Den norske sensasjonen: – Ekstremt hardtarbeidende

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): – Unge Dversnes, hva skjer med den mannen? spør vi.

– Jeg vet ikke om du kan kalle meg ung lenger, men. Nei, det er alltid kjekt å kunne glimte til litt. Jeg hadde en litt skuffende sesong i fjor, så det var deilig å vise litt nivå og litt av grunnen til at man holder på med dette. At det ikke er tilfeldig at man er her, sier den 26 år gamle egersunderen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Og for noen uker den sindige rogalendingen har hatt. Først kjørte han solo inn til seier under 1.1-rittet Route Adelié de Vitré, så vant han den småkuperte avslutningen på etapperittet Région Pays de la Loire Tour.

Tirsdag fortsatte det bare da Uno-X-rytteren igjen viste seg å være blant de sterkeste under sliterittet Paris-Camembert.

– Det er kult å sitte der med de store navnene, som for eksempel Valentin Madouas. Det var en god prestasjon som bygger selvtillit. Etter hvert kommer man inn i et tankespor der man forventer at de snart skal angripe og stramme til, og når det ikke skjer, blir man nesten litt overrasket selv. Jeg kjørte ifra Guillaume Martin opp den siste bakken. Selv om han sikkert ikke er i kjempeform akkurat nå, så synes jeg det er litt kult, sier han.

– Noe av galskapen har gitt resultater

Dvernes er et rivjern på sykkelen, noe han blant annet markerte under COVID-19-pandemien ved å legge ut på en langtur over 1000 kilometer i løpet av 38 timer.

Før han begynte å satse for fullt på landeveien livnærte han seg som tømrer i hovedstaden. 12 dagers skift og 12 timers arbeidsdager, hindret ham ikke fra å pendle mellom Oslo og Egersund. I tillegg rigget han seg til på rulla på kveldstid for å banke inn de nødvendige treningstimene.

– Det er litt gøy å vise fram at noe av den galskapen og den harde jobben som er lagt ned i så mange år, faktisk gir resultater. Jeg har ikke tatt den normale veien inn til sykkelsporten, og da er det ekstra kult. Jeg fikk mange spørsmål og noen rare blikk fra «den gjengen der», når jeg satt meg på rulla etter en dag og 12 timer med hammer og spiker, forteller han.

For en slik hardhaus virket også Paris-Camembert som en forlokkende manndomsprøve. 209 kilometer med ti kilometer masterstart først, og deretter mye motvind på veien mot Livarot-Pays-d’Auge.

– Jeg skal ikke si det var et like hardt ritt, for det gikk omtrent som en transportetappe de første åtte milene, men vi var jo faktisk lenger ute enn de som kom først inn under Paris-Roubaix, sier han.

Ganske riktig: Vinnertiden til Valentin Ferron var på 5:30, mens det tok Mathieu van der Poel to minutter kortere å ta seg de 256,6 kilometerne fra Compiègne til Roubaix under en rekordrask utgave av brosteinsklassikeren.

Får tillit i Ardennene

Det er da også fremdeles et godt stykke opp fra WorldTour til franske 1.1-ritt. Det ene momentet er selvsagt kvaliteten på både lag og ryttere. Det andre er at feltet er vesentlig større med 25 lag versus 15.

Det er selvfølgelig også Dversnes klar over, så når han nå melder seg til tjeneste for Uno-X under Ardenner-klassikerne, med startpunkt under søndagens Amstel Gold Race, så gjør han det som en ren hjelper.

 – Jeg er satt opp til å kjøre Amstel Gold Race hvis jeg holder meg frisk fram til det. Deretter blir det La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège. Det blir kjekt å prøve seg, og det er ritt jeg ser fram til. Der går jeg inn i mer hjelperrolle for noen av de aller hvasseste klatrerne i laget. Samtidig håper jeg å utvikle meg videre og bli bedre. Distansen er ingen ulempe slik jeg ser. Jeg trives i lengre løp, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOD I MINDRE GRUPPE: Feltkjøring og posisjonering har vært en utfordring for Fredrik Dversnes. Her manøvrerer han seg imidlertid inn i vinnerposisjon foran Alexander Kamp under avslutningen i Pays de la Loire Tour. FOTO: Anouk Flesch/Uno-X

En litt annen vei inn i sykkelsporten, har også gitt et litt annet erfaringsgrunnlag. Feltkjøring og posisjonering er dermed et område 26-åringen har slitt litt med. Derfor har han jobbet intensivt med blant annet trener Espen Aareskjold og mentaltrener Karina Andresen Aas rundt nettopp den biten.

– Jeg er heldig som et helt apparat bak meg i Uno-X. De har vært tålmodige og hatt troen på meg. Espen, som er treneren min, har vært tydelig fra dag én om at man fysisk sett er sterk nok. Det handler mer om å knekke noen koder for å vinne sykkelritt. Når du klarer det én gang, så får du mer selvtillit av det. Jeg har kjørt en del ritt nå som har passet meg greit, og jeg har fått kjøre for egne sjanser og dermed hatt hele laget i ryggen. Det er et kjempe lagarbeid som ligger bak dette. Det er veldig kjekt når du får gjort det beste ut av hver enkelt rytter. Nå har vi hatt suksess som lag både under endagsløp og etappeløp, sier han.

Lærte aldri feltkjøring

Å trene godt og ha det fysiske grunnlaget på plass er én ting, men Uno-X-rytteren har slitt med å få potensialet ut under rittet.

– Det er nok veldig mange faktorer som spiller inn, men posisjonering er noe vi har jobbet mye med, også med tanke på det mentale. Posisjonering har vært det vanskeligste for meg fordi jeg ikke lærte meg feltkjøring som ung. Det er alltid noe jeg har slitt med helt siden jeg startet. Så på en måte føler jeg at jeg har knekt den aller største koden. Jeg begynner å bli bedre i felt og på posisjoneringen og Espen skal ha en stor del av æren for det.

– Du nevnte også litt rundt den mentale biten?

– Ja, Karina har vært med og bistått i den prosessen. Det har jo også sportsdirektører som selv har mye erfaring med feltkjøring og håndteringen av det. Jeg er ikke helt i mål, men jeg har framgang. Det går nok også litt på at man bruker den fysiske styrken man har i større grad og tar til seg mer av hjelpen laget kan bidra med underveis, sier han.

Hyller lagkameraten

Noen seiersmaskin har han aldri vært, og det kommer han neppe til å bli, heller. Før mars 2023 var sammenlagtseieren på Rhodos for Team Coop i 2021, samt noen triumfer under den lokale SSK Cup’en og Norgescupen det eneste som sto på skrytelista til Dversnes.

Etter tre uker i Frankrike ser det hele straks bedre ut. Da Uno-X klarte å utnytte overtall i finalen av Route Adelié de Vitré så ingen gladere ut enn Tord Gudmestad – mannen som hadde spurtet i gruppa bak om det hadde holdt seg samlet hele veien inn til mål.

I stedet gikk Dversnes solo inn til sin første proffseier:

– Det er selvfølgelig veldig fortjent at det har løsnet for Fredrik nå, sier Gudmestad til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Han er ekstremt hardtarbeidende, så det er veldig godt å se han lykkes. Og så er det enormt imponerende å levere såpass sterkt i mange løp på rad, legger han til.

Et ritt han hadde sett seg ut

I Paris-Camembert lyktes det ham å berge en plass på podiet for Uno-X. Det til tross for at han pådro seg en sivepunktering underveis.

– Det var samlet gruppe med syv kilometer igjen til mål. Litt tidligere merket jeg at det var litt mindre trykk i det ene dekket, men det var heller ikke helt tomt. Vi kjører med tubeless, og det virket som det hadde stabilisert seg litt. På toppen av den siste bakken var det to ryttere som var et par sekunder foran Madouas og meg. Da merket jeg at det ikke var mye luft igjen, så da måtte jeg skade-begrense i hver sving nedover for ikke å tryne. Jeg slapp luker og måtte spurte ut av hver sving for å komme meg opp igjen. Da fikk jeg jo også litt frikort i gruppa der, og slapp å ta noe ansvar.

– Likevel vinner du spurten om tredjeplassen?

– Ja, jeg kom inn i tredjeposisjon og tenkte at jeg måtte prøve å slå de to jeg satt sammen med. Jeg vet ikke helt hva som skjedde med Madouas, men jeg hadde ikke store problemer med å gå forbi på siden selv om jeg kjente at jeg slo ned på felgen.

– Hva betyr det for deg å stå på podiet under Paris-Camembert?

– Det er fint med podiet, kanskje aller mest kollektivt. Det er en relativt tung jobb som blir lagt ned av hele laget i forkant. Det var ikke mye man selv trengte å løfte på rumpa i starten, så all honnør til guttene. Paris-Camembert er også et ritt det har vært snakket om i lang tid for min del. Det er langt og småkupert med noen punchy bakker underveis. Flere sportsdirektører sa ifra tidlig om at jeg kom til å få sjansen der, og at dette var noe jeg skulle ta ansvar for, sier Dversnes.

PS: Ardennerklassikerne starter søndag med Amstel Gold Race. Deretter sykles La Flèche Wallonne onsdag før Liège-Bastogne-Liège konkluderer vårklassikerne for denne gang.

Omdiskutert manøver da van der Poel vant i Roubaix

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det var den 120. utgaven av Paris-Roubaix, og som vanlig manglet det ikke på velt, punktering og dramatikken.

Den kanskje største kontroversen kom med 12 kilometer igjen, da John Degenkolb smalt i bakken etter at Jasper Philipsen og Mathieu van der Poel endte opp med å blokkere passasjen foran ham.

– Det er en ritt-hendelse, for under Paris-Roubaix er det alltid en luke. Det er bare så synd at han (John Degenkolb) går ned, sa Robbie McEwen i sendingen til GCN.

Australieren fikk etterpå støtte fra Daniel Lloyd og Adam Blythe i studio, som ikke mente det lå noe intensjon bak handlingen til de to Alpecin-rytterne.

Det var uansett fryktelig trist for Degenkolb, som hadde slitt seg løs sammen med Stefan Küng, van der Poel, Wout van Aert og Christophe Laporte. Alexander Kristoff var for øvrig kun noen små meter unna å få kontakt med gruppa, som gikk løs på sektoren i forkant av Arenberg.

Utur for Jumbo-Visma

I Arenberg veltet blant andre Dylan Van Baarle ut av rittet. Uflaksen var ikke brukt opp for Jumbo-Visma som mistet Christophe Laporte i gruppa på den andre siden av skogholtet.

I mellomtida hadde Mads Pedersen vist fryktinngytende styrke da han kjørte seg opp til teten over brosteinen.

I finalen som fulgte satt van der Poel i teten med 13 mann, og hadde fått opp selskap av Gianni Vermeersch og Jasper Philipsen. I den samme gruppa satt nå Pedersen, Küng, Ganna og van Aert isolert.

Van der Poel med initativet

Avgjørelsen ble altså av den litt kjedelige sorten, men før den tid bød van der Poel og van Aert opp til fyrverkeriet de har gjort oss bortskjemte med de siste sesongene.

Nederlenderen var den mest offensive av de to, mens Van Aert holdt hodet kaldt – fram til han pådro seg den kjedelig punkteringen over Carrefour de l’Arbre. Inn mot den velkjente velodromen i Roubaix klarte selv ikke van Aert å hente inn sin nemesis. Avstanden lå og pumpet rundt halvminuttet.

Det var imidlertid ett veldig avgjørende øyeblikk igjen, da van der Poel endte for langt ut i en sving og med en nødskrik dro forhjulet unna en barriere langs sektor 2 ved Hem.

– Jeg gjorde noen forsøk tidligere, men det var vanskelig å kjøre av konkurrentene. På den siste sektoren (Carrefour de l’Arbre). Først var det krasjen med Degenkolb, og så måtte jeg tette luka opp til Wout. Jeg tror han punkterte, og plutselig var jeg alene foran. Da kjørte jeg så hardt jeg kunne fram til målstreken, sa van der Poel etterpå.

– Du trenger gode bein og litt flaks

Da han han kjørt inn til sin fjerde momumentseier. Tidligere har han vunnet både Milano-Sanremo og Flandern rundt (ved to anledninger). Bak gjorde Philipsen dagen komplett for Alpecin-Deceuninck ved å spurtebeseire en skuffet van Aert.

– Det var utrolig hvordan laget syklet i dag. Jasper Philipsen ble andremann. Det går ikke an å gjøre det bedre enn dette, sa van der Poel etterpå.

– Du trenger gode bein og litt flaks, og jeg hadde begge deler i dag, lag han til.

Kristoff fikk aldri kontakt med gruppa til van Aert og van der Poel igjen, men kvitterte ut en 15.-plass. Søren Wærenskjold satt i den samme gruppa og ble nummer 22. Mads Pedersen sikret seg for øvrig 4.-plassen, mens John Degenkolb ble nummer 7.

Slik gikk det til:

Både Alexander Kristoff og spesielt Edvald Boasson-Hagen var framme og snuste på muligheter i bruddet i løpet av de første milene av Paris-Roubaix. Det skulle dog ikke materialisere seg for den norske duoen.

Fint, varmt vær i Roubaix og medvind fra sør/sør-øst, gjorde tempoet høyt, og da trengs det noe helt spesielt for å komme seg unna.

Det var ikke før etter snaue 85 kilometer sykling at det skulle lykkes. Sjoerd Bax (UAE-Team Emirates) gjorde mye av jobben da også Jonas Koch (BORA-hansgrohe), Derek Gee (Jayco-AlUla) og Juri Holmann (Movistar Team) slet seg løs.

Bak forsøkte en rytter fra Trek-Segafredo og EF Education First å involvere seg, men duoen fikk selskap på bakhjulet av Tim Declercq – og det er som oftest dårlig nytt. Da Jumbo-Visma, Soudal-Quick Step, Bahrain-Victorious og Lotto-Dstny la seg bredt og indikerte at dette så greit ut, grep Niels Eekhoff sjansen og angrep fra høyresiden. Dessverre var det ikke lenge til det første brosteinspartiet, og der ble den «uoffisielle U23-verdensmesteren» fra Yorkshire hentet inn igjen.

Brostein og velt

På sektor 28 kom det første betydelige veltet. Peter Sagan gikk hardt ned på den ene siden av feltet. Involvert var også ryttere fra Lotto-Dstny (Grignard) og Cofidis (Allegaert). Sagan sto siden av rittet.

Deretter gikk det galt for unge Josh Tarling ned i andre posisjon for Ineos-Grenadiers i høyresving, og endte opp med å klippe forhjulet til roadcaptain Luke Rowe. Bak der igjen fløy Bert van Lerberghe over styret. Også Pascal Ackermann var involvert.

Foreløpig hadde Jumbo-Visma holdt seg unna trøbbel, og det nederlandske storlaget tok nå kontroll i tet av feltet med fire ryttere.

Over Saint-Python tok van der Poel klokelig teten. Over sektoren var det sølepytter, og Dusan Rajovic og Kelland O’Brien var blant rytterne som inntok brosteinen med et smell. Fremdeles var det 25 sektorer igjen, deriblant Arenberg-skogen (nummer 19).

Uhell for Asgreen, Küng og Mohoric

Med bare 30 kilometer igjen til Arenberg, ble Stefan Küng nødt til å bytte sykkel. Det var selvsagt elendig timing, men sveitseren hadde i hvert fall støtte fra to lagkamerater rundt seg.

I forbindelse med sykkelbyttene, falt Groupama-kapteinen ned til den bakre delen av feltet. Der satt en fortvilet Matej Mohoric og trakk i teten. Sloveneren var sikkert bare glad for å se Küng, men var nok satt tilbake av uhell underveis, også han.

Ikke lenge etter ble feltet samlet igjen. Det betød også at Kasper Asgreen og Florian Sénèchal, som begge hadde blitt distansert tidligere, kom opp igjen. Uno-X Pro Cycling tatt fremdeles veldig godt i det på dette tidspunktet, men alle rytterne sine intakt.

Angrep fra van Aert

Foran sektor 20 – Haveluy á Wallers – forsøkte Anthony Turgis, Miles Scotson, Madis Mikhels, Luke Durbridge og Jens Reynders å få seg litt pusterom fra feltet. Rasmus Tiller lå langt fremme i feltet og snuste, men gikk ikke etter i gruppa.

Bak måtte Wout van Aert bytte sykkel, men han fikk kontakt med feltet igjen før den neste sektoren startet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SÅ NÆRE: Alexander Kristoff forsøkte desperat å tette luka opp til Wout van Aert og Mathieu van der Poel. FOTO: Skjermdump via Discovery/GCN

Belgieren hadde også en liten overraskelse i ermet. 28-åringen fra Herentals fikk opptrekk av Nathan van Hooydonck inn på Haveluy á Wallers, og valgte deretter å angripe fra bakhjulet hans. Med på manøveren ble også Christophe Laporte, John Degenkolb og Stefan Küng. Ti-femten meter bak der igjen klarte Alexander Kristoff akkurat ikke å tette den luka. I stedet ble han liggende i en gruppe med blant Mads Pedersen, Anthony Turgis og Yves Lampaert.

Brosteinsstrekket i Arenberg-skogen er beryktet. Og ikke uten grunn. Van der Poel ledet den lille elitegruppa inn, som også inneholdt Madis Mikhels (Intermarché-Circus Wanty) som hadde klamret seg fast. Posisjonert bak bruddet, kunne stjernene velge sporvalg selv, og holde seg unna velt. Bak i feltet gikk det flere av dem inne på strekket. Kristoffer Halvorsen og Kasper Asgreen var blant rytterne som gikk ned. Det samme var Dylan van Baarle som fikk et ublidt møte med underlaget.

Van der Poel fikk støtte

Et annet moment som stakk seg ut var Mads Pedersens angrep for å ta seg opp til van Aert og van der Poel. I 2021 endte danskens drøm der, da han kolliderte med Luke Rowe.

Søndag klarte han å kjøre seg opp til gruppa rett i etterkant av sektoren. Det ble som vanlig en omgruppering, der Koch, Bax og Hollmann i bruddet ble kjørt inn. Mens Pedersen, G Vermeersch, Jasper Philipsen (begge Alpecin-Deceuninck), Laurenz Rex (Intermarché) og Filippo Ganna klarte å kjøre seg opp bakfra. Totalt satt det 13 ryttere i teten.

Laporte forsvant ut av gruppa med punktering, noe som nå ga Alpecin-Decuninck momentum i duellen mot Jumbo-Visma. Biene mistet altså Van Baarle i forbindelse med passeringen av Arenberg.

Feltet hentet inn Laporte, og var nesten to minutter bak teten. Der var også Rasmus Tiller, Søren Wærenskjold og Alexander Kristoff plassert. Van Hooydonck tok ansvar i front i håp om å redusere avstanden opp, der van Aert satt i undertall.

Van der Poel vs van Aert

Jumbo-Visma var synlig stresset. Van Baarle sto av med skade. Van Hooydonck endte i en kort periode opp med å jage gruppa foran seg på egenhånd. Over sektor 15 fikk han selskap av Florian Vermeersch (Lotto-Dstny) og Laporte.

På de siste fem-seks milene begynte det å spille seg opp mot duellen alle ventet på: Mathieu van der Poel som pådriveren, og en oppmerksom Wout van Aert på bakhjulet hans.

Over Mons-en-Pévèle – ett av de tre partiene med fem stjerner fra arrangøren – overbeviste Jasper Philipsen ved å plassere seg på hjulet til van Aert. Først på rekka: van der Poel, som vanlig.

Bak forsøkte Laporte, Van Hooydonck og Vermeersch forgjeves å vinne terreng. Trioen fikk Bax og Gianni Veermersch i retur fra gruppa foran, men avstanden minket ikke nevneverdig.

Kostbar punktering

Over Carrefour de l’Arbre kulminerte det hele. Mathieu og Wout lekte katt og mus. Ettersom belgieren alltid satt på bakhjulet hans, forsøkte Alpecin-kapteinen å utnytte ferdighetene på sykkelen til å riste ham av seg.

Da han så en luke mellom lagkamerat Jasper Philipsen og John Degenkolb, måtte noe vike. Da Philipsen angrep det samme rommet, endte han og van der Poel skulder mot skulder, mens Degenkolb som hadde tatt et sidesteg ut på veiskulderen, fikk forhjulet klippet.

Det momentet benyttet van Aert til å sette inn et angrep. Mens en ulykkelig Degenkolb ble stående igjen og børste støvet av seg, tok van der Poel opp jakten. Han fikk kontakt og passerte på utsiden, før van Aert begynte å sakke akterut. Det var ikke fordi Jumbo-Visma-stjernen var kokt, men han hadde pådratt seg en bakhjulspunktering. Da rytterne svingte av til høyre etter sektoren, fikk han byttet hjul med en gang. Det var imidlertid nok til at van der Poel var løs i teten, mens van Aert ble nødt til å kjøre seg opp igjen til Jasper Philipsen og Mads Pedersen.

Konkurrentene så aldri van der Poel igjen, som syklet hjem sin fjerde seier i et monument. Den første i Paris-Roubaix. Jasper Philipsen tok spurten om andreplassen foran en slukøret van der Poel.

Mest skuffet var nok 2015-vinner John Degenkolb, som fikk drømmen knust av en litt uvøren manøver fra dagens klare vinner.

– Jeg kan legge opp i morgen og være stolt av karrieren min

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Tidligere har han vunnet Liège-Bastogne-Liège og Il Lombardia (at på til ved to anledninger), men søndag klarte Tadej Pogacar noe han aldri har maktet før: Han erobret selveste Flandern rundt.

Mye var sagt og skrevet i forkant om måten 24-åringen var nødt til å gjøre det på. Å holde Wout van Aert og Mathieu van der Poel fra livet, er enklere sagt enn gjort.

En hard start på rittet, mange velt og en fryktinngytende gruppe favoritter som slet seg løs i etterkant av Molenberg – var alle faktorer som spilte i favør av UAE-Team Emirates-kapteinen.

Knockout over Kwaremont

Van Aert måtte kapitulere over Hotond, og den avgjørende turen over Oude Kwaremont ble knockout-punchen fra «den slovenske kannibalen».

Mathieu van der Poel manglet 15 sekunder på toppen av Paterberg, og etter å ha vært involvert i noen uhell underveis – manglet han det siste for å hente inn forspranget på de siste 13 kilometerne.

– Det var fantastisk samarbeid av laget i dag. Dette er en dag jeg aldri kommer til å glemme. Jeg visste at jeg måtte gå solo fra Oude Kwaremont. Jeg ga alt jeg hadde. Jeg visste Paterberg ville bli tøft, men jeg visste at jeg bare måtte holde det gående der og inn, fortalte han i et intervju vist på Discovery (+) etterpå.

– Jeg kan si at jeg kan legge opp i morgen og være stolt av karrieren min, uttalte Pogacar etterpå – da han ble fortalt at kun Eddy Mercxk og Louison Bobet har kombinerte seier fra Tour de France med Flandern rundt tidligere.

Bak der igjen samlet ryttere som Kasper Asgreen, Wout van Aert, Mads Pedersen, Neilson Powless, Stefan Küng, Fred Wright og Matteo Jorgenson seg. Sammen klarte de likevel ikke å hente inn suverene Pogacar.

Van der Poel tok andreplassen. Mads Pedersen ble tredjemann etter heltemodig innsats, mens Wout van Aert nok ikke var fornøyd på fjerdeplass.

Velt for Kristoff

Alexander Kristoff lå brukbart plassert over Molenberg, men var en av rytterne som gikk ned i ett av flere stygge velt. Stavanger-mannen kom seg opp i feltet igjen, men brukte for mye energi til å følge de avgjørende angrepene.

Tidlig var polske Filip Maciejuk skyld i en velt som blant annet sendte Peter Sagan, Ben Turner og Tim Wellens ut av rittet. Bahrain-rytteren ble disket, og tok siden til Twitter der han ba om unnskylding.

Slik gikk det til:

Dramatikken lot ikke vente lenge på seg i den 107. utgaven av Flandern rundt. Med over 235 kilometer igjen til Oudenaarde, satte Bahrain-Victorious tre mann foran inn i et sidevindsparti, og trioen skapte splittelser bakover i feltet.

Mathieu van der Poel ble sittende i den bakre delen av feltet. Heldigvis for ham med flere hjelperyttere rundt seg, blant annet Søren Kragh. Det var dog neppe planen til Alpecin-Deceuninck at dansken skulle bruke krefter allerede der for å få kapteinen sin opp til feltet igjen.

30 kilometer senere sprakk det opp i feltet igjen. Denne gangen etter en velt som blant annet involverte Danny Van Poppel. BORA-hansgrohe-rytteren sto av, og Tadej Pogacar var blant rytterne som ble hindret.

Bahrain-rytter skapte diger velt

I denne perioden var det veldig mange ryttere som kjempet om å komme seg i bruddet. Movistar, Uno-X, Total Energies, Q36,5 Pro Cycling, Team Flanders Baloise og Lotto Dstny var blant de mest aktive. Edvald Boasson-Hagen, Martin Urianstad Bugge og Rasmus Tiller var blant rytterne som angrep flerfoldige ganger.

Bruddet slet seg imidlertid ikke løs før det var syklet over 100 kilometer. Van Keirsbulck, Colombo, Reinders og Hoole var den opprinnelige kvartetten, før Jasper De Buyst (Lotto Dstny) kjørte seg opp til dem. Over det første brosteinspartiet klarte også Jonas Rutsch, Tim Merlier og Hugo Houlé å støte seg opp til bruddet.

Mens Van Aert endelig fikk seg en tissepause, veltet lagkamerat Tosh van der Sande hardt rett bak ham.

Det skulle imidlertid også gå enda verre enn det. Bahrain-rytteren Filip Maciejuk kjempet om posisjoner ute på venstresiden av feltet. Mens Tim Wellens klarte å få plass på veistrekket foran ham, kjørte Maciejuk inn i et bløtt parti med gress, og mistet kontrollen over sykkelen. Uheldigvis ble han nødt til å svinge inn mot feltet igjen, og endte opp med å rive ned en hel haug med ryttere bak seg.

Selv hang 23-åringen med hodet da han innså hva han hadde gjort. Bak ham lå ryttere som Julian Alaphilippe, Wout van Aert, Peter Sagan, Tim Wellens, Oier Lazkano og Ben Turner igjen på asfalten, sammen med en rekke andre ryttere. Flere av dem ble nødt til å stå av, mens også Maciejuk ble fjernet av rittjuryen.

Van der Poel på etterskudd

Feltet fortsatt ufortrødent videre mot bakkene. Tempoet ble dratt fullstendig ned av Team DSM over Kortekeer, før fire av rytterne deres økte farten betraktelig. Det minnet om manøveren Trek-Segafredo dro i Waregem.

Igjen satt Mathieu van der Poel dårlig plassert, og havnet i bakleksa. Det gjorde igjen at Søren Kragh måtte investere nye krefter for å få kapteinen opp igjen.

Og slik fortsatte det egentlig for nederlenderen. Med 114 kilometer igjen gikk en ny velt på den sleipe brosteinen. Tiesj Benoot og Magnus Sheffield var blant rytterne som gikk ned, og igjen ble van der Poel hindret.

Pogacar involverte seg tidlig

Over Kerkgate på vei inn mot Molenberg, begynte flere grupper å rive seg løs i feltet. Mads Pedersen angrep, og fikk med noen sterke menn i Florian Versmeersch, Trentin, Nathan van Hooydonck, Kevin Geniets, Jhonatan Narvaez, Yves Lampaert, Krists Neilands og – trommevirvel – Tadej Pogacar.

Med sloveneren involvert ble det dog vanskelig å komme seg unna. Alarmen gikk selvsagt i hovedfeltet med en gang, og Uno-X satte rytterne i front sammen med EF Education for å nøytralisere angrepet.

Over Molenberg begynte nye utfordrere å vise seg fram. Kasper Asgreen tok initiativ og fikk med seg Stefan Küng, Matteo Trentin, Nathan Van Hooydonck, Florian Vermeersch, Neilson Powless og Fred Wright. Jonathan Narvaez og Mads Pedersen klarte også å kjøre seg opp fra feltet. Over Molenberg lå også van der Poel godt plassert – men valgte  ikke å involvere seg da Trentin dro igang på nytt. Fremdeles var det 100 kilometer igjen av rittet.

Tungt slag for Alpecin

Over Berendries angrep Benoît Cosnefroy og Matteo Jørgensen fra feltet og tok seg opp til bruddet. Det kom nok et skudd for baugen for Van der Poel, ettersom Søren Kragh ble tvunget til å stå av rittet.

Berg Ten Houte og Kanarieberg er viktige på grunn av plasseringen i forkant av tur to opp Oude Kwaremont. Her smeltet mellombruddet og det opprinnelige bruddet, og dannet en usedvanlig sterk koalisjon der framme.

Bak i feltet posisjonerte Wout van Aert, Mathieu van der Poel og de andre stjernene, deriblant Alexander Kristoff, se foran de to bakkene i forkant av sykkelsportens helligdom. Uno-X-kapteinen hadde Rasmus Tiller foran seg, mens William Blue begynte å sige bakover på halen av hovedfeltet.

Kristoff i bakken

På veien inn mot Kanarieberg satte Jumbo-Visma opp tempoet i feltet. Biniam Girmay gikk i bakken langt fram i feltet, og dro med seg 8-10 mann mens han selv rullet rundt flere ganger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KRISTOFF I BAKKEN: Biniam Girmay tok asfalten først, og fikk hard medfart. Kristoff kom seg på sykkelen igjen. FOTO: Skjermdump via Discovery

Dessverre var Alexander Kristoff og Matej Mohoric blant rytterne som gikk ned i velten. Stavanger-mannen holdt seg til høyrearmen, mens Girmay i hvert fall klarte å reise seg igjen etter den voldsomme velten.

Fra bunnen av Oude Kwaremont gjorde UAE et rent opptrekk for Tadej Pogacar. Sloveren skuffet ikke, og hadde et forsprang på 20-25 sekunder tilbake til Wout van Aert, Mathieu van der Poel, Christophe Laporte, Tom Pidcock og Nils Politt.

Taktisk spill

Etter Paterberg var det fremdeles 15 sekunder mellom Pogacar og gruppa til van Aert og van der Poel. Fremdeles hadde sloveneren 1:38 opp til bruddet, der 12 menn fremdeles holdt stand.

UAE-laget hadde fått plassert Trentin der, mens van Aert kunne stole på hjelp fra både Christophe Laporte og Nathan Van Hooydonck i løpet av de siste 50 kilometerne inn til Oudenaarde.

Franskmannen tok ansvar og tetta luka opp til Pogacar. Det gjorde samtidig at van Aert kunne slappe mer av bak, og la det bli opp til van der Poel og Picock å tette luka.

Over Koppenberg utkrystalliserte «de tre store» seg. Pogacar ledet an, van der Poel og van Aert fulgte på hjul – mens Pidock og Laporte ble distansert. Bruddet hadde fremdeles 45 sekunder, og ble lost over toppen av Asgreen, foran Wright, Küng, Trentin og de andre. På vei nedover mot Oudenaarde, samlet bruddet seg igjen.

Bak måtte Pogacar, van Aert og van der Poel komme fram til en måte å samarbeide på, om gruppa fram til de 11 foran skulle holdes på et akseptabelt nivå.

Pedersen solo – angrep fra van der Poel

Over Taaienberg – med 40 kilometer igjen – fikk van der Poel problemer med kjedet på vei inn i bakken. Da det var løst, hadde Pogacar og van Aert alt fått en luke.

Han reiste seg opp fra sadelen og tråkket det Canyon-sykkelen tålte, og kjørte seg opp i ryggen på stjerneduoen igjen. Imponerende!

Den brosteinslagte bakken endret ikke stort mellom de to gruppene, men bidro til å mørne leggene enda litt mer inn mot den avsluttende Oude Kwaremont/Paterberg-kombinasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STAKK AV: Tadej Pogacar klarte til å slutt å riste av seg van der Poel/van Aert. FOTO: Skjermdump fra Discovery

Inn mot de energitappende Kruisberg/Hotond-strekket, hadde Mads Pedersen fått nok av det taktiske spillet og valgte å fortsette på egenhånd. Da lå gruppa til Pogacar rundt 40 sekunder bak, og dansken – som hadde syklet offensivt hele dagen, klarte å øke.

Bak angrep van der Poel, og klarte med det støtet å få van Aert over på defensiven. Pogacar og van der Poel kjørte avgårde uten selskap av den dominante Jumbo-Visma-kapteinen.

Spiste opp forspranget til Pedersen

Krutt-tønna Pedersen hadde halvminuttet inn i Oude Kwaremont, men det var langt ifra nok. Bak kom nemlig Pogacar-lokomtivet. På den siste delen av den 2,3 kilometer lange bakken ble dansken også hentet inn av van der Poel.

Van Aert så kokt ut, selv om Nathan Van Hooydonck slapp seg ned fra bruddet for å hjelpe.

Sloveneren hadde 15 sekunder inn i Paterberg, og avstanden mellom han og van der Poel var tilnærmet uendret over toppen. 13 kilometer – og motvind – sto nå mellom Pogacars første seier i Flandern rundt.

Det var dog ingen som klarte å hente inn sloveren. Nærmest var Mathieu van der Poel, som syklet inn til andreplass 17 sekunder bak den slovenske trollmannen. Bak ble det uhyre jevnt mellom Mads Pedersen og Wout van Aert i kampen om 3.-plassen.

– I fjor var formen absolutt dårligst til Flandern

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): I fjor var den første sesongen Uno-X Pro Cycling klarte å oppnå invitasjoner til Omloop Het Nieuwsblad, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Det ga eksepsjonelle muligheter til å bryne seg mot klassikereliten utover våren, men samtidig begynte slitasjen å melde seg mot slutten av perioden. Da hjalp det kanskje heller ikke at Paris-Roubaix ble avviklet så sent som den 17. april.

– I fjor merket vi, det var første gang vi kjørte hele perioden, at det gikk nedover. Rytterne ble slitne, småsyke og slike ting. Vi har gjort en del tiltak i forkant som gjør at det faktisk går motsatt vei. Rasmus blir bare bedre og bedre. Det samme gjelder for Alex. Jeg er optimistisk og synes det ser veldig bra ut, uttalte sportsdirektør Gino Van Oudenhove i et intervju med TV 2 Sykkelpodden.

Ungguttene sendt til Frankrike

Endringene belgieren snakker om startet allerede i planleggingen inn mot en ny sesong. Det går på hvordan treningen struktureres, hvordan rittprogrammet bygges opp – men også hvilke perioder som egner seg godt til å restituere.

I år ble laget for aller første gang invitert til WorldTour-rittet Paris-Nice, som fungerer som kjempegode forberedelser inn mot den avgjørende delen av klassikerne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– FLANDERN ER FORELØPIG FOR LANGT OG HARDT: Det mener Søren Wærenskjold. FOTO: J Viken/Wordup Projects

Det ga samtidig ryttere som Fredrik Dversnes, Tord Gudmestad og Stian Fredheim muligheten til å sikre seg verdifull erfaring fra klassikerne. Trioen fikk sjansen til å vise seg fram under noen av de – på papiret i hvert fall – enklere rittene som Nokere Koerse, Bredene Koksijde Classic og Classic Brugge-De Panne.

Og selv om spesielt Fredheim viste seg å være råsterk under den forblåste utgaven av De Panne, bar det likevel ubarmhjertig hjemover til Sørlandet den påfølgende dagen. Det var allerede planlagt at 20-åringen skulle hjem og i stedet fokusere mot La Roue Tourangelle og etapperittet Pays de la Loiure Tour i starten av april.

Selv ikke den brutale skaden til road captain Anders Skaarseth gjorde at den sportslige ledelsen i Uno-X fant det fornuftig å kalle tilbake noen av ungguttene. I stedet hentet Dversnes fredag hjem karrierens aller første proffseier under Route Adélie de Vitré. Noe som bekrefter at opplegget de har kjørt fungerte ganske bra.

Også de største profilene hviler

Ser man på programmet også de mer etablerte rytterne innenfor konseptet sykler, finner man også endringer der. Både Alexander Kristoff og Rasmus Tiller sto for eksempel over Classic Brugge-De Panne.

Historisk sett var det et av favoritt-løpene til Stavanger-mannen, men mest da det gikk over tre dager og lå posisjonert i samme uke som Flandern rundt.

Kristoff takker sjelden nei til ritt, så det er likevel en endring man kan merke seg etter at også Milano-Sanremo forsvant ut av planen hans denne sesongen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BEGYNNER Å VISE FORM: Alexander Kristoff er blant rytterne med god formutvikling opp mot Flandern rundt på søndag. FOTO: WordUP-Projects

Også i den delen som gjenstår av den flatere delen av brosteinsrittene blir det endringer hos Uno-X. Søren Wærenskjold står for eksempel over Flandern rundt, mens Erik Nordsæter Resell og Tiller får en pustepause under onsdagens GP Scheldeprijs:

– Vi har store forhåpninger for Søren i både Scheldeprijs og Paris-Roubaix, som passer ham bedre enn E3 Harelbeke og Flandern rundt, så fokus ligger på de andre løpene. Vi har rett og slett tatt avgjørelsen med å ikke la ham starte i Flandern rundt. Fokuset var på Brügge-De Panne, Gent-Wevelgem, GP Scheldeprijs og Paris-Roubaix, sier Van Oudenhove i podcasten.

Tiller tåler mer slitasje

Mens opplegget Kristoff har syklet, fremdeles er ganske likt hva han hadde i begynnelsen av sesongen i fjor, er rittfrekvensen trappet betydelig opp for Tiller.

I fjor var den franske sesongåpningen i GP La Marseillaise og fire etapper av Etoile de Besseèges det han hadde i beina, før han syklet sju éndagersritt på veien inn mot Paris-Roubaix.

I år kopierte han den franske åpningen, men har i tillegg syklet fem dager under Volta ao Algarve og fullført åtte etapper under Paris-Nice.

– Hvor viktig var det for oppladningen hans til de to monumentene som gjenstår av denne perioden, at han fikk flere etapperitt i beina inn mot årets sesong?

– Det er en del av planen å få Rasmus enda ett hakk opp. Man må prøve det for å finne ut av om det fungerer. Han ble litt syk etter Paris-Nice, så det gikk litt tungt i de første løpene etterpå. Det blir spennende å se hvordan oppkjøringen han har gjort fungerer under Flandern rundt og Paris-Roubaix, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Wærenskjold: – Har fungert mye bedre

Selv om Wærenskjold ble nødt til å stå av den nest siste etappen av Paris-Nice på grunn av på begynnende forkjølelse, merker 23-åringen stor forskjell på hvordan kroppen føles nå.

Han er for øvrig hjemme og trener i Mandal, etter at avgjørelsen ble tatt om at han skulle svinge utenom Flandern rundt.

– Den opprinnelige planen var at jeg ikke skulle sykle, og heller ta noen dager hjemme for så å reise ned til Scheldeprijs. De hadde lyst til at jeg skulle bli igjen, siden man ikke helt hva som skjer i forhold til eventuelle velt, men vi fant ut det var best å forholde seg til den opprinnelige planen. Flandern rundt er et løp jeg kan gjøre det bra i på sikt, men foreløpig er det hakket for langt og for hardt.

– Du har også hatt en litt annen inngang med flere etapperitt i beina inn i årets klassikere, hvordan har det slått ut for deg?

– Det har fungert mye bede. I fjor hadde jeg vel ikke etapperitt, nå har jeg tatt Saudi Tour, Algarve og Paris-Nice, selv om jeg ikke fullførte det siste. Det er faktisk greit å slippe noen av de mindre løpene. Man kan få god form av å kjøre to-tre av dem, men så føler jeg formen begynner å dabbe litt av – og så kommer du fram til de største av dem. I fjor følte jeg at jeg absolutt var i dårligst form under Flandern rundt. Det var også noen ryttere som begynte å bli forkjølet, så jeg synes det ga et litt feil bilde av laget. Vi var i Belgia i én måned i strekk, og da blir du litt drittlei mot slutten. Men det er jo også da de viktigste løpene kommer, påpeker han.

Viser positive tegn til formstigning

Under Dwars door Vlaanderen valgte Alexander Kristoff å kaste seg ut i morgenbruddet, og havnet dypt inne i finalen med blant andre spanske Oier Lazkano.

Rasmus Tiller var tung under åpningshelgen i slutten av februar, men har vist stigende form også, han. 15.-plassen i Gent-Wevelgem var sånn sett veldig oppløftende.

Når det gjelder Wærenskjold var han kun noen få meter unna å bli med i den avgjørende utskillelsen i De Panne, og har også vist positive takter i Wevelgem og Waregem.

– De Panne visste jeg kunne gå litt begge veier. Jeg lå syk noen dager etter Paris-Nice, men fikk trent greit. Jeg hadde ikke helt det som skulle til den dagene. Hadde jeg hatt beina jeg hadde i Dwars og Wevelgem, hadde jeg fort vært oppe med Fredheim og vi kunne utnyttet hverandre mot slutten. I Wevelgem var det nærme. Det ble en splitt før siste gang opp Kemmelberg, så det ble en taktisk feil. Jeg kunne ikke bruke masse krefter inn mot den siste bakken, for da hadde jeg blitt kjørt av når vi kom dit. I Dwars (Waregem) hang med første gruppe inn, og ble vel til slutt nummer 14. Så det har bare blitt bedre.

PS: Søren Wærenskjold gjorde unna debuten i både Flandern rundt og Paris-Roubaix i fjor. I sistnevnte ritt veltet han alt før det første brosteinsstrekket, noe som satte en effektiv stopper for mandalittens ambisjoner. Flandern rundt kan du følge via TV 2 eller Eurosport Norge/Discovery (+) fra 10:00, søndag.

Her venter han på lagkameraten

Posted on by Jarle

(Sykkelmagsinet Gruppetto): Under E3 Saxo Classic i fjor var Paterberg utskytningsrampen for Christophe Laporte og Wout van Aert dypt inne i finalen. Duoen kom til slutt sammen inn til målområdet, og belgieren fikk æren av å krysse målstreken først.

Samme mann vant på nytt, og forsvarte dermed tittelen i Harelbeke, for bare to dager siden. Denne gang skjedd det dog i spurt mot Mathieu van der Poel og Tadej Pogacar.

Søndag startet verken van der Poel eller Pogacar. Under Gent-Wevelgem var det mange som derfor forventet en ny dominant opptreden fra Jumbo-Visma. Stjernegalleriet sviktet heller ikke.

For litt over ett år siden ble Paterberg brukt til det avgjørende angrepet, søndag var 2. gangs passering av Kemmelberg det avgjørende punktet. Anthony Turgis kunne bare riste på hodet, da hans angrep over Monteberg ble spist opp av van Aert og Laporte over Kemmelberg.

Tredjemann nær toppen av bakken var faktisk Caleb Ewan, som opplagt hadde en god dag på sykkelen i griseværet.

Ga pusterom til van Aert

Laporte og van Aert hadde en litt forskjellig reise fram hit. Ved første gangs passering av Kemmelberg gikk franskmannen etter en kvartett som allerede hadde slitt seg løs med Nathan Van Hooydonck, Matej Mohoric, Florian Vermeersch og Ben Turner.

Bak i feltet, der også Alexander Kristoff befant seg, kunne van Aert spare krefter – inntil de to gruppene samlet seg på nytt før Monteberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STKK AV: Kemmelberg er bakken som skiller klinten fra hveten under Gent-Wevelgem, og det visste Jumbo-Visma å utnytte seg av. FOTO: Skjermdump fra Discovery

Så ettersom Laporte alt hadde svidd av litt krefter, og van Aert vant for bare to dager siden – var det et åpent spørsmål hvem av de to det nederlandske laget forsøkte å spille opp til seieren.

van Aert tok i hvert fall mesteparten av tauejobben på vei inn til tredje – og siste – passeringen av Kemmelberg. At på til fra den tøffeste siden.

Ventet på lagkameraten

Fra bunnen av bakken var det tydelig at van Aert var den sprekeste av de to. Å gå solo inn til mål med 35 kilometer igjen av den brutale klassikeren, var kanskje ikke ideelt.

Så da bakken flatet ut over toppen, gjorde klassikerstjernen klokt i å vente på lagkameraten sin.

På ferden tilbake mot Porte de Menin, krigsminnesmerket i Ypres der rittet også startet, fortsatte bare den fantastiske lederduoen å øke ledelsen bakover. I feltet bak kjempet konkurrentene frenetisk om tredjeplassen. Ewan var ikke lenger å se, men Olav Kooij virket sterk og var faktisk andremann i feltet på toppen av Kemmelberg. Jasper Philipsen (måtte senere slippe gruppa), Rasmus Tiller, Pascal Ackermann, Fred Wright, Tim Merlier og Mads Pedersen var også blant dem som ønsket å pynte CV’en med et toppresultat fra Gent-Wevelgem.

I den gruppa var det selvsagt også en del ryttere som slettes ikke ønsket seg en spurt, som for eksempel Nils Politt, Sep Vanmarcke, Jhonatan Narvaez og Florian Vermeersch.

Laporte fikk seieren

Foran hadde van Aert og Laporte tatt fatt på de siste fire kilometerne, og hadde godt over to minutter til den jagende gruppa bak.

Der kom angrepene hurtig fra dem som aller helst ville unngå å spurte for tredjeplassen. Jhonatan Narvaez angrep inn i en rundkjøring og fikk angrepsvillige Matej Mohoric på hjulet. Sloveneren – en av verdens aller beste utforkjørere – havnet denne gangen på glattisen, og tok full telling da forhjulet slapp under ham.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BLE ENIGE TIL SLUTT: Christophe Laporte fikk æren å vinne søndagens Gent-Wevelgem. FOTO: Skjermdump via Discovery

Det var diskusjoner blant duoen i front, men til slutt ble de enige om at franskmannen skulle få seieren, så da avsluttet de rittet – hånd i hånd – slik de også gjorde i E3 Saxo Classic året i forveien.

Bak klarte Mads Pedersen å få kontakt med Mikkel Bjerg, Sep Vanmarcke og Florian Versmeersch som hadde slitt seg løs med fire kilometer igjen. Vanmarcke tok likevel tredjeplassen, mens Pedersen ble nummer fem.

PS: Det var ingen norske blant de ti første rytterne, men Rasmus Tiller satt med i feltet inn etter 260 kilometer med blodslit i sprutregnet. Underveis mistet vi for øvrig også Filippo Ganna og Michal Kwiatkowski etter velt, men Ineos Grenadiers melder at rytterne deres ikke har pådratt seg alvorlig skader.

Herjet med konkurrentene i tøff Flandern-test

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): «Kleine Ronde», eller mini-utgaven av Flandern rundt, kalles E3 Saxo Classic. 204 kilometer vs over 270 i Belgias aller største sykkelritt.

Men mange av bakkene som går igjen er de samme. Selv om Paterberg og Oude Kwaremont har byttet rekkefølge.

Mye vind og en del regn (de kraftigste regnskurene ble dog unnagjort tidlig i rittet), gjorde forholdene krevende, og skapte mange velt underveis.

Ikke helt uventet startet hardkjøret over Taaienberg. Slik Jumbo-Visma også gjorde i fjor, kjørte de omtrent lagtempo inn mot bunnen av bakken. Først inn fra feltet gikk likevel Mathieu van der Poel. Milano-Sanremo-vinneren avslørte igjen at han er i solid form. Selv Wout van Aert klarte ikke helt å ta bakhjulet hans.

Fra utbruddet klarte Martin Urianstad Bugge å klore seg fast, da flere grupper gjenvant kontakten med van der Poel og van Aert inn mot de neste kneikene.

Uno-X tok ansvar i gruppa bak

I gruppa bak lå Alexander Kristoff plassert, noe som fikk Anders Skaarseth og Rasmus Tiller til å ta fronten for å få Stavanger-mannen opp igjen i det gode selskap.

På vei inn mot Eikenberg begynte de små angrepene blant forhåndsfavorittene å skje. Kasper Asgreen økte tempoet i front, og dro med seg navn som van der Poel, Pogacar, Christophe Laporte og Matej Mohoric.

Det gjorde at van Aert var nødt til å reagere bak, og heldigvis hadde han Nathan Van Hooydonck rundt seg til å tette luka.

Etter at et forsøk fra van der Poel ble nøytralisert, gikk Søren Kragh kontra. Matej Mohoric og van Hooydonck klarte å få kontakt med dansken. Mens Tadej Pogacar fullstendig feilberegnet en sving, og gikk fra å følge hjulet til Mohoric til å ende opp sist i gruppa.

Stjerneduell mellom van der Poel og van Aert

En hektisk periode med flere angrep fulgte. Dessverre også noen velt. Bugge Urianstad, Florian Sénèchal, Dylan van Baarle og Anders Skaarseth var dessverre blant de involverte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MØRBANKET: Anders Skaarseth slo kneet inn i fortauskanten, og pådro seg i tillegg støt mot rygg og hofte etter «touch of wheels» på vei inn mot Stationsberg. FOTO: Skjermdump fra Discovery

Skaarseths hjul kom borti en annen rytters, og han ble slengt inn i fortauskanten med rygg/hofte først. Den smellen så ikke god ut.

På vei over stationberg fortsatte van der Poel den offensive kjøringa. Han satte inn et voldsomt angrep, og fikk van Aert på bakhjulet. De tok seg opp til bruddet, og fikk selskap av Pogacar. Dermed satt de to duellantene foran med hver sin hjelper, mens Matej Mohoric kunne følge hjul som ensom svale i teten.

Litt av en gruppe med super-ryttere! De som nå satt bak i gruppe to, skjønte nok også at det ville bli vanskelig å sveive denne gjengen inn igjen.

Pogacar hindret av «moto»

Ved Paterberg gresset kuene rolig som vanlig, og på venstresiden var allerede party-teltet til Flandern rundt rigget opp. Pogacar tok styringa over det 400 meter lange partiet, og holdt ledelsen hele veien over toppen.

Bak ham var de to kombinerte cx- og landeveisstjernene, van der Poel og van Aert, som hang tettest på. Mohoric måtte gi noen meter i den bratteste delen før toppen. Bahrain-rytteren gjenopprettet kontakten, men noen få kilometer senere ventet altså Oude Kwaremont.

Pogacar hadde to angrep over den ikoniske stigningen. Det første begynte idet underlaget går fra asfalt til brostein helt nederst. Van Aert hadde et lite feiltråkk, og det var nok til at det åpnet seg en luke. I midtpartiet, der stigningsprosenten faller dramatisk, kjørte den sterke belgieren seg opp igjen.

Nær slutten av det 2,2 kilometer lange strekket, dro 24-åringen til igjen. Da ble han faktisk litt hindret av en motorsykkel som veltet foran ham, noe som hjalp van Aert med å holde kontakten med den opplagt sterkeste duoen denne fredagen.

Vanskelige å hente inn

I forfølgergruppa forsøkte Filippo Ganna, Matej Mohoric, Stefan Küng, Valentin Madouas, Ivan Garcia, Krists Neilands og Matteo Jorgenson å finne en vei tilbake i kampen om seieren. Søren Kragh (Alpecin-Deceuninck) og Christophe Laporte hadde lite å tjene på å trekke gruppa opp til sine to kapteiner.

Med 25 kilometer til Harelbeke hadde tettrioen økt forspranget til godt over minuttet. Pogacar lette fremdeles etter situasjonen der han kunne vriste av seg de to andre.

Tiegemberg var den siste bakken på menyen. Van Aert akselererte like før toppen, men støtet var ikke nok til å kjøre av verken Pogacar eller van der Poel. Så trioen jobbet seg ufortrødent videre gjennom de siste 20 kilometerne tilbake til Harelbeke.

I gruppa bak begynte Matteo Jorgenson og Stefan Küng å legge press på, noe som gjorde at de rev løs en kvartett som også inkluderte Ivan Garcia og Matej Mohoric. Med åtte kilometer igjen var avstanden nede i minuttet og det blåste hardt side/-motvind.

Van Aert holdt hodet kaldt

Tilbake i Harelbeke, der Kurt Asle Arvesen tok en stor seier tilbake i 2008, gjorde Pogacar en fartsøkning med 3,4 kilometer igjen. Van Aert nøytraliserte kjapt.

Et nytt, kort støt med 1,2 kilometer igjen ble avvæpnet av van der Poel.

UAE-rytteren ledet rytterne ut på oppløpet. Van Aert åpnet spurten først bakfra, gikk på utsiden av van der Poel og økte. Alpecin-Deceuninck-rytteren kapitulerte, og van Aert forsvarte dermed tittelen fra i fjor.

– Wout van Aert, folk vil sannsynligvis si at dette er det flotteste podiet noensinne i E3 Harelbeke, hva tenker du om det?

– Ja, jeg er enig fordi jeg står i midten, hehehe.

– Med to store mestere ved hver din side var det en skikkelig fight, men det var ingen skikkelig angrep på de siste kilometerne?

– Med styrken til oss tre der framme, var det vanskelig å prøve seg på noe. Tadej forsøkte to små angrep, men jeg ønsket å fokusere på spurten og holde meg til en plan. I en gruppe med tre mann, er det alltid vanskelig å overraske noen, sa Van Aert i et intervju vist hos Discovery.

Pogacar måtte ta til takke med tredjeplass, mens Matteo Jorgenson hentet hjem fjerdeplassen for Movistar Team.

– Når man står der med de største stjernene, må man krige seg gjennom det

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Som vinner av juniorutgaven av Paris-Roubaix, vil det alltids knyttes en viss forventning til navnet ditt. At Stian Fredheim likevel skulle klare seg så godt under det som faktisk var debuten hans i WorldTour, hadde nok de færreste spådd.

Et startfelt spekket med store navn fra klassikerne og en solid gjeng spurtnavn møttes onsdag til duell rundt paddeflate Koksijde, helt ute ved vestkysten av Belgia. Rundt ti sekundmeter vind fra sørvest, og tre passeringer av det beryktede, åpne strekket ved De Moeren, var ingredienser nok til å skille klinten fra hveten.

Arrangøren hadde snudd på kjøreretningen på den avsluttende runden inn mot De Panne, slik at vinden skulle treffe perfekt. Ved første gangs passering av De Moeren ble feltet splittet flere vifter, og inn mot De Panne var feltet delt i to større fraksjoner. I den fremre delen hadde Uno-X god kontroll med Fredheim, Wærenskjold, Gudmestad, Bendixen og Resell intakt.

Avstanden var oppe i rundt 40 sekunder, på vei inn mot neste passeringer av sidevindsstrekket ble det regruppering og samling. Da var det 68 kilometer igjen av rittet.

Idyllen varte imidlertid ikke lenge.

Den avgjørende utskillelsen

Det var vill posisjoneringskamp inn mot en krapp høyresving, og storlagene Alpecin-Deceuninck, Lotto Dstny, Jayco-AlUla, UAE-Team Emirates og Soudal-Quick Step jobbet alle iherdig for å plassere sin spurter i den første vifta.

På vei ut av Vinkem røk den berømte strikken. Fredheim lå da plassert i nærheten av Dylan Groenewegen og hans hjelpere, mens Tord Gudmestad og Søren Wærenskjold befant seg rett bak.

Inn mot andre passering av De Moeren klarte akkurat Fredheim, Groenewegen, Démare og et par andre ryttere å krige seg inn i den første vifta – og ved siste passering av målområdet i De Panne – før spurten – hadde den avgjørende seleksjonen med 20 navn i gruppa foran slitt seg løs.

– Man får ikke meg seg så sykt mye når man sitter inne i bobla der. Man prøver å sitte langt framme med de store stjernene. Jeg kan ikke si det handler så mye om kontroll når det er fullt bajas, full spurt, skriking og roping, høyre og venstre. Splitten gikk vel egentlig rett foran meg, men jeg klarte å hive meg med. Det var litt synd at Søren ikke helt hadde dagen og vi hadde litt dårlig kommunikasjon. Samtidig er det ikke bare-bare å sitte rett posisjonert i vinden og det har nok også litt med flaks å gjøre, sier Fredheim til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Hjelper ikke mye å stresse

I den avgjørende utskillelsen klarte spurtraske karer som Jasper Philipsen, Dylan Groenewegen, Arnaud Démare, Pascal Ackermann, Juan Sebastion Molano, Fabio Jakobsen, Olav Kooij, med flere, å hive seg med.

En av de minst meritterte der framme var nok Fredheim, men det så heller ikke slik ut. Kristiansanderen valgte en offensiv taktikk og lå – tilsynelatende – uanfektet plassert i gruppa nesten hele veien inn til mål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KASTET SYKKELEN FRAM: Etter fire og en halv times blodslit, var Stian Fredheim sulten på en god plassering til laget. 19-åringen (som fyller 20 i dag) tok 8.-plassen i WorldTour-klassikeren, Brugge-De Panne. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

– Hvordan tenkte du da plutselig befant deg som en aktiv del av finalen i rittet, du så i hvert fall ikke stressa ut?

– Det hjelper vel ikke så mye å stresse, så jeg prøvde heller å finne roen. Spise og drikke, tenke på arbeidsoppgavene mine. Jeg lå ganske mye langt framme i gruppa og jeg brukte kanskje litt mye energi på det. Jeg følte likevel det var verdt det, enn at det plutselig skulle gå en velt eller at noen støtet og man ikke fikk det med seg. Jeg tenkte vel at jeg ikke klarer en spurt mot Jakobsen, Philipsen og Kooij likevel, og at dersom jeg holder meg langt fremme blir det bra, uansett.

– Nærmest ferdigkjørt etter 100 kilometer

Til slutt var det Philipsen som spurtslo Kooij med Yves Lampaert og Frederik Frison som de to siste i kvartetten. De slet seg løs i sidevinden på den siste runden, men etterpå forsøkte febrilsk Bert van Lerberghe og Davide Ballerini å tette den luka på Fabio Jakobsens vegne.

Selv med fire mann i gruppa endte Soudal-Quick Step opp med å falle litt for eget grep.

Fredheim ble til slutt nummer åtte, og avslutter faktisk nå klassikerperioden for denne gang.

– Ja, jeg er ferdig med Belgia-oppholdet for denne gang, og reiser hjem til Kristiansand i dag, bekrefter han.

Alt i morgen reiser han ut på nytt for å erstatte Erlend Blikra i La Roue Tourangelle, før et etapperitt i Frankrike og Paris-Camembert blir hans neste to oppgaver.

– Hva tar du med deg av lærdom etter perioden i Belgia?

– Det viktigste er vel at selv om du står på startstreken sammen med de største stjernene, så må du bare krige deg igjennom det og ta posisjonen du trenger for å prestere. Tar du ikke den, har du ikke noe der å gjøre. Det er mye bedre å sitte fremme og være med å preget løpet i stedet for bare å sitte i bakleksa.

– Hva tenker du om det du opplevde i går – i dag?

– Det var gøy. Det var hardt. Jeg følte jeg nærmest var ferdigkjørt med 100 kilometer igjen, men så var det bare å grave etter det. Det var ikke så sykt store utslag på watten, egentlig. Det er mer jevnt gnag i 220 kilometer.

Snoeks: – Stor idrett

Fra Uno-X-leiren vanket det naturligvis også ord i etterkant av De Panne. Fredheim tilhører en gruppe yngre talenter i laget som har fått en forsmak på klassiker-livet fram til nå:

– Han har først og fremst vist seg fram som en ung, sulten rytter med god sykkelforståelse. Fra debuten i år i Saudi hvor han var en viktig brikke for Søren, til Le Samyn hvor han viser fram fighterviljen og nå i De Panne hvor han ligger godt plassert på de rette stegene. Vi snakket mye om å treffe på key points, men du merket under løpet at han aldri senket guarden og uansett hvor godt plassert man ligger så vil det sprekke selv om du ligger blant de ti fremste, sier sportsdirektør Leonard Snoeks.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VERDIFULL ERFARING: Uno-X Pro Cycling har hatt flere unggutter i aksjon i den første delen av vårklassikerne. Her blir laget presentert foran starten av Le Samyn. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

Han mener prestasjonen til Fredheim onsdag vil inspirere andre unggutter i laget hans til å gripe sjansen og ta nye steg innafor stasinga:

– Å hente hjem en topp ti med en rytter som Stian er stor idrett i dette selskapet. Det viser selvsagt at vi har noen spennende ryttere vi prøver ikke å hoppe over noen steg med, men samtidig holde sultne.  Det viser også at man komme utrolig langt med rett innstilling, sykkelforståelse, og at det er mulig for flere andre som har den, men som mangler litt på det fysiske, at det fortsatt er mulig å henge med. Det betyr mye for oss at vi kan være i finalen med generasjon 2.0 – fordi vi ønsker jo en dag i relativt nær framtid å stå enda høyere opp på listene med flere navn, sier Snoeks.

Twitter-bruker: – Merk deg navnet

Sørlendingen forteller at han har fått en del meldinger i etterkant av De Panne-debuten, men at han «nå må se fremover, og ikke slå seg til ro med det».

Via Twitter var det også flere som ytret beundring for 19-åringens prestasjon.

– En utrolig imponerende 8.-plass i Brugge-De Panne for Uno-X Team i apokalyptiske forhold. Merk deg navnet, skrev Joe Timms fra GCN Racing og la ut et bilde av nordmannen.

– Det som Stian Fredheim presterte i dag i De Panne, er helt eksepsjonelt. Det krevde både styrke og løpsintelligens å sitte med i dag, og han viste i den grad at han besitter hele pakken. En stjerne i støpeskjeen, skrev Ekstra Bladets Rasmus Nowak.

I dag blir det en rolig feiring av 20-årsdagen med familien før det altså bærer ut på oppdrag igjen:

– Det blir ikke rare feiringa, men vi skal i hvert fall ut og spise. Jeg skal legge meg tidlig, slik at jeg rekker å trene før avreise til Frankrike i morgen.

– Er det så viktig å få med seg den økta?

– Jeg skal ha en styrkeøkt, så det ikke går for lang tid mellom dem. Det er så mye løp at man ikke får tatt så mye steg på andre områder. Derfor synes jeg den er viktig å få med seg, lyder svaret.

Han vet tydeligvis hva som kreves for å henge med på øverste nivå.

– Så en rytter på vei over meg, og så havnet vi i grøfta

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det er ikke mer enn fire dager siden Susanne Andersen tok steget opp på WorldTour-podiet for aller første gang i karrieren. Gleden fra oppturen under Ronde van Drenthe ble imidlertid kortvarig for Stavanger-syklisten.

Onsdag ettermiddag begynte nemlig ryktene å svirre om at 24-åringen gikk ned i en velt sammen med blant andre Loretta Hanson (Trek-Segafredo) under 1.-Pro-rittet Nokere Koerse.

Bekreftet brudd

Den aktuelle velten som involverte Andersen skal imidlertid ha skjedd etter bare 35 kilometers sykling – altså før TV-produksjonen kom i gang. Da Hanson krasjet med omtrent fem mil igjen, hadde den norske Uno-X-syklisten alt blitt fraktet bort i ambulanse.

Etter at TV 2 meldte om kragebeinsbruddet først, fikk også Sykkelmagasinet Gruppetto opplysningen stadfestet av Alex Greenfield i Uno-X Pro Cycling:

– Susanne blir godt ivaretatt av vårt medisinske apparat i Belgia. Hun har hatt undersøkelser med røntgen, og det er nå bekreftet at kragebeinet er brekt og at hun skal opereres i morgen, sier Greenfield til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Som en hvilken som helst annen krasj

Andersen bekrefter selv at skaden har oppstått på samme side der hun landet både under NM i Levanger i juni i fjor, og da hun pådro seg et nytt brudd samme sted i Simac Ladies Tour i slutten av august.

– Det er usikkert på om det er på akkurat samme sted, men det er det spesialisten tror. Jeg skal operere i morgen og han tror ikke det grodde sterkt nok sist siden det brekte på nytt, og at det heller ikke vil gro bra nå – siden det er tredje gang, om jeg ikke får en plate, sier Andersen.

Hun forteller at hun visste med en gang at det hadde røket på nytt, da hun gikk ned i velt tidlig i rittet.

– Det var egentlig som en hvilken som helst annen rittkrasj, egentlig. Jeg lå i topp 20 på en smal vei. Velten startet på høyre side og jeg trodde jeg kom meg igjennom, men så veltet de over meg. Jeg havnet på ryggen og så en rytter på vei over meg og så havnet vi nedi grøfta. Jeg er usikker på om jeg knekte den idet jeg traff bakken eller grøfta, sier hun.

Mister store ritt

Timingen er selvsagt fryktelig dårlig etter at Andersen viste solid form i helga som var. Sammen med lagvenninnen Maria Giulia Confalonieri reiste Uno-X-laget hjem fra Nederland med 500 UCI-poeng i lommene.

Ettersom rittene kommer tett utover andre halvdel av mars og starten av april, er nå klassikersesongen trolig over for den norske jentas del.

– Vi er sikre på at at Susanne vil komme tilbake og prestere på toppnivå snart. Vi har et strålende medisinsk apparat og en god gruppe coacher som skal støtte henne gjennom dette skadeavbrekket, sier Greenfield.

Hun skulle opprinnelig fortsette klassikersesongen med Gent-Wevelgem (26/3), Dwars door Vlaanderen (29/3), Flandern rundt (2/4) og Paris-Roubaix (8/4).

Doffen er tilbake: – Har ikke vært syk én eneste gang

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Han er tilbake igjen, Doffen. I fjor fislet sesongen ut med noen enkeltopptredener i Belgia i starten av juni.

– Jeg fikk med meg et godt resultat fra Boucles de Mayenne i slutten av mai, men samtidig sleit jeg meg igjennom hele tiden. Jeg fikk aldri noen god følelse. Så ble jeg syk på nytt i etterkant av det, og fikk egentlig aldri til god trening over tid, sier Kristoffer Halvorsen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Inn i det nye kalenderåret ser alt så meget bedre ut. Foran 2022-sesongen lå han slått ut av sykdom i jula, og testet deretter positivt på COVID-19 i etterkant av den franske sesongåpningen.

Spol ett år fram i tida, og pipa har fått en helt annen lyd:

– Nå er det veldig bra. Jeg har ikke vært syk én eneste gang, utbryter Doffen.

Det ser man også på resultatlistene. Med unntak av at han sto av Le Samyn, har han fullført 14 av 15 rittdager og alt fått to etapperitt i beltet.

Under Grand Prix Criquelion tok han steget opp på podiet sammen med Milan Menten og Sam Welsford. Det var første gang siden andreplassen i Boucles de Mayenne.

Treneren beholder roen

De tettest på ham, blant andre trener Espen Aareskjold, er betinget optimist foran det som skal skje i Belgia de kommende uker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PLEIER Å VÆRE GOD I MARS: Kristoffer Halvorsen har ofte vært i godt slag rundt disse tider av året. Denne gangen kommer han helt frisk ut av en god periode med vintertrening, og fulgte Sam Welsford helt inn til streken under GP Criquielion nylig. FOTO: Gaëtan Flamme, Sportspic Agency/Uno-X Pro Cycling

På vei inn i «Halvorsen-uka», der han tidligere har notert seg for 2.-plass i Nokere Koerse og ved tre ganger har stått på podiet i Bredene Koksijde Classic (han vant rittet tilbake i 2017), strekker Aareskjold seg til å si følgende:

– Du kan skrive at jeg ikke har sett ham mer stabil i treningsarbeidet så lenge vi har samarbeidet.

Det samarbeidet strekker seg for øvrig tilbake til høsten 2020.

– Hvilke ambisjoner har du foran rittrekken som venter?

– Når kroppen spiller på lag og ting flyter litt, da er målet å kjøre inn noen gode resultater. Det er det som er viktig og det er det som er gøy. Det er jo derfor vi holder på med der, sier han.

– Viktig for hele laget

Uno-X Pro Cycling Team har kommet godt i gang denne sesongen. Det er det liten tvil om.

Alexander Kristoff åpnet kontoen sin i Algarve, og var i tillegg nære på i Almería. Søren Wærenskjold vant i Saudi-Arabia, og har vist fram sin klasse som opptrekker.

I Paris-Nice nylig uteble etapperesultatene, men laget fikk likevel vist seg fram ved å kjøre inn klatretrøya for Jonas Gregaard. I sum er det ganske mange grønne piler rundt konseptet, og de er nødt til å ta med seg triumfene som materialiserer seg langs landeveien. Det har også Kristoff påpekt overfor Sykkelmagasinet Gruppetto tidligere i sesongen.

– Jeg tror det er viktig for hele laget at man får inn noen resultater tidlig. Det gjør noe med selvtilliten, påpeker Halvorsen.

Studerer Kristoff på nært hold

Når tema penser inn på Alexander Kristoff, snakker han seg varm. Kanskje fordi han er litt lei fokus mot selv og – den siste tiden – mangelen på egne prestasjoner.

– Det viktigste med å få Alex inn på laget, er rutinen og standingen han har. Jeg tror alle har lyst til å få gode resultater i hvert løp han starter. Det er målet, sier Halvorsen.

– Hans inntreden, tar det litt press av dine skuldre?

– Press og press … Det handler jo mest om å få inn gode resultater, og ja – han tar nok av litt av den byrden. Han har jo også startet rimelig bra.

– Du nevnte standingen hans, hva tenkte du på da?

– Først og fremst så er han knallhard i hodet. Det er egentlig, det. Selv om han er syk og sånt, så stiller han opp i løp med antibiotika i kroppen og alt mulig. Man legger merke til hvorfor han har fått resultatene han har fått. Han er et vanvittig arbeidsjern.

– Det sitter vel en ganske bra vinnerskalle på deg og?

– Ja, det gjør det. Men jeg tror nesten ikke jeg hadde syklet løp med antibiotika i kroppen og nesten med feber. Men jeg merker at det er veldig positivt at han har kommet inn. Det utgjør en stor forskjell i en gruppe med såpass mange unge ryttere.

Sikter seg inn mot Gent-Wevelgem

Mens Kristoff hviler ut i etterkant av Paris-Nice (og for en gangs skyld står over Milano-Sanremo der Uno-X ikke er invitert), så skal Halvorsen i aksjon under Nokere Koerse onsdag og Bredene Koksijde Classic to dager senere.

Deretter fortsetter det med Brugge-De Panne og Gent-Wevelgem fram mot Flandern rundt og Paris-Roubaix. I hvert fall for Doffens del. Så ser han for seg å gjøre en jobb for Stavanger-mannen litt senere ut i klassikerne.

– Jeg kommer til å stå over E3 Saxo Bank Classic, og så ser vi an litt hva vi gjør med Flandern rundt og Paris-Roubaix. Jeg tror jeg skal kjøre noen av dem, men det er også litt harde ritt for min del. Kanskje kan jeg være litt hjelperytter for Alex.

Tour de France-drømmen

Etter vårklassikerne er planen foreløpig ikke lagt. Men ett ritt ligger allerede og glimrer i det fjerne.

– Når det gjelder Tour de France handler det kun om én ting: At man sykler såpass bra at man blir tatt ut. Man får ta det litt som det kommer. Det er utrolig stort for hele laget og i tillegg et viktig ritt for merkevaren vår. Det er vanvittig eksponering i sykkelsporten, men veldig mye av det stammer fra det løpet der.

– Du sitter selv på utgående kontrakt. Er planen å forlenge oppholdet i Uno-X med noen år?

– Jeg har ikke tenkt på det. Uno-X er et fantastisk lag og jeg trives veldig godt. Jeg synes konseptet tar steg for steg og det er egentlig så bra som det kan få blitt. Jeg fokuserer på å sykle fortest mulig å få flest mulig gode plasseringer, så får vi ta de greiene der etter hvert, avslutter Doffen.

Usikker til klassikeråpningen

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold har vært et av sesongens navn hittil med etappeseier i Saudi Tour og noen ville opptrekk for Alexander Kristoff, blant annet under Volta ao Algarve.

Les med Sykkelmagasinet (+): – Begynner å bli en dyr mann for Uno-X

Utgangen på WorldTour-rittet i Portugal ble ikke like bra. Han veltet ut av tempoavslutningen og sto av. Deretter reiste han hjem med forkjølelse. 22-åringen fra Mandal bedyrer at heller ikke gårsdagen ble en nevneverdig stor opplevelse:

– Det går fint, men jeg hadde glemt hvor ille det er å ha spysjuke. To kjeks, det var alt jeg klarte å få i meg i løpet av gårsdagen, sier han til Sykkelmagasinet.

Var reserve til Omloop

Senere i dag skal han imidlertid opp på landeveissykkelen for å kjøre en liten testrunde. I etterkant vil han få et bedre bilde på om søndagens Kuurne-Brussel-Kuurne er innafor rekkevidde:

– Planen er å reise ned til Belgia i morgen. Jeg var ført opp som reserve til Omloop Het Nieuwsblad, så det endrer egentlig ikke så mye. Jeg får nok noen svar senere i dag på om pulsen er normal og formen er grei. Jeg regner med at jeg drar nedover, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN FØRSTE: Alt den 1. februar kunne Søren Wærenskjold notere seg for karrierens første proffseier. Mandalitten har dessverre slitt med sykdom på vei ut av Algarve rundt. FOTO: Luca Bettini /SprintCyclingAgency via Uno-X Pro Cycling

Uno-X Pro Cycling Team har startet sesongen solid med gode prestasjoner fra blant andre Wærenskjold, Alexander Kristoff og danske Louis Bendixen. Mandalitten svarer følgene på spørsmål om hva vi skal forvente oss fra det norske laget under åpningshelga:

– Jeg tror vi kan få til et bra toppresultat. Søndag er kanskje vår beste sjanse, men jeg vet ikke om jeg skal stå for det slik oppladningen min har vært, bedyrer han.

– Er det noen ryttere du tror kan overraske oss?

– Louis Bendixen har vist sterk kjøring så langt i år. Jeg håper også Rasmus Tiller kan vise enda mer. Jeg tror ikke han stresser med det, men han hadde nok håpet å åpne sesongen enda mer sharp.

Wærenskjold: – Har endret mentalitet

Uansett hvordan helgas tandem blir for Wærenskjold, er Paris-Nice den neste store forberedelsen inn mot raden av vårklassikere.

– Jeg har de fleste store klassikerne på programmet mitt. Jeg er oppført som reserve til E3, men ellers skal jeg sykle alt fra De Panne og ut mot Roubaix, bekrefter han.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Han begynner å bli en dyr mann for Uno-X

– Seieren i Saudi Tour var din aller første proffseier. Var det deilig å få det på plass?

– Ja, det var var ikke noen enkel etappe å vinne. Jeg følte det var litt som å være tilbake i juniorklassen, for da var jeg også i stand til å kunne vinne i en slik avslutning. Jeg håper at jeg kan få flere slike opplevelser utover sesongen.

– Det har blitt snakket litt om at inntredenen til Alexander Kristoff alt har fått en positivt effektiv på din utvikling. Er du enig i det selv eller skyldes stegene du har tatt det siste halvåret andre ting?

– Sesongstarten har vært veldig bra, det har den. Jeg vet ikke om det er på grunn av han, men jeg tror nok det har litt å si at jeg har endre mentaliten litt.

– På hvilken måte?

– Jeg har nok kommet litt tilbake til tankegangen jeg hadde som junior. Jeg har lyst til å prestere i hvert løp og jager litt mer utvikling og resultater. I perioder har jeg vært litt defensiv og blitt litt redd for å feile. Nå har jeg fått litt troa tilbake på at jeg kan gjøre det bra. Jeg visste jo at kyssesyken kom til å sette meg litt tilbake. Uansett om du er motivert for å trene eller ikke, så er det ikke det samme som å trene når du har bygd opp formen og kan gjøre det skikkelig bra. Det blir mye lettere å motivere seg for treninga når du har mer å kjøre med ritt, sier Wærenskjold.