(Sykkelmagasinet): Det er mye som kan skje i løpet av et år, og foran 2022-sesongen har Andreas Leknessund en følelse av at ting virkelig er på gang.
– I fjor vinter var det mye vanskeligere å komme seg ut. Det ble mye mindre turer til utlandet, og flere treningsturer i ti minus og med piggdekk. Da sesongen først startet var det fremdeles karantener og restriksjoner hele veien, sier han til Sykkelmagasinet.
Han forteller om perioden med klassikerne der han på det meste var hjemmefra en hel måned i strekk. Hvis han først valgte å reise hjem – ventet ti dagers karantene.
Da han i utgangspunktet var klar for å møte venner, bar det ut av landet igjen. Alternativet var å sitte så å si isolert på et av hybelhusene til DSM i Nederland. Det var en tilværelse som ikke bare var enkel for en neoproff i nytt lag.
Sesongforberedelser ved Teide
Nå ser det endelig ut til at den fastlåste COVID-19-situasjonen er i ferd med å endre seg. Leknessund har merket stor forskjell allerede på inngangen til en ny sesong.
– Denne gangen var jeg på samling i Calpe med laget i store deler av desember. Jeg feiret jul hjemme, men reiste tilbake til Spania tidlig i januar. Jeg kom først hjem i går, sier han.
Det er ikke lenge han blir hjemme i Norge. Den opprinnelige planen var å reise rett videre til Teide. Dårlig vær i høyden gjorde at han likevel satte en fot i bakken.
Fredag bærer det likevel til Tenerife, og den spesielle øya der den majestetiske vulkanen Teide ruver 3715 meter over havnivået. Her er det ikke mange andre forstyrrelser i treningshverdagen.
Turen dit gir et godt hint om hva fokus blir foran den kommende sesongen. De siste åra har også ryttere som Wout van Aert, Jasper Stuyven og Tiesj Benoot gjort unna sesongforberedelsene der, men Leknessund tilhører nå General Classification-gjengen i Team DSM, og har dermed et litt annet fokus.
Et prøveår
2021 ble et slags prøveår for Tromsø-mannen i et nytt system. I løpet av mars fikk han prøve seg i Danilith Nokere Koerse, Bredene Koksijde Classic og Oxyclean Classic Brugge-De Panne.
Basert på hans herjinger i kupert terreng i U23-klassen, var det ikke ritt som passet ham aller best. Men det var god læring.
Leknessund gjøv da også løs på oppgaven uten frykt. Både Bredene Classic og siden De Brabantse Pijl satte han preg på med offensiv sykling. Når det gjelder etapperitt, ble det turer både til Baskerland og Tour de Suisse.
Det førstnevnte ga han bakoversveis i sitt første møte med WorldTouren:
– Bakkene som møtte meg der var noe helt annet enn det jeg gjorde tidlig på året. Det var brutalt. Jeg tror en av grunnene til at det gikk så bra i Tour de Suisse, var fordi jeg fikk forberedt meg i ro og mak hjemme i Norge i forkant, sier han.
Bekreftelse i Tour de Suisse
I Sveits virket han å være langt mer akklimatisert til marsjfarten i feltet. Mange ryttere drar dit som siste ledd av Tour de France-forberedelsene. En offensiv nordmann kjørte seg inn i ungdomstrøya på vei ut på den aller siste fjelletappen, men var først og fremst en hjelper rundt lagkaptein Tiesj Benoot.
På den siste fjelletappen også all in fra start av, og selv om kreftene ebbet ut på den brutale veien opp til Andermatt, og han endte opp med å falle tre plasser i ungdomskonkurransen, så fikk han vist fram kvalitetene som bor i ham.
Det er også dette terrenget han kommer til å utforske mer under 2022-sesongen. Foreløpig kan han ikke avsløre så mye mer enn at han blir å se til start i UAE Tour of Paris-Nice, men bolken med brosteinsritt blir i hvert fall betydelig kortet ned sammenliknet med årets meny:
– I fjor kjørte jeg mange av de mindre endagsrittene, og det blir ikke det som er hovedfokus i år. I år får jeg flere WorldTour-ritt på programmet mitt, og da blir også laget rundt enda sterkere. Jeg føler at DSM nå strammer til skrua ritt. Det er signalet både med å dra på høydeleir tidlig på året og holde fokus mot etapperitt etter hvert.
– Det ligger kanskje en Grand Tour i kortene, allerede?
– Jeg både håper og tror det. En Grand Tour er definitivt noe vi ønsker å få til. Det er en gulrot for meg som jeg jobber med å få til, sier han.
– Kan du si litt generelt hva laget ønsker at du skal bidra med under sesongen som venter?
– De ønsker at jeg skal se hva jeg får til i litt kortere etapperitt. Det er vel litt det som hele tiden har vært ønsket og planen fra lagets side. I fjor ville se meg i litt forskjellig terreng og utfordre meg litt i klassikerne. Det var greit å prøve ut det. Nå går det litt mer i den retningen vi hadde håpet. Vi skal utforske mer rundt etapperittene. Det er ikke sånn at vi går inn for å vinne dem, men det skal bli fint å se om jeg klarer å finne tilbake til beina jeg hadde under Sveits rundt i fjor. Vi skal prøve å gjøre det til litt mer standarden, forteller han.
Velger ut enkeltetapper
De beste resultatene hans fra aldersbestemt kommer fra Fredsrittet, Ronde de l’Isard og Pays du Vaud – sistnevnte vant han som junior. Også småkuperte profiler i Okolo Slovenska og Giro Friuli passet ham bra i sin siste sesong for Uno-X Pro Cycling.
Samtidig har offensiviteten hans blant annet gitt andreplass i U23-versjonen av Gent-Wevelgem og en overbevisende prestasjon i Plouay da Jonas Iversby Hvideberg endte opp som europamester.
Leknessund er en allsidig rytter, men ser nå altså ut til å kommet et par skritt nærmere i valg av terreng som passer ham aller best.
– Når jeg hører sesongforberedelser på Teide og etapperitt i WorldTour, så tenker jeg litt på forberedelsene til en rytter som Tobias Foss. Det er ikke dermed sagt at du skal utvikle deg som ham, men er det et liknende løp du ser for deg på sikt?
– Når det gjelder det fysiske, så blir det vel litt feil å si at jeg ligner på ham. Han har jo også kjørt inn en topp 10-plassering i en Grand Tour, og det har ikke jeg. Men vi har nok relativt like forutsetninger. Han har vært tydelig på at han drømmer om sammendraget i en Grand Tour. Jeg er litt mer der at jeg synes det er spennende med enkeltetapper og de tingene der. Jeg er ikke der nå at jeg drar ut og trener for å vinne en Grand Tour. Men ser jeg plutselig at jeg nærmer meg, og at det er realistisk å drømme om det – har jeg ikke noe problem med å legge inn innsatsen som kreves på trening. Per nå er jeg mer der at jeg synes det er fett med etapper og Ardennene, i større grad enn det han gjør.
(Sykkelmagasinet): Tirsdag offentliggjorde mektige Flanders Classics at Uno-X Pro Cycling Team er blant de 25 utvalgte til å sykle Omloop Het Nieuwsblad i slutten av februar.
Det var nok en fjær i hatten for konseptet som styres av herrene Vegar Kulset og Jens Haugland.
Tidligere er det klart at laget også blir å se på startstreken av Katalonia rundt, Paris-Roubaix, La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège. Alle fire ritt er del av sykkelsportens lukrative WorldTour. De neste ukene vil det også bli klart om E3 Saxo Bank-Classic, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race kan legges til lista.
Uno-X imponerte da de fikk sjansen i både E3, De Brabantse Pijl og Amstel Gold Race i fjor, noe som gir berettiget håp.
Sykkelmagasinet tok en prat med Jens Haugland for å høre om hvordan dialogen med rittarrangørene har vært hittil, og hva han forventer i nær framtid, når også de siste invitasjonene til Tour de France og Giro d’Italia ligger i potten:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
MEDVIND: Invitasjonene renner inn for Uno-X Pro Cycling Team etter positive vibrasjoner langs landeveien i fjor. Teamsjef Jens Haugland vurderer nå å legge Kwaremont’en på kjølen, etter at Flanders Classics tirsdag offentliggjorde at de gule og røde blir invitert til deres ritt om drøyt én måned. FOTO: Word Up-Projects/Uno-X
– Er det krevende å sikre optimale forberedelser inn mot sesongen, når dere ikke vet med sikkerhet hva slags ritt dere får lov til kjøre før nå i månedsskiftet januar/februar?
– Ja, det er jo en utfordring. Vi er betinget av å motta invitasjoner. Systemet fungerer slik at du kan motta positive signaler, men vi visste ikke at de ville offentliggjøre vår deltakelse i Omloop Het Nieuwsblad akkurat i dag, selv om det kom et forhåndsvarsel (om at de var inne, vår anm.) for noen dager siden. Det er ikke slik at vi bestandig får beskjeden god tid i forkant, og det er en utfordring. Jeg tror ikke vi hadde gjort så veldig mye annet i de fysiske forberedelsene, men det tar også tid å gjøre unna rekognosering og andre ting, booke hotell og all annen logistikk rundt det.
– Er det stor forskjell i måten arrangørene har møtt dere på foran årets sesong, kontra responsen dere fikk i fjor?
– Det er veldig stor forskjell. Det har vært noe av det morsomste i høst, den tilbakemeldingen vi har fått fra arrangørene. Det er mange om beinet, men vi får høre at vi skiller oss ut sportslig sett, og at de liker at vi er skandinaver med en tydelig måte både å sykle og være på. Så kan det også komme spørsmål om hva slags ryttere vi har tenkt å stille med. Johannesen er et navn man lærer seg veldig fort etter å ha vunnet Tour de l’Avenir. De husker ryttere som har tatt steget opp på podiet i belgiske cupritt, og vet godt at vi har Rasmus Tiller. Vi var ikke i nærheten av de samme invitasjonene i fjor, men vi opplever at arrangørene er veldig opptatt av at vi har langsiktige planer rundt laget. De ønsker ikke å dele ut døgnflue-invitasjoner, og er opptatt av at vi skal ha et godt forankret syn på hva slags type lag vi ønsker å bli, sier Haugland.
Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen
– Jens Haugland, Uno-X Pro Cycling
– Hvis jeg trekker fram noen av høydepunktene fra våren i fjor, kan jeg nevne Kuurne, Le Samyn, De Panne, E3, Brabantse Pijl, Scheldeprijs og Amstel, noe som var et ganske bra program. Men sesongen sett under ett, er du skuffet over hva rittarrangørene endte opp med å kaste i retning av dere?
– På ingen måte. Vi fikk som fortjent i fjor. Vi hadde ikke vunnet noe stort og vi må forstå at det er et nasjonalistisk oppbygd hierarki vi er på vei inn i. Vi startet med Jonas (Iversby Hvideberg) i brudd sammen med Mathieu (van der Poel), Erik (Resell) topp ti og med Markus (Hoelgaard) på 14.-plass i Kuurne. Uka etter holdt (Rasmus) Tiller på å ta det i Le Samyn, men ble passert av Tim Merlier på de siste 30 meterne. Da hadde vi på en måte satt momentum allerede. Så var det litt av en prestasjon av Markus (Hoelgaard) i E3. 8.-plassen der gjorde at det allerede var en suksess, uansett hvordan vi måtte gjøre i resten av det som ventet. Vi har med rette fått bedre invitasjoner, men det krever også at vi hever lista rent sportslig. Så er det også sånn, at hvis vi var gode nok i fjor – kommer vi til å være enda bedre i år. Samtidig vet vi at sykkel er en idrett med små marginer. En punktering på feil sted, eller et kjede som lugger inn på et viktig brosteinsparti – og det hele kan være over. Det er derfor man må vurdere resultatene over tid og vurdere utvikling på lag og ryttere ut ifra det.
– I år er det alt klart at det blir Omloop, Kuurne, Le Samyn, Katalonia, Paris-Roubaix, Fléche Wallonne og Liège. Det er minst et par hakk opp?
– Vi har fått et program vi bare kunne drømme om. Vi knytter stor spenning til de neste ukene når det skal deles ut invitasjoner til Flanders Classics på løpende bånd. Hvis vi matcher invitasjonene der, med det vi allerede har fått, har vi det råeste programmet skandinavisk sykling har sett med unntak av Tinkoff-Saxo. Dersom vi blir stående med det vi har nå, kan vi også si oss fornøyde med det.
– Kan vi nå forvente oss et ras av invitasjoner til flamske klassikerne i tida som kommer?
– Det er et godt spørsmål. Jeg ble spurt av en journalist om hva en manglende Paris-Nice-invitasjon gjorde for Tour de France-sjansene våre, og da svarte jeg at det kanskje var det første litt negative vi hadde opplevd med tanke på sesongen som venter. Da må jeg også si at Omloop Het Nieuwsblad var en positiv overraskelse med tanke på å sykle flere ritt i regi av Flanders Classics. Det er et ritt i deres regi og det er et WorldTour-ritt. Det er ikke langt unna Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og De Brabantse Pijl i prestisje. Det kan være lurt å i det minste å sette en flaske Kwaremont på kjølen.
– Dere reiste ned til Belgia og presenterte konseptet for Flanders Classics i fjor høst. Har det hatt noe å si her?
– Det er fremdeles slik i både 2021 og 2022 at å møte folk ansikt til ansikt er en god måte å bygge relasjoner på. Selv om det ikke er mer enn «Hei, jeg heter Jens. Og han heter Gino», så føler jeg at det er verdt det. Jeg tror ikke man skal undervurdere virkningen av å bruke tid på å bli bedre kjent med hverandre, og jeg er glad for at verden fremdeles fungerer sånn. Hvis ikke kunne vi ha sittet og gjemt oss bak Excel-ark og Twitter-kontoer hele gjengen.
– Helt til slutt, Haugland. Er du styrket i troen på at dere også mottar en invitasjon til Tour de France?
– Jeg har fremdeles et realistisk syn på det. Jeg håper vi får en invitasjon og jeg synes vi har fortjent det. Jeg forstår likevel at ASO som fransk arrangør føler et ekstra ansvar for å ta vare på franske lag, og skal ikke gjøre noe mer ut av den diskusjonen. Dersom vi ikke får Tour de France, kan vi få en side-pott med Critérium du Dauphiné. Det kan være like topp for oss det, som å kjøre en full Grand Tour der vi er som lag i dag.
PS: Bekrefte ritt for Uno-X Pro Cycling Team i 2022:
1. januar: Grand Prix Cycliste la Marseillaise (1.1)
1.-5 februar: Saudi Tour (2.1)
2.-6 februar: Étoile de Bessèges (2.1)
26. februar: Faun-Ardèche Classic (1.Pro)
26. februar: Omloop Het Nieuwsblad (1.UWT)
27. februar: Kuurne-Brussel-Kuurne (1.Pro)
27. februar: Royal Bernard Drôme Classic (1.Pro)
1. mars: Le Samyn (1.1)
21.-27. mars: Volta Ciclista a Catalunya (2.UWT)
17. april: Paris-Roubaix (1.UWT)
20. april: La Flèche Wallonne (1.UWT)
24. april: Liège-Bastogne-Liège (1.UWT)
Hvilke lag har hvilke ambisjoner? Hva er de viktigste overgangene? Hvem skal du følge med på i 2022? Sykkelmagasinet presenterer WorldTour-lagene for årets sesong. Del 2.
(Sykkelmagasinet.no): Vår aller yngste sykkelproff, 18 år gamle Trym Bjørner Westgaard Holther, ligger i forberedelser til de enkeltstående rittene på Mallorca sammen med lagkameratene Andrii Ponomar og Eduard-Michael Grosu.
– Vi hadde en samling her før jul, og laget sa det var i orden om vi reiste ned til Benidorm som et ledd i forberedelsene før vi reiser videre til Mallorca. De skjønte vel at det var vanskeligere å gjøre det hjemme, sier den ferske Drone Hopper-Androni Giocattoli-proffen til Sykkelmagasinet.
Treningsturer på rulle eller cyclocross-sykkel er dermed byttet ut med gode langturer på landeveien for rytteren som opprinnelig er fra Askim. Denne dagen sto fem og en halv time på treningsplanen som fremdeles settes opp av Gunnar Disch hos NTG i Bærum.
– Ledelsen er åpne for at vi kan bruke egne personlige trener. Inntil videre fortsetter jeg samarbeidet med Gunnar. Det har fungert bra hittil, påpeker han.
Slo Hagenes med over halvminuttet
Westgaard Holther skulle egentlig ha tatt fatt på sin første sesong i U23-klassen i 2022. I stedet hoppet han på proffkontrakt på nest øverste nivå i sykkelsporten.
Det gjør hans historie annerledes i det han håper blir en ferd mot toppen av internasjonal sykkelsport. Han forteller selv at han ble kontaktet av en som jobbet for stjerneagenten Giuseppe Acquadro ikke lenge før EM i Trento via Instagram.
Det var naturlig nok hans overlegne gull under NM i Kristiansand som hadde vært katalysatoren. Med snittfart på 49,1 kilometer med vanskelige vindforhold underveis, knuste han blant andre Per Strand Hagenes med halvminuttet over tre mil.
Historien kunne også ha ebbet ut med interessen.
Savios talentfabrikk
Nesten tre måneder senere ankom tempospesialisten Italia med gulltanker i hodet. Testene gjort i forkant, viste at målet var innenfor rekkevidde.
Alt i første sving gikk det galt. Westgaard Holther holdt for høy fart og i fallet tok den ene skuldra av støtet fra bakken. Det ble konstatert kragebeinsbrudd i etterkant, men fylt av adrenalin fullførte han til 36.-plass og over 46 kilometer i snittfart.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
25 ÅR I LAGET: Gianni Savio (til venstre) har vært med på det meste for laget som i dag heter Drone Hopper-Androni Giocattoli. Her sammen med Egan Bernal som syklet to sesonger i laget som unggutt. FOTO: Tour of the Alps
Androni-Giocattoli er ikke helt som andre sykkellag. Det er en talentfabrikk som overlevd på å oppdage talent før alle andre. Tidligere har Fausto Masnada, Mattia Cattaneo, Andrea Vendrame, Davide Ballerini, Ivan Ramiro Sosa og Egan Bernal gått gradene i laget.
Gianni Savio er i dag sjefen for det hele. Han startet opp som sportsdirektør i laget tilbake i 1996. Da gikk satsingen under navnet Gaseosas Glacial–Selle Italia.
I mange år har Savio hatt et tett forhold til stjerneagenten Acquadro. Italieneren har selv Richard Carapaz, Bernal, Andrey Amador, Sosa, Omar Fraile, Rigoberto Uran og Aleksandr Vlasov på klientlista, og lot altså Bernal få sjansen i laget i 2016 og 2017.
Møter forbilder i debuten
Etter at Acquadro tok en runde til aktuelle profflag på vegne av den norske tenåringen, pekte interessen fra nettopp Androni seg ut som den mest aktuelle. Selvsagt var det tempoegenskapene som lokket.
Tross at både EM og VM gikk fløyten for Trym den høsten, skulle det likevel ordne seg med proffkontrakt.
– Etter EM var jeg ganske skuffa. Jeg trodde løpet var kjørt, men det var heldigvis ikke det da, smiler han.
Nå er han i gang med å finkjemme startlistene foran debuten på Mallorca.
– Flere av de jeg vokste opp med som forbilder stiller til start der, sier han og plukker spesielt fram Philippe Gilbert og Alejandro Valverde.
Internasjonalt lag
Androni-laget har ry på seg for å ta seg tid til å bygge opp de yngste rytterne. Westgaard Holther er inne som den første nordmannen noensinne, i et set up som også inkluderer ryttere fra Colombia, Italia, Spania, Ukraina, Romania, Ecuador, Eritrea og Argentina.
Det er lagt opp til et ganske rolig program i starten med Tour of Antalya over fire dager i midten av februar, deretter Istrian Spring Trophy, noen endagsritt i Frankrike og så etapperittet International Tour of Hellas.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
UT PÅ TRENING: Slik så det ut «på kontoret» da Trym Bjørner Westgaard Holther hadde langtur på programmet i Benidorm, tirsdag.
– Jeg snakket litt med Gianni Savio på den første samlingen med laget før jul. Han sa at jeg skulle ta det med ro og lære så mye som mulig i løpet av den kommende sesongen. Det blir stort for meg bare å starte på Mallorca, så jeg får litt smaken på det der. Jeg tror det er lurt ikke å gå på det høyeste nivået med en gang, og heller ta det litt gradvis. Jeg er fornøyd med rittplanen min.
– Du går fra norgescup og noen få ritt i utlandet, hvordan tror du overgangen blir til for eksempel Mallorca Challenge?
– Jeg er egentlig mest spent på tempoet. Men det bør jo også være en av mine styrker på sykkelen da, sier 18-åringen som fram til nå er å regne som en spesialisert temposyklist.
Sykling, fysikk og matte
Framover vil imidlertid fokus hovedsakelig bli rettet mot landeveien. I Benidorm er det aerosykkelen til Botecchia som blir innkjørt. Foreløpig vet han ikke når temposykkelen dukker opp.
Utenom tiden som går med til trening, prøver han å sette av tid til studier.
– Jeg begynte på kurs i italiensk i desember, så jeg skal prøve å prioritere det utover. I tillegg er jeg inne i det siste semesteret på NTG, så jeg må jobbe med på matte og fysikk slik at jeg ikke faller av lasset.
– Med flere samlinger og mye reising utover, hvordan tror du det går å kombinere det med skolearbeid?
– Jeg blir mye borte, så det blir vanskelig. Heldigvis har vi gode lærere på NTG som legger ting til rette for oss. Det vanskeligste er nok å motivere seg selv til å sette av tid her nede, for å få det gjort, gliser han.
– Du nevnte også språket, hvordan var det å komme til et såpass internasjonalt miljø som i Androni-laget?
– Det gikk egentlig bra på samling. Jeg ble tatt godt imot. Samtidig påpekte de at den første sesongen går mest ut på å lære seg hvordan ting fungerer. Det var egentlig godt å høre det fra dem. Italiensk er hovedspråket i laget. De fleste snakker det, og så blir det oversatt for dem som ikke forstår det etterpå. Heldigvis snakker flesteparten i støtteapparatet engelsk, så det er bra for min del.
«Mamma har stått på servicelinja i 30 år. Først med storebroren min (Anders), og så rett over på meg og Filip,» sier Jonas Iversby Hvideberg med et smil. Guttungen fra Rolvsøy har blitt stor. I høst flyttet han inn i leilighet med kjæresten i Kværnerbyen, på østkanten av Oslo.
Neste år venter proffeventyret med Team DSM.
Men fremdeles hender det at han setter kursen mot hjemtraktene i Fredrikstad, og de samme omgivelsene han nettopp har forlatt.
«Når man sier at man kommer fra Rolvsøy, og ikke Fredrikstad, så tenker folk at man bor langt utenfor byen. Det er type fire kilometer til sentrum av sentrum fra der jeg vokste opp. Og det er tettbygd hele veien inn. Samtidig hadde vi skogen omtrent rett ut fra hagen, og nydelige landeveier,» forklarer han.
«Landlig, men sentralt. Jeg trivdes utrolig godt med å vokse opp der.»
Er det en av grunnene til at han bosatte seg på østkanten av Oslo også?
«Ja, det er fint å bo her,» sier han ser utover Oslo-gryta fra Ekebergrestauranten.
Nedenfor summer biltrafikken videre ut av sentrum via Mosseveien. Morgendisen har begynt å slippe taket i den kalde, klare dagen.
«Jeg er ikke så fan av å sykle vestover. Du må først igjennom sentrum, og så må du langt ut til Asker før det blir bra. På denne siden, når du passerer Ski, så er det nesten ikke biler der.»
Derfra er det også strake veien hjem til Østfold.
Sykkelfamilie.
For litt over tre år siden satt jeg og leste startlistene foran Sundvolden GP, og fant et helt lag som omtrent bare besto av Iversby Hvidebergs. Instinktivt tenkte jeg: Her ligger det en sak!
Det var Jonas og tvillingbroren Filip. Storebror Anders, på det tidspunktet alfahannen i Iversby Hvideberg-klanen med norgesmestertittel fra U23-klassen fra 2006, og pappa Arnfinn som trener og mamma Bjørg som alt-mulig-kvinne.
Storebroren fikk en sesong hos italienske Clazaturieri Montegranaro, en hos belgiske Team NHT – før han avsluttet i Team Trek Adecco. I dag driver han sykkelbutikken ”Sykkelstasjonen” i plankebyen.
Iversby Hvideberg-familien har vist seg å være handlekraftige. På St. Hans-aften i 2019 munnet U23-fellesstarten på Ås i Akershus ut i et trafikalt kaos, som på tredje forsøk ikke ga sjefskommissæren annet valg enn å blåse det hele av. Oslofjord-tunnelen var stengt, og trafikkbelastningen generelt altfor stor på veinettet i nærheten. Bilistene ga blaffen i funksjonærene, og satte dermed rytternes liv og helse på spill. I Askim et par dager i forkant hadde Jonas Iversby Hvideberg vunnet NM-gateritt i juniorklassen.
Med uforrettet sak var det derfor et skuffet brødrepar som brukte energien på landeveissykkelen til å sykle hjem til Rolvsøy den dagen. Langs fylkesvei 115, gjennom Skiptvet, fikk guttene et innfall om at fellesstarten heller skulle blitt arrangert der. Etter hjemkomsten litt over fire timer senere, tok det ikke mange dagene før mamma Bjørg tok en telefon til lederen i Skiptvet Ski og Sykkel, og samtidig tilbød seg å dele arrangørbyrden med Fredrikstad SK.
Slik la sykkelfamilien Iversby Hvideberg grunnlaget for at Idar Andersen (Uno-X Pro Cycling Team) kunne bli kåret som norgesmester på landeveien i U23-klassen, søndag 1. september.
Som Andersen, var Jonas også del av den gylne ’99-generasjonen. Begge hadde to år tidligere, sammen med Andreas Leknessund, blitt hentet til Uno-X, da de gjorde alvor av tanken om å legge fundamentet for Norges råeste U23-satsing.
Stri og bestemt.
Pre junioralder var det lite som tydet på at Jonas hadde noen stor karriere som sykkelrytter foran seg. Sportssjefen ved toppidrettsgymnaset i Bærum, Lars Holm, kan derimot bekrefte at østfoldingen kapret den siste av de åtte ledige plassene, da han kom inn på sykkellinja høsten 2015.
«Filip var mye bedre da de to begynte hos oss. Han var raskere og litt smalere. Hadde du spurt meg når de var 16-17-åringer, hadde jeg sagt at Filip hadde blitt den beste. Forskjellen mellom de to, ligger nok i staheten og det mentale,» sier Holm til Sykkelmagasinet.
NTG-sjefen har i dag jobbet seks år sammen med Jonas. Tre år på toppidrettsgymnaset, og tre år som coach i Uno-X-systemet. Tidligere i høst hadde de en avsluttende middag som markering for at samarbeidet nå var over. Den nå 21 år gamle gutten er klar for et nytt liv: En tilværelse som utenlandsproff.
***
Det er ekstremt fascinerende at det var den kortvokste, utadvendte og skoleflinke Jonas som endte opp som spydspissen i tvillingparet. Filip ble aldri plukket opp av noe kontinentallag, og har i dag skiftet fokus mot høyere utdanning i stedet.
Fra Ekebergsåsens gourmet-messige toppunkt spør jeg Jonas om han har reflektert noe rundt at han sitter her nå med sykkeltøy fra topp til tå, med DSM-kontrakt i baklomma, og ikke Filip?
«Jeg tror det er en god blanding av tilfeldigheter, men også veldig mye hardt arbeid og dedikasjon,» sier han.
Han peker på det faktum at man tidlig i tenårene ikke var ferdig utviklet, og at både vekst og prestasjoner kan komme i ujevne byks i den alderen:
«Jeg var litt seint ute. Da jeg først kom inn på NTG, tok jeg kjempesteg med en gang, da skjøt min vekst skikkelig fart. Andre som hadde det et år tidligere, kom kanskje inn på NTG fordi de alt hadde hatt den veksten. De var gode, men så stagnerte de litt. Det skjedde med meg også, men jeg fikk det litt senere. Jeg føler jeg alltid har jobbet veldig dedikert og hardt, men da jeg var yngre hadde jeg ikke resultatene,» innrømmer han.
Opptaket hos NTG i Bærum var altså preget av tilfeldigheter. På Jonas virket det som at ”siden Filip alt skulle inn, så var det kjekt å ta inn broren også”. Ønsket om å komme inn i Bærum hadde ligget der lenge. Det var der storebror Anders også gikk tidlig på 90-tallet.
Jonas forteller at det tok litt tid å vende seg til Holm som trener, da han oppfattet ham som litt streng i starten. Disiplinen var det imidlertid en god grunn til. I forkant hadde sportssjefen fått beskjed om at gutten måtte tas litt hardt – av mamma Bjørg:
«He-he, det stemmer faktisk det. Da Jonas skulle begynne hos meg, ringte mora meg for å advare. Han er så stri og bestemt, at jeg måtte være litt hard i klypa med ham, for å få ham til å fungere godt. Det gjorde jeg, også. Jeg var beinhard med ham,» sier Holm.
Korona og formutløsning.
Det var i 2020, den beryktede korona-sesongen, at brikkene virkelig begynte å falle på plass for Jonas. Den siste måneden av oppkjøringen foran EM i Plouay, tilbrakte han i leiligheten til treningsmakkeren Andreas Leknessund i Uno-X-landslaget. «Jeg pleier å stå opp tidlig, så lager jeg og spiser frokost mens han fremdeles sover,» forklarte han til TV 2.
De viktigste oppdagelsene ble gjort på landeveissykkelen.
«Jeg var i kjempeform, men mot internasjonal motstand visste jeg ikke helt hvor jeg lå an. Det gikk bra da vi startet opp igjen, og jeg klinket til i NM.»
«Uka etter var det EM. Jeg visste at jeg var i god form, og vi gikk for å vinne. Samtidig var det halvannet år siden vi konkurrerte i U23-klassen forrige gang. Selv om man vet man har muligheten til å vinne, virker det likevel fjernt og utenkelig. Jeg er aldri sånn at jeg sier: ”I dag skal jeg vinne. Uansett!”. Jeg er mer der at om det klaffer, så kommer det til å gå bra i dag. Om det blir første- eller femteplass, synes jeg er vanskelig å si. Jeg synes det er så mange tilfeldigheter innenfor sykling,» sier han.
På tross av at Iversby Hvideberg grep sjansen sin da kaptein Markus Hoelgaard hadde en ”off-dag” i NM-løypene på Røyse, så er det fremdeles langt igjen til en proffkontrakt med et tapt NM-gull i en millimeterduell mot Sven Erik Bystrøm.
Et par dager før EM-fellesstarten i franske Plouay, hadde Kurt Asle Arvesen likevel vært freidig nok til at han sendte en tekstmelding til agentkompis Manuel Quinziato: «Du kommer til å få en ny rytter på blokka her nå,» skrev Arvesen og trakk fram Iversby Hvideberg.
«Og så vant, han! Jeg var litt heldig med den,» innrømmer Arvesen overfor Sykkelmagasinet. På de avsluttende rundene i Frankrike byttet Leknessund og Iversby Hvideberg på å angripe annenhver gang.
«Det er mange som tror at når du vinner et mesterskap, så var du den aller beste. Du har nok gjort mye rett og jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg løste rittet. Samtidig vet jeg at det var 50 prosent sjanse for at jeg skulle vinne der, og 50 prosent sjanse for at Andreas gikk der. Vi gikk på annethvert støt. Det kunne like gjerne ha vært ham. Jeg kunne ha gjort alt riktig i det rittet uten å vinne. Jeg tror mange glemmer hvor sinnssykt mange tilfeldigheter det dreier seg om – spesielt i slike åpne ritt,» forteller Hvideberg.
Et øyeblikks genialitet.
Det er dog en liten detalj i den avslutningen der, som også viser fram noe av 21-åringens storhet som idrettsutøver: Evnen til å tenke klart i avgjørende situasjoner.
På vei mot mål sammen med Anthon Charmig fra Danmark og Vojtěch Řepa fra Tsjekkia, så valgte han å plassere seg bakerst på rekka. Tross i at feltet ikke var langt unna.
«Jeg vil tørre å påstå at hodet mitt er den største styrken min i et sykkelritt,» sier han. «Når jeg kommer i en situasjon hvor det koker i finalen, så klarer jeg å tenke klart og ta avgjørelsen jeg mener er best i det øyeblikket. I EM føler jeg egentlig at jeg får det litt billig, men jeg tør også å sette meg på hjul, selv om feltet bare er fem meter bak med to kilometer igjen. Den eneste måten jeg kan vinne på, er om de drar meg ut på oppløpet. Hvis ikke er det ingen vits. Du må tørre å ta den avgjørelsen, og vite at det er det beste valget der og da,» sier han etter å ha spilt på at Søren Wærenskjold og et par andre lagkamerater fremdeles hang med i gruppa bak.
Det ble EM-trøye, den dagen. Er det én ting signeringskåte profflag merker seg, så er det store internasjonale seirer.
2020-sesongen skilte seg ut fra alle andre, og kanskje hjalp det til at det ikke ble avholdt noe verdensmesterskap i U23-klassen det året. Skulle du ut og slå deg på brystet og signere en rytter med en særegen trøye, så hadde Leknessund alt blitt enig med DSM året i forveien. Nå var det også interesse for å hente lagkompisen dit.
Det er mange tilfeldigheter som slår inn i løpet av et sykkelritt, en sykkelkarriere og i løpet av et langt liv. Som perfeksjonist kunne nok Iversby Hvideberg ideelt sett tenkt seg å utradere flesteparten av dem. Det er likevel noe magisk over at det var nettopp Andreas og ham som satt med hver sin EM-trøye (Leknessund vant nemlig U23-tempoen i EM), og i tillegg var på vei mot samme profflag.
Nå var det imidlertid ikke på grunn av broren, eller Andreas for den sakens skyld, at han glapp inn gjennom nåløyet. Denne åpningen hadde han laget selv.
«Andreas er en bra fyr. Det gjorde det lettere for meg å velge DSM. Jeg skal ikke legge skjul på at han spilte en rolle i den avgjørelsen. Jeg liker både å trene og sykle med ham. Vi har klart det bra tidligere, så jeg tror vi har god nytte av hverandre i samarbeidet vårt.»
Må slippe kontrollen.
«Han gjør alt riktig. Han gjør alt perfekt. Han legger seg tidligst og gjør ting etter boka. Det betaler seg i form av prestasjoner. Når han sykler, gjør han mye rett der også. Han avgjør rittene til sin fordel og det er ikke nødvendigvis bare fordi han er den sterkeste. Da han vant Paris-Tours, så han en mulighet underveis. Det er litt typisk, han. Han forstår hva som er det riktige valget underveis,» sier Andreas Leknessund om treningskompisen.
INGEN BENKESLITER: Jonas Iversby Hvideberg har vært en garantist for gode prestasjoner de siste årene for Norge og Uno-X Pro Cycling Team. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet
Etter at Iversby Hvideberg også meldte sin ankomst til hovedstaden, har den kommende DSM-duoen fått til noen fellesøkter den siste måneden.
Andreas i rollen som den impulsive og angrepsvillige gjøgleren, mens Jonas heller mer mot det trauste og analytiske.
«Jeg kan være veldig strukturert og systematisk. Jeg gjør ting etter boka. Andreas befinner seg helt i andre enden. Han gjør veldig mye bra, men er også mer ustrukturert og tar ting mer på sparket. Det er nok et område jeg også må bli bedre på. Slippe litt opp på kontrollen. Andreas trenger kanskje litt mer kontroll. Når vi møtes, er vi nødt til å finne en gyllen middelvei,» sier Iversby Hvideberg.
Neste år blir de trolig å se sammen under brosteinsklassikerne. Der vil også de forskjellige personlighetene deres skinne igjennom i rollefordelingen. Det er Andreas sin styrke å angripe fra langt hold og presse konkurrentene over på defensiven i forkant av spurten. Jonas kommer trolig til å bruke sitt kloke hode og gode beslutningstaking i en mer tilbaketrukken rolle. På sikt krysser han av de fleste boksene til det som kan bli en solid road captain.
Under Tour de l’Avenir 2021 var det østfoldingen som styrte de norske troppene – både før og under det franske etapperittet.
På hans initiativ ble det nemlig trommet sammen til høydecamp i Bormio med noen av lagkameratene i Uno-X-leiren. På landeveien var han road captain for Norge da Tobias Halland Johannessen vant sammenlagt i l’Avenir. Deretter misset Iversby Hvideberg både EM og VM denne sesongen, etter en velt underveis i Brussels Classic.
«Han tok kragebeinet og gjorde unna forberedelsene på rulla til de siste rittene. Så slår han tilbake med seier under Paris-Tours. Det sier litt om hvor dedikert han er,» poengterer Kurt Asle Arvesen overfor Sykkelmagasinet.
Eresfjordingen utviklet seg også til en hardhaus av en klassikerrytter, og dels en slags løytnant rundt Fabian Cancellara i CSC-laget. Han tror 22-åringen vil gå en tilsvarende vei utenfor Uno-X-prosjektet: «Han er absolutt god nok til å sykle i WorldTouren,» påpeker Arvesen.
«Jonas har vært blant de dominerende rytterne i U23-klassen. Han har tatt store steg de siste åra, og det er helt naturlig at han ønsker å prøve seg på det høyeste nivået. Han er en proff i alt han foretar seg som person. Det er sykling som er hovedfokus. Han er en drømmerytter å ha i stallen. En som er behjelpelig på alle områder, enten det skulle dreie seg om lagkompiser eller oss i lagledelsen.»
Liker slitet i Roubaix.
Så langt i karrieren har U23-utgaven av Paris-Tours stått fram som noe som minner om drømmerittet. Seier i år, et ambisiøst forsøk på seier i fjor da Rune Herregodts holdt solo unna – og tredjeplass bak Alexys Brunel og Joel Suter i 2019.
«Det er nok kanskje favoritten min, ja,» sier han med et lurt smil. «Det er 180 kilometer, noe som er langt for å være et ritt i U23-klassen. Det er nok en fordel for meg. Det er vanligvis sidevind etter fire-fem mil og gruspartier de siste 60 (kilometerne), så da skjer det nesten noe hele tiden. Det er sinnssykt hardt og krevende. Du har på en måte alle elementer for å skape et offensivt ritt med trange veier, utforkjøringer og grus mot slutten,» sier han.
Også brosteinsritt er noe som passer ham godt. Som sylfersk junior i 2017 tok han med seg en femteplass fra Paris-Roubaix.
«Det kom helt ut av det blå. Jeg datt av på de fire, første sektorene. Jeg hadde så lite erfaring med å sykle på det nivået. Jeg klarte aldri å sitte i posisjon til å være del av gruppa ut av partiene. Så da ble det til at jeg kjørte meg opp igjen når det roet seg ned mellom dem. Jeg hadde egentlig en jævlig bra dag på sykkelen.»
Husker han hvem som vant?
«Jeg tror det var Tom Pidcock. Han vant for øvrig også da jeg syklet U23-utgaven i 2019.»
Hva tenker han om Paris-Roubaix blant proffene?
«Jeg tror det er et ritt jeg kommer til å like veldig godt. Det er så mye slit underveis. Det er jo det jeg trives aller best med.»
Lansert som road captain.
Arvesen har for lengst lansert Iversby Hvideberg som en framtidig road captain i klassikerne. Da er man rytteren som ’calls the shots’ underveis, og passer på kapteinene sitter riktig plassert foran kritiske elementer i løypa.
«Du har Luke Rowe, for eksempel. Hvis du ikke kjenner sykling, så: Hvem faen er Luke Rowe? Når du kommer inn i gamet, så ser du hvor sinnssykt viktig han er for Egan Bernal og Geraint Thomas. Hvis det er én de skal ha med seg til Tour de France, så er det Rowe. Han setter dem av i teten hver eneste dag. Er det sidevind, så sitter de i den første vifta. Er det hektisk i en finale, så er de foran splitten.»
«Du tenker ikke at det kan være vanskelig å motivere seg for en slik rolle på lang sikt?»
«Nei. Anerkjennelsen i miljøet er mer enn nok for meg. Jeg har aldri syklet for å komme på førstesiden av avisa. Jeg har syklet fordi jeg synes det er gøy. Jeg har sett en type nisje som passer meg veldig bra. Å være en person som tar avgjørelser, og hvis man skulle bli med på et lag som vinner Tour de France et år: Selv om ikke det er jeg som står øverst på podiet, så kommer jeg til å leve godt med vissheten om at jeg tok en avgjørelse som hjalp en lagkamerat til å ta den seieren og hvor høyt det verdsettes i miljøet.»
På vei inn i DSMs treningsregime er det ikke nødvendig med en advarende telefon fra mamma. Et detaljfokusert regime bør passe han nokså bra. Sammen med treneren har det blitt presisert at dette er en rytter med behov for medbestemmelsesrett i treningshverdagen.
Iversby Hvideberg er for øvrig kjent som en type som notorisk lesser på litt ekstra i treningshverdagen, dersom han føler for det:
«Jeg har sagt ifra at jeg liker å trene mye. Ser du på treninga jeg har gjort, er noe jeg har veldig trua på. Det er det som har fått meg hit, så noe må jeg ha gjort rett.»
«Det føler jeg de har forståelse for. Jeg har hørt at de kan være litt strenge, men for meg virker det som de er litt på vei bort fra det og hører mer på utøveren. Jeg tror de har innsett at det må et lite skifte til. Sesongen deres i år (2021) har ikke vært god nok ut ifra hva de sikter mot. Det handler om å finne ut hvordan de skal bli bedre. Det holder de på med nå.»
Skulle det begynne å butte litt i den nye treningshverdagen eller etter harde ritt på sykkelsetet, er det godt å vite at veien hjem til Rolvsøy er kort.
«Andreas har snakket noe om snickers-kake, er det noe du lokker ham med for å få ham med ut på langtur?»
«Den er ganske farlig, ja. Det er en av mammas spesialiteter. Hun er over snittet glad i bake søtsaker. Marsipan er en annen klassiker i førjulstider. Jeg tror nok også Andreas gleder seg til jul og håper å sikre seg litt marsipan. Lars Holm er nok en annen som nok bare sitter og venter. Jeg gleder meg jeg, og,» sier Iversby Hvideberg.
La oss håpe det er rom for søtsaker også innenfor DSM-systemet.
Hvilke lag har hvilke ambisjoner? Hva er de viktigste overgangene? Hvem skal du følge med på i 2022? Sykkelmagasinet presenterer WorldTour-lagene for årets sesong. Del 1.
(Sykkelmagasinet): Hjemme i Andorra ligger snøen på bakken og det er minusgrader om nettene. Tobias Foss tok i starten av turen til Gran Canaria for å finne bedre forhold, og reiste derfra videre til Alicante for kick off med resten av lagkameratene.
Fra Spania gikk det ut bud om delt kapteinsansvar mellom Tom Dumoulin og ham foran årets Giro d’Italia. For nordmannens del ble valgt tatt alt på sensommeren i fjor.
– Jeg hadde en prat ganske tidlig med Merijn (Zeeman) i løpet av sensommeren i fjor. Vi er vel for så vidt enige om at bakkene i touren passer meg aller best. De er litt lengre og litt slakere. Jeg har fremdeles noen svakheter jeg må forbedre, og vi ser vel egentlig at mulighetene for å utvikle seg videre er større om jeg sykler Giro d’Italia. Jeg ønsker å ta nye steg som sammenlagtrytter, og jeg synes det er kult å sykle giroen. Sånn sett gjør det ikke meg noe å vente ett år til før jeg eventuelt prøver meg i Tour de France, sier han til Sykkelmagasinet.
Når giroen etter planen skal få sitt etterlengtede da capo i Budapest den 6. mai, får vi det endelige svaret på hvordan rollefordelingen mellom Foss og Dumoulin blir. I fjor ble det ganske tidlig klart at George Bennett ikke var i sin aller beste form.
Forventer at Dumoulin går for podiet
Dumoulin er imidlertid en langt større fisk i det nederlandske laget. Han vant Giro d’Italia tilbake i 2017, og Foss mener det er naturlig at han sikter mot sammenlagtpodiet igjen.
– Hvordan ser du for deg din egen rolle og arbeidsfordelingen mellom dere to?
– Jeg vil igjen ha en litt friere rolle. For oss som lag er det gunstig å ha flere som er med og kjemper i sammendraget. Jeg er også innstilt på å hjelpe til, men jeg regner med at jeg slipper å gjøre mye av forarbeidet inn mot den avgjørende stigningen. Da er det egentlig ikke så mye man trenger å bidra med. Da handler det egentlig mer å holde det gående opp til mål.
Foss imponerte mange da han som del av gruppa med sammenlagtkandidatene forsvarte 9.-plass under fjorårets La Corsa Rosa.
Nødt til å bruke tid
Fra junioralder har han vært klar på at målet hans er å vinne en Grand Tour, og aller helst Tour de France. Samtidig er han nøktern på egne vegne. Han vet det er konkrete ting han er nødt til å jobbe med over tid for å henge med de aller beste.
– I fjor fikk jeg svar på at det gikk greit å hevde seg høyt oppe i sammendraget i en Grand Tour. Samtidig så var jeg nok blant de desidert tyngste rytterne der framme. Jeg velger å se på det slik, at har jeg fremdeles muligheten til å gå ned en del. Jeg har jo ikke helt de samme forutsetningene som de som er født med en kroppsvekt lavt på 60-tallet. Jeg har også en fordel med å ha den motoren jeg har. Nå dreier det seg om å fintune den over lengre tid. Balansen er å ha trøkk til å gjøre gode tempoprestasjoner, mens man også skal ned til en konkurransedyktig vekt for å holde følge i fjellene.
– Hva annet sitter du igjen med etter 9.-plassen i fjor?
– Jeg synes jeg kjørte stabilt. Det var ingen dager som var veldig dårlig, og kanskje heller ikke veldig bra. Målet blir nå å heve nivået over tre uker. Jeg så selv at jeg har potensialet inne, laget så det og jeg føler selv at det er her (i Grand Tours, vår anm.) jeg hører hjemme. Det var godt for selvtilliten å få det bekreftet. Det er fremdeles drømmen min å vinne en Grand Tour, og nå klarte jeg å plassere meg blant de ti beste. Jeg føler fremdeles jeg har en del prosent å hente ut, sier han.
Hopper bukk over Tirreno
24-åringen på Vingrom starter sesongen i Algarve. Deretter sykler han de småkuperte Faun-Ardèche Classic og Drome Classic i Frankrike. I starten av mars bærer det videre til en italiensk bolk bestående av Strade Bianche, Settimana Internazionale Coppi e Bartali og Giro d’Italia. Det blir i tillegg et høydeopphold i Andorra i starten av sesongen og en tur til Teide før giroen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PÅ EUROPAS TAK: Høydetrening har blitt et viktig moment for Grand Tour-jagende Tobias Foss. Her er han avbildet på Tenerife underveis i 2021-sesongen. Det blir nytt gjensyn etter årets Coppi e Bartali. FOTO: Charly Lopez, Jumbo-Visma
– Det er ikke mange ritt du sykler i oppkjøringen din?
– Jeg er egentlig helt trygg på at jeg har fått kjørt nok når sesongen er over, men jeg regnet kanskje med spørsmål rundt at jeg ikke drar til for eksempel Tirreno-Adriatico. Jeg kommer til å få min sjanse i Coppi e Bartali, der jeg reiser ned som kaptein. Giro d’Italia er hovedmålet mitt denne sesongen, og så har jeg noen fine ritt å se fram til utover høsten også.
Tross strålende innsats under fjorårets Giro d’Italia, opplevde nordmannen at han fadet litt ut etter en flott NM-dobbel på sørlandet i midten av juni.
– Egentlig er jeg godt fornøyd med totalen. Det var min første, hele Grand Tour, og det var full gass hver eneste dag. Jeg tror nok det kostet mer mentalt sett enn jeg hadde forestilt meg. Jeg følte jeg stanget litt etter det, og fikk kanskje ikke nok hvile i etterkant inn mot blant annet OL. Jeg skal være enige i at det var en litt trå avslutning på sesongen. Det ble en sesong jeg lærte ekstremt mye av når det gjelder hvordan kropp og hodet fungerer. I tillegg gikk jeg på et par bommerter. Ser du bort ifra 2020-sesongen, så var dette egentlig min første sesong i WorldTour. Det er viktig å lære av det, og unngå de samme feilene. Jeg er fornøyd med våren, og så ble det en del «gjørmestamping» utpå høstparten. Det er slike erfaringer man bare får ta med seg videre, sier Foss.
Danske drømmer
Under fjorårets Coppi e Bartali syklet for øvrig årets andremann i Tour de France, danske Jonas Vingegaard som kaptein, støttet opp av ryttere fra Jumbo-Visma Development. Dansken sto igjen som sammenlagtvinner etter de fem etappene.
Det hadde selvsagt vært stas om Foss kunne ha fått til noe liknende i år, men enn så lenge nøyer han med å la seg inspirere av det den nye, danske klatresensasjonen får til.
– Det var gøy å se på det. Det er inspirerende å se folk som er rundt samme alder og som har like mål som meg, viser at det faktisk er mulig. Det gir meg masse motivasjon og trygghet om at drømmene jeg selv har er fullt oppnåelige. Man er bare nødt til å fokusere og legge ned den nødvendige innsatsen, mener Foss.
(Sykkelmagasinet): Etter å ha feiret jul og nyttår i hjemlandet, er Sven Erik Bystrøm denne uka i full gang med sin første treningsleir for Intermarché-Wanty Gobert.
WorldTour-mannskapet har installert seg på Albir Garden Resort i Alfaz del Pi, langs kysten av Alicante. Denne uka her det belgiske laget innkalt til Media Day, men haugesunderen tar en prat med Sykkelmagasinet rett i forkant.
Via diskusjoner på Twitter har vi plukket opp at det knyttes større forventninger rundt navnet hans inn mot 2022-sesongen etter lagskiftet. Konfrontert med dette, sier han følgende:
– Jeg synes egentlig det har vært ganske stille rundt meg, jeg. Men det er uansett hyggelig å bli nevnt. Jeg håper jo at jeg skal klare å ta et steg. Det var jeg som tok valget med å komme hit, og da må jeg stå for det, sier Bystrøm.
Prestisjemessig er nemlig Intermarché-Wanty Gobert og UAE-Team Emirates som to forskjellige verdener å regne. Mauro Gianetti lyktes med å plassere sugerøret dypt inn i statskassa til De forente arabiske emiratene på sin frierferd høsten 2016. Siden har omtrent verdensstjernene veltet inn i konseptet i kraft av Tadej Pogacar, Fernando Gaviria, Marc Hirschi, Joao Almeida, Pascal Ackermann, Marc Solér og stortalentet Juan Ayuso.
Mer fastlåst som UAE-rytter
At det ble trangt om plassen, fikk også Bystrøm og treningskompisen Alexander Kristoff til å se seg om etter nye jaktmarkeder for den kommende sesongen.
Spesielt for U23-verdensmesteren fra Ponferrada i 2014, kan overgangen vise seg å bli banebrytende.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BESKYTTET: Sven Erik Bystrøm har tatt steget opp fra spurt-entouraget rundt Alexander Kristoff. Denne sesongen får han jakte egne sjanser hos Intermarché-Wanty Gobert. (FOTO: Alessandro Volders/ @cyclingmedia_agency).
– Det blir nok litt mer «prøv å få til noe», «gjør så godt dere kan». Det er litt lavere skuldre her enn i UAE, der presset på kjøre inn resultater er ganske stort. For min del blir det spennende å innta rittene med litt lavere forventninger.
I satsingen som blant annet rommer Pogacar har det ofte vært uaktuelt å begi seg ut i brudd. Enten på grunn av interne arbeidsoppgaver i laget, men også fordi man som rytter på et storlag lett blir et offer for det taktiske spillet mellom lagene. I 2022, den andre sesongen i WorldTour, er Wanty-laget mer etablert i systemet. Man skal likevel ikke langt tilbake i tid da vallonerne ble sett på som et «eksotisk innslag» med mandat til å sette farge på rittene de syklet.
I sum endrer det forutsetningene til Bystrøm nokså mye:
– Intermarché-Wanty har signert meg for at jeg skal kjøre inn resultater selv. Så da håper jeg jo at jeg klarer vinne noen ritt. Samtidig gir det meg muligheten til å kjøre noen av de største rittene på kalenderen. Tour de France er et løp man ønsker å sykle fordi det er største. Min beste mulighet til å bli med der, er med dette laget her. UAE stiller med den regjerende mesteren og har en haug med andre kapteiner. Derfor mener jeg dette er den beste muligheten til å få oppfylt mine ambisjoner.
– Du er 29 år, og har trolig noen av de beste årene i karrieren foran deg. Var det et moment da du tok denne avgjørelsen?
– Jeg tenker jo også at det nå er «på tide», men det er jo ikke sånn at jeg ikke har forsøkt så godt jeg kan tidligere heller. Det er ikke like enkelt når du er låst til taktikken av enten en toppspurter eller sammenlagtrytter. Det er selvsagt enklere i en rolle der du kan gå for etappene selv, og i tillegg får lov til å gå i brudd, sier han.
Foreløpig nei til Roubaix
Det blir noen endringer på rittprogrammet til nordmannen denne våren. Den største er kanskje at perioden strekkes helt ut til Liège-Bastogne-Liège den 24. april.
Å holde på formen i to måneder fra brosteinsåpningen Omloop Het Nieuwsblad i slutten av februar, er så godt som umulig. Dermed tvinger det seg på å la noen godbiter fare på veien mot vårens siste blant monumentene:
– Jeg har sagt fra meg plassen i Roubaix. Jeg får se det litt an underveis og. Det kan jo ende med at jeg skifter mening, men det nytter ikke å kjøre alle brosteinsrittene, inkludert Ardennene. Vi hadde i utgangspunktet planlagt med at jeg skulle innom Milano-Sanremo, men vi endte opp med å droppe det. Det er jo egentlig ikke et ritt som passer meg veldig bra, så vi fokuserer heller mot Harelbeke, Wevelgem, Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt, sier han.
På det foreløpige programmet hans ligger det også noen ritt han aldri har syklet før: Grusklassikeren Strade Bianche i opptakten til etapperittet Tirreno-Adriatico.
– Ikke laget folk ser til først
En annen forskjell fra tidligere, er at han nå har tatt steget bort fra den nærmeste kretsen rundt Alexander Kristoff. Signert til laget i en beskyttet rolle, er det nå opp til andre å skjerme Stavanger-mannen mot vind og dra ham i rett posisjon foran massespurtene.
– Hvis du og Alex reiser sammen til Tour de France da, vil det innskrenke din egen frihet på noe vis?
– Jeg tror ikke det vil ha så mye å si for mine egne sjanser. Hadde det vært for UAE hadde ting vært mer låst. For Wantys del … Vi er ikke det første laget folk ser mot i de største rittene. Det er fremdeles storlagene som skal begynne å jobbe først.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
MANGE ÅRS SAMARBEID: Alexander Kristoff åpnet porten for Sven Erik Bystrøm inn i Katusha-systemet på sensommeren i 2014. Siden har de to vært lagkamerater i UAE-Team Emirates og kommende sesong i Intermarché-Wanty Gobert.
Etter at han ble proff hos Katusha tilbake i 2015, går han i år inn i sin 8. sesong på samme lag som Kristoff. Denne gangen står han mer på egne bein.
– Litt mer tilfeldig, mener Bystrøm selv.
– Det blir litt så man veier opp fordeler og ulemper i slike prosesser. Hadde jeg sett på det som en ulempe å fortsette med Alex, så hadde jeg jo valgt et annet lag. Men denne gangen var vi ikke én pakke. Han signerte med Wanty to måneder før jeg gjorde det, påpeker han.
– Hvordan vil du si at du plasserer deg i forhold til ham i det interne hierarkiet?
– Alex er i sin vante posisjon som laget spurter og er kaptein foran klassikerne. Han har et spurt-entourage rundt seg, men jeg er ikke en del av det. Jeg er plassert i en litt annen bås med mer individuelle muligheter og andre mål.
– Hvordan vil du selv beskrive din egen rolle?
– En beskyttet rolle. Jeg får styre litt mer selv enn jeg er vant til. Det er ikke slik at det er bygd opp noe lag rundt meg. Det hadde jeg heller ikke forventet. Men jeg kommer til å sykle med mer frihet, avslutter han.
PS: 2022-planen til Sven Erik Bystrøm ser foreløpig slik ut: 2.2, Valencia, 16.-20.2, Algarve rundt, 26.2 Omloop Het Nieuwsblad, 27.2 Kuurne-Brussel-Kuurne, 3.3 Strade Bianche, 7.3 Tirreno-Adriatico, 25.3 E3 Saxo Bank Classic, 27.3 Gent-Wevelgem, 30.3, Dwars door Vlaanderen, 3.4 Flandern rundt, 10.4 Amstel Gold Race, 24.4 Liège-Bastogne-Liège
Første, spede solstråler faller flatt over taket til de gotiske lakenhallene på torget og kaster mørke skygger på den brosteinsbelagte plassen. Fra Belfried, bygningens mektige klokketårn, slår det tunge, metalliske slag.
Snart vil stillheten i sentrum av den lille byen i Vest-Flandern brytes av gateselgernes hektiske røre, av turistenes lave mumling, av fuglekvitter og motorstøy. Byen vil våkne til liv akkurat som andre belgiske byer vil gjøre det, bare at det ikke er en selvfølge.
Ieper er byen som ikke burde eksistert i dag.
Det gotiske praktverket på Grote Markt i sentrum av Ieper.
«Under Første verdenskrig ble byen fullstendig ødelagt,» forteller Dries Verclyte til Sykkelmagasinet. «Den senere britiske premierministeren Winston Churchill foreslo å bevare ruinene som et minnesmerke for etterfølgende generasjoner, men byens innbyggere ville gjenreise Ieper. Alt ble derfor gjenoppbygd til hvert minste detalj slik det var før krigen,» sier han.
Dries har smale skuldre, mørke øyer og et gråmelert skjegg. Lycra-trøya sitter som en uniform på 40-åringen som jobber for «Cycling In Flanders», en organisasjon som har satt seg som mål å få flest mulig syklister til å oppleve sykkelsportens mekka, Flandern. Til vanlig guider Dries sykkelgrupper i traséen til «Ronde van Vlaanderen», et av Belgias sykkelmonumenter og store varemerke på vårparten. Men turen vi skal legge ut på denne gangen blir ikke av det euforiske slag, der godfølelsen kommer til å stå sentralt. Vi skal følge i fotsporene til soldater fra Første Verdenskrig som delte samme lidenskap som oss, som elsket å sykle, men som falt på Flanderns slagmarker mellom 1914-1918.
«Er du klar?,» spør Dries idet vi triller ut av byen i østlig retning, gjennom Menenpoort og langs Kasteelgracht-kanalen.
Jeg kjenner lukten av forråtnelse strømme over fra vannet. Det er kjølig denne morgenen. Et grøss går nedover ryggen min når jeg tenker på hva som ligger foran oss.
«Kan man i det hele tatt være klar for en slik tur?,» spør jeg tilbake.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
