De norske rittene Ringerike GP og Sundvolden GP er avlyst. Rittene skulle etter planen arrangeres 9. og 10. mai. Rittene er kategorisert som UCI 1.2 ritt og er en del av UCI’s Europe Tour.
– Arrangøren har i dag tatt den endelige avgjørelsen om å avlyse den 45. utgaven av rittet Ringerike Grand Prix. Det samme gjelder for Sundvolden Grand Prix, melder arrangøren i en pressemelding.
– Ringerike Sykkelklubb finner det ikke forsvarlig å arrangere rittene basert på helsemyndighetenes prognoser for spredning av korona viruset i Norge. Det er også av hensyn til situasjonen i landene hvor de utenlandske lagene kommer fra.
– Sundvolden hotel, hvor lagene skulle bo, har for tiden gjort om deler av hotellet til helsehotell, og da er det ikke forsvarlig å innlosjere ryttere og støtteapparat fra 15-20 nasjoner. Dersom situasjonen endrer seg i løpet av sommeren, ønsker klubben å se på muligheter for å avvikle rittene 29. og 30. august i år.
Det pågår diskusjoner rundt om årets Tour de France kan gjennomføres som planlagt i lys av viruskrisen, opplyser franske myndigheter.
Det er den franske idrettsministeren Roxana Maracineanu som uttaler seg til TV-stasjonen BFMTV om sykkelrittet onsdag.
– Diskusjonene er fortsatt i gang, sier hun.
Touren, som inntil videre verken er avlyst eller utsatt, omtales av Maracineanu som «en symbolsk, historisk begivenhet» for Frankrike.
2020-utgaven av rittet skal etter planen starte i Nice 27. juni. Siste etappe skal avsluttes tradisjonen tro på Champs-Élysées i Paris 19. juli.
Det er innført strenge virustiltak i Frankrike som følge av virusutbruddet. Alle idrettsarrangementer er avlyst, og alle bruk av idrettsanlegg er forbudt.
Inntil videre er det sagt fra myndighetene at restriksjonene opprettholdes til i slutten av april.
Idrettsminister Maracineanu er klar på at utøverne må gis tid til å trene normalt mellom Tour de France og slutten på viruskrisen. Hvis ikke er faren for skader stor.
Det norske prokontilaget Uno-X Norwegian Development Team åpner for at flere av deres ryttere får frigjort tid til å satse mot OL-medalje i banesykling i Tokyo neste år.
Danske Frederik Rodenberg Madsen og Julius Johansen skulle etter planen ha deltatt i banesykling i sommerlekene i Japan i sommer. Duoen utgjør halvparten av det danske laget som har satt flere verdensrekorder og vunnet VM-gull i 4000 meter forfølgelsesritt.
I henhold til avtalen med Uno-X skulle Rodenberg Madsen og Johansen etter lekene i juli og august ha flyttet fokuset mot landeveissykling.
Tirsdagens OL-utsettelse endrer på det, og ledelsen i Uno-X har åpnet for at den danske duoen nå kan satse mot de utsatte sommerlekene neste år.
– Vi ønsker å oppfylle rytternes drømmer, og våre baneryttere vil også ha full støtte fra oss i 2021, sier teamsjef Jens Haugland til dansk TV 2.
Han opplyser videre at laget er i samtaler med Det danske sykkelforbundet i saken.
– Vi skal gjøre det vi kan for at de skal lykkes, sier Haugland.
Den beskjeden vekker naturlig nok glede hos hovedpersonene.
– Det er ingen tvil om at jeg har valgt det rette laget, sier Julius Johansen til dansk TV 2.
Den danske syklisten Niklas Larsen, som er på vei tilbake etter skade, er også tilknyttet Uno-X. Han har tidligere vunnet OL-medalje og tre VM-medaljer i banesykling.
Den italienske VM-sølvvinneren Matteo Trentin ser at det meste av sykkelsesongen ryker. Nå kaster han ut ideen om en Grand Tour i Italia, Spania og Frankrike.
Ifølge TV 2 har Trentin lagt ut det noe kontroversielle forslaget på sin twitterkonto. Det meste av sykkelsesongen er allerde amputert og mye er usikkert framover. Giro d’Italia er avlyst, mens det ikke er tatt noen avgjørelse rundt Tour de France og Vuelta a España senere i sommer.
– Hvorfor ikke organisere bare én Grand Tour i år? spør han.
– Start i Roma, passer gjennom Madrid, avslutt i Paris. Alle de beste på start og en strålende måte å samle alle med et sykkelløp etter denne fryktelige tiden, skriver Trentin på Twitter.
– Normal rittlengde. 21 etapper. Sju (Frankrike), Sju (Italia), Sju (Spania). To hviledager. Viktigst av alt: Det er en engangshendelse. For å starte alt på nytt sammen. 2021 tilbake som normalt.
Støtte fra Hushovd
TV 2 sykkelekspert og tidligere VM-vinner Thor Hushovd liker ideen.
– Jeg synes det er en veldig god idé. Det kan bli veldig spektakulært, sier Hushovd til kanalen.
Trøndersk teknologifirma ønsker å løse globalt problem.
Det norske firmaet Tail it ble startet opp
for tre år siden, i 2017, i Trondheim. De startet med å selge GPS-klokker for
barn, en smartklokke hvor man kan følge barnets posisjon på telefonen og
samtidig kommunisere med barnet. God interesse for produktet var bakgrunnen for
en kampanje på Kickstarter, for å kunne utvikle flere produkter. Den endte opp
med en finansiering ni ganger over det opprinnelige målet.
I dag har
firmaet fem forskjellige GPS-trackere, deriblant en sykkeltracker. Firmaet
vokser raskt og distribuerer i dag via Respons Nordic, som distribuerer GoPro i
Skandinavia og Benelux. I tillegg har man nettopp signert en avtale med
distributør i USA, og har flere avtaler på gang verden over.
«Det er jo et
globalt problem, dessverre. Vi synes det er på tide at det kommer en ordentlig
løsning,» forteller Martin Berg Hagen, som er COO (Chief Operative Officer) i
Tail it, – og legger til at de nettopp har solgt 200 trackere i Sør-Afrika.
Utfordringer
Han forteller at målet er å lage et
produkt som er så fleksibelt og universalt som mulig, samtidig som det også må
være enkelt å bruke. Det finnes i dag en rekke forskjellige sykkeltrackere,
enten plassert inne i rammen eller i flaskeholderen. Tail it sin sporer putter
du inn i sykkelstyret. Utviklingen av den var utfordrende.
«Vi må sørge for at den passer 99 prosent av alle sykler. Det er veldig viktig. Samtidig så ville vi ha en veldig bra batterikapasitet. Da må du ha veldig mye batterier, men hvordan får du det i en fleksibel løsning var jo også en problemstilling vi slet litt med,» sier Berg Hagen.
Tail It sin
sykkeltracker koster 999,- nok og i tillegg kommer abonnement, ettersom enheten
krevet SIM-kort. Abonnementene koster fra 59,- til 99,- i måneden, alt etter
bindingstid. For øyeblikket har sporingsenheten en oppgitt batteritid på opptil
åtte uker i fulladet stand. I tillegg satte man sikkerhet i høysetet og jobbet
lenge med løsninger som skulle forhindre tyver å fjerne sporingsenheten. Tail
it fikk utviklet en låsemekanisme som de senere har fått patentert.
«Vi måtte ha en
spesiell mekanisme som kunne komme med selve trackeren vår. Da gikk det på å
utvikle spesiallagde skruer og et spesial skrujern, som kommer med trackeren.»
Berg Hagen sier
at de hele tiden jobber for å gjøre den trackeren enda mer universal. Spesielt
jobber de med å forbedre trackerens tilhørende app for øyeblikket.
«Slik du kan se
sykkelturene dine for eksempel, konkurrere mot venner, gjøre det til en mer
morsom opplevelse, og få litt mer spill i det.»
Sykkelen var borte
Det er en grufull følelse å komme ut i
boden eller ut fra butikken, og så er ikke sykkelen der. Kanskje er den
allerede hundrevis av kilometer unna eller kanskje er den rett rundt hjørnet.Berg Hagen forteller om en kunde i London, som nylig ga firmaet
tilbakemelding på at han hadde funnet sin bortkomne sykkel.
«Han hadde satt fra seg sykkelen sin. Plutselig var den borte og han
fant den igjen. Da var det noen som hadde tatt den og flyttet den tre kvartaler
bort, så det var ikke så veldig langt. Men takket være trackeren så fant han den
igjen. Det er jo en del sånne ting som dukker opp.»
Med 2020-sesongen utsatt på ubestemt tid, er det viktig å være kreativ i måten vi bruker den nye fritiden.Hvordan denne usikre tiden vil påvirke oss, er opp til oss selv.
Alle vi som
sykler på heltid eller deltid har nå fått en treningsperiode på ubestemt tid. Jeg
selv hadde vært i Barcelona/Girona-området i ti dager etter åpningshelgen i
Belgia, og hadde nettopp reist videre til Mallorca den 14. mars i håp om å få
en god treningsperiode før de viktige brosteinsklassikerne Gent-Wevelgem og Flandern
Rundt.
Men samme kveld kom det beskjed om full ’lock-down’
i Spania fra 16. mars – skikkelig uflaks for meg med timingen. Alt virket jo ganske
normalt i Spania fram til det, i hvert fall der hvor jeg hadde vært. Jeg måtte
bare flykte hjem og ordnet meg en flybillett den 17. mars. Jeg var ute og
syklet dagen før forbudet tredde i kraft. Allerede da, var det politiet overalt
og jeg ble også stoppet et par ganger.
Det mange lurer på er når vi kan begynne å sykle
ritt igjen. Informasjon endres hele tiden. Mens jeg skriver denne bloggen
kommer informasjon om at OL blir utsatt. Blir det NM i juni? Blir det EM og VM
i år? Blir nasjonale og internasjonale ritt flyttet til høsten slik at vi får
noen ritt denne sesongen? Spørsmålene er mange, svarene få.
De fleste av de norske syklistene i proff- og
kontinentallag fikk kjørt ritt i starten av sesongen, men det er mange,
spesielt klubbryttere, som bare har trent og ikke kjørt noen ritt siden i
fjor. Man får heller ikke reise til
varmere strøk på samlinger. Det kan for noen være utfordrende for motivasjonen.
Det ser ut som mange finner motivasjon i å gjøre noe annerledes i disse dager. Flere proffer har gjennomført spesielt lange turer både utendørs og innendørs. En Astana-rytter hadde visst gjennomført en rulle økt på 11 timer.
Flere og flere bruker Zwift og tilsvarende. Jeg
hadde min første Zwift-trening i dag, og gleder meg til å utforske mer av det.
Det er også gode muligheter til å få jobbet med core-styrke og
skadeforebyggende trening hjemme. Det har dukket opp en rekke utfordringer
(«challenges») i sosiale medier når det gjelder både lange turer og core-trening.
Denne uken skal jeg gjenoppta løping over Vidden i Bergen (terrengløping mellom
fjelltoppene Ulriken og Fløyen) som jeg vanligvis pleier å gjøre om vinteren.
Det blir godt for hodet.
Man kan alltid finne noe positivt ved de fleste situasjoner. Om vi ikke kan konkurrere, kan vi f.eks. forbedre noen av egenskapene som vi ikke fikk forbedret i vinter, eller vi kan rett og slett få mer tid med familien. Hvordan denne usikre tiden vil påvirke oss, er opp til oss selv.
Sesongstarten gikk bra, watten på trening peker oppover – men når neste ritt kommer, er det ingen som vet.
Det har allerede gått tre uker siden sesongstarten i Coppa San Geo, et lettkupert ritt på den nasjonale kalenderen i industribyen Gavardo, ti kilometer fra Lago di Gardas bredder. I teorien var det et ritt som skulle passe meg bra.
Jeg hadde derimot ikke fullført et ritt
siden i fjor sommer, og hovedfokuset mitt var å komme i mål med en følelse av
fremgang. Jeg hadde også lyst til å prøve meg på slutten, dersom jeg hadde
beina til det.
Det første punktet kan jeg hake av.
Etter å ha sløst bort en del krefter underveis, begynte krampene å komme mot
slutten og sørget på brutalt vis at jeg kom i mål midt i feltet. En grei start,
men både jeg og laget ville mer, etter å ha hatt en til tider utrolig form i
ukene før.
Starten av februar ble brukt til en ukes treningsbolk med hele laget, bestående av alt fra 180 kilometer 7-manns lagtempo, til praktisk talt et ritt over tre fjell med førstemann til San Marinos topp, før det hele ble «avgjort» med en 25 kilometers tempo den siste dagen. Etter at kalenderen vår i år består av betydelig flere etapperitt enn tidligere år, er dette noe som er nyttig å få inn før rittene kommer som perler på en snor. Dette hadde hvert fall vært realiteten, om det ikke hadde vært for et visst virus som har satt livet til stort I sett alle syklister i Europa på vent.
Jeg
har derimot kommet heldig ut med tanke på rittdager så langt. Uken etter Coppa
San Geo gikk turen til ferieparadiset Rhodos for endagsrittet Rhodes GP og
etapperittet Tour of Rhodes.
Rhodes GP er i bunn og grunn en runde rundt øyen med en relativt lang stigning etter 70 kilometer før de siste 120 kilometerne stort sett preges av sidevind. Planen vår var at klatrerne våre skulle sette et heseblesende tempo i bakken og forhåpentligvis ha flaks med gruppen som kom av gårde.
De har fått ut noen helt utrolige watt på trening, så vi var sikker på at de skulle komme av gårde, noe de også gjorde sammen med en gruppe på rundt 20 mann. Denne gruppen ble derimot hentet på flatene etterpå. Da vi fikk summet oss igjen og feltet endelig roet ned farten etter et hinsides kjør i sidevinden, hører jeg noen rope på meg lenger fremme i feltet: «Karl! Get to the front! Crosswinds!!». På dette tidspunktet må jeg innrømme at jeg begynte å bli ganske kokt, og ganske innstilt på et par rolige kilometer.
Men der satt vi altså. Zappi Racing
Team, med en gjennomsnittsvekt på like under 60 kg, og dunker på det vi kan i
sidevinden med Joker-gutta på hjul. Vi prøvde, men det gikk ikke.
Etter å ha snakket med min gode venn og
Bygdø-syklist, Magnus Drivenes, senere på kvelden, fikk jeg attpåtil vite at på
dette tidspunktet var det flerfoldige ryttere som hadde sett det som en god
mulighet å late vannet like før vi bestemte oss for å prøve oss i sidevinden.
Noen vil til og med si at det ikke var skikkelig sidevind, men «it is what it
is», som vi liker å si.
Vi fortsatte å angripe resten av
rittet, eller det vil si, jeg skulle spare meg til spurten, men de andre angrep
i hytt og gevær, uten at noe egentlig kom skikkelig av gårde. Det endte opp med
å bli en massespurt, hvor jeg på min side måtte spurte alt jeg kunne og bite i
styretapen for å i det hele tatt holde hjulet til lagkameratene mine. Det gikk
ikke det. Og jeg endte opp med å spurte alt jeg hadde inn til en 52. plass.
Etter et par rolig dager som inkluderte
et criteriumsritt som fra vår side var ganske miserabelt, var det klart for
Rhodos Rundt, eller Tour of Rhodes, som det heter på det internasjonale
språket.
Den første etappen skulle avgjøres i en
knappe 20 kilometers rundløype som skulle sykles fire ganger. Jeg husker ikke
så mye av etappen fordi jeg var mest opptatt av å få noen fryktelig tunge bein
til å sveive pedalene rundt, men det skjedde uansett ingenting avgjørende før
de siste rundene. Det endte i en spurt hvor to av våre tre sammenlagthåp var på
henholdsvis 9. og 10. plass. Jeg hadde mer enn nok med å holde dem godt
plassert før jeg tok det med ro den siste halvannen runden.
Et bakholdsangrep
Med
blod på tann fra dagen før, og med noe som så ut som en relativt lang stigning
som skulle repeteres to ganger, tok vi fatt på 2. etappe med en plan om å
sprenge feltet første gangen opp og sprenge det igjen andre gangen. Men motvind
og en bakke som i realiteten ble unnagjort med en snittfart på rundt 30km/t, sørget
derimot for at denne planen viste seg meget vanskelig.
Det var en bedre dag for min del. Men
etter å ha kjørt alt jeg hadde første gangen opp bakken, for så å klamre meg
til feltet etter det, sparte jeg beina til det vi håpte skulle være noe Rhodos
aldri hadde sett maken til på den siste etappen. I bunn og grunn gikk planen ut
på at jeg og en av mine lagkamerater skulle kjøre absolutt alt vi hadde i en
seks minutters bakke allerede etter 25 kilometer! Om vi klarte å klamre oss til
feltet over toppen var det bare en bonus.
Dette gikk etter planen og på min vei
bakover i feltet kunne jeg se at det var flere splitter i feltet og at noen av
rytterne på de antatt sterkere lagene allerede var irritert etter at de fleste
nok håpte på en lett tur til ukens hardeste bakker senere i rittet. Feltet samlet
seg igjen og vi tok et pust i bakken før rittets hardeste prøvelse og de vi
håpte skulle sende sammendraget i vår favør. Jeg og tre andre satte oss i front
allerede fra det så vidt begynte å gå oppover med våre tre beste klatrere på
hjul.
Som sagt var det bare en bonus at jeg
fortsatt var med, så det eneste som gjaldt var å kjøre så hardt som overhodet
mulig før det sa stopp. Da var det eneste som gjensto å finne en snarvei
tilbake for å se hvem som kom først gjennom dalen ned igjen mot kysten. På
dette tidspunktet så det lyst ut for vår del, med vår sterkeste, ex-Colpack
rytter Paul Double, jagende med en annen, drøye 45 sekunder bak en annen duo
med Torstein Træen fra Uno-X i spissen. Da jeg omsider kom meg tilbake til
Rhodos sentrum måtte jeg derimot innse at Joker-toget hadde utført
mesterstykket og kjørt inn fire minutter på lederne fra den siste toppen,
knappe 50 kilometer fra mål, og dermed sikret både etappeseieren og
sammenlagtseieren.
For min del kan jeg rapportere om en
sesongstart som vitner om fremgang, og fremgang liker vi. Neste ritt heter: Vet
ikke. Her jeg sitter i karantene hjemme i Norge, har jeg iallfall nok av tid
til å blogge for dere.
Thor Hushovd mener at sykkelsporten er særlig utsatt for de økonomiske konsekvensene av koronavirus-pandemien.
I sykling fungerer det slik at både lagene og rittarrangørene er helt avhengige av sponsormidler. Sykkellagene har navn etter hvem som er deres største sponsor, og nå ser framtiden svært usikker ut for mange av dem.
– Dette kan være kroken på døra for flere lag, sier den mangeårige proffsyklisten og nå TV 2-eksperten Thor Hushovd til egen kanal.
– Om du sitter med en sponsor som ser at den ikke får eksponering på den ene siden, og et lag som fortsatt må betale ut lønninger på den andre, så er det et regnestykke som ikke går opp i lengden. Hovedproblemet er at nesten alle sponsorene taper penger og må begynne å kutte. Da ryker nettopp slike ting som sponsing av sykkellag. Vi vil få se en omveltning i hele idrettsverden der det blir mindre penger til sponsorvirksomhet, utdyper han.
Norges eneste profflag i sykling, Uno-X, har en litt annen modell enn de fleste. Energikjeden er nemlig både eier og hovedsponsor av sitt lag. Enn så lenge har ikke Uno-X måttet gå til permitteringer av ryttere.
– Jeg har informert rytterne og støtteapparatet om at vi ikke ser på permitteringer som en løsning for øyeblikket. Så får man håpe at man i retur får ekstremt lojale og motiverte ryttere. Det tror jeg nok vi hadde hatt uansett, sier lagsjef og daglig leder Jens Haugland til TV 2.
Paris-Roubaix, Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège ble tirsdag utsatt. Arrangøren ASO håper fortsatt at Tour de France går som planlagt.
ASO meddelte tirsdag at man jobber med å finne nye datoer til de tre avlyste endagsrittene, som egentlig skulle vært avviklet henholdsvis 12., 22. og 26. april.
Etter at Milano-Sanremo ble avlyst som følge av koronaviruset, er alle vårens fire «monumenter» borte fra kalenderen. Ronde van Vlaanderen, som skulle avvikles 5. april, ble i likhet med Paris-Roubaix og Liège-Bastogne-Liège utsatt tirsdag.
Det meldte arrangøren Flanders Classics på rittets nettsted.
Paris-Roubaix, kjent som «helvete i nord», har vært avviklet siden 1896 og har tidligere blitt avlyst bare i krigstid.
ASO, som står bak en rekke sykkelritt, avlyste også Tour de Yorkshire i Storbritannia i månedsskiftet april-mai, men ASO-sjef Christian Prudhomme gir ikke opp håpet om at sommerens Tour de France vil bli gjennomført.
– Vi håper at denne situasjonen er løst innen den tid, framfor alt for landets skyld, sa han til AFP.
– Det er fortsatt mer enn 100 dager til Tour-starten. Sulten etter konkurranser vil bli enorm straks det åpnes for idrett igjen.
Den mektige Tour de France-sjefen Christian Prudhomme har fortsatt et håp om at sommerens sykkelfest på franske veier kan la seg arrangere tross virusutbruddet.
De aller fleste sykkelritt i nær framtid er avlyst. Slik tror Prudhomme det vil fortsatte en stund til. I et intervju med franske RMC, gjengitt av cyclingweekly.com , lufter han sine tanker rundt situasjonen som har oppstått som følge av virusutbruddet.
Årets utgave av brosteinsklassikeren Paris-Roubaix, rittet som populært kalles «Helvetet i nord», skal etter planen gå 12. april. Det har ikke Prudhomme noen tro på at vil skje.
– Jeg tror ikke mye kommer til å endre seg i april. Det er fornuftig også, sier sykkeltoppen.
Heller ikke Flandern rundt er avlyst ennå, men lite tyder på at rittet vil gå som planlagt.
Mer optimistisk er Prudhomme med tanke på at Tour de France kan la seg gjennomføre som planlagt. Starten på årets ritt går i Nice 27. juni.
– Det er fortsatt mer enn 100 dager til starten på Touren. Hungeren etter å konkurrere vil være enorm så fort aktiviteten gjenopptas, sier han.
Giro d’Italia, den første av sykkelsesongens treukersritt, er allerede utsatt som følge av virusutbruddet. Det er samtidig ikke utelukket at rittet kan gjennomføres på et senere tidspunkt.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.