NM i landeveissykling i Kristiansand, som skulle vært avviklet 14.-21. juni, er utsatt til neste år. Ringerike overtar årets NM i fellesstart, som arrangeres i august.
Det melder Norges sykkelforbund (NCF) etter et styremøte torsdag.
Regjeringens avgjørelse om arrangementsforbud fram til 15. juni satte en stopper for det planlagte arrangementet i Kristiansand, og forrige uke meldte Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) at den nasjonale mesterskapshelgen er flyttet til 22.-23. august.
Kristiansand ønsket da å utsette sitt NM til 2021. Sverre, som skulle arrangere NM neste år, har sagt seg villig til å vente til 2022.
Ringerike, som avviklet mesterskapet i fjor, har sagt ja til å ta på seg årets NM fellesstart i august.
– Dersom nasjonale og lokale helsemyndigheter tillater et slikt arrangement i august, er Ringerike Sykkelklubb klar til å arrangere NM fellesstart. I utgangspunktet tenker vi å benytte samme løyper på Røyse som i fjor, men vi vil også se på andre løsninger, sier Birger Hungerholdt i arrangørklubben.
– Vi hadde stor suksess med målgang på Hønefoss bru i Tour of Norway i fjor, og det hadde vært spennende å få til noe tilsvarende i NM i år.
Avgjørelse om de andre øvelsene i landeveis-NM vil bli fattet senere. Det gjelder tempo, lagtempo, gateritt og fellesstart U23.
Fra Colombias høyeste topper til 50-tallets Italia, via Norges første proff-lag og Atle Kvålsvolls drømmelag. Det blir også en leskende tur til Barolo, og et nytt innslag fra Teide med Amund Grøndahl Jansen. Sykkelmagasinet 2-2020 er en variert utgave.
Amund på teide #2
Som nordmann i den internasjonale sykkelsporten, er du dømt til et liv på bortebane. I andre del av vår reportasjeserie med Amund Grøndahl Jansen på Teide, utforsker vi norgesmesterens vei mot toppen.
Den første turen
Skulder mot skulder med Egan Bernal leverte Torstein Træen en sensasjonell prestasjon i Tour Colombia, proff-debuten til Uno-X Norwegian Development Team. I langstrakte colombianske fjell, tettpakket med lidenskapelige sykkelfans, fikk Norges første profesjonell lag en eventyrlig start.
Bakkene er tidvis bratte, men ingen lenger enn et par-tre kilometer.
Classica delle Langhe
Italia bogner over av vakre sykkeldestinasjoner. Langhe-dalen er kanskje ikke den mest kjente, men det vesle vindistriktet i Piemonte kan skilte med det meste av hva syklistens hjerte måtte begjære.
Italias nr. 3
I år ville Fiorenzo Magni fylt 100 år. Vi utforsker livet og ettermælet til det enorme sykkelikonet fra Toscana som endret sykkelsporten for alltid, på mer enn én måte.
Et legendarisk bilde av den legendariske Fiorenzo Magni.
Mitt drømmelag
Den tidligere Z-Peugeot-rytteren Atle Kvålsvoll har tatt ut 8 ryttere og 2 sportsdirektører til sitt drømmelag. Hushovd-treneren har plukket ut ryttere både fra sin egen aktive karriere, fra sin tid som trener og ryttere fra dagens felt.
«Kan ødelegge en karriere»
Vekt har alltid vært et omstridt tema innenfor sykkelsporten. Proffene Tobias Foss og Vegard Stake Laengen er imidlertid ikke i tvil om hvilke prioriteringer unge, ambisiøse ryttere bør gjøre.
Alto de Letras
Fra det tropiske lavlandet i sentral-Colombia starter vi det som etter sigende er verdens lengste, asfalterte stigning. De åtte milene i Andesfjellene er som mange, oksygenfattige og fuktige Alpe d’Huez på rappen.
Gamle helter fra eventyret 7-Eleven og Motorola fyller plassene på Dag Otto Lauritzen sitt drømmelag.
Sportsdirektør: Jim Ochowicz (USA)
Min sjef
i seks år fra 1987 til og med 92, i perioden jeg syklet for Team
7-Eleven og Motorola. Vi var et veldig
annerledes lag enn de tradisjonelle andre profflagene. Sykkel var veldig
gammeldags og tradisjonsdrevet på 80-tallet.
Ochowicz var en sjef som var flink til å motivere, vi
ryttere var med på avgjørelser om både løp, taktikk, nye ryttere med
mer… Vi var det første laget som hadde kvinnelige massører, første laget med egen kokk som reiste med i
Tour de France i campingbil. Kokene laget fantastisk mat til gjengen, rett
etter mål, samt alltid en pastarett
eller liknende på hotellet når vi kom til bordet. Til kontrast kunne 5-6 andre
lag sitte og vente i minst en time på overkokt pasta fra hotellet. Fantastisk
samhold i laget og blant personalet, men
vi var også veldig seriøse og proffe rundt trening, kosthold med mer – og hadde resultater som overrasket hele
proffsirkuset.
Sportsdirektør
2: Allan Peiper (Australia)
Eks-proffrytter og god kollega fra mine to
første år i Peugeot. Peiper var en utrolig bra lagkompis og treningskompis, som
var raus med hjelp og råd til en førsteårsproff som meg. Veldig god syklist,
sterk temporytter og kaptein med god taktisk oversikt i løpene. Senere ble han sportsdirektør for blant andre
for Edvald Boasson Hagen, Mark Cavendish, Greg Van Avermat med flere… Dyktig sportsdirektør og en fin fyr.
Teamleader:
Greg LeMond (USA)
Fantastisk rytter med tre Tour de France-seire, 1986, ’89 og ’90. Greg var sterk i fjellene og super sterk på tempo. VM-vinner og ikke minst utrolig sterk i de klassikere han ville stille i. Jeg bodde ni år i Gullegem i Belgia i nærheten av mine treningskompiser, Greg LeMond og Steve Bauer. Vi trente mye sammen, og våre familier var sammen på fritida. Greg var enormt sterk de år han vant Tour de France, han kunne muligens vunnet TDF flere ganger, i 1985 ble han nummer to bak lagkameraten Bernard Hinault – det året måtte Greg ta det litt easy i fjellene pga at Hinault var skadet. De ble enige om at Greg skulle få full støtte og vinne i 86. Greg vant, men lagkamerat Hinault gikk til angrep som mislykkes, og Greg fikk seieren.
Min gode venn og kollega Atle Kvålsvoll fikk æren av å jobbe for Greg et år han vant. Greg ble alvorlig skadet i ’87 med et vådeskudd fra sin svoger og ingen trodde han kunne komme tilbake til proffsirkuset. Han fikk over 50-60 blykuler i kroppen, og Greg har fremdeles problemer etter vådeskuddet. I comeback overrasket Greg alle og vant med ni sekundet mot Laurent Fignon. Den siste etappen, tempo fra Versailles til Champs-Elysees, ble jo legendarisk.
Klatrer:
Andy Hampsten (USA)
Andy var teamleader de åra jeg kjørte i 7-Eleven og Motorola. En super god klatrer som vant ungdomstrøya i Tour de France i 86. Lyktes dessverre ikke sammen med oss i vårt hovedmål: Vinne Tour de France, men jeg var med på laget da Andy vant både sammenlagt og klatretrøya i Giro Italia i 1988. Andy ble nummer fire i Tour de France to ganger og vant også Sveits Rundt to ganger. Andy og Greg ville vært en god duo i fjellene.
Greg LeMond og Atle Kvålsvoll på Champs-Elysees i 1990.
Klatrer:
Raúl Alcalá (Mexico)
En spennende rytter fra Mexico som begynte i 7-Eleven i 1986, og jeg kjørte sammen med ham fra 1987. Husker godt første møte på samling i California USA januar 1987: Raúl var ikke god i engelsk, men rå på sykkel. Han var en god klatrer og også super sterk på tempo. Vant ungdomstrøya i TDF i ’87, to ganger topp ti i TDF, men klarte aldri å innfri helt i forhold til sitt potensiale.
Andy Hampsten og Ron Kiefel under Tour de France 1987.
Klassiker-rytter:
Steve Bauer (Canada)
Steve var min nabo og beste treningskompis
i ni år. Ble kjent med han i Coors Classic 1984 under oppkjøring til OL i Los
Angeles. Han ble snytt for seieren i OL og fikk sølv bak Alexi Grewal fra USA
som overasket alle med spurtseier. Jeg
kom få sekunder bak og fikk bronse i spurt mot lagkompis Morten Sæther som ble nummer
fire.
Både Steve og jeg var med i VM for proffer
i Barcelona 1984, og Steve imponerte stort og fikk bronsemedalje. Steve var en
super sterk klassikerrytter som ble slått med én cm i Paris-Roubaix bak Eddy Planckaert
i 1990. Han veltet på oppløpet i VM i Ronse som Maurizio Fondriest fra Italia vant, men hjemmehåpet Claude Criquielion veltet
sammen med Steve og det ble voldsom oppstandelse. Steve fikk politivakt hjemme
de første ukene etter løpet fordi han fikk mange trusler fra Belgiske fans.
Steve kunne klatre i de store etappeløpene
og var alltid i finalen på de fleste klassikerne, og en sterk temporytter. Han
kjørte med gul trøye i TDF i 1988 og 1990. En viktig bidragsyter i laget, som
samtidig kunne vinne mange løp selv.
Klassiker-rytter:
Phil Anderson (Australia)
Startet sin karriere i Peugeot, samme lag som både Allan Peiper, Sean Yates og meg selv. Phil var min lagkamerat fra 1990 i 7-Eleven og Motorola. En utrolig sprek rytter, samme type som Steve Bauer. Allround-rytter som kunne klatre, spurte, var sterk temporytter og god i klassikerne. Phil hadde gul trøye i TDF i både 1981 og hele ni dager i 1982 som den ikke-europeiske rytteren i historien. Han ble femtemann sammenlagt et par ganger og viste sånn sett et stort potensiale. Han ble også nummer to i Gent – Wevelgem og Flandern rundt. En stor rytter som vant mellom 90 – 100 løp i karrieren.
Lauritzen under VM i Oslo, tre år etter nedturen i Japan.
Tempospesialist:
Sean Yates (Storbritannia)
Sean er en lagkompis fra 7-Eleven og Motorola. En av mine beste venner fra mine år som sykkelproff. Utrolig sterk rytter som av mange ble betegnet som «verdens beste hjelperytter». Han elsket og sitte i front, og kunne kjøre som et helt lag på egenhånd. Ekstremt viktig på lagtempo som ofte er viktig i Tour de France. Vant tempoetappe i Tour de France i 1988 og tempoløpet GP Eddy Merckx i 1989. Han har etappeseier i Spania Rundt og ikke minst gul trøye i TDF i 1994. Sean Yates var min beste hjelperytter på mange av mine proffseiere. Sean elsket Paris-Roubaix og var nær seier der flere år, samt nummer to i Gent-Wevelgem.
Klassiker-rytter:
Dag Otto Lauritzen (Norge)
Jeg ønsker å være med på mitt Dream Team, og med disse rytterne på laget, tror jeg at jeg kunne kjørt bra i de store etappeløpene, samt vært med i finalene i klassikerne som var der jeg var best. Etappeseier på en tøff fjelletappe i Tour de France i 1987 som første nordmann var et høydepunkt i karrieren min. Jeg vant også etappe i Spania Rundt i 1993. Min største nedtur i karrieren var VM i Japan i 1990. Der veltet jeg fra en medalje i finalen (tror det kunne blitt gull). Jeg hadde en kort amatørkarriere, men rakk bronse i OL 1984, to ganger Nordisk Mester (’83 og ’84), og norsk mester to ganger. Proff fikk jeg en seier i Verdenscupen Rundt um den Henniger Turm i 1987, og flere etappeløp: seier i Redland Classics og Tour de Trump.
Jeg var nesten alltid med i finalene og har flere topp 10 plasseringer i store klassikere som Paris-Roubaiz, Flandern Rundt, Gent-Wevelgem, Fleche- Wallonne , Liege-Bastogne-Liege, GP Zurich og Amstel Gold Race.
Dag Otto under Tour de Trump i 1989.
Spurter:
Davis Phinney (USA)
En lagkompis fra 7-Eleven og Motorola. Davis
var spurteren på laget og med dette laget til opptrekk ville det bli mange
seire. Davis fikk to etappeseire i Tour
de France, i 86 og 87. Davis har over 300 seire i sin karriere. Han var også god på lagtempo og sterk i
klassikerne.
Jeg ville gjerne styrket laget med min gode venn og lagkompis fra 7-Eleven tida: Jens Veggerby fra Danmark. Han ble verdensmester på bane under VM i Norge i 1993. Fantastisk på lagtempo og fremdeles en god venn. Siste rytter jeg kunne tatt med var Ron Kiefel fra USA: Utrolig sterk allround-syklist som alltid var til god hjelp både i etappeløp og klassikere. Vant etappe i Giroen med 7-Eleven allerede i 1985.
Vekt har alltid vært et omstridt diskusjonstema innenfor sykkelsporten. Proffene Tobias Foss og Vegard Stake Laengen er imidlertid ikke i tvil om hvilke prioriteringer unge, ambisiøse ryttere bør ha: «Fokuset må være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»
Dette er en samtale jeg overhørte mellom to norske klubbryttere på startstreken av et nasjonalt ritt for om lag tre år siden:
«Jeg synes du ser litt tjukk ut, kompis! Blitt litt mye kaker i det siste?»
«Haha, ja, er oppe på 75 kilo nå. Blir hardt i bakkene i dag!»
Mest sannsynlig tenkte ingen av disse to konkurrentene noe særlig på innholdet i samtalen, hverken før eller siden. På treningsturer, samlinger og andre sosiale sammenhenger der syklister møtes, er vekt ofte et tema. Tips og triks plukkes opp her og der, erfaringer deles videre og det er en kultur rundt det å snakke om vekt. Ofte er idealet å veie minst mulig.
I det offentlige ordskiftet har vekt gjerne blitt dysset ned som tema. Denne høsten har det derimot blusset opp i forbindelse med startnekter blant ulike vinteridrettsutøvere, og vekt har tatt større plass i media. At det er en fordel å være lett når det skal sykles oppover, er en naturlov det ikke er noen grunn til å bestride, selv ikke i disse Trump-inspirerte fake news-tider. Likevel er temaet komplekst, og det er sjeldent at man i norske ritt møter de lengste klatringene. Norske ritt preges gjerne av kortere bakker, og kjørestyrke og eksplosivitet er egenskaper som belønnes. Det gjenspeiles også blant ryttertypene Norge har eksportert ut i proffverdenen de siste tjue årene.
Norges første Tour de l’Avenir-vinner, Tobias Foss, frykter unge ryttere fokuserer på vekt for tidlig i sine karrierer.
Vi vet imidlertid at flere utøvere, på alle slags nivå, har hatt trøbbel og utfordringer knyttet til mat og vekt. Erfaringene er mange: Noen har opplevd stagnering, noen har mistet all kraft og for noen få har det gått så langt at det har påvirket den hormonelle balansen i kroppen. Andre har hatt positiv effekt av å gå ned noen kilo. Bildet er mangfoldig, ulike utøvere har ulike erfaringer, og hver og enkelt har ulike genetiske forutsetninger for hvilke ryttertyper de er og kan bli.
Lite mat, høy fart?
En av dem som har opplevd å bli satt under press fra omgivelsene, er Vegard Stake Laengen. Han ble proff i Team Type 1 Sanofi i 2012, før han i 2013 og 2014 kjørte for det franske profflaget Bretagne Séché Environnement. Siden har han vært tilbake i Joker, før han har kjørt flere år i IAM og UAE Team Emirates på WorldTour-nivå. Spesielt tiden i Bretagne-laget møtte den høyreiste askerbøringen på ulike bemerkninger fra laget rundt næringsinntak.
«I Norge var det omtrent ikke noe snakk om vekt,» sier Stake Laengen til Sykkelmagasinet. «Om man så sånn noenlunde slank ut i Norge, så var det greit, det var ikke noe stort fokus på det. Det var heller motsatt, at kulturen var at man skulle fylle lagrene og spise mye. I Bretagne-laget ble de litt sjokkerte over hvor mye jeg spiste. Jeg var ung og visste ikke helt hva som var normalt, og så henger man seg opp i det som blir sagt. Man henger seg litt opp i det som blir sagt og blir litt usikker. Da kunne man fort bli påvirket,» sier han videre og understreker kontrastene mellom den franske med den norske situasjonen.
«Det var på et fransk lag, og normen der var at man skulle spise lite for å sykle fort. Maten ble rasjonert ut. Det var vanskelig for meg som var stor i utgangspunktet, og da krever man mer energi enn de som er små. Da følte jeg at det var litt uheldig,» sier norgesmesteren fra 2018.
Utviklingen til den norske proffen ble ikke optimal på grunn av omgivelsene i det franske laget. Derimot har kapasiteten, kjørestyrken og kompetansen rundt ernæring blitt hevet på WorldTour-nivå i UAE Team Emirates. Som proff har den allsidige nordmannen hatt flere ulike satsningsområder. Han har fungert som en kjøresterk domestique, satset mot klassikere som Paris-Roubaix og hevdet seg i tøffe bakkeritt som Tour of California og Katalonia rundt.
«De gangene jeg har klatret bra, har det nok hatt mer sammenheng med høydetrening enn vekt. Den vekten jeg har hatt da, har ikke vært ekstremt lett. Kanskje noen kilo lettere, men det henger nok mer sammen med at man har høyere energiforbruk i høyden. Nå er jeg kanskje 80 kilo, og da jeg har klatret på mitt beste har jeg nok vært rundt 78 kilo. Da jeg var på Bretagne, var jeg nede på 72 kilo. For min del er det mellom 78 og 80 kilo at det går fortest. Jeg vet at hvis jeg er innenfor det spekteret der, så er jeg i rute,» sier 31-åringen.
«Vi har fettprosentmåling og laget følger med også nå, men de vet at hvis jeg skal mer ned, må jeg ta av muskelmasse. I Bretagne var det mer en holdning at man måtte ned i vekt for å sykle fort. Da mistet jeg muskelmasse, og da gikk det ikke noe fort heller.»
Vegard Stake Laengen opplevde sterkt fokus på vekt i sin tid hos franske lag.
Får se skrekkeksempler
Reidar Borgersen er trener for flere av Norges største sykkeltalenter. Han er ansatt som trener i Joker Fuel of Norway, men har også flere utøvere han er trener for. Den tidligere skøyteløperen og sykkelrytteren mener vekt ikke bør ha for stort fokus i ung alder, rett og slett fordi man ikke har apparatet og ressursene til å følge opp hver enkelt rytter.
«Fra egen bakgrunn som skøyteløper, så merker jeg at det er helt annet fokus på vekt i sykling,» sier Borgersen til Sykkelmagasinet. «I miljøet blir det et tema, det med vekt. Det er ikke så rart, fordi det er en prestasjonsfaktor i sykkel. Skal man sykle fort oppover, så lønner det seg å veie mindre. Man får litt skrekkeksempler fra den gamle skolen om hvordan folk har hatt det i profflag ute, at ’lettere alltid er bedre’. Nå har jeg jobbet på Wang Toppidrett i mange år. I ungdomsalder er ikke vekt noe tema. Man er klar over det, men på kostholdsiden så handler det om å få i seg nok kalorier og næringsstoffer og få i seg det man trenger. Der er det nok et ikke-tema, men det er likevel en snakkis når det dukker opp i media at ryttere har gått ned mye i vekt og presterer bra. Det er ødeleggende fra et trenerperspektiv.»
Likevel er kosthold og ernæring en viktig del av det å være syklist. For rytterne på Joker Fuel of Norway er det naturligvis forskjeller for ulike ryttere og fra ryttertype til ryttertype. Det norske kontinentallaget har ressurser inne på ernæringssiden, men der går det mest utpå å få i seg riktig og nok mat i forbindelse med ritt.
«Vi har hatt den filosofien at vi ikke har det støtteapparatet til virkelig å optimalisere vekten til det ypperste, sånn som WorldTour-lagene. Det er det man hører med for eksempel Froome og Valverde, at de går ned så og så mye, men de har et helt støtteapparat rundt seg,» sier Borgersen.
«Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er.»
Tobias Foss
Med et bevisst forhold til sin egen utvikling som rytter, hadde Foss ikke stort fokus på kiloene i ung alder.
«Vi har også ernæringsfysiologer som vi rådfører oss med, men vi har ikke noen som kan passe på den enkelte rytter, som kan ta målinger og passe på. Vi tenker at de to kiloene man eventuelt veier for mye, det får man ta på et senere stadium. Det får man ta når man kommer til WorldTouren. Fokuset er at de skal spise bra og sunt, og heller ta vektoptimaliseringer senere.»
Joker Fuel of Norway har en mangfoldig rytterstall. Tidligere var Carl Fredrik Hagen, Norges beste klatrer, i laget. Han tok steget fra Joker til Lotto-Soudal, der han ble nummer åtte i sin første Grand Tour i Vuelta a España. Han var godt voksen da han var i laget, mens en rytter som Søren Wærenskjold, som tok sine tre første UCI-seire på Rhodos i mars, kun er tjue år og har helt andre spisskompetanser enn Hagen.
«De rytterne som presterer oppover, følger automatisk mer med på det,» sier Borgersen. «Det blir naturlig. Vi får ikke gjort så veldig mye med det. For Søren har det ikke så mye å si på de flateste rittene. Er man klatrer, har man nok litt mer fokus på det, men det er ganske lite fokus på det fra vår side.
Kapasitet først
En av Norges mest lovende sammenlagtprospekter for fremtiden, er Tobias Foss. Den tidligere Joker- og Uno-X-rytteren vant i 2019 Tour de l’Avenir, der han stort sett konkurrerte mot mye lettere ryttere. For 22-åringen har utvikling hele tiden vært i fokus. I første omgang har fysisk kapasitet og watt vært det viktigste, før vektoptimaliseringen kan skje på et høyere nivå med dyktige folk rundt seg.
Nå er Vingrom-mannen blitt en del av Jumbo-Visma der han har et solid apparat rundt seg. Målet er å vinne Tour de France en gang i fremtiden. For ham har det vært viktig å ha et sunt forhold til vekt i utviklingstrappen sin.
«Det har blitt min gimmick, at jeg skal fokusere på å spise riktig og ha et godt kosthold,» sier Foss til Sykkelmagasinet «men jeg skal ikke sulte meg ihjel for å gå ned to-tre kilo i en alder av 18-20. Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er. Da gjelder det å gjøre det på riktig tidspunkt, riktig alder og bruke folk rundt seg og få et ordentlig system på det, slik at man ikke går på en smell i form av at det ikke må gå utover watt og helse ved at man ikke går underernært over en lenger periode. Det kan ødelegge en karriere.»
«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger.»
Vegard Stake Laengen
‘Bygg kapasitet og spis nok’ er Stake Laengens råd til unge ryttere.
«Etter hvert som man blir eldre, stilles det mer krav til det. På det nivået hvor jeg har kommet nå, krever det veldig mye jobb å øke 1 prosent av FTP (terskel), men for meg, som ikke har tynt vekten så mye, så krever det langt i fra like mye å hente 0.5-1 prosent i vekt,» sier den talentfulle Foss.
Borgersen støtter opp om Foss sin utviklingsfilosofi. Joker-treneren trekker også frem at Jumbo-Visma-rytteren ennå er ung.
«Jeg vil nesten ikke tippe at de gjør så mye forandringer første sesongen hos Tobias, men nå har han folk rundt seg. Det blir litt forskjell på Søren Wærenskjold som er 20 år, og Carl Fredrik Hagen som er godt voksen. Fra vår side har vi fokus på at man skal ha nok energi til å fullføre de rittene vi kjører.»
Foss er også klar på at toppidrettslivet ikke nødvendigvis er sunt. Det er imidlertid forskjell på heltidsutøvere som skal prestere på aller øverste nivå, og unge ryttere og mosjonister som har andre faktorer som spiller inn i totalbelastningen, som for eksempel jobb og skole.
«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»
«Det er også et poeng at jeg ikke vil gå rundt og anbefale toppidrettslivet,» sier den unge proffen. «Helsegevinsten er ikke det folk tror. Alt handler om å tyne kroppen så hardt som mulig, både fysisk og psykisk, ved å trene hardt og mye, og å finne en balanse på vekt, sånn at man har energien til å trø det man må.»
Foss er fornøyd med at han har klart å holde den balansen slik han har gjort. På den måten har han utviklet den nødvendige kapasiteten for å hevde seg internasjonalt.
«Det er jeg veldig glad for at jeg har gjort. Det har ført til at jeg tråkker mye watt, og at jeg har fått en fysisk god motor. Som sagt er det lettere å gå ned 2-3 kilo enn å øke med 30 watt, da selvfølgelig med et ordentlig apparat i ryggen.»
«Spis sunt!»
Både Vegard Stake Laengen og Tobias Foss er to meget kjøresterke ryttere med mye watt i pedalene. Begge mener at fokuset bør være på å utvikle kapasitet i ung alder, og at en eventuell vektoptimalisering bør komme senere. Det betyr imidlertid ikke at man ikke skal ha fokus på kosthold. Nok sunn og næringsrik mat trekkes frem for å få optimal utvikling. Foss sier det slik:
«Mitt tips til folk som er unge, er å legge det litt fra seg og heller spise sunn og ernæringsrik mat, og aldri gå sulten fra matbordet. Man må vite med seg selv at man har litt å gå på til tiden som kommer og frem til tiden man eventuelt blir proff. Så kan man heller fokusere på å sykle fort, ha det gøy og utvikle god kapasitet. Så kan jeg med hånden på hjertet si at dersom man blir proff, så får man et bra opplegg rundt seg og man blir godt tatt vare på. Det er mye kompetanse rundt deg i de ulike prosessene. Jeg er glad jeg gjorde det på den måten,» sier Tour de l’Avenir-vinneren.
Stake Laengen er enig med sin ferske proffkollega, og trekker frem kjørestyrke, sunn mat og trening som nøkkelbegreper for optimal utvikling.
«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat. Det er litt med alderen også; er man ung, bør man ikke tenke noe særlig på det, men etter hvert som man blir eldre, bør man kanskje ha et forhold til det. Spise sunt og heller ikke spise så mye godteri og kaker, men heller fylle på med pasta og ris for å få nok karbohydrater til å ha energi til treningsøkter,» anbefaler den rutinerte proffen.
«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger. Det er kjørestyrken man har og hva man trener som har noe å si.»
Vekt vil fortsatt være et tema i sykkelsporten til evig tid. Det er en for betydelig prestasjonsfaktor til at det ikke kommer til å bli snakket opp. Med forbilder og utøvere som Laengen og Foss, er det riktignok håp om at samtaler på langturer hos unge, talentfulle syklister blir mer reflekterte enn de har vært tidligere, og at fokus blir på de aspektene som ifølge våre norske proffer er viktigere for å utvikle seg som syklist: sunn mat og god trening.
Kvinnene føler seg oversett og plassert på sidelinjen under koronakrisen av Det internasjonale sykkelforbundet (UCI).
Derfor har de profesjonelle kvinnelige sykkelrytterne nå skrevet et åpent brev til UCI-ledelsen. Der anmodes det om kvinnene må tas mer alvorlig i sesongplanleggingen som pågår.
Kampen mot koronaviruset har ført til at alt av sykkelritt er utsatt. Svært få ritt har fått nye datoer, med Tour de France som et hederlig unntak.
Avsenderen av brevet som er sendt til sykkeltoppene er The Cyclists Alliance (TCA), som består av den nederlandske superstjernen Marianne Vos og sju andre ryttere. I brevet heter det at man naturlig nok er bekymret for påvirkningen virussituasjonen vil få på internasjonal kvinnesykling.
«Vi er enda mer bekymret for at vi fra kvinnenes side ikke er representert tilstrekkelig i de igangsatte diskusjonene omkring pandemien og de utfordringene den fører med seg, skriver TCA.
Tidligere denne uken meldte Det internasjonale sykkelforbundet at kvinnene må vente til 15. mai på nytt om gjennomføringen av sin World Tour-sesong.
Ifølge cyclingnews.com ble TCA opprettet i 2017, men sykkelnettstedet skriver at UCI fortsatt ikke enerkjenner TCA som et offisielt talerør for de kvinnelige syklistene.
Nederlandske Ellen van Dijk er også en del av rytterrådet. Hun rettet også kritikk mot UCI i et intervju med TV-stasjonen NOS i hjemlandet fredag.
– Det er virkelig ille at det tas beslutninger for mennene, men at kvinnene blir fullstendig ignorert. Vi får først høre om planene om en måned, sa hun.
Arrangørene av Tour de France vil starte den utsatte 2020-utgaven av rittet 29. august.
Det fremgår av en kunngjøring på sykkelrittets egne nettsider onsdag.
Tour de France måtte utsettes som følge av tiltakene rundt koronaepidemien. Allerede tirsdag meldte den franske avisen Le Dauphiné Libéré at arrangøren siktet seg inn på å avvikle rittet i perioden 29. august til 20. september. Onsdag kom den offisielle bekreftelsen.
I onsdagens uttalelse fra Tour de France-arrangør ASO heter det at utsettelsen og omberammingen som nå foreligger er gjort i samråd med Det internasjonale sykkelforbundet (UCI).
Måtte utsettes
Rittet vil følge den planlagte og oppsatte ruten, med målgang i Paris 20. september. Både lokale myndigheter, lag og ryttere skal ha vært konsultert i prosessen som ledet fram til beslutningen som nå foreligger.
Verdens største sykkelritt skulle etter den opprinnelige planen blitt syklet fra 27. juni til 19. juli, men under president Emmanuel Macrons tale til det franske folket mandag kveld ble det klart at Touren måtte utsettes. Han sa at større arrangementer med publikum ikke kan avholdes før tidligst i midten av juli.
I diskusjonen som har pågått de siste ukene har et mulig scenario vært å gjennomføre rittet uten tilskuere på de opprinnelige datoene. Det avviste imidlertid Tour de France-direktør Christian Prudhomme i starten av april.
– Tour de France er inderlighet, entusiasme og framfor alt smil. Vi må kunne se de smilene, sa han til Sports Auvergne.
Jobbes kontinuerlig
Det internasjonale sykkelforbundet har bestemt at det som følge av viruspandemien tidligst blir åpnet for å gjennomføre ritt 1. juni. Avgjørelsen er gjort gjeldende for alle sykkeldisipliner og syklister på alle nivåer.
UCI har også opplyst at det jobbes kontinuerlig med en alternativ terminliste for 2020-sesongen. I det arbeidet prioriteres de tre Grand Tour-rittene samt sykkelsportens såkalte monumenter.
Tour de France har vært gjennomført hvert eneste år i fredstid siden 1903. Colombianske Egan Bernal vant rittet i fjor.
Revidert kalender
Verdens beste syklister kan få en uhyre hektisk høst. Onsdag presenterte Det internasjonale sykkelforbundet sin reviderte terminliste. Her er hovedpunktene:
* De nasjonale mesterskapene, blant dem NM, gjennomføres helgen 22. og 23. august.
* Tour de France avvikles fra 29. august til 20. september.
* Landeveis-VM kjøres som planlagt i Sveits fra 20. til 27. september.
* Giro d’Italia begynner på en ukjent dato etter VM, og deretter kjøres også Vuelta a España.
* Landeveis-EM gjennomføres som planlagt fra 9. til 13. september. Dermed kan ingen av Tour de France-rytterne delta der.
* De mest prestisjefylte endagsrittene som Milano-Sanremo, Flandern Rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Lombardiet Rundt skal alle gjennomføres, men på hittil ukjente datoer.
* Så mange ritt som mulig, spesielt på World Tour-kalenderen, skal gjennomføres senere i sesongen.
* UCI vil 15. mai komme med en revidert utgave av kvinnenes rittkalender.
Tour de France må utsettes som følge av tiltakene mot koronaepidemien. Ifølge avisen Le Dauphiné Libéré sikter arrangøren seg inn på 29. august–20. september.
Den franske avisen hevder at den sitter på eksklusiv informasjon om at Tour-starten går i Nice 29. august, og at det blir målgang opp Champs-Élysées i Paris 20. september.
De nye datoene vil gi rytterne mulighet til å lade opp til Touren med andre ritt, ifølge avisen.
Verdens største sykkelritt skulle etter den opprinnelige planen blitt syklet fra 27. juni til 19. juli, men under president Emmanuel Macrons tale til det franske folket mandag kveld ble det klart at Touren må utsettes. Han sa at større arrangementer med publikum ikke kan avholdes før tidligst i midten av juli.
Tidligere tirsdag bekreftet også Tour-arrangøren ASO overfor nyhetsbyrået DPA at det jobbes med å finne nye datoer.
Uaktuelt uten publikum
Franske myndigheter og representanter for arrangøren har i lengre tid holdt samtaler om utsiktene for å kunne gjennomføre 2020-utgaven av verdens mest prestisjetunge sykkelritt som planlagt.
Et tenkt scenario har vært å gjennomføre rittet uten tilskuere, men dette avviste Tour de France-direktør Christian Prudhomme i starten av april.
– Tour de France er inderlighet, entusiasme og framfor alt smil. Vi må kunne se de smilene, sa han til Sports Auvergne.
Det internasjonale sykkelforbundet har bestemt at det som følge av viruspandemien tidligst blir åpnet for å gjennomføre ritt 1. juni. Avgjørelsen er gjort gjeldende for alle sykkeldisipliner og syklister på alle nivåer.
I forrige uke uttalte president David Lappartient i Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) at de har mottatt henvendelser fra 650 løpsarrangører om enten avlysning eller utsettelse av løp. Det utgjør 30 prosent av konkurransene på forbundets 2020-kalender.
Storritt kan ryke
UCI har også opplyst at det jobbes med en alternativ terminliste for 2020-sesongen. I det arbeidet prioriteres de tre Grand Tour-rittene samt sykkelsportens såkalte monumenter.
Giro d’Italia er for lengst utsatt, og nå er det klart at heller ikke Tour de France kan gå som opprinnelig tenkt. Det er ikke utelukket at sykkelsesongen blir forlenget for å finne plass til flere av rittene som allerede er utsatt.
Tour de France har vært gjennomført hvert eneste år i fredstid siden 1903. Colombianske Egan Bernal vant rittet i fjor.
Frankrike er blant landene i Europa som er hardt rammet av viruspandemien. Samtidig har tendensen vært positiv også der den siste tiden.
Tour de France må avlyses eller utsettes, går det fram av oppdaterte påbud kunngjort av Frankrikes president Emmanuel Macron mandag.
Mandag kveld talte Macron til det franske folk, og der kunngjorde han at portforbudet i landet forlenges til 11. mai. Koronaviruset fører samtidig til at større arrangementer med publikum ikke kan avholdes før tidligst i midten av juli, fastslo Macron.
Det betyr at 2020-utgaven av Touren enten må utsettes eller avlyses.
– Uaktuelt å sykle uten publikum
Årets Tour de France skulle etter den opprinnelige planen vært innledet i Nice 27. juni. Tradisjonen tro skulle vinneren hylles etter avslutningsetappen på Champs-Élysées 19. juli.
Franske myndigheter og representanter for arrangøren har i lengre tid holdt samtaler om utsiktene for å kunne gjennomføre 2020-utgaven av verdens mest prestisjetunge sykkelritt som planlagt.
Et tenkt scenario har vært å gjennomføre rittet uten tilskuere, men dette avviste Tour de France-direktør Christian Prudhomme i starten av april.
– Tour de France er inderlighet, entusiasme og framfor alt smil. Vi må kunne se de smilene, sa han til Sports Auvergne.
Ifølge flere medier diskuteres det å avvikle rittet i august.
30 prosent berørt
Det internasjonale sykkelforbundet har bestemt at det som følge av viruspandemien tidligst blir åpnet for å gjennomføre ritt 1. juni. Avgjørelsen ble gjort gjeldende for alle sykkeldisipliner og syklister på alle nivåer.
I forrige uke uttalte president David Lappartient i Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) at de har mottatt henvendelser fra 650 løpsarrangører om enten avlysning eller utsettelse av løp. Det utgjør 30 prosent av konkurransene på forbundets 2020-kalender.
UCI har også opplyst at det jobbes med en alternativ terminliste for 2020-sesongen. I det arbeidet prioriteres de tre Grand Tour-rittene samt sykkelsportens såkalte monumenter.
Storritt kan ryke
Giro d’Italia er for lengst utsatt, og nå er det klart at også Tour de France blir skjøvet på eller kansellert. Det er ikke utelukket at sykkelsesongen blir forlenget for å finne plass til flere av rittene som allerede er utsatt.
Tour de France har vært gjennomført hvert eneste år i fredstid siden 1903. Colombianske Egan Bernal vant rittet i fjor.
Frankrike er blant landene i Europa som er hardt rammet av viruspandemien. Men det var samtidig positive signaler i Macrons tale mandag. Presidenten ba befolkningen om å holde ut ennå noen uker og forvisset franskmennene om at det er bedring i sikte.
– Håpet er i ferd med å vende tilbake, sa presidenten.
Tour de France-arrangøren fokuserer på utsettelse av storrittet til senere i år framfor en avlysning, ifølge en epost Reuters har fått tilgang til.
Nyhetsbyrået viser til en epost som hovedutgiveren av det offisielle Tour de France-programmet skal ha sendt til øvrige utgivere. Der varsles det at de «fryser de administrative aspektene av vårt samarbeid» med de andre distributørene.
– Uforutsigbarheten i den globale krisen vi alle står i, betyr at vi må være tålmodige fram til det foreligger en offisiell kunngjøre fra ASO (Tour-arrangøren) om 2020-utgaven av rittet med tanke på at det nåværende fokuset er på en utsettelse til senere på sommeren i stedet for en avlysning, heter det i eposten.
Tour de France skal etter planen sykles fra 27. juni til 19. juli. En utsettelse vil bli svært krevende ettersom rundt 4.500 mennesker – ryttere, sponsorer, arrangører og medieansatte – er direkte involvert i verdens største sykkelritt.
Tour de France-arrangør ASO har avvist å kommentere Reuters’ opplysninger.
En stygg velt holdt Chris Froome ute av sykkelsporten i hele høst. Nå sier briten at opptreningen er tilnærmet over.
Det bekreftet Froome da han deltok i et virtuelt sykkelritt søndag.
– Opptreningen går veldig bra. Jeg vil gå så langt som å si at den er så å si ferdig. Fremdeles gjør jeg noen øvelser for å styrke høyresiden som ble skadd, men jeg er tilbake i normal trening, og det går veldig bra, sa Froome ifølge Sky Sports.
Ineos-rytteren pådro seg brudd i nakken, lårbein, albue, hofte og ribbein da han krasjet stygt på løyperekognosering før tempoetappen i Critérium du Dauphiné 12. juni. Dermed røk fjorårets Tour de France for 34-åringen.
I februar gjorde han comeback i rittet UAE Tour, som ble avbrutt to etapper før slutt siden to massører på UAE-laget fikk påvist koronaviruset. Froome endte til slutt på 71.-plass.
Briten vant Tour de France sammenlagt i 2013, 2015, 2016 og 2017.
Thomas i from
Det er fortsatt knyttet usikkerhet til om Tour de France kan gjennomføres. Tidligere vinner Geraint Thomas har troen på at rittet vil finne sted i 2020.
Briten vant rittet i 2018 og er sikker på at han kan gjenta bragden dersom koronaviruset ikke setter en stopper for årets utgave.
– Jeg tror jeg er på mitt beste punkt i karrieren for tiden, sa Thomas til BBC Radio 5 lørdag.
Årets Tour de France skal etter planen finne sted 27. juni til 19. juli. Inntil videre er sykkelsporten satt på pause fram til 1. juni som følge av koronapandemien.
– Det er åpenbart større ting som må ordnes først, men så fort det er trygt og klart til å arrangeres, så ville vi likt å se det skje. Jeg ber om og håper at det begynner før eller siden, sier Ineos-rytteren.
– Det er sportens høydepunkt, det er det alt handler om. Jeg er ikke sikker på når, men forhåpentligvis kan det skje i år, fortsetter 33-åringen.
Thomas ble nummer to i fjorårets Tour de France, som ble vunnet av hans lagkamerat Egan Bernal.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
