Hans Christian Tungesvik (28) fra IL Jardar Sykkel satte ny norgesrekord søndag på 200 km med tiden 4.49,01. Han slo dermed distanserekorden til Svein Berg fra 1985, som lød på 4.54,16. Det var langt fra optimalt vær for et rekordforsøk, med til tider sterk vind og våte forhold. Tungesvik kommer fra Triathlon miljøet, og ønsket å kjøre et rekordforsøk for å holde motivasjonen oppe under pandemien og for å komme tilbake fra en skade i mai måned. Rekordforsøket ble kjørt på Bispeveien i Revetal v/Tønsberg på et 27km strekke som ble kjørt 7,4 ganger.
Hans Christian var en meget lykkelig syklist etter målgang og sa følgende etter rittet; «Jeg følte meg meget sterk frem til 120 km, men så ble det tyngre både psykisk og fysisk. Var ikke sikker på om jeg ville komme til å slå rekorden før det gjensto 15 km. De siste 50 kilometrene handlet egentlig bare om å overleve de dårlige værforholdene og ha fullt fokus på å slå rekorden».
IL Jardar var på plass med fullt mannskap og god støtte til Tungesvik, både før, under og etter rekordforsøket. Norges Cykleforbund gratulerer den nybakte rekordholderen, og satser på at det er noen der ute som også ønsker å slå distanserekorden på 100 km, som har stått i 39 år.
Kommissærer i rekordforsøket var Vidar Uthne, Berit H. Uthne og Børre Thorgersen. Tidligere rekordholder Svein Berg var til stede under forsøket, og synes det var stas at noen endelig hadde guts til å prøve å slå den gamle rekorden hans.
Arrangørene av verdenstourritet i Belgia og Nederland, BinckBank Tour, har avlyst onsdagens tempoetappe i nederlandske Vlissingen på grunn av skjerpede koronaregler.
Det er flere sykkelnettsider som melder dette, blant annet Cyclingnews.com og Feltet.dk. Flere norske syklister blant andre Amund Grøndahl Jansen og Sven Erik Bystrøm er med i rittet.
På grunn av økende virussmitte er koronarestriksjonene skjerpet i Nederland, og det blir det ingen kjøring i treskolandet. Blant annet frarådes reiser som ikke er nødvendig mellom storbyene Haag, Amsterdam og Rotterdam.
Den andre etappen skulle vært en tempoetappe i Vlissingen. Avgjørelsen er tatt i samarbeid med lokale myndigheter i områdene Sittard-Geleen, Terneuzen og Vlissingen.
– Det var en vanskelig, men en nødvendig avgjørelse å ta for å forebygge virusspredning, sa borgermesteren i Vlissingen, Bas van den Tillaar, til nederlandske Limburger.nl.
Ytterligere en etappe skulle gått i Nederland og det er fredagens 4. etappe fra Riemst i Belgia til Sittard-Geleen. Etappen blir trolig flyttet eller avlyst helt.
Avgjørelsen sår nå tvil om klassikeren Amstel Gold Race i Nederland kan kjøres som planlagt 10. oktober.
Ingen greide å følge da Julian Alaphilippe støtet i siste stigning 13 kilometer fra mål i landeveis-VM i Italia. Dermed kan franskmannen ikle seg regnbuetrøyen.
Det er Frankrikes første seier siden Laurent Brochard vant landeveisrittet i 1997, og landets niende totalt.
Det var en tydelig rørt franskmann som ble verdensmester. Tidligere denne sommeren mistet han faren sin.
– Det er vanskelig å si noe. Jeg vil takke lagkameratene mine. Dette er en drøm for meg. Det er en drømmedag for meg, sa Alaphilippe i et intervju vist på TV 2.
Belgiske Wout Van Aert spurtet inn til sølv i den fem mann store forfølgergruppen 14 sekunder bak vinneren. Sveitsiske Marc Hirschi sikret bronsen foran polske Michal Kwiatkowski, danske Jakob Fuglsang og slovenske Primoz Roglic.
Det 258,2 kilometer lange rittet ble syklet over ni runder a 28,8 kilometer, med totalt 5000 høydemeter.
– Det tyngste jeg har syklet
For Norges del ble det som ventet ikke de beste resultatene å skrive hjem om fra Italia. Markus Hoelgaard hang lenge med, men fikk det tungt de siste milene.
Han syklet inn til 36.-plass, 5.54 bak seiersherren.
– Jeg fikk gi det jeg hadde. Jeg håpet på mer, men det ble et utskillings- og sliteløp. Da ble det tungt. Jeg ga det jeg hadde og må si meg fornøyd med det, sa Hoelgaard til TV 2 etter rittet
– Jeg følte meg bra, men det var fullstendig tomt på slutten. Det lengste og tyngste rittet jeg har syklet, sa han.
Træen i brudd
Norge markerte seg i rittet gjennom Torstein Træens tilstedeværelse i dagens sju mann store brudd.
Bruddet ble etter hvert krympet til fem mann, før Træen og tyske Jonas Koch fikk en luke med i overkant av 100 kilometer til mål.
Med sju mil igjen til mål begynte tempoet i feltet virkelig å bli skrudd opp. Spesielt da det franske mannskapet satte fart opp en av rundens to korte, men bratte bakker. Da var også Træen og Kochs eventyr i front over.
Offensiv Tour-vinner
Det første favorittangrepet var det ingen ringere enn nyslått Tour de France-vinner Tadej Pogacar som sto bak da han rykket med 42 kilometer til mål, i den tredje siste stigningen for dagen.
Da falt også Norges bestemann Markus Hoelgaard av favorittgruppa for første gang. Han kom seg opp igjen like etter siste runding, men falt raskt av igjen på neste stigning.
Der Anna van der Breggen raskt fikk en stor luke og holdt hele veien til mål i kvinnenes ritt lørdag, ble det tyngre for sloveneren. I rittets nest siste stigning rykket Tom Dumoulin seg raskt opp, med feltet halsende bak. Flere prøvde å skaffe seg en luke i samme bakke, men favorittgruppa kom samlet inn i siste bakke med 14 kilometer til mål.
Etter flere angrep fikk en seks mann stor gruppe en luke. Like før toppen rykket altså Julian Alaphilippe fra den gruppen igjen og fikk raskt en luke, mens de fem andre altså måtte spurte om sølvet.
VM sykling landevei i Imola, Italia søndag, fellesstart:Menn elite (258,2 km):
1) Julian Alaphilippe, Frankrike 6.38.34, 2) Wout Van Aert, Belgia 0.24 min. bak, 3) Marc Hirschi, Sveits samme tid, 4) Michal Kwiatkowski, Polen s.t., 5) Jakob Fuglsang, Danmark s.t., 6) Primoz Roglic, Slovenia s.t., 7) Michael Matthews, Australia 0.53, 8) Alejandro Valverde, Spania s.t., 9) Maximilian Schachmann, Tyskland s.t., 10) Damiano Caruso, Italia s.t.
Norske: 36) Markus Hoelgaard 5.54, 56) Andreas Leknessund 15.27, 73) Carl Fredrik Hagen 21.59, 84) Torstein Træen s.t.
Andreas Leknessund syklet inn til 13.-plass på fredagens temporitt under sykkel-VM i Italia. Seieren gikk til hjemmefavoritten Filippo Ganna.
Ganna var raskest av samtlige i den 31,7 kilometer lange løypa i Imola. Italieneren trillet over målstreken på 35.54. Det var 26 sekunder foran belgiske Wout Van Aert, mens sveitsiske Stefan Küng ble nummer tre. Han var ytterligere tre sekunder bak.
I sitt første senior-VM syklet norske Andreas Leknessund inn til 13.-plass, halvannet minutt bak Ganna. Det holdt til 13.-plass, noe som trygt betegnes som en god VM-debut for 21-åringen.
– Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente. Det er mange følelser, så jeg vet ikke helt om jeg skal være fornøyd eller misfornøyd. Men det var uansett en stor opplevelse, sa Leknessund i et intervju vist på TV 2.
I det øyeblikket hadde ikke alle rytterne kommet i mål, og nordmannen viste derfor heller ikke hvilken plassering han til slutt skulle ende opp med.
– En drøm
13.-plassen gjør at Leknessund nå har den beste norske VM-plasseringen i tempo noensinne. Før fredagens ritt var Edvald Boasson Hagens 17.-plass i 2017 det beste norske temporesultatet i eliteklassen i VM.
I friske italienske vindkast syklet den norske 21-åringen i mål på tiden 37.24.
Mens den norske sykkeltroppen kan si seg fornøyd med Leknessunds innsats, sto jubelen i taket i den italienske.
– Det er en drøm for meg. Jeg er utrolig glad, sa Ganna i et intervju vist på TV 2 etter at seieren var i boks.
Der fortalte italieneren at han ikke kjente noe spesielt press for å prestere på hjemmebane, og han takket hele det italienske laget for hjelp og støtte både før og under rittet.
Avsluttes søndag
Sykkel-VM fortsetter lørdag. Da er det kvinnenes fellesstart over 143 kilometer som skal avvikles. I den norske kvinnetroppen finner vi Susanne Andersen, Stine Borgli, Martine Gjøs, Ingrid Lorvik, Mie Bjørndal Ottestad og Katrine Aalerud.
Mesterskapet avsluttes søndag med mennenes fellesstart over 258,2 kilometer. Hos gutta er Odd Christian Eiking, Carl Fredrik Hagen, Markus Hoelgaard, Torstein Træen, Vegard Stake Laengen og Andreas Leknessund tatt ut for å forsvare de norske fargene.
VM skulle opprinnelig vært arrangert i Sveits, men ble flyttet til Italia som følge av viruspandemien.
Menn elite (31,7 km):
1) Filippo Ganna, Italia 35.54, 2) Wout Van Aert, Belgia 0.26 min. bak, 3) Stefan Küng, Sveits 0.29, 4) Geraint Thomas, Storbritannia 0.37, 5) Rohan Dennis, Australia 0.39, 6) Kasper Asgreen, Danmark 0.47, 7) Rémi Cavagna, Frankrike 0.48, 8) Victor Campenaerts, Belgia 0.52, 9) Alex Dowsett, Storbritannia 1.06, 10) Tom Dumoulin, Nederland 1.14.
De to personene tilknyttet sykkellaget Arkea-Samsic som mandag ble pågrepet i forbindelse med en ransakelse under Tour de France, er løslatt av politiet.
Det skriver flere internasjonale medier, blant dem nyhetsbyrået AP.
Politiet ransaket Arkea-lagets hotell i Meribel på bakgrunn av dopingmistanke etter den 17. Tour-etappen sist onsdag. Fem dager senere ble en lege og en fysioterapeut som begge skal ha jobbet tett med stjernerytteren Nairo Quintana, pågrepet og avhørt.
De to ble løslatt sent tirsdag, opplyser fransk påtalemyndighet. Ingen er per nå siktet i saken, men etterforskningen fortsetter, opplyser Dominique Laurens hos påtalemyndigheten i Marseille.
Nairo Quintana publiserte tirsdag kveld en uttalelse der han benektet enhver befatning med doping.
– Det er aldri funnet noen dopingmidler. Jeg har ikke noe å skjule, og det har jeg heller aldri hatt, skrev Arkea-stjernen, ifølge AFP.
Quintana forteller at det bare ble funnet lovlige produkter på hotellrommet hans.
– De tok seg inn på rommet mitt og konfiskerte fullstendig lovlige vitamintilskudd, som kanskje ikke var kjente for franske myndigheter. Dette er hovedgrunnen til at det har tatt så lang til å klargjøre hva som har skjedd. Jeg ønsker å bekrefte at det aldri ble funnet doping, fortsetter mannen som har to annenplasser fra Tour de France, men i år ble nummer 17 i sammendraget.
Aktor Laurens opplyser at den pågående etterforskningen omfatter «en liten del» av Arkea-Samsic. Ifølge lagsjef Emmanuel Hubert dreier det seg om noen få ryttere og noen av deres personlige medhjelpere som ikke er ansatt av laget.
Norges beste terrengsyklister deltar verken i EM, VM eller verdenscupen i Tsjekkia i oktober. Mangel på tilstrekkelige smitteverntiltak er blant årsakene.
Det er Norges Cykleforbund som har tatt beslutningen om at landslaget i terrengsykling ikke deltar i de tre storrittene i Tsjekkia, Østerrike og Sveits i neste måned.
– Det er en brutal beslutning som har sittet veldig langt inne. Dette er utøvere som har gått glipp av veldig mye denne sesongen. Det har vært unntakstilstand fra start, sier landslagssjef Eddy Knudsen Storsæter til NTB.
Beslutningen er tatt på bakgrunn av smittesituasjonen i de aktuelle landene, sett i sammenheng med de lokale smitteverntiltakene. Terrengsyklistenes medisinske støtteapparat har blant annet konkludert med at smittevernregimet rundt verdenscupkonkurransene i Tsjekkia framstår svært mangelfulle.
Videre rettes det kritikk både mot arrangørene og Det internasjonale sykkelforbundet (UCI).
«Informasjonen vi har fått fra arrangør og Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) har kommet sent og er etter vår mening mangelfull. En av årsakene til at vi ikke deltar, er blant annet at det skal være frivillig å teste seg for utøvere og støtteapparat i forkant av arrangementene. Vi vil derfor ikke vite hvilke utøvere som har testet seg eller ikke», opplyser sykkelforbundet på sine nettsider.
Sikkerheten i fokus
Sykkelforbundet hevder også at det råder ulik praksis med hensyn til hvordan UCI følger opp sine arrangementer når det kommer til smittevern.
«I landeveisritt er det svært streng praksis, i motsetning til tiltakene for terrengsykkelritt. Norges Cykleforbund har gjentatte ganger etterspurt nødvendig informasjon, for å sikre at våre utøvere og støtteapparat kan delta på en trygg måte», skriver forbundet.
Landslagssjef Storsæter viser til at smitteverntiltak har vært etterlyst lenge.
– De startet med UCI-løp i juli, der et av de største lagene etterspurte smittevernregler. Løpet var i Tsjekkia, og der var det ikke smitteverntiltak i det hele tatt, sier landslagssjefen.
Han understreker videre at sikkerheten til utøverne og støtteapparat alltid kommer i første rekke.
Støtter UCI-forslag
I hvilken grad Norges fravær i de kommende arrangementene vil få konsekvenser for neste sesong, er usikkert. Potensielt kan mange UCI-poeng gå tapt, hvilket vil få betydning for neste sesong.
– Det betyr at flere av våre utøvere faller som steiner på rankingen, og at man starter veldig langt bak i konkurranser neste år, sier landslagssjefen.
Det internasjonale sykkelforbundet har imidlertid et forslag ute på høring som innebærer at UCI-rankingen for neste sesong skal basere seg på rankingen per 3. mars 2020. Norges Cykleforbund kaller det forslaget den eneste fornuftige løsningen slik rittsesongen har utviklet seg.
Storsæter tror forslaget går gjennom.
– Jeg tror sjansen for det er ganske stor, sier han til NTB.
NTB har forelagt UCI kritikken, men har foreløpig ikke fått svar fra forbundet.
På dagen to år etter påkjørselen som kunne endt karrieren til Syver Wærsted, sto han igjen øverst på podiet da han spurtet inn til seier under Norgescupen i Skogn. Det ble et følelsesladet øyeblikk, både for ham og hele Uno-X-familien.
Tirsdag
31.juli 2018 ble Syver Wærsted påkjørt av en bilist på Siljan like utenfor
Skien. Uno-X-rytteren knuste begge kneskålene og brakk den ene armen. Det gikk
to og en halv måned før han var hjemme igjen etter å ha vært innlagt på sykehus
og rehabiliteringssenter. Høsten 2019 kunne han gradvis begynne å trene seg opp
igjen, før den siste operasjonen ble gjennomført på nyåret, og han var
friskmeldt.
Fredag 31.juli 2020 er det
Norgescup på Skogn. Syver Wærsted ser på kalenderen en uke i forveien og ser at
det er noe spesielt med datoen for sesongens andre Norgescup-ritt.
«Jeg sier det til gutta dagen før
rittet. ’I morgen er det to år siden ulykken. Jeg tar sikkert kragebeinet,
eller noe’».
Lagkameratene svarer med at det er
et tegn, og at han kommer til å gjøre det bra.
Han holder seg unna uhell
underveis. På de siste rundene er han i finalen og skal kjempe om seier. Det er
mye følelser for 24-åringen på den siste runden, men han bruker påkjørselen som
motivasjon. Til slutt spurter han inn til seier.
«Jeg har sett videoen av spurten sikkert 50 ganger de siste dagene,» sier han til Sykkelmagasinet. «Om ikke mer. Det hylet der… Det er så ekte, og det er så mye følelser. Jeg var helt utrolig rørt. Den første jeg møter etter målgang, er Bruce, en unggutt som er massør på laget. Jeg ser han er rørt. Så kommer gutta i mål, og de er rørt de også. Det betyr så mye at de bryr seg. Det var mye følelser i målområdet der.»
Talentet
De
to årene mellom ulykken og seieren i Norgescupen har bestått av mange mørke og
dype daler. Men historien om Syver Wærsted begynner lenge før det.
Som førsteårssenior fikk Wærsted
sitt gjennombrudd da han tok bronse i gaterittet under NM. I 2015 var NM på
Lillehammer, mens gaterittet gikk på Gjøvik. Herman Dahl vant rittet foran
Håvard Blikra. Da ble Wærsted kontaktet av kontinentallaget Ringeriks-Kraft.
Han kjørte for laget som stagiaire ut sesongen og signerte kontrakt fra 2016.
I
2016 brakk han armen tidlig på sesongen, men kom tilbake og vant UCI-rittet
Scandinavian Race in Uppsala i Sverige i midten av mai. Der befestet han sin
posisjon som et av de mest lovende spurttalentene i landet, kanskje noe i
skyggen av Kristoffer Halvorsen som vant U23-VM i Qatar samme år.
Høsten 2016 ble Ringeriks-Kraft
nedlagt, men Uno-X Hydrogen Development Team kom på banen. Stammen av det nye
Uno-X-laget kom fra Ringeriks-Kraft, og Wærsted var blant dem som ble med over
på det nye prosjektet som skulle ta opp kampen mot mer etablerte, Joker, Coop
og Sparebanken Sør.
Det kom ingen seire på Wærsted i
2017, men en tredjeplass i Fyen rundt da lagkamerat Audun Brekke Fløtten vant
og en fjerdeplass i et knallhardt U23-NM i Stjørdal var nok til å kjøre seg inn
på VM-laget i Bergen 2017, der han var hjelperytter for nevnte Halvorsen en
regntung dag i september. Deltakelsen der karakteriserer Wærsted som et
høydepunkt.
Likevel
er det i 2018 at den høyreiste Skiens-gutten virkelig er i ferd med å skape seg
et navn.
«Den sesongen startet veldig bra.
Den vinteren følte jeg at jeg kunne ta steget videre fra kontinivå. Jeg vant en
etappe på Rhodos i mars, også kjører jeg jevnt utover våren.»
I mai kom karrierens hittil største seier da han vant Ringerike Grand Prix. Etter å ha kjørt godt og offensivt gjennom rittet, spurtet han og Alexander Kamp, den nåværende Trek-Segafredo-proffen, side om side i en seksmannsgruppe om seieren på Torget i Hønefoss. Wærsted var både smart og rask, og kunne juble for en stor triumf, en triumf som gjorde at den daværende 22-åringen fikk ytterligere tro på at det var mulig å ta steget opp til proffrekkene.
Proff-drømmen
Det
er drøyt to måneder etter seieren i Ringerike Grand Prix at marerittet starter
for Syver Wærsted. Han var ute og syklet med sin gode venn og lagkamerat, Jonas
Abrahamsen, da en bilist med henger skulle svinge til venstre og krysse veien
da Uno-X-duoen kom i motgående kjørefelt.
«Jeg husker at jeg på samme turen
snakket vi om at jeg hadde lyst til å prøve å komme meg ut og bli proff, og
kanskje ta kontakt med en agent. Jens Haugland hadde snakket om å ta noe
agentgreier, så jeg hadde tenkt til å ta kontakt med ham samme dag. Men så krasjer
jeg, og da blir alt spolert,» sier Wærsted.
«Bilisten var nok litt usikker. Da
vi kom nedover, så jeg at han så oss. Da vi kommer nedover, så ser jeg at han
kjører, og så stopper han. Rett før vi kommer, så kjører han. Det er som om han
nøler med å ta luken. Jeg vet ikke om han glemte at han hadde en tilhenger. Jeg
hadde et valg. Enten kunne jeg velge å kjøre til venstre, da kunne jeg klippet
hjulet til Jonas, eller prøve å komme forbi på høyre. Det var et hardt valg å
ta.»
I krasjen knuser Wærsted begge
kneskålene og brekker en arm. Abrahamsen klarer akkurat å komme seg unna.
«Jeg så ned på beina og så at det
var noe som var skikkelig galt. Jonas hørte at jeg skrek, og jeg tror nesten
det var for ham. Han var stressa, men han klarte seg skikkelig bra. Det kan
ikke ha sett bra ut. Det var annerledes for meg. Jeg klarte å bevege på tærne,
men det var knærne som var ødelagt.»
Jonas Abrahamsen husker fortsatt
den dagen godt. Det han så den dagen har gjort inntrykk på Skien-syklisten.
«Vi hadde en lagtempoøkt og treneren til Syver var med,» husker Abrahamsen. «Vi tok en is og en cola etter økta, og så skulle vi ha en ekstra runde. Syver måtte hjemom å lade sykkelen også. Så syklet vi mot Siljan der. Vi lå i bukken nedover når vi ser en bil som skal over veien og er litt usikker på om den rekker det eller ikke. Jeg blir litt usikker og begynner å bremse, mens Syver kjører litt. Jeg ser bare Syver fyker opp i lufta, sikkert to-tre meter, og jeg hører skrik og at han smeller i bakken. Kneskålen hans er helt delt, med en del nede på leggen og den andre oppe på låret. Sykkelen hans var overalt. Det var sikkert 20-30 meter mellom de ulike delene. Brillene hans var helt knust. Alt lå over hele veien. Han ropte og skrek, og da skjønte jeg at han var i live.»
Den mørke dalen
Deretter
bar det til sykehus. Der var han lenge. En drøy uke etterpå feiret han
bursdagen sin på sykehuset. Da hadde han ennå ikke operert, på grunn av fare
for infeksjon i skrubbsårene. Han var lagt inn på Skien sykehus en drøy uke,
før han ble sendt til Ullevål for å operere. Etter det ble han fraktet til
Porsgrunn i en snau måned før han ble flyttet til Kysthospitalet i Stavern der
han fikk god hjelp med opptrening. Etter to og en halv måned var han tilbake
hjemme i Porsgrunn. Da kunne han ikke gjøre noe som helst.
Etter om lag fire måneder kunne
han gå uten hjelpemidler, riktignok med et stivt bein, men han kunne begynne å
trene lett. Wærsted følte at det gikk bra, og prognosene var gode. Han begynte
å tro at han kunne være tilbake på sykkelen allerede i 2019.
I desember 2018 får han derimot en
nedslående beskjed fra legene. Kneskålen som er delt i to, vil ikke gro sammen,
og han må operere på nytt.
Det er da nedturene kommer på
rekke og rad. Han gjennomfører operasjonen og setter inn noen ståltråder som
skal få på plass delene av kneskålen. Det vil ikke gro, og Wærsted må bare
vente. Det blir en tøff tid.
«Jeg var på kontroll jevnlig i
2019, men jeg fikk bare beskjed om at det ikke grodde. Da levde jeg i uvisshet
hele tiden. Jeg visste ikke om jeg kunne sykle. Det var den tyngste tiden. Da
var jeg ganske langt nede. Jeg gjorde ingenting. Det var en mørk, mørk tid i
livet. Jeg hadde ikke noe studier eller noe. Jeg hadde ikke noe annet å tenke
på. Jeg satt nesten bare hjemme og gjorde nesten ingenting. Man blir bare daff
i hodet og tafatt. Det var vanskelig å komme seg ut av senga.»
I den perioden fikk Wærsted god
hjelp fra laget. Han hadde jevnlig kontakt med lagets mentale trener, Karina
Andersen Aas, samtidig som lagkameratene inkluderte ham sosialt.
«Jeg husker Anders (Skaarseth)
inviterte meg til Lillehammer noen helger, og jeg fikk god hjelp av Karina. Vi
satte oss mål om hva vi skulle gjøre. I starten var det et mål å bevege seg i
tre minutter. Det var så langt nede jeg var. Vi satte oss mål som skulle gjøre
at jeg fikk livsgnisten tilbake. Vi så tilbake på det i Trondheim nå. Det var blytungt
bare å gå opp en trapp. Jeg var veldig fornøyd med hjelpen derfra. Jeg dro også
på en ferie til Vietnam med noen kompiser i juni 2019, og det hjalp å ha noe
annet å tenke.»
«Jeg var veldig glad for at jeg
hadde lagkameratene og gutta på laget da, for da var det veldig tøft.»
Ett år etter ulykken, fikk Wærsted
beskjed om at han kunne begynne å trene igjen. Da hadde han fortsatt pinner og
ståltråder i knærne. Det merket han mens han syklet som et ubehag, men det var
uansett godt for Grenland-syklisten å være tilbake i trening igjen. Til tider
ble det intervalltrening.
«Det gikk greit, men jeg hadde jo
blitt kjørt fra av bestemor,» sier han humoristisk.
«Jeg kjørte terskelintervaller på
godt under 200 watt. Jeg kjente fortsatt pinnene da jeg trente, men da var det
bare å trene med smertene. Bare å sperre det ute. Jeg vil kanskje ikke kalle
det smerter, men jeg kjente at det var noe som var inne i kneet. Det gjorde jeg
hele høsten, og det var egentlig ikke så ekstremt mye trening.»
«Jeg tror mye av grunnen til at
jeg klarte å komme tilbake, var at jeg ikke tenkte så mye på sykling. Jeg
prøvde å sperre så mye som mulig av det ute. Da kunne jeg fokusere på litt
andre ting også. Jeg var på jakt med fattern den høsten. Jeg fikk gjort noe
annet, og drev bare med sykling på siden.»
Det neste som ventet i skadeutviklingen for Wærsted var å få operert ut pinnene. Det var tøft for Uno-X-rytteren, ettersom det tok lenger tid enn planlagt.
Samtidig kom formen sakte, men
sikkert. I desember 2019 var han på samling med Uno-X, fortsatt med pinner og
ståltråder i kroppen, men han var tilbake på et greit nivå. På en 30
minutters-test kjørte han 380 watt. Deretter foretok Wærsted den siste
operasjonen på nyåret og formen dalte naturligvis som en konsekvens av det, men
han var friskmeldt og kunne trene som normalt da rekonvalesensen var over.
Comeback
I
starten av mars 2020, er Wærsted tilbake i konkurranse på Rhodos.
«Da følte jeg meg egentlig ganske
bra. Da var jeg i god form og kjørte bra.»
Rhodos ble en stor opptur for
Wærsted. Han var delaktig på et Uno-X-lag som tok to seire med Erlend Blikra,
og han var tilbake i ritt. Deretter kom koronatiden. For Wærsted sin del,
betydde ikke det all verden. Han skulle bruke sesongen til å trene, og fikk god
tid til å bygge en god grunnmur.
Fra Syver Wærsted ble påkjørt
31.juli 2018 til han sto på startstreken i Skogn nord for Trondheim to år
senere, har 24-åringen utvilsomt vært gjennom en tung tid. Men med hjelp fra
venner, familie, lagkamerater og laget har han kommet tilbake i norgestoppen.
På start i Skogn må det kunne sies at Wærsted var blant favorittene.
Dette til tross for at Uno-X var i
undertall. Med kun fem ryttere på start, i motsetning til de 17 som kjørte i
Tour te Fjells et par uker i forveien, var det noe vanskeligere arbeidsforhold
for det norske profflaget.
Uno-X fikk Lars Saugstad og Erik
Resell med i et brudd. Da gikk Erlend Blikra ned i bilen til sportsdirektør
Kurt Asle Arvesen. Der fikk den spurtsterke siddisen beskjed om at han og Syver
Wærsted skulle finne på noe sprell sammen med Anders Johannesen fra Drøbak og
Dare Development Team på den gjeldende runden.
«Erlend kom opp til meg og sa at
vi skulle kjøre på. Han sa jeg skulle ta hjulet hans, og han klinket til alt
han kunne. Det var nesten sånn at jeg måtte be ham roe ned. Feltet ble helt
sprengt, og vi klarte å komme oss opp. Da satt vi med fire ryttere i en gruppe
på cirka tjue. Det blir litt støting, også kommer jeg av gårde med to fra Coop
og to fra Joker. Da må jeg bare være litt kynisk, og jeg fikk en ganske billig
reise i starten.»
Med én runde igjen kom Fredrik
Dversnes fra Team Coop opp. Det viste seg at det var den gruppen som skulle
gjøre opp om seieren.
«På den siste runden bruker jeg
ulykken veldig som motivasjon. Jeg tenkte ganske mye på det. Jeg tenker at jeg
faktisk kan være med å kjempe om seieren, to år etter ulykken. Jeg husker at
jeg fikk sånn følelse av at jeg nesten begynte å grine. Jeg var nesten på
gråten. Jeg tenkte at det hadde vært helt sykt om jeg vant nå, to år etterpå.
Det var nesten så jeg hulket litt. Da det gikk mot slutten der, så tenkte jeg
at jeg skal vinne. Jeg har litt krefter igjen, og skjønner at det kommer til å
samle seg. Med litt over en kilometer igjen går Dversnes, og han får en luke.
Det er en klubbrytter som tar opp jakten med Herman Dahl på hjul. Klubbrytteren
holder ikke så lenge, og plutselig sitter Dahl i dødens posisjon. Han går på en
kjempelang en, og da kan jeg bare vente og vente.»
Dermed fikk Wærsted en optimal
inngang i spurten. Han går til og henter Dversnes på målstreken.
«Med 250-300 meter så klinte jeg
til, og lot det bare sto til. Jeg tok ham akkurat igjen.»
Det er da hylet kommer over
målstreken.
«Det var så genuint. Det hylet kom langt, langt innenfra. Det var helt sykt. Fjoråret var veldig tungt, men det var verdt det nå. Det er utrolig kult. Også er det så gøy å se at andre blir rørt på mine vegne. Det setter jeg skikkelig stor pris på.»
Vennskapet
Nå
har Wærsted og Abrahamsen flyttet sammen til et hus i Skien. De to kameratene
har tilbragt mye tid sammen etter ulykken og i koronatiden.
«Vi har kommet hverandre mye
nærmere etter ulykken og nå i koronatiden. Jeg har besøkt ham mye på sykehuset
og vi har vært mye sammen. Vi har blitt mye bedre venner og står mye nærmere
hverandre nå,» sier Abrahamsen.
«Det er alltid god stemning med
Jonas, så det blir bra å bo sammen med ham,» forteller Wærsted.
For Abrahamsen var det naturligvis
gøy å se sin samboer, kompis og lagkamerat vinne sykkelritt igjen, på dagen to
år etter påkjørselen som kunne ødelagt Wærsteds karriere.
«Det var så kult. Jeg tror også
det var viktig for Syver å klare å vinne sykkelritt igjen. Det var en god
bekreftelse for ham å se at han har det som skal til for å vinne. Det er nok
viktig for motivasjonen hans fremover, at han vet han er kapabel.»
Sam Bennett spurtet til seier i søndagens Tour de France-avslutning. Alexander Kristoff og Vegard Stake Laengen kunne feire Tadej Pogacars sammenlagtseier.
Bennett fikk opp størst fart i spurten i sentrum av Paris og la konkurrentene bak seg på de siste meterne på Champs-Élysées.
Den danske verdensmesteren Mads Pedersen fulgte nærmest, mens Alexander Kristoff ble nummer fire.
Seieren var Bennetts andre i årets ritt. Iren vant også poengkonkurransen i rittet med kjempemargin. Han suste fra rivalene i spurten iført den grønne trøya.
– Dette har vært så hardt, men nå er det verdt alt sammen. Jeg kan fortsatt ikke tro det, sa Bennett.
Peter Sagan hadde vunnet poengkonkurransen sju av de åtte siste årene da han kom til start i årets Tour. I 2020-utgaven var han sjanseløs i duellen mot Bennett. Sagan ble tredjemann på søndagens etappe.Pogacar triumferte
Tadej Pogacar unngikk uhell og problemer i avslutningen og vant rittet sammenlagt. Den 21 år gamle sloveneren overtok den gule ledertrøya fra landsmannen Primoz Roglic på lørdagens tempoetappe til La Planche des Belles Filles.
Etter tre uker med slit på sykkelsetet skilte det til slutt 59 sekunder i Pogacars favør. Richie Porte ble tredjemann. Han var slått med tre og et halvt minutt.
– Jeg kan ikke finne ord for å takke alle, men det har vært tre fantastiske uker der fansen heiet meg fram hele veien, sa Pogacar.
Med sine 21 år ble han den yngste Tour de France-vinneren siden 1904. Egan Bernal var 22 år da han vant for ett år siden.
Pogacar endte opp med å vinne tre av trøyene i årets Tour. Ved siden av den gule trøya sikret han seg også klatretrøya og ungdomstrøya.Champagne
Innledningsvis på søndagens avsluttende etappe ble UAE-profilens triumf tradisjonen tro markert med champagne og fotografering. Med i feiringen var lagkameratene Alexander Kristoff og Vegard Stake Laengen.
Da fokuset så ble rettet mot det sportslige, la Laengen seg helt i front av feltet og ledet rytterne på de siste kilometerne inn mot Paris og rundløypa på og rundt paradegaten Champs-Élysées.
Tadej Pogacar var ustoppelig og distanserte landsmannen og sammenlagtleder Primoz Roglic med 1.56 minutter. Han går mot seieren i årets Tour de France.
Tempoetappen var på 36,2 kilometer fra Lure til La Planche des Belles Filles.
Primoz Roglic ledet med 57 sekunder, men 21 år gamle Pogacar hadde halvert avstanden før de siste fem kilometer opp til La Planche des Belles Filles. Med 4,2 kilometer igjen hadde han tatt igjen det tapte, og 21-åringen økte inn mot målgang.
I sammendraget leder Pogacar med 59 sekunder på landsmannen Roglic.
Nordmennene Alexander Kristoff og Vegard Stake Laengen har siden åpningsetappen hvor Kristoff vant, vært hjelperyttere for den unge sloveneren.
– Jeg trodde det var en drøm. Det var bare helt utrolig. Dette er en seier ikke bare for meg, men for hele laget. Vi var sammen og inspiserte hele løypa, og jeg visste hele tiden hvor jeg skulle sette inn kreftene, sa Pocagar.
Sloveneren tok sin tredje etappeseier i rittet og han stikker av med tre trøyer. Den gule ledertrøyen, klatretrøyen og den hvite ungdomstrøyen.
Vant vant etappen med 1.21 sekunder foran nederlandske Tom Dumolin og Richie Porte. Porte ender opp med tredjeplassen i sammendraget, 3.30 minutter bak Pogacar.
Laengen endte på 62.-plass, slått med 7.12 av lagkameraten.
Edvald Boasson-Hagen var 8.22 minutter bak på 89.-plass. Kristoff var 9.09 bak og 109.-plass, mens Amund Grøndahl Jansen ble nummer 114 – slått med 9.15.
Den siste etappen på 122 kilometer inntil Champs-Élysées er fredet med tanke på sammenlagtseieren.
Tour de France på sykkel lørdag, verdenstouren (12 av 24):20. etappe, 36,2 km tempo Lure – La Planche des Belles Filles:
1) Tadej Pogacar, Slovenia (UAE) 55.55, 2) Tom Dumoulin, Nederland (Jumbo-Visma) 1.21, 3) Richie Porte, Australia (Trek) samme tid, 4) Wout Van Aert, Belgia (Jumbo-Visma) 1.31, 5) Primoz Roglic, Slovenia (Jumbo-Visma) 1.56, 6) Rémi Cavagna, Frankrike (Deceunick-Quick Step) 1.59, 7) Damiano Caruso, Italia (Bahrain-McLaren) 2.29, 8) David De La Cruz, Spania (UAE) 2.40, 9) Enric Mas, Spania (Movistar) 2.45, 10) Rigoberto Urán, Colombia (EF Pro Cycling) 2.54.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
