(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det er ikke mer enn fire dager siden Susanne Andersen tok steget opp på WorldTour-podiet for aller første gang i karrieren. Gleden fra oppturen under Ronde van Drenthe ble imidlertid kortvarig for Stavanger-syklisten.
Onsdag ettermiddag begynte nemlig ryktene å svirre om at 24-åringen gikk ned i en velt sammen med blant andre Loretta Hanson (Trek-Segafredo) under 1.-Pro-rittet Nokere Koerse.
Bekreftet brudd
Den aktuelle velten som involverte Andersen skal imidlertid ha skjedd etter bare 35 kilometers sykling – altså før TV-produksjonen kom i gang. Da Hanson krasjet med omtrent fem mil igjen, hadde den norske Uno-X-syklisten alt blitt fraktet bort i ambulanse.
Etter at TV 2 meldte om kragebeinsbruddet først, fikk også Sykkelmagasinet Gruppetto opplysningen stadfestet av Alex Greenfield i Uno-X Pro Cycling:
– Susanne blir godt ivaretatt av vårt medisinske apparat i Belgia. Hun har hatt undersøkelser med røntgen, og det er nå bekreftet at kragebeinet er brekt og at hun skal opereres i morgen, sier Greenfield til Sykkelmagasinet Gruppetto.
– Som en hvilken som helst annen krasj
Andersen bekrefter selv at skaden har oppstått på samme side der hun landet både under NM i Levanger i juni i fjor, og da hun pådro seg et nytt brudd samme sted i Simac Ladies Tour i slutten av august.
– Det er usikkert på om det er på akkurat samme sted, men det er det spesialisten tror. Jeg skal operere i morgen og han tror ikke det grodde sterkt nok sist siden det brekte på nytt, og at det heller ikke vil gro bra nå – siden det er tredje gang, om jeg ikke får en plate, sier Andersen.
Hun forteller at hun visste med en gang at det hadde røket på nytt, da hun gikk ned i velt tidlig i rittet.
– Det var egentlig som en hvilken som helst annen rittkrasj, egentlig. Jeg lå i topp 20 på en smal vei. Velten startet på høyre side og jeg trodde jeg kom meg igjennom, men så veltet de over meg. Jeg havnet på ryggen og så en rytter på vei over meg og så havnet vi nedi grøfta. Jeg er usikker på om jeg knekte den idet jeg traff bakken eller grøfta, sier hun.
Mister store ritt
Timingen er selvsagt fryktelig dårlig etter at Andersen viste solid form i helga som var. Sammen med lagvenninnen Maria Giulia Confalonieri reiste Uno-X-laget hjem fra Nederland med 500 UCI-poeng i lommene.
Ettersom rittene kommer tett utover andre halvdel av mars og starten av april, er nå klassikersesongen trolig over for den norske jentas del.
– Vi er sikre på at at Susanne vil komme tilbake og prestere på toppnivå snart. Vi har et strålende medisinsk apparat og en god gruppe coacher som skal støtte henne gjennom dette skadeavbrekket, sier Greenfield.
Hun skulle opprinnelig fortsette klassikersesongen med Gent-Wevelgem (26/3), Dwars door Vlaanderen (29/3), Flandern rundt (2/4) og Paris-Roubaix (8/4).
(Sykkelmagasinet): Under NM-fellesstarten i Levanger gikk Susanne Andersen i bakken og sto av rittet. Etterpå ble det konstatert brudd i kragebeinet. Tre uker senere ble det tatt en avgjørelse om at kragebeinet ikke var sterkt nok til å starte Le Tour de France Femmes.
Onsdag var uhellet ute igjen for Stavanger-jenta. Hun var involvert i en velt sammen med svenske Emilia Fahlin underveis på den 2. etappen av Simac Ladies Tour i Ede. Den svenske jenta fullførte etappen siste kvinne, men fikk i etterkant konstatert brudd i håndleddet. Andersen ble trukket ut av rittet rett etter velten.
– Det er den samme siden som sist, men det er på et nytt sted, så i det minste var det forrige bruddet sterkt nok, sier Andersen til Sykkelmagasinet.
Går glipp av VM
Hun forteller at hun fikk ambulansepersonellet til å gjøre brudd-undersøkelse to ganger, og at hun ikke hadde spesielt vondt.
– Jeg prøvde å sykle litt, men jeg merket fort at det ikke var bra, så jeg sto av. Det er et fint brudd denne gangen, så operasjon var ikke nødvendig med mindre jeg ville tilbake på sykkelen med en gang, sier hun.
Det betyr at nok et stort sykkelritt vil foregå uten Andersens deltakelse. Den 24. september det nemlig klart for fellesstarten for kvinner elite i australske Wollongong. Den norske troppen er ikke formelt tatt ut ennå, men 24-åringen fra Stavanger var blant rytterne som ble vurdert.
– Vi bestemte oss for at det var best å la det gro konservativt, og å fokusere på å være tilbake 100 prosent og enda sterkere neste år. Det ville vært mye risiko å ta om jeg skulle vært klar til VM, og jeg føler ikke at jeg hadde vært i nødvendig form til det lengre for at det skulle være verdt det, avslutter Andersen.
Herrene var så vidt ute av nøytral sone i Bourg-en-Bresse, da Jens Haugland ble gitt ordet av programleder Marius Skjelbæk i TV 2s studio på Aker brygge. I et kronglete 2020 viste Tour de France motstandsdyktighet, selv om kalenderen viste midten av september. Départ-flagget hadde vaiet for den 19.-etappen av rittet.
Uno-X-sjef Haugland rettet seg opp i sofaen og fant de riktige ordene. Rett i forkant hadde han avsluttet den årlige sykkeluka med de andre beslutningstakerne innenfor energiselskapet. De var samstemte i at timingen nå var god for å starte byggingen av et kvinnelag på det aller øverste nivået.
”Vi lar 2021 passere som et slags hvileår, men også en periode der vi kan bygge opp strukturen og finne de rette menneskene til de forskjellige posisjonene i satsingen vår. Så, i 2022, tar vi sats og lanserer et damelag i WorldTouren,” uttalte han.
Personen som fikk hovedansvaret for å bygge opp strukturen i det nye prosjektet, var nå 41 år gamle Lars Ytting Bak. En kapasitet Haugland i utgangspunktet trodde de ville slite med å få om bord i prosjektet.
20 Grand Tours. Året i forveien avsluttet dansken sin aktive sykkelkarriere under Paris-Tours. Hele 18 sesonger på landveien ble tilbakelagt. 20 deltakelser i Grand Tours og en karriere som først og fremst vil bli husket for oppofrende jobbing for hans lagkamerater, blant annet via fem sesonger i Team CSC og sju i rekkene hos Marc Sergeant i Lotto Soudal.
7.-plassen i Paris-Tours ble kjørt inn med Dimension Data-logo på brystet. I samme tidsrom hadde en annen solid hjelperytter og tidligere lagkamerat fra åra i CSC, Kurt Asle Arvesen, begynt å spørre ham hva slags planer han hadde lagt etter karriereslutt.
Det kunne han ikke gi et godt svar på. Der og da var han usikker på om steget fra hjelperytter og inn i den kommanderende sportsdirektørbilen var noe som passet ham for ham. Løsningen ble etter hvert å jobbe i halv stilling for dansk TV 2, og samtidig fungere i en rolle som mentor og assisterende sportsdirektør for Douglas Ryder og Bjarne Riis i NTT Pro Cycling.
Den første henvendelsen mellom Haugland og Bak fant sted i løpet av september samme år. Over telefon fikk dansken høre om planene som forelå i higen etter å ta ’det neste steget’.
”Det skal jeg lige tenke litt på,” lød svaret fra dansken.
Han påpekte også at han nok ikke var den som satt med størst know how der ute om internasjonal kvinnesykling.
”Du kjenner jo så mange der ute som kan hjelpe deg med å bygge opp laget,” messet Haugland.
Litt tid ble tilbrakt i tenkeboksen, før Bak falt ned på at dette var en utfordring det ville være dumt å la passere.
”Det var jo egentlig en masse ting som tiltalte meg ved det,” sier Bak til Sykkelmagasinet. ”Det er et helhetlig prosjekt som inneholder både menn, kvinner og U23-ryttere. Jeg kjente til Kurt og Gummi* (sportsdirektør Christian Andersen) fra før av. Jeg kjente en del av mekanikerne i laget og de snakket veldig positiv om dette prosjektet. De fortalte meg at: ”Du kommer til å like Jens. Han er en skikkelig god sjef”. Kurt er en god venn av meg, og jeg visste at han hadde bygget opp en skikkelig bra miljø rundt herrelaget. Så ja, jeg så på det som et stort, omfattende og spennende prosjekt.”
Katrine Aalerud blir i Movistar
Spansk finte. 2021 ble satt av til oppbygging. Likevel var man nødt til å agere med en viss hurtighet. Spanske Movistar var blant lagene som fikk snusen i planene, og nølte ikke lenge med å tegne opp en ny kontrakt til Katrine Aalerud ut 2023.
For Ytting Bak startet jobben med å finkjemme rankinglistene, få oversikt over hvilke ryttere som ville være ledig på markedet året etter. Man forsto tidlig at Cecilie Uttrup, Emma Norsgaard, Aalerud og Stine Borgli ikke var mulig å hente i første runde. Kanskje heller ikke den neste.
I tillegg var det et mål å se så mye kvinnesykling som mulig. Dersom han ble med herrelaget ut i feltet, var det hensiktsmessig å planlegge det slik at det også gikk an å få med seg et ritt i kvinneklassen i samme slengen. Blant annet under den belgiske brosteinsåpningen der jentene har syklet Omloop Het Nieuwsblad helt tilbake til 2006-sesongen. Anna van der Breggen gikk til topps, foran nettopp danske Norsgaard.
Han gjorde også som Haugland sa, og begynte å ringe rundt til stort og smått blant hans kontakter i det internasjonale sykkelmiljøet for å tilegne seg ny kunnskap. Etter hvert begynte flere også å ta kontakt med ham. Det gode avtrykket herrelaget etterlot seg på sin ferd, smittet også over på den feminine delen av satsingen.
”Byggingen av prosjektet har gått veldig bra,” sier Haugland. ”Det har vært utrolig artig, faktisk. Noe av det morsomste jeg har vært med på i sykkelsatsingen vår. Det er noe med den følelsen av å bygge opp noe helt nytt fra starten av. Det kan dreie seg om sykler, hjelmer, trøyer, biler, busser og å sette organisasjonen. Mye av dette har vi gjort for guttene, og nå skal jentene få de samme mulighetene. Og så synes jeg det har vært veldig artig å se hvordan Lars blomstrer i rollen og å følge med i prosessen for hvilke ryttere vi skal ha med i 2022.”
Lars Bak.
Styrer fra Luxembourg. Det er en mandag i august når Sykkelmagasinet får Lars Bak i tale. I sommer har han igjen vært med som ekspert under touren, og blant annet laget AftenTouren med kollega Rasmus Staghøj. Det danske banelandslaget er i gang med kvalifiseringen under OL i Tokyo, idet jeg har fått beskjed om å ringe dansken. I så måte er det noe som skurrer rundt tidspunktet.
Men den danske familiefaren er trygt installert i sin BMW. Nettopp denne dagen ble nemlig valgt for å kjøre fra huset i utkanten av Luxembourg by, og hele veien hjem til øvrig slekt i ”bilbyen” Silkeborg. Tidspunktet er valgt i håp om at den verste trafikken har rukket å roe seg, og at han skal klare seg med i underkant av ti timer med et fåtall stopp underveis.
Som sykkelboss er det ikke dumt å ha base i et land som grenser til Belgia, Tyskland og Frankrike. Et par år fram i tid er det likevel realistisk at barna hans tas ut av Europa-skolen, og blir en integrert del av det danske skolesystemet.
En kort kjøretur over grensa til Belgia er Geo Van Oudenhove, bror til Gino, i full gang med å bygge opp lagets nye service course i Geraardsbergen. Geo har erfaring fra blant annet BMC Racing, Lotto Soudal og Quick Step. Blant lager-alternativene den dyktige mekanikeren listet opp, falt ledelsen i Uno-X ned på den største og dyreste blant dem: En bygning på rundt 700 kvadrat. Her skal alt av utstyr oppbevares, i tillegg til lagets kjøretøy.
”Det er nesten for stort som et service course,” humrer Bak. ”Jeg mener. Hvis du tenker på at det skal sykle 12 jenter på dette laget neste år, så er det stort. Samtidig: Det stedet herrelaget har, begynner å bli for lite. De snakker alt om å utvide det for å få plass til alle kjøretøyene innenfor portene. Men jeg tenker da også at det vil være synergier mellom lagene. Hvis de trenger å lagre en buss hos oss, er det selvsagt intet problem.”
En annen viktig faktor var beliggenheten. Lagerbygningen ligger bare litt over fire kilometer unna huset til sjefsmekaniker Van Oudenhove. Innenfor en radius på noen få kilometer har også massøren Lotta og en annen av mekanikerne tilhold.
”Stedet ligger tett på der de bor. Det gjør at man kan spare mye energi. Å kjøre rundt i bil i Belgia er et helvete. Det stedet der, det blir en god base,” kommenterer Bak.
Likestilt med guttene. Uno-X har gjort poeng ut av at kvinnesatsingen ikke skal mangle noe sammenliknet med herrene i laget. Det gjelder også ytelser som lønn, forsikring og pensjon. Det er store ord, og det skal litt til å følge det opp i praksis.
Allerede er det nemlig 25 ryttere innenfor herrelaget. Ytterligere ti er under kontrakt med utviklingslaget Dare. Det har i det hele tatt begynt å bli en stor operasjon. WorldTour-budsjettet for guttene vil i 2023 kretse rundt 15 millioner euro. For jentenes del vil det trolig dreie seg om rundt halvparten.
Med 35 mann på den ene siden av kjønnskløften, og kun tolv kvinner på den andre, skal det godt gjøres at alt blir 50/50 i oppstartsåret. Men den mest romslige service coursen – den får i hvert fall jentene. Utgangspunktet er at alt utstyr, støtteapparat og materiell skal være tilgjengelig i de respektive lagene. Det betyr tre lag, tre busser og det samme oppsettet på de samme syklene. Fra starten er det satt av tolv plasser i kvinnelaget og et løp av gangen. Hos herrene er det rom for å sykle både dobbelt, og noen ganger trippelt program.
Susanne Andersen
Susanne Andersen hjem igjen. Det internasjonale forbundet ønsker selvsagt å utvikle sporten sin og har som mål å øke antall WorldTour-lag fra 9 til 15 neste år. Uno-X, Cofidis, Rally Cycling og Jumbo-Visma er blant lagene som søker.
Rekrutteringen til Uno-X sin kvinnesatsing startet med signaturen til 18 år gamle Anniina Ahtosalo fra Team Rygter. Hun er et multitalent som kan vise til gode resultater både fra cross, landevei, terreng og bane. Deretter ble den norske trioen Mie Bjørndal Ottestad, Anne Dorthe Ysland og Amalie Lutro presentert. Bak & Co. har også sikret seg den unge temposyklisten Hannah Ludwig og et kapteinsemne i den mer erfarne spurteren, Hannah Barnes (begge fra Canyon SRAM). Det er også andre norske og danske navn på vei inn i satsingen, inkludert Susanne Andersen.
”Hun har kanskje ikke fått vist det fram de siste årene, men hun er en meget god spurter. Hvis du ser på hvordan Kristoffer Halvorsen og Rasmus Tiller har prestert etter at de kom inn i laget vårt, så håper vi på litt den samme effekten,” sier Bak.
Haugland sier han ønsker seg ’en miks av unge ryttere som alt har prestert tidlig i karrieren’ i ’kombinasjon med noen voksne damer med erfaring fra feltet’. Utover det gjelder det samme offensive tankesettet som har preget herrelaget underveis i rittene. Man ser muligheter underveis, og griper dem.
Så er også skalaen mindre blant jentene. Se bare på hva som skjedde med Movistar Team etter at de flyttet blikket utenfor landegrensene, og signerte Annemiek van Vleuten og Emma Norsgaard. Omtrent over natta var det blant de aller beste lagene i verden.
”Har du en rytter som Norsgaard eller Lotte Kopecky, så har du egentlig laget ditt. Du kan bygge opp det hele rundt dem. Men vi synes jo også det er morsomt å skape profilene selv. På den ene siden synes vi det er gøy å være underdog, på den andre vil vi ikke bare være fornøyd med å bli innvilget WorldTour-lisens. Vi er også nødt til å levere varene,” presiserer Bak.
Rivende utvikling. I 2022 vil Le Tour de France Femmes avec Zwift innta landeveien uka etter at moderrittet er avsluttet. Det betyr åtte etapper mellom 24-31. juli. De fleste arrangører med respekt for seg selv, har allerede lansert planer for konsepter som også involverer jentene. Flere av WorldTour-lagene følger etter i samme spor.
Alt vel og bra, og gode indikasjoner på at kvinnesykling er inne i en rivende utvikling. Det som opptar mange er likevel det faktum at denne delen av idretten skal vokse i takt med omgivelsene. UCI åpner opp for at maksantallet heves fra 16 til 20 ryttere neste år. De store toppnavnene dominerer idretten, og strømmen av ungt talent er tilfredsstillende.
Likevel er det et punkt man fremdeles sliter med: Bredden.
”Slik jeg vurderer situasjonen, er det fremdeles de eldre rytterne som ’sitter på flesket’. De sykler for gode lag og har gode lønninger. Mange av de yngre rytterne sliter med å komme seg inn i idretten. De er kanskje avhengig av å jobbe ved siden av eller gjøre ferdig studier,” sier Bak.
World Tour, Giro d’Italia Donne og Paris-Roubaix er kremen. Alle vil dit. Men det er ikke der det viktigste rekrutteringsarbeidet skjer. Det foregår via klubb, forbund og ved å flytte grenser i belgiske gateritt.
Talentene trenger ritt som passer nivået deres. Fremdeles preger fraværet av egen U23-klasse kvinnesykling, noe som gjør at en isolert sett svært uerfaren utøver som Anne Dorthe Ysland, blir kastet rett ut i tvekamp mot verdenseliten under både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt i sin første sesong på elitenivået.
Det er selvsagt både veldig kult og sabla skremmende:
”Jeg tror det er mange som opplever det som håpløst,” sier Anne Dorthe Ysland til Sykkelmagasinet. ”Man skjønner ikke hvordan man skal klare å kjempe mot de beste. Hvis man ikke har troen på det, er det jo egentlig ingen vits i å prøve. Det er vanskelig å takle at nivåforskjellene er så store.”
19-åringen fra Korsvegen ved Melhus har en svært allsidig idrettsbakgrunn fra blant annet fotball, håndball, langrenn, ishockey og sykling. Etter at hun bestemte seg for å satse på landeveissykling og fokuserte inn mot en plass på juniorlandslaget, opplevde hun å vinne 14 av de 17 individuelle rittene hun stilte opp i for to år siden. Fra å oppleve det og til å sikte seg inn på de 50 beste i klassikerne, er forskjellen stor.
”Vi mangler fremdeles en egen U23-klasse, slik guttene har. Jeg tror alle kjenner på den sinnssyke overgangen fra junior til senior. For meg ble det ekstra krevende ettersom vi heller ikke syklet internasjonale ritt i den perioden.”
”Det er en god boom rundt internasjonal kvinnesykling i øyeblikket; sånn sett er vel din karriere timet ganske så bra?”
”Jeg føler jo at jeg er født i det perfekte årskullet. Vi er midt inne i tidenes utvikling på damesiden. Det er helt rått å tenke på.”
”Det var vel ingen vanskelig avgjørelse da tilbudet fra Uno-X dukket opp?”
”Det virker på meg som alt de gjør er så gjennomtenkt. De har et veldig bra opplegg og en god plan på det de gjør. De annonserte planene for å bygge opp et damelag, og så signerte de Lars Bak ett år i forkant, slik at han kan være med herrene og lære av dem. Det satses skikkelig og de har virkelig lyst til å gjøre det ordentlig. Jeg tror mange kommer til å få øynene opp for sporten vår når Uno-X utvikler et lag på damesiden også.”
Forsterker organisasjonen. Uno-X gjør slik de har gjort på herresiden. De forsøker å bygge opp en bred organisasjon rundt rytterne sine. James Moran ble rekruttert fra British Cycling for å sørge for at guttene fikk i seg næringen de trenger både på og av sykkelen.
For jentene er det Hannah Mayho som skal styre næringsinntaket. I motsetning til sin sleggekastende søster, Jess, valgte Hannah å forlate friidretten til fordel for sykling i junioralder. En påkjørsel under trening i Belgia gjorde at hun pådro seg brudd i venstre ben, høyre arm og håndledd. Noe senere begynte hun i stedet å studere ernæring og kosthold ved universitetet i Chester. Etter blant annet å ha jobbet for akademiet og kvinnelaget til Manchester City, har hun nå meldt overgang til norske Uno-X.
Når det gjelder sportsdirektører og trenere, er også nye navn på vei inn her. Lars Bak ville ikke fortelle for mye, men ettersom utvalget i Norge er begrenset, kunne han avsløre at han vil samarbeide mye med en kvinnelig, britisk sportsdirektør i første del av sesongen neste år.
Dansken er godt klar over at det kan komme til å bli spørsmål ved hans kompetanse til å lede en kvinnesatsing etter et langt liv på ’den andre siden’.
”Det kunne jo være at noen hadde lyst til å spørre om jeg var den rette til jobben med tanke på min bakgrunn. Hvis noen hadde bedt meg nevne navnet på den som vant Flandern rundt for kvinner for åtte år tilbake, så er det ikke sikkert jeg hadde klart å svare på det. Samtidig som jeg godt kunne ha visst det på herresiden. Det viktigste for meg har vært å ta del i denne prosessen fra starten av og være med og utforme laget. Det er en prosess jeg har lært veldig mye av allerede,” sier han.
I tillegg til å være sjefen for det hele, skal han også i aksjon som sportsdirektør. I så måte synes han det er fint å ha en god sparringspartner i bilen underveis.
”Jeg sier ikke at jeg ikke kunne ha lagt opp taktikken selv, men jeg tror det er lurt å lære av noen som har enda mer innsikt til kvinnesykling enn jeg sitter meg per nå. En som har kunnskapen man trenger. I starten skal vi sitte mye i følgebilen sammen slik at jeg kan lære av henne.”
Forarbeidet er gjort. Lista er lagt. Høsten skal brukes til å stille bankgaranti, liste opp rytterne og søke lisens hos UCI. Det planlegges allerede for felles treningsleir for de tre lagene som et ledd i sesongforberedelsene.
I 2022 skal verden få se Uno-X rulle ut porteføljen for en hel verden.
Champagnesprut og fyrverkeri har for lengst falmet, og vi er godt inne i 20…18. Årskiftet betyr også at det er like før den nye sykkelsesongen virkelig tråkkes i gang. I Australia har de allerede startet å varme opp med det australske mesterskapet, før man tar fatt på den internasjonale kalenderen med Santos Women’s Tour (som startet i dag, torsdag) og Tour Down Under fra 16. januar.
De kommende ti månedene har vi naturligvis svært mye spennende sykling og gode ritt å se frem til. Mange av historielinjene er allerede trukket opp og her får du de kanskje mest spennende. God lesning!
1. Sagaen rundt Chris Froome
Kanskje den største saken fra 2017 og den vil neppe bli noe mindre i 2018. De fleste er nok kjent med detaljene nå, men den 13. desember 2017 ble det altså kjent at Chris Froome hadde levert en urinprøve under Vuelta a España, som viste det dobbelte av den tillate dosen salbutamol. At Froome lider av astma og benytter seg at medisin i konkurranser har vært kjent lenge, og det var derfor kanskje overraskende at han gav en prøve som hadde 2000 ng/ml av salbutamol, godt over grensen på 1000 ng/ml.
I tråd med UCI og WADAs regler er ikke Froome suspendert. Det kommer som følge av at salbutamol er et «særskilt stoff», og langt mindre alvorlig enn et «forbudt stoff», som er anabole steroider, EPO og bloddoping. Dermed står Team Sky selv fritt til å suspendere Froome eller ikke. De har så langt gitt sin kaptein uforbeholden støtte og sier at han ikke har gjort noe galt. Det vil være opp til Froome og apparatet rundt ham, å bevise at han ikke har brutt noen regler.
Ettersom det er et særskilt stoff er det ingen gitt frist for når han må presentere sitt forsvar for sykkelmyndighetene. Det gir han rom til å konkurrere og saken kan drøye i lang tid (les mer om regelverket bak i denne Twitter-tråden). Team Sky er allerede i gang med å forberede et forsvar og gjøre undersøkelser som kan bevise Froomes uskyld. Forsvaret vil trolig basere seg på hvordan metabolismen kan reagere forskjellig fra person til person, ved faktorer som for eksempel dehydrering, som kan gi et avvik i utslaget i urinprøven.
Det at Team Sky har valgt å ikke midlertidig suspendere Froome gir oss noen interessante aspekter. Først og fremst signalet det sender til omverden. Lagets retorikk, at ingenting galt har blitt gjort – i stedet for «vi vil undersøke om et regelbrudd har forekommet» – er uheldig, og opprører nok enkelte. Likefullt handler det nok også om å vise støtte til sin utøver, og kanskje man føler en viss grad av innrømmelse om man skulle fulgt eksempelet. Likevel, om Froome ikke frikjennes, hvordan vil da responsen fra Team Sky bli? Har man fremdeles ikke gjort noe galt? Laget har allerede håndtert saken omkring Bradley Wiggins dårlig, gjort uopprettelig skade og bør trå svært varsomt fremover.
I SØKELYSET: Chris Froome må nok leve med mye støy rundt seg den kommende sesongen: FOTO: AFP PHOTO / JAIME REINA
En midlertidig suspensjon ville også gitt Froome en tilbakedatering av dommen, om han skulle bli dømt. Det vil imidlertid legge press på Sky, som vil kunne risikere å ikke rekke og gjøre tilfredsstillende undersøkelser før de viktige rittene kommer, og muligens sette hans Grand Tour-dobbel i jeopardy, om man ikke skulle komme til en konklusjon før det.
Med tanke på at det ikke er noen tidsbegrensning for Froome og kompani, kan vi få en anspent og ubehagelig situasjon utover sesongen – for fans, rittarrangører, konkurrenter og UCI. Først og fremst skaper dog den uteblivende suspensjonen et ubehag med tanke på ritt. At Froome kan fortsette å konkurrere fritt vil altså si at han kan vinne en rekke ritt, deriblant Giro d’Italia og Tour de France, for så å motta en dom, som gjør at han vil bli strøket fra resultatlistene – noe som vil være svært ødeleggende for konkurransene og de øvrige utøverne.
Hvor lenge vil de nevnte partene akseptere at saken trekker ut i tid? Brian Cooksons periode som UCI-president beskrives som tafatt. Den nye presidenten, franske David Lappartient, har allerede vært ute og lovet langt større handlekraft – blant annet i kampen mot doping. Hvor lenge kan han akseptere situasjonen, før han begynner å legge offentlig press på Sky og Froome? Vi kan fort ende opp med en høylytt drakamp, som går som en farse gjennom hele sesongen.
2. Arven etter sykkel-VM
Allerede i forkant av mesterskapet i Bergen var Norges Cykleforbund på ballen, med å bruke VM som en slynge for videre utvikling. Ungdomsprosjektet med nettopp navnet «Arven etter sykkel-VM», var en mulighet for fire unge fra hver av regionene, i alderen 16 til 25, til å få «lederutdanning i forkant og praktisk erfaring som frivillig» de siste fire dagene av mesterskapet. Målet var å bygge opp kompetansen og ikke minst entusiasmen til fremtidens trenere, ledere og kommissærer.
Det skal Cykleforbundet ha skryt for.
Verdensmesterskapet var en unik mulighet til å øke interessen for sykkelsporten i Norge, og ikke minst viktig for rekrutteringen. Bergen-VM ble hyllet verden over, som et fantastisk mesterskap, men hvordan blir egentlig arven etter VM?
Bergen 2017 AS ligger an til å gå med et stort underskudd og det kan nå ligge an til at Cykleforbundet må ta en del av støyten og ende opp med negativ egenkapital. For et særforbund med allerede relativt mager økonomi er det kritisk. Senere denne måneden avholdes det ekstraordinært forbundsting, hvor det foreligger forslag om å kaste sittende styre. Harald Tiedemann Hansen har allerede annonsert at han ikke stiller til gjenvalg som sykkelpresident, under det ordinære forbundstinget i mars.
Kaos er en god beskrivelse.
Ringvirkningene kan vedvare i lang tid fremover. Da man gikk på den samme blemmen under VM i Oslo i 1993 hjemsøkte det forbundet til 2000-tallet, og det er først det siste tiåret (under Harald Tiedemann Hansens ledelse) at man virkelig har fått orden på økonomien igjen. Sykkelsporten har blomstret for fullt i Norge. Den videre utviklingen kan imidlertid bli skadelidende av mesterskapets kjølvann.
(innlegget fortsetter under bildet)
FOLKEFEST: VM i Bergen var en ukes lang fest, men ettermælet er dystert. FOTO: Sykkelmagasinet/HC Prigge
Man planlegger en velodrom i Asker, men i motsetning til velodromen på Sola – som er finansiert av andre instanser og hvor byggingen starter denne måneden – er det sykkelsporten selv som må stå for finansieringen på østlandet. Ser vi til store sykkelnasjoner som Storbritannia og Australia for eksempel, har viktigheten av velodromer vært enorm, og ryttere som Bradley Wiggins og Mark Cavendish startet begge karrieren på banen.
I verste fall må man ta opp lån for å finansiere den negative egenkapitalen og gjelden etter sykkel-VM, og hva skjer da med velodromplanene?
Samtidig er det mer og mer krevende å arrangere sykkelritt i Norge. Det har foran denne sesongen kommet nye vaktforskrifter, som krever kursing av løypevakter. For å være en stasjonær vakt, som kan regulere trafikk, kreves et kurs på ti timer, mens for løypevakter kreves det to timer. Det vanskeliggjør å være frivillig. Samtidig koster det skjorta å arrangere sykkelritt i Norge. Det er i utgangspunktet vanskelig å få frivillige som løypevakter, som gjør at man ofte må leie inn vakter. Sponsormidler er vanskelig å få tak i og skal man ha hjelp fra politiet er det svindyrt. Med den økonomiske situasjonen til Cykleforbundet er det også vanskelig å se for seg at man kan få noen tilskudd derfra. Dette er noen av faktorene som gjør at vi per dags dato står med tre åpne plasser i Norgescup-kalenderen.
Norsk sykkelsport går en svært interessant tid i vente.
3. Duellen mellom Froome og Dumoulin
Gitt at Chris Froome ikke utestenges for sin overtredelse, kan vi trolig få den kanskje mest spennende Grand Tour-duellen på mange år i den kommende sesongen.
Man fikk liksom aldri den elleville duellen mellom Alberto Contador og Chris Froome som man håpet på. I hvert fall ikke i Tour de France. Nå har Contador lagt opp og nå ser man til Tom Dumoulin, som Froomes store utfordrer.
Den karismatiske nederlenderen har slått igjennom som sammenlagtrytter de siste årene, etter å ha brutt ut av puppen i Vuelta a España i 2015. Den definitive bekreftelsen kom da han vant en historisk jevn utgave av Giro d’Italia i fjor. Dumoulin virker å være den som har repetoaret til å slå Froome, som har vunnet fire av de fem siste utgavene av touren.
(innlegget fortsetter under bildet)
UTFORDRER: Tom Dumoulin, her på tempoen under VM i Bergen, er kanskje Chris Froomes største konkurrent denne sesongen. FOTO: Sykkelmagasinet/HC Prigge
Da han vant sin første Tour i 2013, hadde han en langt mer aggressiv kjørestil enn han har hatt de seneste utgavene, hvor han har hatt en mer konservativ tilnærming. Fjorårets ritt vant han uten å ta en eneste etappeseier, og lente seg hovedsakelig på sine tempoferdigheter, mens han forsvarte seg i fjellene.
Mot Tom Dumoulin har han ikke den fordelen.
Nederlenderen ble verdensmester på tempo i Bergen og er trolig Froomes ferdigheter overlegen. Han klatret også med eminente klatrere som Quintana og Nibali i giroen, uten å tape for mye tid. Det skaper et scenario som gjør at Froome trolig må endre sin tilnærming, hvor han ikke lenger kan støtte seg på tempoetappene. Forhåpentligvis betyr det en friere brite i fjellene.
Den store duellen finner sted i mai, under Giro d’Italia, som er Dumoulins hovedmål, og en del av Froomes dobbelforsøk på giroen og touren.
4. Hulken fra Storhaug
Deltakelsen i kvinneklassene på nasjonalt nivå har lenge vært begredelig, stort sett med under ti startende i de fleste Norgescupene på juniorsiden.
Redningen kan på mange måter være Susanne Andersen.
Foran VM i Bergen var det ingen som snakket om henne. Stavangerjenta har lenge vært et stort talent, som i juniorklassen var blant de mest fremtredende internasjonalt og dominerte nasjonalt.
Vokst opp på Storhaug bare noen minutter unna Alexander Kristoff er hun også fostret opp på den samme filosofien som Storhaug-ekspressen, også hun med Stein Ørn som støttespiller – sammen med far Steen Nielsen.
Den uredde Hitec Products-rytteren hadde allerede smakt på suksess i VM, da hun i 2016 tok bronsemedalje på juniorens fellesstart i Doha, Qatar. I likhet med Kristoff har hun også en svært hvass avslutning, også etter mange kilometer på sykkelen.
(innlegget fortsetter under bildet)
STORTALENT: Susanne Andersen er kanskje den mest lovende sykkelrytteren Norge har. FOTO: Sykkelmagasinet
Under kvinnenes fellesstart i Bergen var hun aktiv tidlig i rittet og støtet, og ingen forventet at hun skulle sitte igjen i finalen – men det gjorde hun og spurtet inn til en nærmest sensasjonell syvendeplass.
Den kommende sesongen handler det om å ta det neste steget og bli en vinner – også på seniorsiden. Kvinnesykling vokser internasjonalt, med mer TV-tid, mediedekning og større investeringer fra sponsorer. I takt med dette kan Andersen bli katalysatoren for økt interesse og rekruttering til kvinnesyklingen. Med et svært godt støtteapparat rundt seg, samt et stort og uforløst potensial, har hun det som skal til for å bli en av verdens beste syklister og en vinner – slik hun tidligere har vist i juniorklassen.
Susanne Andersen blir en av de mest spennende rytterne å følge med på i sesongen som kommer.
5. Rivaleriet mellom Sagan og Van Avermaet
De to foregående sesongen har gladiatorene Tom Boonen og Fabian Cancellara begge takket for seg og parkert sykkelen i garasjen. Hullet etter duoen er imidlertid blitt fylt ganske raskt, med et nytt rivaleri.
Siden 2006 handlet det stort sett hvert år om duellen mellom belgieren og sveitseren. Ved karriereslutt stod de syv monumentseire hver. Boonen med fire i Paris-Roubaix og tre i Flandern rundt, mens Cancellara hadde tre i hver av dem, pluss seieren i Milano-Sanremo i 2006. Selv om brosteinsklassikerne var synonymt med de to, har vi allerede fått et herlig rivaleri mellom Greg Van Avermaet og Peter Sagan.
Vi har allerede fått flere minneverdige dueller mellom de to, og flere skal det bli. Begge to var lenge «den evige toer», men har funnet veien til toppen av pallen. Sagan er som kjent historisk med tre VM-seire på rad og vant Flandern rundt i 2016. Van Avermaet hadde en enorm sesong i fjor, med en utrolig rekke av resultater, som kulminerte med seieren hans i Paris-Roubaix.
Begge to har vokst av seg sine dårlige, taktiske disposisjoner, og kjører langt mer konservativt og klokt nå. Van Avermaet gjorde så godt som alt riktig på våren i fjor, og Sagan var usynlig i VM i Bergen, til det gjenstod 500 meter og han kom som troll fra eske.
De to er trolig de to sterkeste også når brosteinsklassikerne starter med Omloop Het Nieuwsblad den 24. februar, som de to siste utgavene har vært scenen for en underholdende duell mellom de to nye gladiatorene. Det er bare å glede seg!
Nå kan du lese vår seneste utgave digitalt og helt gratis. Denne er utmerket å lese på mobiltelefon, iPad eller datamaskin.
I denne utgaven finner du blant annet et stort intervju med stortalentet Susanne Andersen og den sensasjonelle norgesmesteren Rasmus Fossum Tiller.
Bladet inneholder også reportasjer fra sykkel-VM i Bergen, der vi opplevde en helt elektrisk og unik atmosfære på Fløyen. Du kan også lese en gripende og sterk historie rundt det syriske landslaget som var på plass i Bergen med tre utøvere.
SKIsport og Sykkelmagasinet inviterte til treningsdebatt på SKI- og SYKKELexpo på Norges Varemesse lørdag. Et engasjert panel bød på interessante diskusjoner og delte av sine erfaringer.
I panelet satt profiler som Knut Nystad (smøresjef langrennslandslaget), Fredrik Aukland (NRKs langrennsekspert) og Mads Kaggestad (TV2s sykkelekspert). I tillegg deltok de to unge talentene Martine Engebretsen (juniornorgesmester langrenn) og Susanne Andersen (fersk sykkelproff).
Vi fikk spennende diskusjoner om innholdet i ungdommers treningshverdag, ungdomsløftet til Norges Idrettsforbund, resultatfokus, foreldrerollen og utstyr.
Selv om panelet har variert bakgrunn fra idretten var det stor enighet om at allsidigheten er et viktig poeng i utviklingen av unge utøvere. Mads Kaggestad kunne blant annet fortelle at han og Thor Hushovd var langt mer motstandsdyktige mot skader i tiden som proffsyklister, enn sine utenlandske lagkamerater.
Knut Nystad og Fredrik Aukland påpekte viktigheten av engasjerte foreldre, som både tør å pushe barna over dørstokken, setter av tid til å følge dem opp i idretten og ikke minst deler kunnskap – for eksempel når det gjelder skismøring.
SKIsport og Sykkelmagasinet takker panelet for debatten, og publikum for oppmøte.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
