(Sykkelmagsinet Gruppetto): Under E3 Saxo Classic i fjor var Paterberg utskytningsrampen for Christophe Laporte og Wout van Aert dypt inne i finalen. Duoen kom til slutt sammen inn til målområdet, og belgieren fikk æren av å krysse målstreken først.
Samme mann vant på nytt, og forsvarte dermed tittelen i Harelbeke, for bare to dager siden. Denne gang skjedd det dog i spurt mot Mathieu van der Poel og Tadej Pogacar.
Søndag startet verken van der Poel eller Pogacar. Under Gent-Wevelgem var det mange som derfor forventet en ny dominant opptreden fra Jumbo-Visma. Stjernegalleriet sviktet heller ikke.
For litt over ett år siden ble Paterberg brukt til det avgjørende angrepet, søndag var 2. gangs passering av Kemmelberg det avgjørende punktet. Anthony Turgis kunne bare riste på hodet, da hans angrep over Monteberg ble spist opp av van Aert og Laporte over Kemmelberg.
Tredjemann nær toppen av bakken var faktisk Caleb Ewan, som opplagt hadde en god dag på sykkelen i griseværet.
Ga pusterom til van Aert
Laporte og van Aert hadde en litt forskjellig reise fram hit. Ved første gangs passering av Kemmelberg gikk franskmannen etter en kvartett som allerede hadde slitt seg løs med Nathan Van Hooydonck, Matej Mohoric, Florian Vermeersch og Ben Turner.
Bak i feltet, der også Alexander Kristoff befant seg, kunne van Aert spare krefter – inntil de to gruppene samlet seg på nytt før Monteberg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
STKK AV: Kemmelberg er bakken som skiller klinten fra hveten under Gent-Wevelgem, og det visste Jumbo-Visma å utnytte seg av. FOTO: Skjermdump fra Discovery
Så ettersom Laporte alt hadde svidd av litt krefter, og van Aert vant for bare to dager siden – var det et åpent spørsmål hvem av de to det nederlandske laget forsøkte å spille opp til seieren.
van Aert tok i hvert fall mesteparten av tauejobben på vei inn til tredje – og siste – passeringen av Kemmelberg. At på til fra den tøffeste siden.
Ventet på lagkameraten
Fra bunnen av bakken var det tydelig at van Aert var den sprekeste av de to. Å gå solo inn til mål med 35 kilometer igjen av den brutale klassikeren, var kanskje ikke ideelt.
Så da bakken flatet ut over toppen, gjorde klassikerstjernen klokt i å vente på lagkameraten sin.
På ferden tilbake mot Porte de Menin, krigsminnesmerket i Ypres der rittet også startet, fortsatte bare den fantastiske lederduoen å øke ledelsen bakover. I feltet bak kjempet konkurrentene frenetisk om tredjeplassen. Ewan var ikke lenger å se, men Olav Kooij virket sterk og var faktisk andremann i feltet på toppen av Kemmelberg. Jasper Philipsen (måtte senere slippe gruppa), Rasmus Tiller, Pascal Ackermann, Fred Wright, Tim Merlier og Mads Pedersen var også blant dem som ønsket å pynte CV’en med et toppresultat fra Gent-Wevelgem.
I den gruppa var det selvsagt også en del ryttere som slettes ikke ønsket seg en spurt, som for eksempel Nils Politt, Sep Vanmarcke, Jhonatan Narvaez og Florian Vermeersch.
Laporte fikk seieren
Foran hadde van Aert og Laporte tatt fatt på de siste fire kilometerne, og hadde godt over to minutter til den jagende gruppa bak.
Der kom angrepene hurtig fra dem som aller helst ville unngå å spurte for tredjeplassen. Jhonatan Narvaez angrep inn i en rundkjøring og fikk angrepsvillige Matej Mohoric på hjulet. Sloveneren – en av verdens aller beste utforkjørere – havnet denne gangen på glattisen, og tok full telling da forhjulet slapp under ham.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BLE ENIGE TIL SLUTT: Christophe Laporte fikk æren å vinne søndagens Gent-Wevelgem. FOTO: Skjermdump via Discovery
Det var diskusjoner blant duoen i front, men til slutt ble de enige om at franskmannen skulle få seieren, så da avsluttet de rittet – hånd i hånd – slik de også gjorde i E3 Saxo Classic året i forveien.
Bak klarte Mads Pedersen å få kontakt med Mikkel Bjerg, Sep Vanmarcke og Florian Versmeersch som hadde slitt seg løs med fire kilometer igjen. Vanmarcke tok likevel tredjeplassen, mens Pedersen ble nummer fem.
PS: Det var ingen norske blant de ti første rytterne, men Rasmus Tiller satt med i feltet inn etter 260 kilometer med blodslit i sprutregnet. Underveis mistet vi for øvrig også Filippo Ganna og Michal Kwiatkowski etter velt, men Ineos Grenadiers melder at rytterne deres ikke har pådratt seg alvorlig skader.
(Sykkelmagasinet Gruppetto): «Kleine Ronde», eller mini-utgaven av Flandern rundt, kalles E3 Saxo Classic. 204 kilometer vs over 270 i Belgias aller største sykkelritt.
Men mange av bakkene som går igjen er de samme. Selv om Paterberg og Oude Kwaremont har byttet rekkefølge.
Mye vind og en del regn (de kraftigste regnskurene ble dog unnagjort tidlig i rittet), gjorde forholdene krevende, og skapte mange velt underveis.
Ikke helt uventet startet hardkjøret over Taaienberg. Slik Jumbo-Visma også gjorde i fjor, kjørte de omtrent lagtempo inn mot bunnen av bakken. Først inn fra feltet gikk likevel Mathieu van der Poel. Milano-Sanremo-vinneren avslørte igjen at han er i solid form. Selv Wout van Aert klarte ikke helt å ta bakhjulet hans.
Fra utbruddet klarte Martin Urianstad Bugge å klore seg fast, da flere grupper gjenvant kontakten med van der Poel og van Aert inn mot de neste kneikene.
Uno-X tok ansvar i gruppa bak
I gruppa bak lå Alexander Kristoff plassert, noe som fikk Anders Skaarseth og Rasmus Tiller til å ta fronten for å få Stavanger-mannen opp igjen i det gode selskap.
På vei inn mot Eikenberg begynte de små angrepene blant forhåndsfavorittene å skje. Kasper Asgreen økte tempoet i front, og dro med seg navn som van der Poel, Pogacar, Christophe Laporte og Matej Mohoric.
Det gjorde at van Aert var nødt til å reagere bak, og heldigvis hadde han Nathan Van Hooydonck rundt seg til å tette luka.
Etter at et forsøk fra van der Poel ble nøytralisert, gikk Søren Kragh kontra. Matej Mohoric og van Hooydonck klarte å få kontakt med dansken. Mens Tadej Pogacar fullstendig feilberegnet en sving, og gikk fra å følge hjulet til Mohoric til å ende opp sist i gruppa.
Stjerneduell mellom van der Poel og van Aert
En hektisk periode med flere angrep fulgte. Dessverre også noen velt. Bugge Urianstad, Florian Sénèchal, Dylan van Baarle og Anders Skaarseth var dessverre blant de involverte.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
MØRBANKET: Anders Skaarseth slo kneet inn i fortauskanten, og pådro seg i tillegg støt mot rygg og hofte etter «touch of wheels» på vei inn mot Stationsberg. FOTO: Skjermdump fra Discovery
Skaarseths hjul kom borti en annen rytters, og han ble slengt inn i fortauskanten med rygg/hofte først. Den smellen så ikke god ut.
På vei over stationberg fortsatte van der Poel den offensive kjøringa. Han satte inn et voldsomt angrep, og fikk van Aert på bakhjulet. De tok seg opp til bruddet, og fikk selskap av Pogacar. Dermed satt de to duellantene foran med hver sin hjelper, mens Matej Mohoric kunne følge hjul som ensom svale i teten.
Litt av en gruppe med super-ryttere! De som nå satt bak i gruppe to, skjønte nok også at det ville bli vanskelig å sveive denne gjengen inn igjen.
Pogacar hindret av «moto»
Ved Paterberg gresset kuene rolig som vanlig, og på venstresiden var allerede party-teltet til Flandern rundt rigget opp. Pogacar tok styringa over det 400 meter lange partiet, og holdt ledelsen hele veien over toppen.
Bak ham var de to kombinerte cx- og landeveisstjernene, van der Poel og van Aert, som hang tettest på. Mohoric måtte gi noen meter i den bratteste delen før toppen. Bahrain-rytteren gjenopprettet kontakten, men noen få kilometer senere ventet altså Oude Kwaremont.
Pogacar hadde to angrep over den ikoniske stigningen. Det første begynte idet underlaget går fra asfalt til brostein helt nederst. Van Aert hadde et lite feiltråkk, og det var nok til at det åpnet seg en luke. I midtpartiet, der stigningsprosenten faller dramatisk, kjørte den sterke belgieren seg opp igjen.
Nær slutten av det 2,2 kilometer lange strekket, dro 24-åringen til igjen. Da ble han faktisk litt hindret av en motorsykkel som veltet foran ham, noe som hjalp van Aert med å holde kontakten med den opplagt sterkeste duoen denne fredagen.
Vanskelige å hente inn
I forfølgergruppa forsøkte Filippo Ganna, Matej Mohoric, Stefan Küng, Valentin Madouas, Ivan Garcia, Krists Neilands og Matteo Jorgenson å finne en vei tilbake i kampen om seieren. Søren Kragh (Alpecin-Deceuninck) og Christophe Laporte hadde lite å tjene på å trekke gruppa opp til sine to kapteiner.
Med 25 kilometer til Harelbeke hadde tettrioen økt forspranget til godt over minuttet. Pogacar lette fremdeles etter situasjonen der han kunne vriste av seg de to andre.
Tiegemberg var den siste bakken på menyen. Van Aert akselererte like før toppen, men støtet var ikke nok til å kjøre av verken Pogacar eller van der Poel. Så trioen jobbet seg ufortrødent videre gjennom de siste 20 kilometerne tilbake til Harelbeke.
I gruppa bak begynte Matteo Jorgenson og Stefan Küng å legge press på, noe som gjorde at de rev løs en kvartett som også inkluderte Ivan Garcia og Matej Mohoric. Med åtte kilometer igjen var avstanden nede i minuttet og det blåste hardt side/-motvind.
Van Aert holdt hodet kaldt
Tilbake i Harelbeke, der Kurt Asle Arvesen tok en stor seier tilbake i 2008, gjorde Pogacar en fartsøkning med 3,4 kilometer igjen. Van Aert nøytraliserte kjapt.
Et nytt, kort støt med 1,2 kilometer igjen ble avvæpnet av van der Poel.
UAE-rytteren ledet rytterne ut på oppløpet. Van Aert åpnet spurten først bakfra, gikk på utsiden av van der Poel og økte. Alpecin-Deceuninck-rytteren kapitulerte, og van Aert forsvarte dermed tittelen fra i fjor.
– Wout van Aert, folk vil sannsynligvis si at dette er det flotteste podiet noensinne i E3 Harelbeke, hva tenker du om det?
– Ja, jeg er enig fordi jeg står i midten, hehehe.
– Med to store mestere ved hver din side var det en skikkelig fight, men det var ingen skikkelig angrep på de siste kilometerne?
– Med styrken til oss tre der framme, var det vanskelig å prøve seg på noe. Tadej forsøkte to små angrep, men jeg ønsket å fokusere på spurten og holde meg til en plan. I en gruppe med tre mann, er det alltid vanskelig å overraske noen, sa Van Aert i et intervju vist hos Discovery.
Pogacar måtte ta til takke med tredjeplass, mens Matteo Jorgenson hentet hjem fjerdeplassen for Movistar Team.
(Sykkelmagasinet Gruppetto): Han er tilbake igjen, Doffen. I fjor fislet sesongen ut med noen enkeltopptredener i Belgia i starten av juni.
– Jeg fikk med meg et godt resultat fra Boucles de Mayenne i slutten av mai, men samtidig sleit jeg meg igjennom hele tiden. Jeg fikk aldri noen god følelse. Så ble jeg syk på nytt i etterkant av det, og fikk egentlig aldri til god trening over tid, sier Kristoffer Halvorsen til Sykkelmagasinet Gruppetto.
Inn i det nye kalenderåret ser alt så meget bedre ut. Foran 2022-sesongen lå han slått ut av sykdom i jula, og testet deretter positivt på COVID-19 i etterkant av den franske sesongåpningen.
Spol ett år fram i tida, og pipa har fått en helt annen lyd:
– Nå er det veldig bra. Jeg har ikke vært syk én eneste gang, utbryter Doffen.
Det ser man også på resultatlistene. Med unntak av at han sto av Le Samyn, har han fullført 14 av 15 rittdager og alt fått to etapperitt i beltet.
Under Grand Prix Criquelion tok han steget opp på podiet sammen med Milan Menten og Sam Welsford. Det var første gang siden andreplassen i Boucles de Mayenne.
Treneren beholder roen
De tettest på ham, blant andre trener Espen Aareskjold, er betinget optimist foran det som skal skje i Belgia de kommende uker.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
PLEIER Å VÆRE GOD I MARS: Kristoffer Halvorsen har ofte vært i godt slag rundt disse tider av året. Denne gangen kommer han helt frisk ut av en god periode med vintertrening, og fulgte Sam Welsford helt inn til streken under GP Criquielion nylig. FOTO: Gaëtan Flamme, Sportspic Agency/Uno-X Pro Cycling
På vei inn i «Halvorsen-uka», der han tidligere har notert seg for 2.-plass i Nokere Koerse og ved tre ganger har stått på podiet i Bredene Koksijde Classic (han vant rittet tilbake i 2017), strekker Aareskjold seg til å si følgende:
– Du kan skrive at jeg ikke har sett ham mer stabil i treningsarbeidet så lenge vi har samarbeidet.
Det samarbeidet strekker seg for øvrig tilbake til høsten 2020.
– Hvilke ambisjoner har du foran rittrekken som venter?
– Når kroppen spiller på lag og ting flyter litt, da er målet å kjøre inn noen gode resultater. Det er det som er viktig og det er det som er gøy. Det er jo derfor vi holder på med der, sier han.
– Viktig for hele laget
Uno-X Pro Cycling Team har kommet godt i gang denne sesongen. Det er det liten tvil om.
Alexander Kristoff åpnet kontoen sin i Algarve, og var i tillegg nære på i Almería. Søren Wærenskjold vant i Saudi-Arabia, og har vist fram sin klasse som opptrekker.
I Paris-Nice nylig uteble etapperesultatene, men laget fikk likevel vist seg fram ved å kjøre inn klatretrøya for Jonas Gregaard. I sum er det ganske mange grønne piler rundt konseptet, og de er nødt til å ta med seg triumfene som materialiserer seg langs landeveien. Det har også Kristoff påpekt overfor Sykkelmagasinet Gruppetto tidligere i sesongen.
– Jeg tror det er viktig for hele laget at man får inn noen resultater tidlig. Det gjør noe med selvtilliten, påpeker Halvorsen.
Studerer Kristoff på nært hold
Når tema penser inn på Alexander Kristoff, snakker han seg varm. Kanskje fordi han er litt lei fokus mot selv og – den siste tiden – mangelen på egne prestasjoner.
– Det viktigste med å få Alex inn på laget, er rutinen og standingen han har. Jeg tror alle har lyst til å få gode resultater i hvert løp han starter. Det er målet, sier Halvorsen.
– Hans inntreden, tar det litt press av dine skuldre?
– Press og press … Det handler jo mest om å få inn gode resultater, og ja – han tar nok av litt av den byrden. Han har jo også startet rimelig bra.
– Du nevnte standingen hans, hva tenkte du på da?
– Først og fremst så er han knallhard i hodet. Det er egentlig, det. Selv om han er syk og sånt, så stiller han opp i løp med antibiotika i kroppen og alt mulig. Man legger merke til hvorfor han har fått resultatene han har fått. Han er et vanvittig arbeidsjern.
– Det sitter vel en ganske bra vinnerskalle på deg og?
– Ja, det gjør det. Men jeg tror nesten ikke jeg hadde syklet løp med antibiotika i kroppen og nesten med feber. Men jeg merker at det er veldig positivt at han har kommet inn. Det utgjør en stor forskjell i en gruppe med såpass mange unge ryttere.
Sikter seg inn mot Gent-Wevelgem
Mens Kristoff hviler ut i etterkant av Paris-Nice (og for en gangs skyld står over Milano-Sanremo der Uno-X ikke er invitert), så skal Halvorsen i aksjon under Nokere Koerse onsdag og Bredene Koksijde Classic to dager senere.
Deretter fortsetter det med Brugge-De Panne og Gent-Wevelgem fram mot Flandern rundt og Paris-Roubaix. I hvert fall for Doffens del. Så ser han for seg å gjøre en jobb for Stavanger-mannen litt senere ut i klassikerne.
– Jeg kommer til å stå over E3 Saxo Bank Classic, og så ser vi an litt hva vi gjør med Flandern rundt og Paris-Roubaix. Jeg tror jeg skal kjøre noen av dem, men det er også litt harde ritt for min del. Kanskje kan jeg være litt hjelperytter for Alex.
Tour de France-drømmen
Etter vårklassikerne er planen foreløpig ikke lagt. Men ett ritt ligger allerede og glimrer i det fjerne.
– Når det gjelder Tour de France handler det kun om én ting: At man sykler såpass bra at man blir tatt ut. Man får ta det litt som det kommer. Det er utrolig stort for hele laget og i tillegg et viktig ritt for merkevaren vår. Det er vanvittig eksponering i sykkelsporten, men veldig mye av det stammer fra det løpet der.
– Du sitter selv på utgående kontrakt. Er planen å forlenge oppholdet i Uno-X med noen år?
– Jeg har ikke tenkt på det. Uno-X er et fantastisk lag og jeg trives veldig godt. Jeg synes konseptet tar steg for steg og det er egentlig så bra som det kan få blitt. Jeg fokuserer på å sykle fortest mulig å få flest mulig gode plasseringer, så får vi ta de greiene der etter hvert, avslutter Doffen.
(Sykkelmagasinet): For en del år tilbake sto han bak konseptene Sykkelzentrum og Slix i Stavanger og Sandnes. Erfaringene fra sykkelbutikkene har gjort Sondre Norland rik på erfaring og opplevelser, men samtidig også god oversikt over noen av utfordringene bransjen sliter med.
Gründeren av BikeFolder har også en aktiv idrettskarriere å se tilbake på. Opprinnelig innenfor BMX og downhill, men siden også innenfor rundbaneritt, stisykling og fra landeveien.
Denne måneden skal nyvinningen han har jobbet på de siste tre åra lanseres på det norske markedet. BikeFolder er navnet, og produktet henvender seg vel så mye til forhandlere og verksteder som til forbrukeren. Hensikten er å gi en mer sømløs og digital kundereise for alle parter.
– Etter flere år som butikkdriver så jeg et stort behov for å effektivisere egen hverdag, samt å styrke båndet opp mot kundene. Oppfølging rundt service samt kommunikasjon i verksted-sammenheng har alltid vært utfordrende. Her startet reisen for å finne en solid løsning som gir butikk og syklist en bedre og ikke minst mer effektiv samhandling. Nå samler vi servicehistorikk, kvittering, kommunikasjon og all sykkelinformasjon på én plass, sier Norland.
Kort fortalt er BikeFolder et digitalt vognkort for sykkelen din. Den følger deg gjennom hele livsløpet fra produksjon, til du kjøper den – og hele veien fram til den ikke lenger har noen verdi, og går videre til gjenvinning.
Norland forteller at bransjen har trengt et slikt produkt lenge, men at ingen faktisk har gjennomført det. I forkant av lanseringen er det også blitt skapt forventninger internasjonalt. Ambisjonene er også å ta konseptet utenfor landegrensene på lengre sikt.
– BikeFolder-plattformen er bygget uten begrensninger i forhold til brukerne, sier Norland og fortsetter:
– Vi er rigget teknisk sett for skalering som kan gå langt utover våre egne landegrenser. Det finnes én millardssykler i verden. Klarer vi å dekke 10 prosent av dem, er vi store i sykkelsammenheng. Vi ser og sikter absolutt mot internasjonal ekspansjon, klargjør han.
Har med seg Kristoff og Lauritzen
Med seg til det arbeidet har han med seg med-gründer Alexander Kristoff og investor Dag Otto Lauritzen. I kraft av know how fra sykkelsetet, status og internasjonalt kontaktnettverk, blir duoen viktige støttespillere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KJØPTE SEG INN: Dag Otto Laurtizen var blant investorene som ble med under BikeFolders forrige kapitalutvidelse. Grimstad-mannen er nå med og profilerer produktet sammen med gründer Sondre Norland. FOTO: BikeFolder
Kristoff og Norland har kjent hverandre lenge, og det lå dermed i kortene at Uno-X-syklisten ville få en rolle i prosjektet.
– Han er ikke bare en dyktig syklist, men også en person liker nye og spennende ting. Alexander har gjennom sine år som syklist sett bransjen fra en annen side enn de fleste andre, og vi fant fort ut at han ville passe godt inn i gründerpoolen vår, mener Norland.
I forbindelse med en kapitalutvidelse før jul, ble også Lauritzen en del av prosjektet. Og har du ikke hørt om BikeFolder før nå, kommer det til å endre seg raskt når kampanjene de to sykkelkjendisene fronter når markedet.
Totalt er det tre ansatte som jobber heltid med prosjektet i Stavanger, samt åtte utviklere i sving fra India. Disse har utviklet en digital plattform de mener setter fingeren på et konkret problem og behov i bransjen:
– Jeg har veldig troen på BikeFolder. Det tar for seg et området som i dag er helt underutviklet i sykkelbransjen. Enten det dreier seg om vanlige folk eller eliteutøvere er det ikke kontroll på servicebiten. I dag leverer du inn sykkelen og må kanskje vente i to-tre uker før de rette delene kommer inn. Det er mye bedre om du får en innkallelse om at «nå er det start på tide å bytte ut kjede og gir», at verkstedet på forhånd vet hva som skal gjøres, har delene klare og bruker en brøkdel av tiden på å skifte ut de slitte delene i stedet, sier Alexander Kristoff til Sykkelmagasinet Gruppetto.
Stavanger-syklisten eier i dag fire prosent av selskapet, som flere investorer alt har vist interesse for.
– Jeg har vært inne fra starten av, men det er Sondre som har gjort jobben sånn sett. Jeg hjelper litt til med profileringen, og var tidlig inne under oppstartsmøtene. Det startet i det små, og så har det ballet litt på seg. Egentlig var idéen å utvikle en app som gjorde kontakten mellom verksted og forbruker litt enklere. Nå er det noe større med en egen nettside som skal rulles ut, forklarer han.
Smarte funksjoner med på kjøpet
Sykkelmagasinet har blitt guidet digitalt gjennom plattformen som lanseres på det norske markedet neste måned.
BikeFolder-plattformen inneholder alt nå en rekke smarte funksjoner. Har du sykkelen din inne til reparasjon eller service, kan mekanikeren enkelt oppdatere seg om framdrift og konstnadsoverslag ved å sende en melding.
Er du en forhandler, kan du holde oversikt over hvor syklene du har solgt til en hver tid befinner seg. GPS-tracking er naturligvis også til stor hjelp hvis du skulle være så uheldig å bli utsatt for sykkeltyveri.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SKAL GJØRE DET ENKLERE FOR DEG: BikeFolder samler blant annet kommunikasjon, service, manualer, garantikort og oppgraderinger på en og samme plattform. FOTO: BikeFolder
Slike situasjoner trigger igjen en rekke nye funksjoner. For eksempel BikeHunter som gir andre brukere muligheten til å lete etter sykkelen din, eller du kan utlyse finnerlønn – hvis noen sørger for at sykkelen kommer til rette igjen.
– Om en skulle være så uheldig og oppleve tyveri og rapporterer sykkelen som stjålet i systemet, vil rammenummeret bli låst i BikeFolder – helt fram til original eier frigir dette igjen. Dersom en stjålet sykkel blir levert inn på verksted, blir den flagget og merket. Så her løser vi også et samfunnsproblem, sier Norland.
I dag følger det en vognkort ved bilkjøp med en mengde tekniske spesifikasjoner fra leverandøren. Denne informasjonen får også BikeFolder rett fra produsenten ved sykkelkjøp, noe som blant annet vil gjøre det enklere for forbrukeren å gjøre et kupp på bruktmarkedet.
Via plattformen vil eierhistorikk bli registrert og man har full oversikt over tidligere service, reparasjoner og bytting av deler.
– Vi tror at vi fremover vil oppleve at forbrukeren vil kreve et digitalt vognkort ved kjøpt av brukt sykkel. Nettopp for å hindre at du kjøper tyvgods. Ved salg i annenhåndsmarkedet identifiserer vi også selger og kjøper. Dette er eksempelvis noe forsikringsselskapene setter pris på, sier Norland.
Mener de kan doble levetiden
BikeFolder mener nemlig at de kan doble levetiden på sykkelen din, ved at den kalles inn jevnlig til service.
Det er én av tingene de tar med seg over fra bilbransjen, der systemet for innkallinger, dokumentasjon, forsikringer og kommunikasjon har vært profesjonalisert i årevis allerede.
Norland mener derfor at sykkelbransjen har vært digitalt underutviklet, og det ønsker han nå å gjøre noe med:
– Vi har utviklet dette med en klar tanke og visjon om å løfte sykkelbransjen opp til et nivå vi ser innen bilbransjen. BikeFolder vil styrke relasjonen mellom forhandler og syklist. Service og oppfølging vil løse med automatiske innkallinger, som kommer både kunde og verksted til gode. BikeFolder vil også styrke forhandleren, men likevel være en nyttig plattform for forbrukeren som har behov for et forsikringsgodkjent register, samt ha full oversikt over manualer og servicehefter.
– Alt dette høres jo vel og bra ut, men hvorfor er det ingen som har løst dette problemet før?
– Denne formen for samhandling tror jeg flere har tenkt på og ikke minst ønsket seg lenge. At vi nå sitter på kombinasjonen av bransjeerfaring samt tech-kunnskap, gir oss endelig mulighetene til å løse det, påpeker han.
Kristoff er selv ikke ukjent med jungelen som finnes der ute på bruktmarkedet for sykler. Han håper BikeFolder blir et nyttig tilskudd på dette området, selv om syklene han selv har omsatt privat opplagt tilhører det øvre prissjiktet.
Kona mente han ville angre
I fjor luftet han Colnago-sykkelen han var åpningsetappen under 2020-touren med for salg, men endte opp med å beholde den.
– Jeg hadde en kjøper, men kona mente jeg kom til å angre og heller burde henge den opp på veggen, sier han med et smil.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FIKK IKKE SELGE DENNE: Kona mente Alexander Kristoff ville angre om han solge Colnago-sykkelen han kjørte med under Tour de France i 2020. FOTO: ASO
– Tror du BikeFolder vil gjøre det enklere å kjøpe eller selge brukte sykler?
– Inntrykket mitt er i hvert fall at det vanlige bruktmarkedet er ganske vill vest. Syklene jeg har omsatt har jo blitt fulgt opp fra lagets mekanikere og er kanskje brukt av meg som reservesykkel hjemme. For vanlige folk vil det være vesentlig å vite om sykkelen de ønsker å kjøpe har blitt fulgt opp av verksted og regelmessige servicer, så at du kan gå inn på en nettside og sjekke det, vil faktisk ha en funksjon. En sykkel som er fulgt opp regelmessig vil ha en annen verdi enn en som ikke er fulgt opp. Da vil det gå utover prisen, så sånn sett kan det være nyttig, sier han.
– Hvor mange sykler vil familien Kristoff registrere hos BikeFolder?
– Vi får se. Jeg har jo litt peiling selv da, så jeg pleier egentlig å mekke litt på syklene selv.
PS:Hvis du er interessert i å finne ut mer om BikeFolder, kan du lese mer på hjemmesiden deres bikefolder.com. Produktet er i utgangspunktet gratis å bruke, men det er også egne pakker man kan betale for enten man er forhandler eller forbruker.
(Sykkelmagasinet Gruppetto): I morgen ringer klokkene på toppen av ikoniske Muur van Geraardsbergen, og da det betyr én ting: Vårklassikerne er i full gang. Noe tidligere samme dag braker det løs med lagpresentasjon inne på t’Kuipke-velodromen i Gent, før rytterne slippes løs på kryss og tvers i Flandern og målgang 207,3 kilometer senere. I Ninove.
I fjor var Intermarché-Circus Wanty – med Alexander Kristoff på laget – blant konseptene som startet sesongen aller best. Den historien har gjentatt seg i år, men etter Tadej Pogacars herjinger den siste uka har nå UAE-Team Emirates dyttet Intermarché ned fra toppen av WorldTour-rankingen.
Det belgiske laget har erfaring fra klassikerne helt tilbake til 2009 da de het Willems Verandas. Stavanger-mannen har syklet for både Wanty og UAE, og mener det finnes større og mindre forskjeller i det respektive konseptene.
– Noen av rytterne jeg syklet med på Intermarché, som Biniam Girmay, Sven Erik Bystrøm og Andrea Pasqualon, er veldig sterke ryttere. Jeg synes fortsatt Intermarché har et godt lag i klassikerne. Vi er nok litt svakere både der og generelt. De har jo ligget helt i toppen på WorldTour-rankingen, også. Det er ikke sånn at jeg ikke tror vi kan bite fra oss som lag på dette nivået, men vi skal også være fornøyd med de seierne vi klarer å hente hjem, sier Kristoff til Sykkelmagasinet Gruppetto.
– Spår et åpent ritt
Selv vant han åpningsetappen i 2.Pro-rittet Volta ao Algarve og Søren Wærenskjold tok én av etappene under 2.1-rittet Saudi Tour.
Lørdag triller stort det hele den internasjonale klassikereliten til streken under WorldTour-rittet Omloop Het Nieuwsblad. Det er dog et par digre fravær med uteblivelsen til både fjorårsvinner Wout van Aert og Mathieu van der Poel.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GOD START: Alexander Kristoff var syk foran Valenciana, men har likevel fått en god start på 2023-sesongen. FOTO: Szymon Gruchalski/Uno-X
– Jeg tror nivået kan bli litt jevnere uten de to, men du har også Tom Pidcock der og andre ryttere som er sterke. Det blir nok litt mer åpent enn i fjor, spår han.
– Du har sikkert lekt lenge med tanken om å innta vårklassikerne for et norsk konsept ”mot tampen av karrieren”, og nå er du der. Hvordan blir det?
– Jeg tror ikke det blir så veldig annerledes. Vi har nok litt mer å snakke om ettersom vi får med oss omtrent de samme nyhetssakene, så vi blir kanskje sittende litt lenger rundt matbordet. Det er ikke noen stor forskjell underveis i rittene. Det er mye av de samme jobbene som skal gjøres og mye av den samme taktikken som skal settes ut i live, forklarer han.
Sier seg fornøyd med utstyret
Én ting han dog mener er bedre enn i Hilaire Van der Schuerens mannskap, er organisasjonen rundt rytterne.
– Jeg tenker vel at Uno-X ligger godt an på de fleste områder. De er nok ikke lengst framme, men et godt stykke på vei det meste. Jeg har merket meg at organiseringen bak rytterne på laget er bedre. Det er solid fundamentert rundt staff og andre folk rundt. I Intermarché opplevde jeg at det stadig kom inn freelancere og at det var nye folk med på hvert løp i perioder. Her blir du bedre kjent med de ansatte fordi de er faste. Men det var jo også litt sånn jeg var vant til fra dagene i UAE og Katusha.
– Hvordan er det med utstyret? Det legges kanskje litt mer opp rundt dine behov her, enn tilfellet var da du syklet rundt med Tadej Pogacar i UAE-laget?
– Utstyret fungerer fint. Jeg liker i hvert fall Dare-sykkelen mye bedre enn Colnago’en jeg kjørte rundt på. Samtidig er den nokså lik sykkelen jeg hadde i fjor (CUBE, vår anm.). Vi har gjort noen tester og ser at for eksempel Cervélo-sykkelen er hakket bedre. Så vi er nok ikke lengst fremme på utstyret heller, men det fungerer bra. I tillegg har vi veldig trygge og stabile dekk fra DT Suisse som også kjennes raske ut.
Motvind kan bli en fordel
Tross seieren i Algarve ser Kristoff tradisjonelt på seg selv som en slow starter. Han har stått tre ganger på podiet i Kuurne og har en 11.-plass fra 2011 som bestenotering fra Omloop Het Nieuwsblad.
De siste to utgavene er det dog velt og teknisk trøbbel som har spilt ham ut i finalen.
– Jeg føler aldri det har vært helt min greie, men et er en fin måte å komme inn i det på. I fjor veltet jeg vekk fra en bedre plassering og året før var det noen som kjørte inn i meg bakfra. Jeg har følt meg OK de siste to gangene, og føler jeg har vært med i løpet. Vanligvis blir det hakket for hardt for meg, men i morgen skal det være motvind mot slutten, så det kan være en fordel for meg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TOPPRESULTAT: Rasmus Tiller satt med favorittgruppa inn til mål i Ninove i fjor. Til slutt ble han nummer 6. Wout van Aert vant rittet. FOTO: Anouk Flesch, Uno-X Pro Cycling
– Når de første angrepene starter over Molenberg og Berendries, hvordan ønsker du at laget skal respondere da?
– Vi er nødt til å være med på det som skjer. For min del får jeg håpe at det samler seg på nytt, men føler jeg meg bra nok så skal jeg henge meg på. Vanligvis er jeg ikke god nok til å følge de første som stikker av. En gruppe på 10-15 mann kan slite seg løs i morgen og. Så får vi se om jeg har kapasiteten til å henge med. Men Rasmus Tiller ble med i fjor. Vi skal være fornøyd som lag om vi får med en i kampen der fremme, sier han.
Kjenner finalen godt
På de siste to milene dukker Muur van Geraardsbergen og Bosberg opp. I fjor avgjorde Wout van Aert med et støt på vei inn mot sistnevnte bakke, og holdt solo unna for konkurrentene inn.
I år er det meldt enda kraftigere vind, og det blåser midt i mot fra kilometer 5 til 1. Det var også motvind da Davide Ballerini vant massespurten for to år tilbake. Siden den gang er også målområdet flyttet, noe som gjør at oppløpet nå går slakt oppover.
For nordmannen dreier det seg som alltid å holde seg på skuddhold.
– Jeg synes den finalen er OK. Muuren går jeg rimelig greit i. Jeg er ikke den sterkeste, men taper heller ikke så mye tid der. Det er en bakke jeg kjenner godt etter at jeg bodde i nærheten av den i perioder som junior og syklet ofte opp der.
– Du har alt tatt én seier i år. Er det greit å ha det i banken på vei inn mot klassikerne?
– Jeg vet ikke om det har så veldig mye å si. Algarve er et type ritt som egentlig ikke er så sammenliknbart med klassikerne. Det er greit å få en bekreftelse på at jeg kan prestere og vinne ritt fortsatt, selv om det ikke er Flandern rundt det greier seg om. Alle seirer på pro-nivået er bra, og vi kan heller ikke vente å vinne ritt i WorldTouren med en gang. Vi må starte et sted, og kanskje vinne litt oftere. Da er det lettere å ta steget opp på det øverste nivået. Samtidig kjemper man mot mange av de beste rytterne. En fyr som Fabio Jakobsen har vunnet mye i Tour de France. Kan jeg slå ham i Algarve, kan jeg også ta ham i Tour de France. Det er de samme rytterne vi møter senere i sesongen, så vi får ta med oss selvtilliten fra seieren vi får videre.
PS: Oppladningen til Kristoff har ikke vært helt uproblematisk denne gangen, heller. Han var syk rett i forkant av Valenciana og ble satt på antibiotikakur. Den har nå gitt kroppen hans en allergisk reaksjon, og han har nå fått en kortisonkrem for videre behandling av et utslett.
– Det er utslett nesten over hele kroppen. Det ser ut som den er sprayet med kokende vann og at noen har kastet det på meg. Det kan minne om en 2. gradsforbrenning, men i prikkete form. Jeg har hatt det i to uker nå. Det klør ikke så mye, men mindre jeg har trent mye. De største problemet har vært at det har ødelagt litt av restitusjonen etter ritt. Sånn sett skal det jo da ikke ha noe å si for Het Nieuwsblad, men kanskje merker jeg noe til det når jeg sykler Kuurne dagen etter.
(Sykkelmagasinet): Åpningen av Volta ao Algarve kunne knapt gått særlig bedre for Uno-X Pro Cycling. Nyervervelsen Alexander Kristoff tok nemlig sin aller første seier for de gule og røde etter overgangen fra Intermarché-Circus Wanty.
Følgelig sykler han iført rittets ledertrøye under torsdagens etappe.
Som om ikke det var nok profitterte Kristoff på et fantastisk opptrekk fra Søren Wærenskjold. På tross av at Soudal-Quick Step hadde både Michael Mørkøv og Fabio Jakobsen på plass, havnet begge de to nordmennene foran nederlenderen i massespurten.
– Søren vant allerede i Saudi Tour og i dag vant jeg etter et flott opptrekk fra ham. Hele laget gjorde en veldig god finale. De plasserte meg i en god posisjon, og til slutt endte jeg opp med å spurte i rundt 100 meter. Det ble servert til meg på et sølvfat, sa en smørblid Kristoff til Eurosport etterpå.
«Shit, det er ti meter til!»
Det var dog litt forviklinger på oppløpet, da nordmannen ble usikker på hva som var den reelle målstreken på oppløpet. Med 20 meter igjen dukket nemlig et asfaltert fotgjengerfelt opp:
– Jeg trodde først fotgjengerfeltet var målstreken, men så kikket jeg opp og tenkte: «Shit, det er ti meter til».
På de siste meterne holdt Jordi Meeus langt høyere fart enn nordmannen, som likevel styrte inn til seier. Dermed kunne Uno-X-rytteren slippe løs et seiersbrøl.
Nære på ved tidligere anledninger
I helga var den samme duoen nære på under Clásica de Alméria, nok et ritt Kristoff har gode resultater fra de siste årene (4.-, 1,- og 2.-plass) de siste tre åra.
Da var ikke marginene helt på den norske duoens side.
Onsdag leverte 35-åringen fra Stavanger sin aller beste spurt i Lagos.
– Jeg har kjørt denne avslutningen to ganger tidligere og spurtet ganske bra, men dette er min første seier i Portugal, sier Kristoff og tenker på 3.-plass fra i fjor og en 4.-plass fra 2020.
Med både Kristoff og Wærenskjold i godt slag ser det nå lyst ut for Uno-X foran den kommende perioden med brosteinsklassikerne. Lagkapteinen er selv ikke det minste i tvil om at det blir flere gode resultater fra ham og lagkameratene utover våren.
– Vi har et veldig sterkt lag. De yngre rytterne blir bare bedre og bedre for hvert år som går. Jeg er ikke det minste i tvil om at dere kommer til å få se noen gode resultater av oss utover, sier Kristoff til Eurosport.
PS: Også den tredje etappen mot mellom Faro og Tavira har Kristoff gjort det bra tidligere. Både i 202o og i 2022 ble han nummer fire der.
(Sykkelmagasinet): Gruppo Compatto har åpnet 2023-sesongen minst like sterkt som Søren Wærenskjold! Sykkelmagasinets egen podcast har samlet redaksjonen i anledning Tour de France-invitasjonen til Uno-X Pro Cycling.
Hva er da bedre enn å få selveste Kurt Asle Arvesen med i stolen? Eresfjordingen som selv slo til og vant etappe 11 mot Foix tilbake i 2008.
Du kan lytte til episode #17 av Gruppo Compatto her (eller hos Apple/Google):
Som sportslig leder i det norske laget får 47-åringen en nøkkelrolle med å sette sammen et slagkraftig, formsterkt lag til konseptets aller største utfordring så langt. Lagpresentasjonen er lagt til selveste Guggenheim-museet i Bilbao fredag 30. juni.
Det er naturligvis første gang et norsk lag står på startstreken. «En vill beskjed», sier Arvesen om da han ble oppringt av sykkelsjef Jens Haugland i Uno-X alt den 1. nyttårsdag.
Eresfjordingen forteller at det naturligvis ikke var noe mindre jubel blant rytterne, da nyheten spredte seg til deres samling i Spania.
– Vi har aldri trent bedre enn i år, både før og etter den beskjeden der (om invitasjonen til Tour de France, vår anm.). Det er klart det inspirerer rytterne våre å se at det er mulig å kjøre Tour de France med dette laget. Men det inspirerer også staff, mekanikere, sportsdirektører og trenere. Nå skal vi vise oss fram på den øverste scenen. Det som er så artig er at mange av de som sitter i disse posisjonene var også med oss å kjøre «bakgårds-ritt» i Øst-Europa, sier Arvesen i podcasten.
– Laguttaket gir seg litt selv
Spekulasjonene om hvem som vil utgjøre den endelige oppstillingen til Uno-X-laget er selvsagt i full gang. Det på tross at det nesten er fem måneder igjen til rittet, og at faktorer som form, skader og sykdom garantert vil spille en rolle.
Arvesen presiserer at det ikke er så mange hemmeligheter når det dreier seg om verdens mest prestisjetunge sykkelritt.
– Vi har mange gode ryttere. Det sier seg litt selv hvem som har prestert tidligere og hva slags nivå de har prestert på tidligere. Vi har ikke gjort noe uttak ennå, selv om vi har en liste oppi hodet. Det er 4-5 måneder før vi skal ta ut og finjustere troppen der. Vi skal sørge for at vi har åtte gutter som er i form og er skadefrie, så skal vi nok få noen artige dager i juli.
– Hvor mange ryttere ser du for deg dere har i Uno-X-stallen per nå som er gode nok til å vinne en etappe under Tour de France?
– Per i dag tipper jeg vi har 5-6 ryttere som kan vinne en etappe i touren. Når vi kommer til juli har vi 8. Neste år så har vi 15. Da kan vi begynne å velge. Når selv jeg klarte å vinne en etappe i Tour de France, så er det mange som kan klare det.
– Skal være med å prege rittet
2023-utgaven av rittet beskrives som en «tøff utgave». Temposterke herrer som Primoz Roglic, Geraint Thomas og Remco Evenepoel vender fokus mot Giro d’Italia, mens det i hovedsak er tøffe klatringer som preger kronjuvelen i ASO-pyramiden.
Vanligvis blir lagene som mottar invitasjon sett mot når det gjelder å gå i utbrudd på en del etappene der det er minst sannsynlig at bruddet går hele veien inn. Den balansegangen, og i tillegg gjøre det meste ut av etappene der etappeseieren deles ut helt der framme, krever en god strategi fra de norskdanske debutantene.
– Det er ikke noe ritt for smågutter. Det er ingen lett utgave, medgir Arvesen og fortsetter:
– Jeg er sikker på at vi skal finne noen dager vi kan være med å prege rittet. Vi skal prøve hver dag – om vi ikke bruker de samme rytterne hver dag, så skal vi være klare og ha en plan for de ulike dagene.
– Jeg regner ikke med at vi får se et Uno-X stiller et lag med opptrekk rundt Kristoff i full bredde, men at dere vil kombinere det med et lag som også trives i mer kupert terreng?
– Når det gjelder Kristoff er svaret: Nei, helt klart ikke. Samtidig vil Alex være en viktig brikke når det kommer til trygghet i ryttergruppa. Å ha med ham vil gjøre at hele gruppa senker skulderne, og det vil åpne opp mulighetene for andre. Alex skal ha sine menn til rådighet og, men vi skal også ha med andre – i form – som vi skal sende avgårde i utbrudd, forsikrer Arvesen.
I podcasten lanserer Jonas Lindstrøm sin helt egen kandidat i Uno-X-leiren han mener har forutsetninger til å kjøre hjem et toppresultat på en god dag i Frankrike. Hvem det er må du nesten sveive i gang «Episode #17 – Veien til Tour de France med Kurt Asle Arvesen», for å finne ut av!
PS:Følg gjerne Gruppo Compatto (@CompattoPod) via Twitter. Lytt gjerne til tidligere episoder hos Spotify, Apple eller Google Podcast og sørg for at du huker av for å abonnere på episodene!
(Sykkelmagasinet): Han tok steget av sin Pinarello Dogma etter å ha fullført Paris-Roubaix for sjette gang i karrieren, satte holeværingen Gabriel Rasch seg i stedet inn i følgebilen til Team Sky. Siden har han aldri sett seg tilbake.
– Det blir en ny utfordring. Jeg trengte noe nytt på en måte. Etter åtte år på samme sted, så blir man litt satt, sier 46-åringen til Sykkelmagasinet.
– Var sjefene dine i Ineos Grenadiers forberedt på dette, eller dukket avgjørelsen opp som troll av eske?
– De var nok litt forberedt på det, ja. I hvert fall ikke overrasket. Jeg har hatt kjempefin dialog med både Rod (Ellingworth) og Dave (Brailsford). Jeg er veldig fornøyd med det, og at jeg nå kan reise videre og vi fremdeles er venner. De forstår godt avgjørelsen min. Det var litt sånn de startet selv, også, sier ”Gabba”.
Steg i Ineos-gradene
Team Sky dukket opp, heller ikke det som troll av eske, men med fynd og klem, og en dash britisk eleganse og arroganse. Det var foran 2010-sesongen og både Bradley Wiggins og Ben Swift ble kjøpt ut av sine eksisterende avtaler.
Rasch ankom først i 2013 og i god Brailsford-ånd ble han huket inn i sportslig ledelse etter litt over ett år innenfor konseptet. Slik hadde han også gjort det med Marcus Ljungqvist, Kurt Asle Arvesen, Nicolas Portal og flere andre etter dem.
Siden har nordmannen blitt vist stor tillit spesielt under brosteinsklassikerne, men i løpet av de siste sesongene har han også tatt rollen som head sports director under Tour de France og La Vuelta.
– Da du startet opp som helt uerfaren innenfor Team Sky utpå vårparten i 2014, var det med det mål for øyet at du skulle styre laget gjennom Tour de France en vakker dag?
– Jeg så ikke for meg det, altså. Da jeg startet i Sky var jeg helt uten erfaring, og jeg kjente ikke Dave Brailsford så godt. Men du får noen læremestre i løpet av livet. Birger Hungerholdt er en stor del av det, og jeg vil også nevne Dave og Rod, som begge er en stor del av livet mitt. Den vinner- og lederkulturen de står for, og tenkemåten man tar med seg videre fra en slik jobb. Det er en del av å vokse opp, selv om man alt har rukket å bli 46 år. Man utvikler seg videre når man blir utfordret hele tiden. Det er ikke lett å jobbe med noen av dem, for de er veldig kravstore. De setter deg ut på planken nesten daglig, i hvert fall under Tour de France, sier han.
Hardt presset av UAE og Jumbo
De tre siste årene har han ledet Ineos-stjernene underveis i Tour de France. Først i 2020-utgaven der Egan Bernal trakk seg med ryggsmerter underveis, men også da Michal Kwiatkowski og Richard Carapaz syklet hånd i hånd over mål i La Roche-sur-Foron.
Så i 2021 da Carapaz tok steget opp på podiet, men likevel måtte se Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar på trinnene over seg – og sist denne sommeren, der Geraint Thomas syklet en nærmest plettfri Grand Tour, og de to antatt beste klatrerne i verden igjen utkjempet bataljen om Le Grand Boucle.
Den foreløpig siste Tour de France-triumfen til Ineos Grenadiers kom ved Egan Bernal i 2019. Siden har det britiske storlaget blitt tvunget til å gi fra seg hegemoniet etter massivt trykk fra Jumbo-Visma og UAE-Team Emirates.
– Hvor mye har det faktum at dere har falt ned fra tronen preget dere internt i laget?
– Jeg vil si det har vært både negativt og positivt. Vi har måttet se litt mer offensivt på det, og har åpnet øynene for en litt annen måte å tilnærme oss det på. Det er forholdsvis enkelt når du har den beste rytteren på start og det beste laget rundt ham. Med Chris Froome var det for eksempel ikke så vanskelig da han leverte en knock out på den første fjellavslutningen, og så visste du i tillegg at han var den beste temporytteren i feltet. Da dreier det seg mer om å forsvare den ledelsen. Med Richard Carapaz vet vi for ekesempel at han kommer til å tape tid på tempoen, så da må man kjøre litt mer offensivt underveis også. Det er litt sånn i sykling at man må vente til muligheten åpner seg.
For Ineos-laget var det selvsagt et slag da Bernal hadde en nær-karrieretruende-ulykke under trening hjemme i Bogota. Men Rasch har fremdeles ikke gitt opp håpet for 2019-vinneren som fremdeles bare er 25 år.
– Det blir spennende å se hva Egan kan få til, og om han kommer tilbake på 2018-2019-nivået. Sånn det ser ut nå, er han den eneste som kan hamle opp med Remco Evenepoel, Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard i fjellene.
– Tre lag dikterer Tour de France
Selv om samlingen av gule trøyer har stanset litt opp i Ineos-leiren, har Gabba pådratt seg livserfaring fra en annen verden.
Med Ellingworth og Brailsford på hver sin skulder underveis, er det også et slag for Ineos at både han og co-pilot Servais Knaven nå er på vei ut av konseptet.
– Det er litt tilfeldig egentlig. Jeg tok min avgjørelse før jeg visste at han også skulle videre. Men det lå litt i kortene for ham og da kona hans styrer et damelag (AG Insurance-NXTG) og han selv har flere døtre som sykler på de aldersbestemte lagene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HAR STEGET I GRADENE: De siste årene har Gabriel Rasch hatt hovedansvaret som DS for Ineos-rytterne under Tour de France. FOTO: Ineos Grenadiers
– Kan du si litt om erfaringene du selv har fått oppleve som ledende sportsdirektør under Grand Tours?
– Jeg vil påstå at det er veldig annerledes å lede under en Grand Tour, enn det er å være andre- eller tredje sportsdirektør. Det er natt og dag, egentlig. I et lag som Ineos er det også veldig annerledes å være førstedirektør enn i et lag som EF Education.
– Fordi det er så mye større forhold?
– Du reiser ned til ritt og så er man ett av tre lag som bestemmer hvordan løpet skal utvikle seg. Egentlig hva som skal skje underveis i rittet, mens de andre lagene mer er følgere. Det er sånn det, er. Ineos, Jumbo og UAE dikterer hele løpet. Da må man også tenke seg litt mer om. Du kan jo ta NM som et eksempel da. Hvis man har det beste laget på starten der og vet at man kan vinne hvis man bruker hodet, da må man tenke litt mer igjennom hvordan man skal gjøre det enn om man bare skal gamble på at om jeg følger den og den rytteren, så har man en sjanse. Eller om man bare skal vente til spurten, om man har en god spurt, forklarer han.
Fordi kravene er såpass høye og fordi graden av forberedelser omtrent aldri tar slutt, så bestemte han og Knaven seg for å kjøre igjennom løypene foran den første Tour de France-uka i 2021 med bil for å se utfordringene med egne øyne.
– Mer enn 50 prosents Grand Tour-sjanse
Det er altså en såpass dedikert type Uno-X Pro Cycling Team får inn portene foran klassikersesongen i 2023.
Rasch forteller at han har snakket mye med Arvesen underveis om det stadig voksende, norskdanske sykkelkonseptet. Under Tour of Norway fantes det også tid og rom for samtaler med Jens Haugland i forbindelse med etappen mot Stavanger.
– Det er en avgjørelse jeg har tenkt mye på. Jeg har hatt det kjempebra i Ineos. Jeg har vært der lenge og har lært veldig mye, så jeg er utrolig takknemlig for den tida der. På den andre siden synes jeg det var for fristende og for spennende å jobbe med Uno-X. Jeg får nok litt mer påvirkningskraft og litt mer mulighet til å gjøre ting jeg mener er smart. I Ineos er det et veldig stort apparat med mange involverte, mens hierarkiet er litt mer flatt i Uno-X. Jeg kjenner jo Kurt og alle de andre veldig godt. Det er et veldig kult prosjekt.
Ute på mange sykkelløp har han også opparbeidet seg et godt overblikk over hva de gule og røde presterer på landeveien rundt omkring. Det har også imponert 46-åringen.
– Cro Race i Kroatia ble mitt siste ritt som sportsdirektør for Ineos. Der var det jo Ineos som kjørte på den ene siden av veien og Uno-X på den andre. Begge to lagene holdt kanten av veien og hjalp hverandre. Det er jo noe også alle andre legger merke til, at Uno-X har kommet langt når det gjelder å opptre som et lag.
– Det snakkes høyt i ledelsen om å få innpass i Grand Tour, hva tenker du om det?
– Jeg ser vel for at det er mer enn 50 prosents sjanse for at det kan skje neste år. Jeg blir i hvert fall ikke overrasket om det skjer nå. Noen mener sikkert det er litt tidlig, samtidig som det er den aller største arenaen innenfor sykkelsporten. De beste på dette laget er gode nok til å sykle Tour de France, og i tillegg vil det hjelpe laget til å bli enda mer attraktivt, spår han.
Uno-X: – Rått konsept
Han er også imponert over resultatene et lag som er bygd opp av kun skandinaviske ryttere leverer.
– Det er jo noe jeg synes er rått med laget: At norske og danske ryttere presterer så bra der. De får være i trygge omgivelser, og hadde jeg vært et ungt talent i Norge eller Danmark, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha gjort. Jeg hadde ikke gått til at WorldTour-lag og druknet i mengden, hatt det ubehagelig og blitt fort voksen: Jeg hadde heller dratt til Uno-X og utviklet meg med frie tøyler og fortsatt å være ung.
En ting han lar seg engasjere seg litt av, er nemlig trenden i WorldTour-lagene om å hente rytterne så tidlig som overhodet mulig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VANT SOM 22-ÅRING: Egan Bernal og Geraint Thomas har vært to viktige brikker, selv om Ineos Grenadiers nå ikke har vunnet Tour de France siden 2019-sesongen. FOTO: Alex Broadway, ASO
Et eksempel han trekker fram er Egan Bernal.
– Jeg tror ikke folk helt tenker over at dette gutter på 18, 19, 20 år. Så fort de gjør noen resultater, så forventer alle rundt dem – inkludert mediene – at man plutselig er voksen og kan svare for seg på en god måte, eller ikke finner på noe sprell på fritida. Så dukker også presset opp om at de skal gjenskape de prestasjonene. Jeg har sett det på unge ryttere før som er sinnssykt gode. Ta Bernal da, som vant Tour de France som 22-åring. Så reiser han hjem til Colombia, og så dukker det opp 150 000 som forventer at han skal holde en tale og si noe fornuftig. Jeg sier ikke at han ikke er det, men ta en hvilken som helst annen 21-åring som studerer i Oslo og som er ute og fester hver helg, og la ham eller hun holde en tale foran 150 000 mennesker, sier han.
– Kristoff har blitt rævkjørt …
Foran 2023-sesongen dukker det også opp et annet velkjent fjes rundt Gabbas sfære i vårklassikerne. Han er ikke purung, men Hole-mannen er likevel svært imponert over hva 35 år gamle Alexander Kristoff fremdeles presterer fra sykkelsetet.
– Det er en stor signering som er litt sånn … Du skal ha litt baller og for å signere ham i den alderen på en treårig kontrakt. Slik jeg kjenner Alex, har han uansett en arbeidsmoral ut av en annen verden. Det er nesten ingen andre jeg vært borti, annet enn kanskje Geraint Thomas og Bradley Wiggins.
– Hva slags innvirkning tror du han får i ryttergruppa?
– Det er veldig betryggende å få inn en kapasitet som kan vise resten veien videre. Han er sinnssykt tøff i hodet og har all erfaring man kan tenk seg. En lederskikkelse som kan lære de yngre mye rundt opptrekk og klassikerne. Han har et sinnssykt renommé i klassikerne og VM. Med det programmet hans i år, så har han blitt litt rævkjørt for å si det mildt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SIGNERING MED BALLER: Gabriel Rasch synes det er et statement å gi Alexander Kristoff (35) en treårig avtale hos Uno-X. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet
– Forbedringspotensial der, altså?
– Han har kjørt vanvittig mye løp, så det er helt sikkert mulig å finne et mye bedre løpsprogram. Heller spisse det litt, og gi ham det lille ekstra tilbake i perioder han trenger det. Det han har gjort i år er imponerende egentlig, når jeg leser og hører hvor mange ritt han har kjørt. Men samtidig kan jeg skjønne at det er vanskelig å ankomme Tour de France med mål om å prestere.
(Sykkelmagasinet): Lorenzo Rota, Aleksei Lutsenko, Mathias Skjelmose og Mauro Schmid syklet taktisk i kampen om det de trodde ville dreie seg om sølv og bronse etter en 266,9 kilometer lang fellesstart i Wollongong.
Men så begynte ting å skje fort. Først kom Pascal Eenkhoorn opp på høyresiden i høy hastighet, og deretter fikk gruppa der Rasmus Tiller satt kontakt.
Det endte imidlertid ikke der, for kort tid etter raste feltet med opptrekk rundt Christophe Laporte forbi de slitne rytterne. I den gruppa satt også Alexander Kristoff, men Stavanger-mannen havnet på defensiven i kampen om medaljene.
– Jeg trodde ikke jeg kjempet om mer enn 20.-plass, så jeg satt litt for langt bak. Jeg burde kanskje ha klatret en to-tre plasser høyere opp, uttalte Alexander Kristoff til TV 2 etter sjetteplass i Australia.
Svarte på angrep fra Pogacar
Slik han forklarte det selv, satt han i en gruppe med blant andre Tadej Pogacar på den lille kulen på vei inn mot målområdet. Sloveneren angrep og forsøkte å tette luka opp til rytterne foran seg. Da forsøkte Kristoff å henge seg på.
– Det var omtrent da Laporte kom opp på siden, med Alaphilippe og fullt opptrekk rundt seg. Der satt også Matteo Trentin, Michael Matthews og Peter Sagan på hjul. Så plutselig satt jeg bakerst i den gruppa med spurterne. Så tok vi igjen en ny gruppe med 300 meter igjen og nok en gruppe med 200 meter igjen. Jeg ble stengt litt inne bak, forklarer han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TRE GLADE MENN: Remco Evenepoel (gull), Christophe Laporte (sølv) og Michael Matthews (bronse). FOTO: UCI Media
Det fantes rett og slett ikke nok meter igjen til målstreken for at Tiller og Kristoff fikk til noe samarbeid. Uno-X-rytteren var likevel mektig imponert over hva den norske veteranen fikk til mot slutten VM-fellesstarten.
– Det blir litt kaos på slutten der. Alt i alt må jeg si at jeg synes jeg gjør mye riktig. Det var sterkt av Alex å bli nummer seks, det må jeg si. Han har vært litt småsyk og hostet hele uka. At han sitter med inn og blir nummer seks, det må jeg ta av meg hatten for, sier Rasmus Tiller til TV 2.
Van Aert ut mot radioforbudet
Ingen kunne uansett gjøre noe med suverene Remco Evenepoel. Christophe Laporte tok sølv, mens hjemmehåpet Michael Matthews stakk av med bronsemedaljen.
Co-leader Wout van Aert ble til slutt nummer fire, og han hadde heller ingen kunnskap om situasjonen underveis. Derfor gikk han også hardt ut mot radioforbudet som eksisterer under VM.
– Jeg skal ikke stå her og klage, for vi vant jo rittet. Men uten rittradio, blir det helt håpløst. Vi sykler med radiosamband hele sesongen. Det handler om å få informasjon underveis i rittet, ikke bare om å endre taktikk underveis. I stedet må vi lese av en liten tavle på veiskuldra. Det burde ha vært annerledes i dag, sier han.
– Totalt uoversiktlig
Også den norske landslagsledelsen synes det var vanskelig å orientere seg om hvordan rytterne lå an mot slutten av en hektisk fellesstart.
– Det var totalt uoversiktlig. Det er vanskelig å kommunisere uten radio. Vi hadde folk langs løypa som prøvde å gi beskjeder, men heller ikke Alexander visste selv at han kjempet om en plass på podiet, sa Kurt Asle Arvesen til TV 2 etterpå.
Han mener UCI må ta grep foran neste års VM i Skottland.
– Hvis det ikke blir radioer der, må vi ha tavler og enda mer informasjon på flere plasser i løypa, mener Arvesen.
(Sykkelmagasinet): Med to av de største forhåndsfavorittene skuffet ikke Belgia fansen, da Remco Evenepoel syklet inn til et suverent VM-gull i Wollongong. Selv Wout van Aert ble redusert til statist, da årets vinner av La Vuelta kvittet seg med Aleksei Lutsenko med to runder igjen av fellesstarten.
Sykkelverdenen gned fortsatt søvnen ut av øynene da Mathieu van der Poel overraskende sto av etter 35 kilometers sykling. Siden fikk vi vite at han hadde sittet i avhør hos politiet til sent ut på morgenen på selve konkurransedagen etter en hendelse på det nederlandske utøverhotellet.
Den dystre opptakten tok likevel ikke glansen fra den fantastiske 22-åringen som også har vunnet Clásica San Sebastian og Liège-Bastogne-Liège i år.
Frankrike satte press på hovedfeltet over Mount Keira, og store nasjoner som Australia, Belgia, Italia og franskmennene var flinke til å sende ryttere ut i forkant. På de lokale rundene i Wollongong ble det stillingskrig mellom hovedfeltet og 16 ryttere i front.
Plasserte Evenepoel i front
Med syv mil igjen angrep Quentin Pacher på nytt, og i den manøveren passet Belgia på å sende ut Evenepoel. Rasmus Tiller var også blant rytterne som skled ned.
Etter noen små angrep fra front, var det først Lutsenko som kom seg løs. Deretter kjørte Evenepoel seg opp til kasakhstaneren med to runder igjen å sykle. Etter å ha kvittet seg med Lutsenko over Mount Pleasant snudde han seg ikke bakover.
Hovedfeltet kjørte seg inn til rundt minuttet over toppen med to runder igjen, men da de igjen tok foten av gasspedalen, havnet Evenepoel utenfor rekkevidde.
– Vi syklet som et lag i dag. Det har ikke noe å si hva slags måte det skjedde på. Vi ønsket å vinne som et lag. Min måte å vinne på var å gå fra langt hold, mens Wout var nødt til å ta det fra en spurt, uttalte Evenepoel etterpå
Kristoff spurtet om sølvet
På slutten ble det dramatisk. Det så ut til at Lorenzo Rota, Mauro Schmid, Aleksei Lutsenko og Mathias Skjelmose skulle spurte om bronsen, men så ble det plutselig hentet inn av hovedfeltet.
Christophe Laporte vant spurten og hentet hjem sølv, Michael Matthews ble nummer tre. Foran Wout van Aert, Matteo Trentin og Alexander Kristoff.
– Vi var sjanseløse mot Evenepoel i dag , sånn sett var det en verdig vinner. Han har nok mange store resultater foran seg, uttalte Kristoff til TV 2 etterpå.
Saken blir oppdatert!
Slik gikk det til:
266,9 kilometer totalt sett, men det var likevel lag som var interessert til å stramme inn skruene tidlig under fellesstarten i menn elite. Pier-André Coté (Canada), James Fouché (New Zealand), Michael Kukrle (Tsjekkia), Emils Liepins (Latvia), Scott McGill (USA), Simon Pellaud (Sveits), Jaka Primozic (Slovenia), Juraj Sagan (Slovakia), Guy Sagiv (Israel), Nicolas Sessler (Brasil) og Lukasz Owsian (Polen) var sporty nok til å begi seg ut i morgenbruddet.
Det kom også et tidlig sjokk da det ble klart at Mathieu van der Poel sto av etter bare 35 (!) kilometer da feltet ankom målområdet for første gang. Nederlenderen skal ha vært involvert i en episode med ordensmakta natten i forkant.
De 11 i bruddet hadde over 6 og et halvt minutt inn mot Mount Keira, men det skulle endre seg da Frankrike satte fart på inn i bakken ved Bruno Armirail. Også Pavel Sivakov bidro, noe som gjorde at feltet bakover ble ristet i fillebiter.
Det slet seg løs en større gruppe fra fronten av hovedfeltet. Her satt favoritter som Tadej Pogacar og Wout van Aert. Flankert av Tobias Foss, Stefan Küng, Lorenzo Rota, Bauke Mollema, Anton Charmig, Wout Poels, Pavel Sivakov, Marc Solér og Quentin Pacher – for å nevne noen av dem.
Det var selvsagt fare på ferde, men da rittet etter hvert trakk inn i de avsluttende rundene i Wollongong etter en rask utforkjøring ned fra Keira, roet det hele seg ned igjen. De 11 i bruddet besto, og det ble i stedet liggende en sterk gruppe i mellom med Lukas Plapp (Australia), Pavel Sivakov (Frankrike), Samuele Battistella (Italia), Ben O’Connor (Australia) og Pieter Serry (Belgia). Altså hadde de største nasjonene fått plassert en hjelper der de ønsket seg. Australia hadde sågar to.
Leknessund avbrøt manøver
Lengre bak forsøkte en periode Nick Denz (Tyskland) og Andreas Leknessund (Norge) å kjøre seg opp til kvintetten til Plapp og Sivakov, men Tromsø-mannen valgte å avslutte manøveren på den tredje av 12 runder inne i Wollongong.
Ved passering av målområdet hadde Sivakov & Co. bare 18 sekunder opp. Da hadde Leknessund gitt opp, mens Denz fortsatte forsøket på å nå igjen gruppa foran ham. Dog var han over 2 minutter og 2 sekunder bak.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TRØKK: Det franske laget gjorde VM-fellesstarten tøff for spurterne over Mount Keira. Tobias Foss var blant profilene som gikk med i gruppa. FOTO: UCI Media
I feltet var det Nederland og Spania som tok ansvar på de første rundene inne i Wollongong. Førstnevnte mistet altså van der Poel tidlig, mens spanjolene også manglet en spurter og ventelig samler seg rundt Marc Solér i Wollongong.
De neste rundene dreide seg om transport og sakte mørning. 16 ryttere foran og hovedfeltet bak. Avstanden minket noe etter hver runde, uten at den helt store dramatikken inntraff. De norske satt for øvrig trygt plassert bak i feltet.
Belgia og Frankrike angriper
Opp til Mount Pleasant for 6. gang, begynte posisjoneringskampen å intensivere seg noe. Jake Stewart (Storbritannia) kom opp på høyresiden av feltet, men kom litt for nær fansen langs løypa – og gikk ned i bakken etter å ha hektet seg inn i et australsk flagg.
TIDLIG EXIT: Mathieu van der Poel sto av rittet ved første passering av Wollongong etter 35 kilometers sykling. FOTO: UCI Media
Med syv mil igjen kom det nok et angrep fra Frankrike. Quentin Pacher dro det hele igang – på vei oppover Mount Pleasant – og endte opp med å slite løs nok en større gruppe. Her tok også Rasmus Tiller et magedrag og fikk kontakt. Pacher fikk med seg Florian Sénéchal og Romain Bardet. Remco Evenepoel fikk med seg Stan Dewulf og Quinten Hermans. Tadej Pogacar forholdt seg rolig i feltet, men Jan Tratnik passet på å bli med. Pascal Eenkhoorn satt med for Nederlands, mens Australia fikk plassert Jai Hindley. Italia fikk med både Lorenzo Rota og Nicola Conci. Danmark var representert med Mathias Skjelmose.
Sammensetningen gjorde at det fremdeles var Spania som var nødt til å ta hovedansvaret bak i feltet.
Belgia festet grepet
Gruppa med Evenpoel & Co. tok seg raskt opp til det opprinnelige bruddet. Den belgiske kapteinen angrep to ganger, men klarte ikke å komme seg unna med en gang. Belgia satt uansett veldig godt i det med to hjelpere rundt en av de to kapteinene sine.
Ved målpassering og tre turer over Mount Pleasant igjen hadde bruddet fått over 2 minutter tilbake på hovedfeltet. For å få til det var også sterke ryttere som Sénéchal, Dewulf, Quintana, O’Connor og Plapp blåst av.
Det ble «tranquilo-tranquilo-stemning» i bruddet, og da røynet forspranget på bakover da britene endelig tok til fronten. På vei opp inn mot Mount Pleasant skrudde Frankrike det til ytterligere, og angrep ved Valentin Madouas. Bak ham fulgte Tadej Pogacar, Marc Solér, Biniam Girmay, Alberto Bettiol, Jakob Fuglsang og Wout van Aert enkelt på. Bakover ble det verre, men i denne fasen klarte fremdeles Alexander Kristoff å klamre seg fast med en viss kontakt til puncheurene foran ham.
Med fire mil igjen var ikke avstanden bakover litt mer enn minuttet. Da fant Aleksei Lutsenko ut at dette ikke gikk fort nok, og angrep på egenhånd. Det ble småstøting helt inn til runden, og da tok de også foten av gasspedalen bak.
Evenepoel tok seg opp til Lutsenko og ut på de siste to passeringene av Mount Pleasant, hadde avstanden opp økt til to minutter igjen. Hans tilstedeværelse foran gjorde samtidig at Wout van Aert kunne nøye seg med å sitte på hjul.
Ensom i tet
Pascal Eenkhoorn, Mathias Skjelmose, Lorenzo Rota og Mauro Schmid innså alvoret da Evenepoel rykket, men kvartetten slet med å ta seg opp til de to i tet.
Evenepoel kvittet seg med Lutsenko på vei opp Mount Pleasant. Avstanden bakover vokste stadig, noe som gjorde at belgieren så ut til å sykle inn til sin første verdensmestertittel.
ENSOM I TET: Remco Evenepoel legger ut på sisterunden. FOTO: UCI Media
Et lite håp ble tent – av Wout van Aert. Han blåste forbi mange av rytterne som tidligere hadde sittet i grupperingene foran, og fikk blant annet selskap av Biniam Girmay, Benoît Cosnefroy og noen andre ryttere. Det var likevel for langt opp. Ved passering ut på sisterunden var det hele 2:35 å tette. På Remco!
Dermed flyttet fokus seg over mot medaljene i stedet. Lutsenko ble hentet mot slutten av Mathias Skjelmose, Lorenzo Rota og Mauro Schmid.
Så kom plutselig en gruppe fra feltet i høy hastighet opp bakfra. Da hadde Evenepoel syklet inn til VM-gull for lengst, men nå stakk Christophe Laporte av med sølvet foran Michael Matthews og Wout van Aert.
Alexander Kristoff dukket også opp fra dypet, og ble nummer seks. En imponerende prestasjon av nordmannen en hard VM-løype.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
