Wout Van Aert Archives - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: Wout Van Aert

– Kunne ikke sett for meg et bedre scenario enn dette

Posted on by Jarle

(Sykkelmagainet Gruppetto): I forkant var det snakket mest om Tadej Pogacar og Wout van Aert, men da monumentklassikeren Milano-Sanremo skulle konkluderes, var det en annen rytter som ville ha et ord med i laget.

Etter et øyensynlig skuffende Tirreno-Adriatico, hadde Mathieu var der Poel likevel godt med trøkk i beina over ryggen av Poggio. I en sving, i det skiltet som markerer den ikoniske stigningen dukket opp på høyre side, dro nederlenderen til og klarte å slite seg løs fra Tadej Pogacar, Filippo Ganna og Wout van Aert.

Av de tre andre, var det kanskje mest overraskende at Ganna hang med. Italieneren bidro til å nøytralisere angrepet til Pogacar litt tidligere i bakken. At de to klassikerstjernene van Aert og van der Poel hang på – var egentlig ikke mer enn man hadde forventet.

Økte ledelsen på vei nedover

van Aert hang med hodet da hans nemesis fra cyclocrossbanen la inn angrepet sitt. Da de to andre heller ikke hadde noe å svare med, fikk 28-åringen luka han ønsket på vei nedover mot Casino-byen. Nedover den lumske utforkjøringen maktet han også å øke forspranget bakover.

Ut på flata, med 2,3 kilometer igjen til mål, samarbeidet de noe motvillig i gruppa bak. Men det likevel for sent. Alpecin-Fenix-rytteren holdt unna hele veien inn til mål, og kopierte dermed seieren til bestefar Raymond Poulidor fra 1961.

– Jeg kunne ikke ha sett for meg et bedre scenario enn dette. Jeg følte at beina var gode over Cipressa, sa Van der Poel etterpå.

– Jeg visste at jeg ønsket å gjøre et sent angrep på Poggio, og klarte å skape en luke tilbake til van Aert og Pogacar, fortalte han i et intervju vist på Discovery etterpå.

Slik gikk det til:

Starten var flyttet bort fra sentrum av Milano og vakre Catelle Sforzesco til fordel for Abbiategrasso. Rittet var likevel Milano-Sanremo, og selv om feltet ble holdt igjen en kort stund ved kilometer 0 – kom 175 ryttere seg trygt av gårde.

Blant dem kun to nordmann i dag: Sven Erik Bystrøm i aksjon for Intermarché-Cirus Wanty og Markus Hoelgaard for Trek-Segafredo. RCS Sport og Uno-X har ikke vært så veldig interessert i hverandre foreløpig, noe som gjør at det norske laget heller ikke ble innvilget invitasjon til rittet.

Det ble tidlig klart at Jayco-AlUla, Bardiani og Eolo Kometa var interessert i å preget bruddet. Da syv mann slet seg løs etter at Alessandro Tonelli (Green Project Bardiani) og Mirco Maestri (Eolo Kometa) hadde åpnet showet, ble det til slutt ni mann som skulle vise fram trøyene der framme på vei ned mot kysten av Liguria og vakre Sanremo.

Tonelli og Mastri fikk selskap av Samuele Zoccarato (Bardiani), Alexandre Blamer og Jan Maas (Jayco AlUla), Samuele Rivi (Eolo Kometa), Alois Charrin (Tudor), Negasi Haylu (Q36,5) og Aleksandr Riabushenko (Astana).

Selv om feltet sa seg fornøyde med denne komposisjonen, fikk de heller lite slingringsmonn. Avstanden opp ble nemlig holdt under fire minutter av feltet som ble styrt av Trek-Segafredo, Jumbo-Visma og Alpecin-Fenix.

Trøbbel for Alaphilippe

Ferden mot Sanremo handler først og fremst om distanse og slitasje, derfor er også mesteparten av dramatikken pakket sammen i den siste tredelen av de 294 kilometerne.

Da feltet nærmet seg Turchino gikk den velt på halen av feltet. Julian Alaphilippe (vinner av 2019-utgaven av rittet) var blant de som ble hindret, men franskmannen hadde små problemer med å kjøre seg opp til feltet igjen.

Milano-Sanremo går for å være monumentet som er det enkleste å sykle, men likevel det vanskeligste å vinne. «Spurternes klassiker» har da også begynt å bli litt vannet ut, etter at ryttere som nettopp Alaphilippe, Wout van Aert og Tadej Pogacar har begynt å dominere dem. Sloveneren og hans UAE-mannskap satte opp et voldsomt trøkk over Cipressa i fjor.

På vei inn mot tre capi og litt over seks mil igjen av monumentet, begynte tempoet for alvor å tilta i spiss av feltet. Jan Tratnik, en viktig bidragsyter bak triumfen til Matej Mohoric i 2022, tok feil side av en rundkjøring, og endte opp bakerst på rekka. 33-åringen har siden meldt overgang til Jumbo-Visma, og fikk nå en lang vei opp for å yte service til van Aert foran starten på finalen.

Bennett i asfalten

Over Capo Mele – med rundt fem mil igjen til Sanremo – var det ikke mer enn minuttet igjen opp til bruddet. Alois Charrin (Tudor Pro Cycling) var den første som kapitulerte.

På vei opp til Capo Berta begynte de første rytterne å slippe også i hovedfeltet. Blant dem 2009-vinner, Mark Cavendish.

Med 33 kilometer igjen gikk det en stygg velt, da Sam Bennett hektet sykkelen sin i et sykkelstativ langs veien. Sammen med den irske spurteren gikk Cesare Benadetti ned, samt Pavel Bittner og Matthew Dinham fra Team DSM.

I posisjoneringskampen inn mot Cipressa, gikk så Jan Tratnik ned. I det samme momentet, måtte også Michal Kwiatkowski klikke ut av pedalen.

UAE startet hardkjøret

Med 27 kilometer igjen ble bruddet hentet inn, omtrent på slaget idet hovedfeltet tok fatt på Cipressa. Luke Rowe lå selvsagt i spiss av feltet. Caleb Ewan (Lotto-Dstny) var en annen som lå langt framme på rekka sammen med en hjelper.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOK ALT ANSVAR: Tim Wellens gjorde et solid opptrekk for Tadej Pogacar på Poggio. Sloveneren ga alt han hadde i spiss av feltet, men klarte ikke å riste av seg Wout van Aert og Mathieu van der Poel. FOTO: Nico Vereecken/PNi/SprintCyclingAgency

En kilometer lenger opp i åsen tok UAE-laget kontroll med Diego Ulissi og Tim Wellens foran Tadej Pogacar. Matteo Trentin lå bak sloveneren, og da Felix Grosschartner dukket opp fra dypet, lå det fem UAE-ryttere i spiss av feltet.

Langt framme i feltet hadde ryttere som Alaphilippe, Van Aert, Pedersen, Van der Poel og Cort plassert seg rett i bakkant av UAE-lokomtivet. På toppen var gruppa fremdeles ganske stor, i hvert fall sammenliknet med i fjor da kun 25-30 mann satt igjen til foten av Poggio. Det viste seg også at man hadde kjørt ti sekunder saktere opp Cipressa en tilfellet var i fjor.

Pogacar sprengte feltet

Nils Politt forsøkte en flyger på vei inn mot Poggio – kun 9 kilometer unna målgang i Sanremo – men ble hentet inn på vei inn dit. Fra toppen er det som kjent ikke mer enn fem kilometer igjen til målgang på Via Roma.

På Poggio tok det for alvor av da Tim Wellens tok teten med Pogacar på bakhjulet. Da sloveneren gikk til selv, var det kun van der Poel, van Aert og Filippo Ganna som kunne holde hjulet.

Van der Poel angrep så innenfor de siste 500 meterne av Poggio, og inntok utforkjøringen først. Deretter fulgte Van Aert, Ganna og Pogacar – før det var nok en luke ned til Pedersen, Kragh og Mohoric.

Kunne ikke hente van der Poel

Van der Poel økte forspranget på vei nedover, så nå måtte Pogacar, Van Aert og Ganna samarbeide hvis de ønsket å se nederlenderen igjen før mål.

Det skulle vise seg å være umulig. I stedet suste 28-åringen inn til monument-seier og kopierte samtidig bestefar Raymond Poulidor som vant Milano-Sanremo i 1961.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SOLOSEIER: For Mathieu van der Poel. FOTO: Skjermdump fra Eurosport Norge/Discovery

– Det var dette rittet jeg fokuserte på da jeg startet treningen igjen i etterkant av VM. Tirreno var ikke helt slik jeg hadde håpet på. Det var ett av rittene jeg virkelig ønsket å vinne, forklarte van der Poel.

Da han ble spurt om det var spesielt å kopiere den eneste monument-seieren til Poulidor, svarte han:

– Det var helt klart spesielt. Ikke bare fordi han vant det, men fordi det er et monument – og jeg tror det er et ritt alle ryttere ønsker å vinne, sa han. Tidligere har van der Poel vunnet Flandern rundt ved to anledninger.

Overraskelsen Ganna ble nummer to, mens Wout van Aert sikret tredjeplassen for Jumbo-Visma. Tapre Tadej Pogacar ble nummer fire.

Bak der igjen spurtet Søren Kragh inn til femteplass med Mads Pedersen på plassen bak. Neilson Powless ble sju, Matej Mohoric åtte, Anthony Turgis ni og Jasper Stuyven nummer ti. Sven Erik Bystrøm ble beste norske deltaker på 62.-plass.

Derfor vraket han Uno-X til fordel for Jumbo-Visma

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Mandag kom nyheten om at Jørgen Nordhagen sykler for Team Jumbo-Visma ut 2027-sesongen, men hovedpersonen selv var et stykke unna begivenhetenes sentrum både geografisk og rent fokusmessig.

17-åringen som til daglig studerer ved NTG Lillehammer, hadde nemlig reist på snøsamling til svenske Idre Fjäll med langrennsgjengen i klassen.

– I går gikk det en del tid på å komme seg hit, men vi fikk halvannen times skigåing. Det, kombinert med litt løping, blir gode forberedelser inn mot langrennssesongen. Jeg hadde en god sesong i fjor selv om det også var litt å gå på. Jeg har satt meg noen nye mål og er veldig klar for en ny sesong, sier Nordhagen til Sykkelmagasinet.

Gjennom hele prosessen med å finne sitt første profflag har han vært fast bestemt på å fortsette langrennssatsingen på vinterstid. Heller ikke overgangen til Jumbo-Visma fra 1. januar 2024 – endrer vesentlig på det:

– Planen nå er at jeg skal fullt på ski så lenge jeg vil denne sesongen, og egentlig den neste sesongen også. I den siste delen av sesongen er jeg inne på utviklingslaget til Jumbo-Visma. Der får jeg også gå på ski som jeg ønsker og satse på det. Det blir nok litt andre krav når jeg kommer opp på WorldTour-laget. Det vil fortsatt være mulig å trene og konkurrere på ski, men det er andre krav for å delta på treningssamlinger, klargjør han.

Så legger han til:

– De ønsker å legge til rett for at jeg skal holde på med begge idrettene lenge. Nå vet jeg at det er hos dem jeg kommer til å oppholde meg de neste fire-fem årene, og så får jeg heller ta en mer endelig valg når jeg kommer dit om hva jeg har lyst til å gjøre videre.

Ny sykkel får vente – nå er det ski

I hans hode er det nå et renn i Bardufoss som også vil fungere som VM-uttak for juniorene som har første prioritet, og deretter venter blant annet norgescup på Lillehammer i januar og ski-NM i Alta måneden etter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOKUS MOT TO IDRETTER: Jørgen opplever også stor framgang i skisporet der han er blant eliten i junoirklassen. FOTO: Unn Hege Nordhagen

Før han reiste til Sverige, ble det dog tid til besøk hos det splitter nye service course-anlegget til Jumbo-Visma i s’Hertogenbosch, at på til med prøving av litt nytt utstyr, medisinsk test og sykkeltilpasning, i tillegg til møter med blant andre Robbert de Groot og Merijn Zeeman i Jumbo-Visma-systemet.

– Alt er ikke landet ennå, men sånn det ser ut nå bytter jeg det meste av utstyret. I hvert fall både landeveis- og temposykkel. Jeg er jo ikke offisielt del av laget ennå, men noe utstyr har jeg fått med meg allerede. Hva som skjer med sko, hjelm og hansker er ikke helt avklart. Det virker som jeg blir tilbudt det beste av det beste, så får jeg se hva jeg velger å ta ut etter hvert.

– Så nå sitter du iført langrennsdressen og tripper ikke i det hele tatt over tanken på at det er nye sykler rett rundt hjørnet som andre ryttere kan ta i bruk alt nå?

– Jeg har fått noe allerede via service course, blant annet noen hjelmer jeg skal teste. Det går jo an å prøve ut noe av det på rulla. Men det er ikke noe hastverk for min del. Nå handler det om å gå så fort som mulig på ski og gjøre det bra der, sier han.

VM-debuten kronet sterk sesong

Etter at han ble del av Kai Lexbergs uttak til Fredsrittet i mai, har det egentlig bare gått én vei for Nordhagen: Utviklingspila har stupt bratt oppover.

Da de fleste nordmenn lå og sov natt til 23. september, herjet 17-åringen med verdenseliten på vei oppover den småkuperte rundløypa med Mount Pleasant som den mest hissige kickeren.

Sluttresultatet etter at råsterke Antonio Morgado stakk av mot slutten og fikk kamp av Emil Herzog i kampen om gullet, var egentlig uinteressant da Nordhagen og franske Thibaut Gruel ble hentet inn i kampen om bronsen. En spurt i mindre gruppe er ikke akkurat styrken hans.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

Underveis hadde han bidratt sterkt til å prege rittutviklingen, og viste – slik han også har gjort under flere Nations Cup-ritt, at han var den desidert sterkeste førsteårsjunioren. På det tidspunktet hadde også kampen om signaturen hans pågått en god stund. Flere av de aller største proffsatsingene i verden hadde alt slengt seg på, etter at han begynte å dokumentere evnene sine på den internasjonale scenen.

– Hvordan synes du prosessen rundt å finne din nye arbeidsgiver har vært denne sesongen?

– Det har egentlig vært veldig greit. Jeg har hatt mange gode folk rundt meg som har deltatt og latt meg lufte hva jeg tenker, så har også de kommet med innspill tilbake. Det har blant annet vært faren min (tidligere norgesmester på landeveien, Finn-Vegard Nordhagen, vår anm.), treneren min Even (Røed) og onkelen min som har hjulpet til å håndtere møter og samtaler med forskjellige lag og management. Etter hvert fant jeg ut at om jeg hadde kunne velge fritt hvilke lag jeg anså som de mest interessante, så hadde de fleste av dem alt kommet på banen med tilbud. Da følte jeg meg også klar for å ta et valg.

Sykkelmagasinet har tidligere skrevet at Team Jumbo-Visma og Uno-X Pro Cycling Team var to av alternativene som skilte seg ut fra mengden. Blant de interesserte lagene befant også Team DSM, UAE-Team Emirates, BORA-hansgrohe og Quick Step-Alpha Vinyl seg.

– Selvfølgelig har Uno-X vist interesse og det har også vært et veldig godt alternativ. Det er ikke lenge siden det endelige valget ble tatt, og da lå magefølelsen på Jumbo-Visma, forteller han.

– Er det rett å si at Jumbo-Visma og Uno-X var de to alternativene som sto igjen helt til slutt?

– Det var en prosess og det var flere alternativer å gå for før jeg bestemt meg. Jumbo-Visma og Uno-X var kanskje de to lagene som var mest aktuelle, og sånn sett ble de to siste, men jeg var innstilt på å høre hva alle lag som viste interesse hadde å tilby meg, svarer han.

Rådførte seg med Staune-Mittet

Da Sykkelmagasinet snakket med akademisjef Robbert de Groot i det nederlandske WorldTour-laget, bekreftet han at Nordhagen hadde vært innom lagets treningsleir på Sjusjøen for litt over et år siden, og at de hadde holdt kontakten siden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ALT KLARE FOR TJV: Jørgen Nordhagen blir lagkamerat med Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes i utviklingslaget til Jumbo-Visma. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Den norske klatreren har blant annet rådført seg med at norske Jumbo-Visma-rytterene i prosessen, og at Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes har tatt solide steg som del av utviklingslaget deres, har vært en faktor som har spilt inn i lagvalget.

– Det er kanskje Johannes, som er den jeg kjenner best fra før, og det han har fortalt meg om laget og utviklingen han har opplevd, som har fristet meg. Både Per og Tobias virker også veldig fornøyd. Det er et trygt miljø og det er jo opplagt at de gjør en hel del ting rett. De greier å ta vare på rytterne sine og utvikle dem på en god måte. Det gjenspeiler jo også resultatene på toppen i det som kanskje er verdens beste sykkellag, sier han.

Ronde l’Isard-vinner Staune-Mittet bekrefter at lovordene sitter løst hos ham når det dreier seg om hans nåværende arbeidsgiver.

– Personlig kunne nok ikke jeg ha gjort et bedre valg med tanke på egen utvikling, og derfor har jeg kun lovord å komme med. Utover dette, regner jeg egentlig med at lagets resultater og utvikling de siste årene, snakker for seg selv. Det er veldig få som kan matche dette, så det tyder jo på at det er store mengder kompetanse samlet på ett sted.

– Vil heie på Uno-X utover

Selv om Uno-X ikke nådde helt opp denne gangen, er Nordhagen imponert over hva det norske laget har bygget opp etter det som startet med en fusjon mellom Ringerike SK, Lillehammer CK og Team Ringeriks-Kraft foran 2017-sesongen.

Som Lillehammer CK-rytter har unggutten snakket med trener Arne Gunnar Ensrud om det norske proffkonseptet, samtidig som sykkelmiljøet har et samarbeid til Jumbo-Visma på grunn av bakgrunnen til både Staune-Mittet og Tobias Foss.

– Uno-X var absolutt veldig interessant. Jeg har opplevd god backing derfra gjennom AG som bor på Lillehammer. Jeg har vært med på noen økter og de har vist både interesse for meg og fulgt meg opp. Til slutt var det noen faktorer som gjorde at det føltes rett å gå til Jumbo-Visma. Det er kult at brodern (Truls Nordhagen, vår anm.) får en mulighet til å utvikle seg videre som syklist der (sykler for Uno-X Dare Development Team neste år, vår anm.) og for norsk sykkelsport som helhet at de har bygget et slikt prosjekt. Det er absolutt noe jeg vil heie på framover.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BLIR Å SE I UNO-X: Storebror Truls Nordhagen sykler for utviklingslaget til Uno-X neste sesong. FOTO: Jarle Fredagsvik

Nordhagen forteller at han ikke så på verken mangel på WorldTour-lisens eller avhengighet av invitasjoner til det største WT-rittene som noe stort problem for hans videre karriereutvikling, men avslører én ting til som gjorde at det nederlandske storlaget ble for fristende:

– Det ene er utviklingen og de gode mulighetene for rytterne innenfor satsingen, og så er det også den delen av konseptet som ligger på absolutt toppnivå i sykkelsporten. Min motivasjon for å trene sammen med de aller beste syklistene i verden, er en viktig del av det for meg. Derfor ga det mening å komme seg inn i systemet og kjenne litt på nivået som allerede er der. Om noen år ønsker jeg også å strekke meg mot de aller beste.

NM-gull står høyt på ønskelista

I avtalen med Jumbo-Visma er det lagt opp til at han skal ta steget opp til profflaget alt i 2025. Grensene mellom de forskjellige lagene er likevel litt flytende, noe han også ser på som en god ting.

– Det står 2025 i forslaget som kom fra Jumbo-Visma, og jeg er enig i den vurderingen. Det virker fornuftig. Det vil også være muligheter til å ta et steg opp eller ned underveis, og jeg tror det er viktig å kjøre en blanding av ritt på høyere og litt lavere nivå. Det samme gjelder litt med løyper. At man prøver seg fram med tøffe profiler, men også kjører en hel del flatt for utviklingslaget for å utvikle seg videre. De har lagt fram noen planer framover som virker veldig bra. Det virker veldig gjennomtenkt hvordan de har lyst til å matche meg utover.

Men først skal altså vinteren og langrennssesongen til pers, i tillegg skal han avslutte juniorkarrieren for Lillehammer CK. Selv om han vanligvis henger litt etter klassekameratene på NTG i langrennssporet i starten av sesongen, er det et par ting han håper å være i posisjon til den kommende vinteren.

– Da vi snakket samme sist gang, snakket du om en NM-tittel du var sulten på?

– Hehe, ja. Det er et stykke dit ennå, så jeg får se an hvordan nivået blir denne sesongen. Men det er riktig at jeg tryna i skøytedelen under NM. Jeg skal ikke si at seieren glapp akkurat der, men det ble i hvert fall sølv til slutt, svarer langrennsløperen Jørgen Nordhagen.

Trodde han skulle spurte om 20.-plass – kjempet om sølvet

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Lorenzo Rota, Aleksei Lutsenko, Mathias Skjelmose og Mauro Schmid syklet taktisk i kampen om det de trodde ville dreie seg om sølv og bronse etter en 266,9 kilometer lang fellesstart i Wollongong.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Evenepoel tok majestetisk seier i Wollongong

Men så begynte ting å skje fort. Først kom Pascal Eenkhoorn opp på høyresiden i høy hastighet, og deretter fikk gruppa der Rasmus Tiller satt kontakt.

Det endte imidlertid ikke der, for kort tid etter raste feltet med opptrekk rundt Christophe Laporte forbi de slitne rytterne. I den gruppa satt også Alexander Kristoff, men Stavanger-mannen havnet på defensiven i kampen om medaljene.

– Jeg trodde ikke jeg kjempet om mer enn 20.-plass, så jeg satt litt for langt bak. Jeg burde kanskje ha klatret en to-tre plasser høyere opp, uttalte Alexander Kristoff til TV 2 etter sjetteplass i Australia.

Svarte på angrep fra Pogacar

Slik han forklarte det selv, satt han i en gruppe med blant andre Tadej Pogacar på den lille kulen på vei inn mot målområdet. Sloveneren angrep og forsøkte å tette luka opp til rytterne foran seg. Da forsøkte Kristoff å henge seg på.

– Det var omtrent da Laporte kom opp på siden, med Alaphilippe og fullt opptrekk rundt seg. Der satt også Matteo Trentin, Michael Matthews og Peter Sagan på hjul. Så plutselig satt jeg bakerst i den gruppa med spurterne. Så tok vi igjen en ny gruppe med 300 meter igjen og nok en gruppe med 200 meter igjen. Jeg ble stengt litt inne bak, forklarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRE GLADE MENN: Remco Evenepoel (gull), Christophe Laporte (sølv) og Michael Matthews (bronse). FOTO: UCI Media

Det fantes rett og slett ikke nok meter igjen til målstreken for at Tiller og Kristoff fikk til noe samarbeid. Uno-X-rytteren var likevel mektig imponert over hva den norske veteranen fikk til mot slutten VM-fellesstarten.

– Det blir litt kaos på slutten der. Alt i alt må jeg si at jeg synes jeg gjør mye riktig. Det var sterkt av Alex å bli nummer seks, det må jeg si. Han har vært litt småsyk og hostet hele uka. At han sitter med inn og blir nummer seks, det må jeg ta av meg hatten for, sier Rasmus Tiller til TV 2.

Van Aert ut mot radioforbudet

Ingen kunne uansett gjøre noe med suverene Remco Evenepoel. Christophe Laporte tok sølv, mens hjemmehåpet Michael Matthews stakk av med bronsemedaljen.

Co-leader Wout van Aert ble til slutt nummer fire, og han hadde heller ingen kunnskap om situasjonen underveis. Derfor gikk han også hardt ut mot radioforbudet som eksisterer under VM.

– Jeg skal ikke stå her og klage, for vi vant jo rittet. Men uten rittradio, blir det helt håpløst. Vi sykler med radiosamband hele sesongen. Det handler om å få informasjon underveis i rittet, ikke bare om å endre taktikk underveis. I stedet må vi lese av en liten tavle på veiskuldra. Det burde ha vært annerledes i dag, sier han.

– Totalt uoversiktlig

Også den norske landslagsledelsen synes det var vanskelig å orientere seg om hvordan rytterne lå an mot slutten av en hektisk fellesstart.

– Det var totalt uoversiktlig. Det er vanskelig å kommunisere uten radio. Vi hadde folk langs løypa som prøvde å gi beskjeder, men heller ikke Alexander visste selv at han kjempet om en plass på podiet, sa Kurt Asle Arvesen til TV 2 etterpå.

Han mener UCI må ta grep foran neste års VM i Skottland.

– Hvis det ikke blir radioer der, må vi ha tavler og enda mer informasjon på flere plasser i løypa, mener Arvesen.

Les utførlig referat fra VM-fellesstarten her!

Evenepoel tok majestetisk seier i Wollongong

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Med to av de største forhåndsfavorittene skuffet ikke Belgia fansen, da Remco Evenepoel syklet inn til et suverent VM-gull i Wollongong. Selv Wout van Aert ble redusert til statist, da årets vinner av La Vuelta kvittet seg med Aleksei Lutsenko med to runder igjen av fellesstarten.

Sykkelverdenen gned fortsatt søvnen ut av øynene da Mathieu van der Poel overraskende sto av etter 35 kilometers sykling. Siden fikk vi vite at han hadde sittet i avhør hos politiet til sent ut på morgenen på selve konkurransedagen etter en hendelse på det nederlandske utøverhotellet.

Den dystre opptakten tok likevel ikke glansen fra den fantastiske 22-åringen som også har vunnet Clásica San Sebastian og Liège-Bastogne-Liège i år.

Frankrike satte press på hovedfeltet over Mount Keira, og store nasjoner som Australia, Belgia, Italia og franskmennene var flinke til å sende ryttere ut i forkant. På de lokale rundene i Wollongong ble det stillingskrig mellom hovedfeltet og 16 ryttere i front.

Plasserte Evenepoel i front

Med syv mil igjen angrep Quentin Pacher på nytt, og i den manøveren passet Belgia på å sende ut Evenepoel. Rasmus Tiller var også blant rytterne som skled ned.

Etter noen små angrep fra front, var det først Lutsenko som kom seg løs. Deretter kjørte Evenepoel seg opp til kasakhstaneren med to runder igjen å sykle. Etter å ha kvittet seg med Lutsenko over Mount Pleasant snudde han seg ikke bakover.

Hovedfeltet kjørte seg inn til rundt minuttet over toppen med to runder igjen, men da de igjen tok foten av gasspedalen, havnet Evenepoel utenfor rekkevidde.

– Vi syklet som et lag i dag. Det har ikke noe å si hva slags måte det skjedde på. Vi ønsket å vinne som et lag. Min måte å vinne på var å gå fra langt hold, mens Wout var nødt til å ta det fra en spurt, uttalte Evenepoel etterpå

Kristoff spurtet om sølvet

På slutten ble det dramatisk. Det så ut til at Lorenzo Rota, Mauro Schmid, Aleksei Lutsenko og Mathias Skjelmose skulle spurte om bronsen, men så ble det plutselig hentet inn av hovedfeltet.

Christophe Laporte vant spurten og hentet hjem sølv, Michael Matthews ble nummer tre. Foran Wout van Aert, Matteo Trentin og Alexander Kristoff.

– Vi var sjanseløse mot Evenepoel i dag , sånn sett var det en verdig vinner. Han har nok mange store resultater foran seg, uttalte Kristoff til TV 2 etterpå.

Saken blir oppdatert!

Slik gikk det til:

266,9 kilometer totalt sett, men det var likevel lag som var interessert til å stramme inn skruene tidlig under fellesstarten i menn elite. Pier-André Coté (Canada), James Fouché (New Zealand), Michael Kukrle (Tsjekkia), Emils Liepins (Latvia), Scott McGill (USA), Simon Pellaud (Sveits), Jaka Primozic (Slovenia), Juraj Sagan (Slovakia), Guy Sagiv (Israel), Nicolas Sessler (Brasil) og Lukasz Owsian (Polen) var sporty nok til å begi seg ut i morgenbruddet.

Det kom også et tidlig sjokk da det ble klart at Mathieu van der Poel sto av etter bare 35 (!) kilometer da feltet ankom målområdet for første gang. Nederlenderen skal ha vært involvert i en episode med ordensmakta natten i forkant.

De 11 i bruddet hadde over 6 og et halvt minutt inn mot Mount Keira, men det skulle endre seg da Frankrike satte fart på inn i bakken ved Bruno Armirail. Også Pavel Sivakov bidro, noe som gjorde at feltet bakover ble ristet i fillebiter.

Det slet seg løs en større gruppe fra fronten av hovedfeltet. Her satt favoritter som Tadej Pogacar og Wout van Aert. Flankert av Tobias Foss, Stefan Küng, Lorenzo Rota, Bauke Mollema, Anton Charmig, Wout Poels, Pavel Sivakov, Marc Solér og Quentin Pacher – for å nevne noen av dem.

Det var selvsagt fare på ferde, men da rittet etter hvert trakk inn i de avsluttende rundene i Wollongong etter en rask utforkjøring ned fra Keira, roet det hele seg ned igjen. De 11 i bruddet besto, og det ble i stedet liggende en sterk gruppe i mellom med Lukas Plapp (Australia), Pavel Sivakov (Frankrike), Samuele Battistella (Italia), Ben O’Connor (Australia) og Pieter Serry (Belgia). Altså hadde de største nasjonene fått plassert en hjelper der de ønsket seg. Australia hadde sågar to.

Leknessund avbrøt manøver

Lengre bak forsøkte en periode Nick Denz (Tyskland) og Andreas Leknessund (Norge) å kjøre seg opp til kvintetten til Plapp og Sivakov, men Tromsø-mannen valgte å avslutte manøveren på den tredje av 12 runder inne i Wollongong.

Ved passering av målområdet hadde Sivakov & Co. bare 18 sekunder opp. Da hadde Leknessund gitt opp, mens Denz fortsatte forsøket på å nå igjen gruppa foran ham. Dog var han over 2 minutter og 2 sekunder bak.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRØKK: Det franske laget gjorde VM-fellesstarten tøff for spurterne over Mount Keira. Tobias Foss var blant profilene som gikk med i gruppa. FOTO: UCI Media

I feltet var det Nederland og Spania som tok ansvar på de første rundene inne i Wollongong. Førstnevnte mistet altså van der Poel tidlig, mens spanjolene også manglet en spurter og ventelig samler seg rundt Marc Solér i Wollongong.

De neste rundene dreide seg om transport og sakte mørning. 16 ryttere foran og hovedfeltet bak. Avstanden minket noe etter hver runde, uten at den helt store dramatikken inntraff. De norske satt for øvrig trygt plassert bak i feltet.

Belgia og Frankrike angriper

Opp til Mount Pleasant for 6. gang, begynte posisjoneringskampen å intensivere seg noe. Jake Stewart (Storbritannia) kom opp på høyresiden av feltet, men kom litt for nær fansen langs løypa – og gikk ned i bakken etter å ha hektet seg inn i et australsk flagg.

TIDLIG EXIT: Mathieu van der Poel sto av rittet ved første passering av Wollongong etter 35 kilometers sykling. FOTO: UCI Media

Med syv mil igjen kom det nok et angrep fra Frankrike. Quentin Pacher dro det hele igang – på vei oppover Mount Pleasant – og endte opp med å slite løs nok en større gruppe. Her tok også Rasmus Tiller et magedrag og fikk kontakt. Pacher fikk med seg Florian Sénéchal og Romain Bardet. Remco Evenepoel fikk med seg Stan Dewulf og Quinten Hermans. Tadej Pogacar forholdt seg rolig i feltet, men Jan Tratnik passet på å bli med. Pascal Eenkhoorn satt med for Nederlands, mens Australia fikk plassert Jai Hindley. Italia fikk med både Lorenzo Rota og Nicola Conci. Danmark var representert med Mathias Skjelmose.

Sammensetningen gjorde at det fremdeles var Spania som var nødt til å ta hovedansvaret bak i feltet.

Belgia festet grepet

Gruppa med Evenpoel & Co. tok seg raskt opp til det opprinnelige bruddet. Den belgiske kapteinen angrep to ganger, men klarte ikke å komme seg unna med en gang. Belgia satt uansett veldig godt i det med to hjelpere rundt en av de to kapteinene sine.

Ved målpassering og tre turer over Mount Pleasant igjen hadde bruddet fått over 2 minutter tilbake på hovedfeltet. For å få til det var også sterke ryttere som Sénéchal, Dewulf, Quintana, O’Connor og Plapp blåst av.

Det ble «tranquilo-tranquilo-stemning» i bruddet, og da røynet forspranget på bakover da britene endelig tok til fronten. På vei opp inn mot Mount Pleasant skrudde Frankrike det til ytterligere, og angrep ved Valentin Madouas. Bak ham fulgte Tadej Pogacar, Marc Solér, Biniam Girmay, Alberto Bettiol, Jakob Fuglsang og Wout van Aert enkelt på. Bakover ble det verre, men i denne fasen klarte fremdeles Alexander Kristoff å klamre seg fast med en viss kontakt til puncheurene foran ham.

Med fire mil igjen var ikke avstanden bakover litt mer enn minuttet. Da fant Aleksei Lutsenko ut at dette ikke gikk fort nok, og angrep på egenhånd. Det ble småstøting helt inn til runden, og da tok de også foten av gasspedalen bak.

Evenepoel tok seg opp til Lutsenko og ut på de siste to passeringene av Mount Pleasant, hadde avstanden opp økt til to minutter igjen. Hans tilstedeværelse foran gjorde samtidig at Wout van Aert kunne nøye seg med å sitte på hjul.

Ensom i tet

Pascal Eenkhoorn, Mathias Skjelmose, Lorenzo Rota og Mauro Schmid innså alvoret da Evenepoel rykket, men kvartetten slet med å ta seg opp til de to i tet.

Evenepoel kvittet seg med Lutsenko på vei opp Mount Pleasant. Avstanden bakover vokste stadig, noe som gjorde at belgieren så ut til å sykle inn til sin første verdensmestertittel.

ENSOM I TET: Remco Evenepoel legger ut på sisterunden. FOTO: UCI Media

Et lite håp ble tent – av Wout van Aert. Han blåste forbi mange av rytterne som tidligere hadde sittet i grupperingene foran, og fikk blant annet selskap av Biniam Girmay, Benoît Cosnefroy og noen andre ryttere. Det var likevel for langt opp. Ved passering ut på sisterunden var det hele 2:35 å tette. På Remco!

Dermed flyttet fokus seg over mot medaljene i stedet. Lutsenko ble hentet mot slutten av Mathias Skjelmose, Lorenzo Rota og Mauro Schmid.

Så kom plutselig en gruppe fra feltet i høy hastighet opp bakfra. Da hadde Evenepoel syklet inn til VM-gull for lengst, men nå stakk Christophe Laporte av med sølvet foran Michael Matthews og Wout van Aert.

Alexander Kristoff dukket også opp fra dypet, og ble nummer seks. En imponerende prestasjon av nordmannen en hard VM-løype.

Les mer fra Alexander Kristoff her!

Stakkars Lutsenko, Rota, Schmid og Skjelmose måtte dermed se langt etter VM-medalje. Mens ingen kunne gjøre noe med Remco Evenepoel.

Le Tour: Nye veier

Posted on by Espen J. Lee

Med jevne mellomrom oppsøker Touren nye steder. Noen ganger med suksess, andre ganger blir det med det ene besøket. Hva som gjør en destinasjon godt egnet, er vanskelig å definere eksakt. Men det bør ikke skremme Tourens løypeplanlegger fra å prøve, igjen og igjen.

Continue reading «Le Tour: Nye veier»

Tour de France 1911: Ble han forgiftet?

Posted on by Espen J. Lee

Som Tour de France-leder, er du ikke alltid like populær. Særlig når folket tror du har forgiftet konkurrenten.

Continue reading «Tour de France 1911: Ble han forgiftet?»

Om spåkoner og håndvask

Posted on by Espen J. Lee

Rytterne i Tour de France vet selvfølgelig at deres prestasjon i rittet ikke bare er avhengig av treningen de har lagt ned i forkant, men at det snarere er høyere makter som avgjør hvem som får vinne en etappe, hvem som kommer seg uskadd gjennom en massevelt eller hvem som til slutt får bære den gule ledertrøyen i Paris.

En som var panisk redd for plutselig å hisse på seg onde krefter som kunne frata han all lykke, var den tyske spurteren Erik Zabel. Mannen som mellom 1996-2001 vant den grønne poengtrøyen seks ganger på rad, var såpass overtroisk at han valgte å håndvaske den første grønne trøyen for hvert år, bare for å kunne ta på seg nøyaktig samme trøye hver dag. Det at arrangøren forsynte Zabel med minst tre nye, ubrukte trøyer foran hver etappe, spilte ikke noe rolle for tyskeren, som heller brukte svart tusj for å friske opp «T» i Telekom-logoen som gjennom all håndvask hadde bleknet. «Ete» fikk selvfølgelig også kollegaene sine til å stoppe dersom de skulle sykle under en jernbaneovergang og et tog var i sikte. Zabel brukte da heller ekstra krefter til å ta igjen feltet enn å risikere å bli begravd under en kollapsende bro.

En annen tysk spurtkanon er kjent for sitt anstrengte forhold til salt. Marcel Kittel, Tysklands mest suksessrike spurter i Tour-historien, var stadig nøye opptatt av at saltbøssen under middagen stod i ro på bordet før han tok det. Å få videresendt bøssen fra en lagkamerat kunne tross alt føre til at noe salt ble strødd over bordet som selvfølgelig ville få djevelen til å komme til syne.

Det er bare å spørre de italienske rytterne i Touren. Mange av dem passer også på å spise pasta nøyaktig tre timer før rittstart, for hvor ellers skal kreftene komme fra?

Et overdådig måltid var det også som fikk Jacques Anquetil til å lide dødelige smerter på den 13. etappen i Tour de France i 1964. På hviledagen i Andorra dagen før hadde han bortsett fra en grillfest han hadde forspist seg på, ikke forlatt hotellrommet sitt i og med at en spåkone hadde varslet hans død rundt den trettende dagen i Touren.

Det er da bare forståelig at ryttere som den sveitsiske tempospesialisten Fabian Cancellara begynte å snu startnummer «13» opp ned for å unngå uhell i Touren. Nok en fremragende temporytter hadde et skurrilt forhold til rittsykkelen sin. Amerikaneren Lance Armstrong var nemlig opptatt av å fullføre en hvilken som helst etappe på nøyaktig samme sykkel han hadde startet den på. Dette medførte selvfølgelig febrilsk jobbing hos mekanikerne underveis på etappen når det først var noe galt med sykkelen til texaneren.

Lignende tvangstanker hadde Tour-vinneren av 2011, Cadel Evans. Dersom australieren hadde en god dag i Touren sparte han på alt fra briller til hansker og startnummer slik at han kunne fortsette på lykkesporet dagen derpå. Gikk det til helvete en dag, havnet alt av sykkeltøy i søpla.

Lenge leve overtroen!

Alene om ansvaret

Posted on by Espen J. Lee

Med den store gul trøye-favoritten Tadej Pogacar i sine rekker, faller mye av ansvaret med å kontrollere rittutviklingen på UAE Team Emirates og Vegard Stake Laengen. Stikker det et par-tre farlige ryttere i brudd, blir det derfor fort hett om ørene på den rutinerte hjelperytteren fra Asker.

Continue reading «Alene om ansvaret»

Vingegaard: – Jeg skal kjempe for trøya inn mot Paris

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): De som ønsket seg angrepsfest på den første av to fjelletapper i Alpene, fikk mye å glede seg over. Alt på vei ned fra Col du Télégraphe lyktes Jumbo-Visma i å isolere Tadej Pogacar, mens de selv satt der med Christophe Laporte, Jonas Vingegaard og Primoz Roglic.

Da franskmannen var ferdig med sitt skift, angrep Roglic. Deretter angrep han og Vingegaard annenhver gang, mens Pogacar ble nødt til å tette lukene. Sistemann i kvartetten var Geraint Thomas, men waliseren trengte ikke foreta seg noe som helst.

Oppover ryggen av Galibier kom nye angrep. Et nytt forsøk fra Roglic, gjorde at Jumbo-Visma igjen satt med fire ryttere mot én.

Da bestemte Pogacar seg for å ta saken i egne hender. Han kjørte av alle utenom Vingegaard, og de to fulgte hverandre som skygger til toppen der Warren Barguil passerte som førstemann.

Vingegaard kjørte ifra

Inn mot foten av Col du Granon bidro Wout van Aert til å samle to grupper der de fleste av sammenlagtfavorittene satt. Hensikten var å få tilbake Primoz Roglic. Men etter å ha sluppet på vei oppover Galibier, hadde ikke 31-åringen mye å kjøre med i neste stigning.

Fem kilometer unna toppen bestemte Vingegaard seg for at nok var nok. Han angrep i partiet som holdt 11 prosent, og åpnet en luke bakover til Pogacar.

Sloveneren hadde ingen ting å svare med, og ble i stedet sittende på hjulet til Rafal Majka. Da polakken slo ut, hadde UAE-kapteinen fremdeles ingen ting svare med. Kort tid etter ble han også frakjørt av Geraint Thomas.

Den første etappeseieren

Dermed ble det noen blytunge kilometere opp til toppen for fjorårsvinneren. Vingegaard hentet kjapt igjen både Bardet, Nairo Quintana og Warren Barguil og kjørte videre inn til karrieren aller første etappseier i Tour de France.

Jumbo-Visma har alt mer lagt grunnlaget for en potensiell sammenlagttriumf.

– Jonas Vingegaard: Etappeseier og gul trøye, hadde det gått opp for deg ennå?

– Nei, det er helt utrolig. Det er vanskelig for meg å beskrive det. Det er dette jeg alltid har drømt om. En etappeseier i touren, og gul trøye i tillegg. Det er utrolig, sa Vingegaard i seiersintervjuet.

– Gikk alt etter planen. Det virket som dere hadde lagt en taktisk mesterplan?

– Ja, vi la en plan fra starten av etappen. Du kunne selvsagt se hva planen var. Vi ville gjøre rittet superhardt, og mente det ville være bra for meg og Primoz. Det gikk veldig bra for meg og jeg tok mye tid i dag, men jeg kunne aldri ha gjort dette uten lagkameratene mine. Jeg må takke dem alle. De var alle utrolig sterke i dag.

– Når følte du at Pogacar kom til å sprekke i dag?

– Da jeg angrep. Han var veldig sterk på toppen av Galibier. Der kjørte han fra alle. Jeg var usikker på om han ga alt eller ikke. Opp det siste fjellet tenkte jeg: Hvis jeg ikke prøver, kommer jeg ikke til å vinne. Andreplass er fint det, men det prøvde jeg i fjor. Nå ønsket jeg å gå for seieren. Det var det jeg gjorde i dag, og heldigvis lyktes jeg med det. Nå har jeg den gule trøya. Jeg skal fortsette å kjempe for den inn mot Paris.

Har nesten 2 og et halv minutt på Pogacar

Torsdag venter nok en blytung etappe over Galibier og Croix de Fer – med målgang på toppen av Alpe d’Huez. Det kommer til å foregå med en danske iført den gule ledertrøya.

Vingegaard vant etappen med 59 sekunder tilbake til Nairo Quintana. Bak ham fulgte Romain Bardet (+1:10), Geraint Thomas (+1:40), David Gaudu (+2:05), Adam Yates (+2:11) og Tadej Pogacar (+2:53).

Dansken har nå +2:16 på Romain Bardet i sammendraget. Bak DSM-rytteren følger Pogacar (+2:22), Thomas (+2:26), Quintana (+2:37), Yates (+3:06), Gaudu (+3:13) og Vlasov (+7:23).

Slik gikk det til:

Etappe 12 i årets Tour de France startet med 4,5 flate mil på vei inn mot dagens første kategoriserte stigning: Lacets de Montvernier, eller bare ”skolissene” som hårnålssvingene kalles lokalt.

Wout van Aert angrep ut fra startskuddet, og fikk selskap av rival Mathieu van der Poel. Deretter kjørte Mattia Cattaneo seg opp på egenhånd, før en gruppe på 17 mann slet seg løs fra hovedfeltet. De var 20 menn i tet, inkludert navn som Simon Geshke (leder av klatrekonkurransen), Max Schachmann, Dylan Teuns, Warren Barguil og Kamil Gradek.

Med Col du Télégraphe på vei opp mot Col du Galibier, samt vonde Col du Granon i løpet av de siste 80 kilometerne, hadde man likevel følelsen av at etappevinneren ville komme fra hovedfeltet. Team Jumbo-Visma valgte å sende ut både van Aert og Christophe Laporte, noe som antydet at det kunne være en plan å angripe tidlig bak fra hovedfeltet.

Pierre Latour var førstemann over Lacets de Montvernier og skaffet seg fem poeng i klatrekonkurransen, mens Geshke ble avspist med tre.

Tidlige angrep fra Jumbo-Visma

18 ryttere i bruddet, ble til 11 etter at Warren Barguil gjorde en fartsøkning på vei oppover Col de Télégraphe. Wout van Aert, Mikaël Cherel, Pierre Letour, Simon Geshke, Ion Izagirre, Mattia Cattaneo, Kamel Gradek, Krists Neilands, Dylan Teuns og Max Schachmann fulgte på.

Med 70 kilometer igjen til mål, fremdeles på vei oppover Col du Télégraphe bestemte Jumbo-Visma å øke tempoet i hovedfeltet. Først så det ut som et angrep fra Tiesj Benoot med Primoz Roglic på hjul. Reaksjonen fra feltet uteble ikke, og det munnet mer ut i et ønske om å mørne Tadej Pogacars hjelpere ytterligere. Tidligere på stigningen hadde både Marc Hirschi og Mikkel Bjerg gitt sine bidrag. Da gjensto bare Rafal Majka, Brandon McNulty og Marc Soler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY DUELL: Det er Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard som i første rekke kjemper om seieren i årets Tour de France. Her fra toppen av La Planche de Belles Filles. FOTO: Charly Lopez, ASO.

Akkurat over toppen av Télégraphe angrep Jumbo-Visma på nytt. Denne gangen gikk Roglic til, mens Christophe Laporte ventet fra bruddet på den andre siden.

Pogacar var årvåken. Han dro med seg Jonas Vingegaard og Geraint Thomas på bakhjulet, og så åpnet de en luke bakover anført av Christophe Laporte og Primoz Roglic. Fremdeles var det 17,7 kilometer igjen av Col du Galibier å gyve løs på!

Angrep Pogacar gang på gang!

Da Laporte slapp overtok Roglic som fartsholder. Pogacar var allerede isolert fra laget sitt, mens Vingegaard fremdeles kunne stole på Roglic og van Aert. I den første delen av Galibier byttet de to Jumbo-Visma-kapteinene på å angripe Pogacar annenhver gang.

Sloveneren parerte dem alle, mens Geraint Thomas fikk den billigste reisen av de fire.

Bakfra kom Marc Solér seg opp før gruppa med sammenlagtfavorittene igjen smeltet sammen med Vingegaard, Pogacar, Roglic og Thomas.

I bruddet angrep Warren Barguil fra en gruppe med van Aert, Geshke, Latour og Teuns med litt sju kilometer igjen til toppen av Galibier på 2640 meters høyde.

Pogacar vs. Vingegaard

Omtrent halvveis opp den 17,7 kilometer lange Galibier angrep Roglic fra hovedfeltet på nytt. Pogacar svarte og fortsatte offensiven med Vingegaard på hjulet.

Manøveren satte imidlertid Jumbo-Visma i en strålende situasjon. Bakfra tok Sepp Kuss og Stephen Kruijswjik seg opp. Det gjorde også Romain Bardet, Nairo Quintana og Geraint Thomas. Det gjorde likevel at de gule og sorte satt med fire mot én.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EPISK DUELL: Det ble mann-mot-mann mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard opp mot Col du Galibier. På det siste fjellet hadde sloveneren dog ikke mer krefter igjen på tanken. FOTO: Charly Lopez, ASO

Presset inn mot et hjørne, valgte UAE-kapteinen å ta skjebnen i egne hender. Han angrep fra front, og kjørte Roglic av lasset. Da hardkjøret hans vedvarte, ble også Sepp Kuss og Stephen Kruijswijk nødt til å slippe. Samme skjebne led Geraint Thomas og Romain Bardet.

Dermed satt vi igjen med den største duellen av dem alle. En presset Pogacar i front, med det danske vidunderbarnet på bakhjulet sitt.

Van Aert ventet i veikanten

Det ble en kort samling noen kilometer fra toppen da Bardet, Thomas og Kruijswijk kom seg opp igjen. Da Pogacar trykket til på nytt, var det igjen kun Vingegaard som kunne holde hjulet hans.

Førstemann over toppen av Galibier ble Barguil. Fulgt av Geshke, Latour, van Aert, Teuns – før Pogacar, Vingegaard og Bardet.

På vei ned fra Galibier samlet det seg noe i favorittgruppa. Thomas, Yates, Kruijswjik, Bardet, Kuss og Izagirre sluttet seg til og gjorde at gruppa vokste.

I front kom Wout van Aert i retur, men belgieren ble i stedet kommandert ned for å hjelpe Primoz Roglic i gruppa bak der igjen. Vingegaard måtte klare seg med Kruijswijk og Kuss enn så lenge. van Aert sørget for kontakt mellom de to gruppene inn mot foten av Granon.

Angrep fra Quintana og Bardet

Roglic slapp alt i bunnen av Granon. Det samme gjorde Kuss. Pogacar hadde fått opp Rafal Majka, og nå satte den sterke polakken tempoet i spiss.

Quintana var den første som valgte å angripe. På vei oppover ble én etter én fra det opprinnelige bruddet hentet inn, men helt først lå fremdeles Quintanas lagkamerat Warren Barguil.

Romain Bardet var nestemann som angrep omtrent halvveis opp Granon. DSM-kapteinen tok jakten opp på Quintana foran seg, og fikk en bra luke bakover.

Etappeseier og gul trøye

Kort tid etter kom angrepet fra Vingegaard i et parti som 11 prosents stigning. Og denne gangen kunne ikke Pogacar svare, men ble sittende på hjulet til Majka. Da polakken var ferdig, maktet sloveneren fremdeles ikke svare.

Vingegaard tok seg opp til Bardet, og forbi. Bak kom det også et angrep fra Geraint Thomas mot Pogacar, som UAE-kapteinen heller ikke klarte å svare på.

Det ble en ren triumfferd opp til toppen av Granon for Vingegaard. 25-åringen fra Hillerslev kjørte inn både til sin første etappeseier i touren og den første smaken av gul trøye.

For Pogacar ble det noen blytunge kilometerne på slutten. Sloveneren ble frakjørt av navn som Romain Bardet, Geraint Thomas, Adam Yates og David Gaudu oppover. Det gjør at det nå er vidåpent igjen i sammendraget.

Dansken har nå en margin på 2 minutter og 22 sekunder tilbake til Pogacar. Det blir definitivt en revansjesugen slovener på startreken i Briancon torsdag.

– Jeg ble angrepet av Jumbo-Visma, og de spilte det godt. Taktisk gjorde de en veldig god jobb. Den siste bakken ble vanskelig for meg. Men vi får se i morgen; jeg vil ha hevn. Touren er ikke over! uttalte Pogacar overfor det internasjonale pressekorpset.

Den glemte giganten

Posted on by Espen J. Lee

Hjelperytteren Joël Pelier hadde en kort, intens og dramatisk karriere i Tour de France. På Col du Granon, giganten i Alpene, kollapset han og ble lagt i koma. I debuten havnet han i håndgemeng med rittlederen, selveste Bernard Hinault. Men i sin siste deltakelse brøt han naturens lover på veien mot en utrolig soloseier i Futuroscope.

Continue reading «Den glemte giganten»