Vårklassikerne Archives - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: Vårklassikerne

Omdiskutert manøver da van der Poel vant i Roubaix

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det var den 120. utgaven av Paris-Roubaix, og som vanlig manglet det ikke på velt, punktering og dramatikken.

Den kanskje største kontroversen kom med 12 kilometer igjen, da John Degenkolb smalt i bakken etter at Jasper Philipsen og Mathieu van der Poel endte opp med å blokkere passasjen foran ham.

– Det er en ritt-hendelse, for under Paris-Roubaix er det alltid en luke. Det er bare så synd at han (John Degenkolb) går ned, sa Robbie McEwen i sendingen til GCN.

Australieren fikk etterpå støtte fra Daniel Lloyd og Adam Blythe i studio, som ikke mente det lå noe intensjon bak handlingen til de to Alpecin-rytterne.

Det var uansett fryktelig trist for Degenkolb, som hadde slitt seg løs sammen med Stefan Küng, van der Poel, Wout van Aert og Christophe Laporte. Alexander Kristoff var for øvrig kun noen små meter unna å få kontakt med gruppa, som gikk løs på sektoren i forkant av Arenberg.

Utur for Jumbo-Visma

I Arenberg veltet blant andre Dylan Van Baarle ut av rittet. Uflaksen var ikke brukt opp for Jumbo-Visma som mistet Christophe Laporte i gruppa på den andre siden av skogholtet.

I mellomtida hadde Mads Pedersen vist fryktinngytende styrke da han kjørte seg opp til teten over brosteinen.

I finalen som fulgte satt van der Poel i teten med 13 mann, og hadde fått opp selskap av Gianni Vermeersch og Jasper Philipsen. I den samme gruppa satt nå Pedersen, Küng, Ganna og van Aert isolert.

Van der Poel med initativet

Avgjørelsen ble altså av den litt kjedelige sorten, men før den tid bød van der Poel og van Aert opp til fyrverkeriet de har gjort oss bortskjemte med de siste sesongene.

Nederlenderen var den mest offensive av de to, mens Van Aert holdt hodet kaldt – fram til han pådro seg den kjedelig punkteringen over Carrefour de l’Arbre. Inn mot den velkjente velodromen i Roubaix klarte selv ikke van Aert å hente inn sin nemesis. Avstanden lå og pumpet rundt halvminuttet.

Det var imidlertid ett veldig avgjørende øyeblikk igjen, da van der Poel endte for langt ut i en sving og med en nødskrik dro forhjulet unna en barriere langs sektor 2 ved Hem.

– Jeg gjorde noen forsøk tidligere, men det var vanskelig å kjøre av konkurrentene. På den siste sektoren (Carrefour de l’Arbre). Først var det krasjen med Degenkolb, og så måtte jeg tette luka opp til Wout. Jeg tror han punkterte, og plutselig var jeg alene foran. Da kjørte jeg så hardt jeg kunne fram til målstreken, sa van der Poel etterpå.

– Du trenger gode bein og litt flaks

Da han han kjørt inn til sin fjerde momumentseier. Tidligere har han vunnet både Milano-Sanremo og Flandern rundt (ved to anledninger). Bak gjorde Philipsen dagen komplett for Alpecin-Deceuninck ved å spurtebeseire en skuffet van Aert.

– Det var utrolig hvordan laget syklet i dag. Jasper Philipsen ble andremann. Det går ikke an å gjøre det bedre enn dette, sa van der Poel etterpå.

– Du trenger gode bein og litt flaks, og jeg hadde begge deler i dag, lag han til.

Kristoff fikk aldri kontakt med gruppa til van Aert og van der Poel igjen, men kvitterte ut en 15.-plass. Søren Wærenskjold satt i den samme gruppa og ble nummer 22. Mads Pedersen sikret seg for øvrig 4.-plassen, mens John Degenkolb ble nummer 7.

Slik gikk det til:

Både Alexander Kristoff og spesielt Edvald Boasson-Hagen var framme og snuste på muligheter i bruddet i løpet av de første milene av Paris-Roubaix. Det skulle dog ikke materialisere seg for den norske duoen.

Fint, varmt vær i Roubaix og medvind fra sør/sør-øst, gjorde tempoet høyt, og da trengs det noe helt spesielt for å komme seg unna.

Det var ikke før etter snaue 85 kilometer sykling at det skulle lykkes. Sjoerd Bax (UAE-Team Emirates) gjorde mye av jobben da også Jonas Koch (BORA-hansgrohe), Derek Gee (Jayco-AlUla) og Juri Holmann (Movistar Team) slet seg løs.

Bak forsøkte en rytter fra Trek-Segafredo og EF Education First å involvere seg, men duoen fikk selskap på bakhjulet av Tim Declercq – og det er som oftest dårlig nytt. Da Jumbo-Visma, Soudal-Quick Step, Bahrain-Victorious og Lotto-Dstny la seg bredt og indikerte at dette så greit ut, grep Niels Eekhoff sjansen og angrep fra høyresiden. Dessverre var det ikke lenge til det første brosteinspartiet, og der ble den «uoffisielle U23-verdensmesteren» fra Yorkshire hentet inn igjen.

Brostein og velt

På sektor 28 kom det første betydelige veltet. Peter Sagan gikk hardt ned på den ene siden av feltet. Involvert var også ryttere fra Lotto-Dstny (Grignard) og Cofidis (Allegaert). Sagan sto siden av rittet.

Deretter gikk det galt for unge Josh Tarling ned i andre posisjon for Ineos-Grenadiers i høyresving, og endte opp med å klippe forhjulet til roadcaptain Luke Rowe. Bak der igjen fløy Bert van Lerberghe over styret. Også Pascal Ackermann var involvert.

Foreløpig hadde Jumbo-Visma holdt seg unna trøbbel, og det nederlandske storlaget tok nå kontroll i tet av feltet med fire ryttere.

Over Saint-Python tok van der Poel klokelig teten. Over sektoren var det sølepytter, og Dusan Rajovic og Kelland O’Brien var blant rytterne som inntok brosteinen med et smell. Fremdeles var det 25 sektorer igjen, deriblant Arenberg-skogen (nummer 19).

Uhell for Asgreen, Küng og Mohoric

Med bare 30 kilometer igjen til Arenberg, ble Stefan Küng nødt til å bytte sykkel. Det var selvsagt elendig timing, men sveitseren hadde i hvert fall støtte fra to lagkamerater rundt seg.

I forbindelse med sykkelbyttene, falt Groupama-kapteinen ned til den bakre delen av feltet. Der satt en fortvilet Matej Mohoric og trakk i teten. Sloveneren var sikkert bare glad for å se Küng, men var nok satt tilbake av uhell underveis, også han.

Ikke lenge etter ble feltet samlet igjen. Det betød også at Kasper Asgreen og Florian Sénèchal, som begge hadde blitt distansert tidligere, kom opp igjen. Uno-X Pro Cycling tatt fremdeles veldig godt i det på dette tidspunktet, men alle rytterne sine intakt.

Angrep fra van Aert

Foran sektor 20 – Haveluy á Wallers – forsøkte Anthony Turgis, Miles Scotson, Madis Mikhels, Luke Durbridge og Jens Reynders å få seg litt pusterom fra feltet. Rasmus Tiller lå langt fremme i feltet og snuste, men gikk ikke etter i gruppa.

Bak måtte Wout van Aert bytte sykkel, men han fikk kontakt med feltet igjen før den neste sektoren startet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SÅ NÆRE: Alexander Kristoff forsøkte desperat å tette luka opp til Wout van Aert og Mathieu van der Poel. FOTO: Skjermdump via Discovery/GCN

Belgieren hadde også en liten overraskelse i ermet. 28-åringen fra Herentals fikk opptrekk av Nathan van Hooydonck inn på Haveluy á Wallers, og valgte deretter å angripe fra bakhjulet hans. Med på manøveren ble også Christophe Laporte, John Degenkolb og Stefan Küng. Ti-femten meter bak der igjen klarte Alexander Kristoff akkurat ikke å tette den luka. I stedet ble han liggende i en gruppe med blant Mads Pedersen, Anthony Turgis og Yves Lampaert.

Brosteinsstrekket i Arenberg-skogen er beryktet. Og ikke uten grunn. Van der Poel ledet den lille elitegruppa inn, som også inneholdt Madis Mikhels (Intermarché-Circus Wanty) som hadde klamret seg fast. Posisjonert bak bruddet, kunne stjernene velge sporvalg selv, og holde seg unna velt. Bak i feltet gikk det flere av dem inne på strekket. Kristoffer Halvorsen og Kasper Asgreen var blant rytterne som gikk ned. Det samme var Dylan van Baarle som fikk et ublidt møte med underlaget.

Van der Poel fikk støtte

Et annet moment som stakk seg ut var Mads Pedersens angrep for å ta seg opp til van Aert og van der Poel. I 2021 endte danskens drøm der, da han kolliderte med Luke Rowe.

Søndag klarte han å kjøre seg opp til gruppa rett i etterkant av sektoren. Det ble som vanlig en omgruppering, der Koch, Bax og Hollmann i bruddet ble kjørt inn. Mens Pedersen, G Vermeersch, Jasper Philipsen (begge Alpecin-Deceuninck), Laurenz Rex (Intermarché) og Filippo Ganna klarte å kjøre seg opp bakfra. Totalt satt det 13 ryttere i teten.

Laporte forsvant ut av gruppa med punktering, noe som nå ga Alpecin-Decuninck momentum i duellen mot Jumbo-Visma. Biene mistet altså Van Baarle i forbindelse med passeringen av Arenberg.

Feltet hentet inn Laporte, og var nesten to minutter bak teten. Der var også Rasmus Tiller, Søren Wærenskjold og Alexander Kristoff plassert. Van Hooydonck tok ansvar i front i håp om å redusere avstanden opp, der van Aert satt i undertall.

Van der Poel vs van Aert

Jumbo-Visma var synlig stresset. Van Baarle sto av med skade. Van Hooydonck endte i en kort periode opp med å jage gruppa foran seg på egenhånd. Over sektor 15 fikk han selskap av Florian Vermeersch (Lotto-Dstny) og Laporte.

På de siste fem-seks milene begynte det å spille seg opp mot duellen alle ventet på: Mathieu van der Poel som pådriveren, og en oppmerksom Wout van Aert på bakhjulet hans.

Over Mons-en-Pévèle – ett av de tre partiene med fem stjerner fra arrangøren – overbeviste Jasper Philipsen ved å plassere seg på hjulet til van Aert. Først på rekka: van der Poel, som vanlig.

Bak forsøkte Laporte, Van Hooydonck og Vermeersch forgjeves å vinne terreng. Trioen fikk Bax og Gianni Veermersch i retur fra gruppa foran, men avstanden minket ikke nevneverdig.

Kostbar punktering

Over Carrefour de l’Arbre kulminerte det hele. Mathieu og Wout lekte katt og mus. Ettersom belgieren alltid satt på bakhjulet hans, forsøkte Alpecin-kapteinen å utnytte ferdighetene på sykkelen til å riste ham av seg.

Da han så en luke mellom lagkamerat Jasper Philipsen og John Degenkolb, måtte noe vike. Da Philipsen angrep det samme rommet, endte han og van der Poel skulder mot skulder, mens Degenkolb som hadde tatt et sidesteg ut på veiskulderen, fikk forhjulet klippet.

Det momentet benyttet van Aert til å sette inn et angrep. Mens en ulykkelig Degenkolb ble stående igjen og børste støvet av seg, tok van der Poel opp jakten. Han fikk kontakt og passerte på utsiden, før van Aert begynte å sakke akterut. Det var ikke fordi Jumbo-Visma-stjernen var kokt, men han hadde pådratt seg en bakhjulspunktering. Da rytterne svingte av til høyre etter sektoren, fikk han byttet hjul med en gang. Det var imidlertid nok til at van der Poel var løs i teten, mens van Aert ble nødt til å kjøre seg opp igjen til Jasper Philipsen og Mads Pedersen.

Konkurrentene så aldri van der Poel igjen, som syklet hjem sin fjerde seier i et monument. Den første i Paris-Roubaix. Jasper Philipsen tok spurten om andreplassen foran en slukøret van der Poel.

Mest skuffet var nok 2015-vinner John Degenkolb, som fikk drømmen knust av en litt uvøren manøver fra dagens klare vinner.

– I fjor var formen absolutt dårligst til Flandern

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): I fjor var den første sesongen Uno-X Pro Cycling klarte å oppnå invitasjoner til Omloop Het Nieuwsblad, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Det ga eksepsjonelle muligheter til å bryne seg mot klassikereliten utover våren, men samtidig begynte slitasjen å melde seg mot slutten av perioden. Da hjalp det kanskje heller ikke at Paris-Roubaix ble avviklet så sent som den 17. april.

– I fjor merket vi, det var første gang vi kjørte hele perioden, at det gikk nedover. Rytterne ble slitne, småsyke og slike ting. Vi har gjort en del tiltak i forkant som gjør at det faktisk går motsatt vei. Rasmus blir bare bedre og bedre. Det samme gjelder for Alex. Jeg er optimistisk og synes det ser veldig bra ut, uttalte sportsdirektør Gino Van Oudenhove i et intervju med TV 2 Sykkelpodden.

Ungguttene sendt til Frankrike

Endringene belgieren snakker om startet allerede i planleggingen inn mot en ny sesong. Det går på hvordan treningen struktureres, hvordan rittprogrammet bygges opp – men også hvilke perioder som egner seg godt til å restituere.

I år ble laget for aller første gang invitert til WorldTour-rittet Paris-Nice, som fungerer som kjempegode forberedelser inn mot den avgjørende delen av klassikerne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– FLANDERN ER FORELØPIG FOR LANGT OG HARDT: Det mener Søren Wærenskjold. FOTO: J Viken/Wordup Projects

Det ga samtidig ryttere som Fredrik Dversnes, Tord Gudmestad og Stian Fredheim muligheten til å sikre seg verdifull erfaring fra klassikerne. Trioen fikk sjansen til å vise seg fram under noen av de – på papiret i hvert fall – enklere rittene som Nokere Koerse, Bredene Koksijde Classic og Classic Brugge-De Panne.

Og selv om spesielt Fredheim viste seg å være råsterk under den forblåste utgaven av De Panne, bar det likevel ubarmhjertig hjemover til Sørlandet den påfølgende dagen. Det var allerede planlagt at 20-åringen skulle hjem og i stedet fokusere mot La Roue Tourangelle og etapperittet Pays de la Loiure Tour i starten av april.

Selv ikke den brutale skaden til road captain Anders Skaarseth gjorde at den sportslige ledelsen i Uno-X fant det fornuftig å kalle tilbake noen av ungguttene. I stedet hentet Dversnes fredag hjem karrierens aller første proffseier under Route Adélie de Vitré. Noe som bekrefter at opplegget de har kjørt fungerte ganske bra.

Også de største profilene hviler

Ser man på programmet også de mer etablerte rytterne innenfor konseptet sykler, finner man også endringer der. Både Alexander Kristoff og Rasmus Tiller sto for eksempel over Classic Brugge-De Panne.

Historisk sett var det et av favoritt-løpene til Stavanger-mannen, men mest da det gikk over tre dager og lå posisjonert i samme uke som Flandern rundt.

Kristoff takker sjelden nei til ritt, så det er likevel en endring man kan merke seg etter at også Milano-Sanremo forsvant ut av planen hans denne sesongen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BEGYNNER Å VISE FORM: Alexander Kristoff er blant rytterne med god formutvikling opp mot Flandern rundt på søndag. FOTO: WordUP-Projects

Også i den delen som gjenstår av den flatere delen av brosteinsrittene blir det endringer hos Uno-X. Søren Wærenskjold står for eksempel over Flandern rundt, mens Erik Nordsæter Resell og Tiller får en pustepause under onsdagens GP Scheldeprijs:

– Vi har store forhåpninger for Søren i både Scheldeprijs og Paris-Roubaix, som passer ham bedre enn E3 Harelbeke og Flandern rundt, så fokus ligger på de andre løpene. Vi har rett og slett tatt avgjørelsen med å ikke la ham starte i Flandern rundt. Fokuset var på Brügge-De Panne, Gent-Wevelgem, GP Scheldeprijs og Paris-Roubaix, sier Van Oudenhove i podcasten.

Tiller tåler mer slitasje

Mens opplegget Kristoff har syklet, fremdeles er ganske likt hva han hadde i begynnelsen av sesongen i fjor, er rittfrekvensen trappet betydelig opp for Tiller.

I fjor var den franske sesongåpningen i GP La Marseillaise og fire etapper av Etoile de Besseèges det han hadde i beina, før han syklet sju éndagersritt på veien inn mot Paris-Roubaix.

I år kopierte han den franske åpningen, men har i tillegg syklet fem dager under Volta ao Algarve og fullført åtte etapper under Paris-Nice.

– Hvor viktig var det for oppladningen hans til de to monumentene som gjenstår av denne perioden, at han fikk flere etapperitt i beina inn mot årets sesong?

– Det er en del av planen å få Rasmus enda ett hakk opp. Man må prøve det for å finne ut av om det fungerer. Han ble litt syk etter Paris-Nice, så det gikk litt tungt i de første løpene etterpå. Det blir spennende å se hvordan oppkjøringen han har gjort fungerer under Flandern rundt og Paris-Roubaix, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Wærenskjold: – Har fungert mye bedre

Selv om Wærenskjold ble nødt til å stå av den nest siste etappen av Paris-Nice på grunn av på begynnende forkjølelse, merker 23-åringen stor forskjell på hvordan kroppen føles nå.

Han er for øvrig hjemme og trener i Mandal, etter at avgjørelsen ble tatt om at han skulle svinge utenom Flandern rundt.

– Den opprinnelige planen var at jeg ikke skulle sykle, og heller ta noen dager hjemme for så å reise ned til Scheldeprijs. De hadde lyst til at jeg skulle bli igjen, siden man ikke helt hva som skjer i forhold til eventuelle velt, men vi fant ut det var best å forholde seg til den opprinnelige planen. Flandern rundt er et løp jeg kan gjøre det bra i på sikt, men foreløpig er det hakket for langt og for hardt.

– Du har også hatt en litt annen inngang med flere etapperitt i beina inn i årets klassikere, hvordan har det slått ut for deg?

– Det har fungert mye bede. I fjor hadde jeg vel ikke etapperitt, nå har jeg tatt Saudi Tour, Algarve og Paris-Nice, selv om jeg ikke fullførte det siste. Det er faktisk greit å slippe noen av de mindre løpene. Man kan få god form av å kjøre to-tre av dem, men så føler jeg formen begynner å dabbe litt av – og så kommer du fram til de største av dem. I fjor følte jeg at jeg absolutt var i dårligst form under Flandern rundt. Det var også noen ryttere som begynte å bli forkjølet, så jeg synes det ga et litt feil bilde av laget. Vi var i Belgia i én måned i strekk, og da blir du litt drittlei mot slutten. Men det er jo også da de viktigste løpene kommer, påpeker han.

Viser positive tegn til formstigning

Under Dwars door Vlaanderen valgte Alexander Kristoff å kaste seg ut i morgenbruddet, og havnet dypt inne i finalen med blant andre spanske Oier Lazkano.

Rasmus Tiller var tung under åpningshelgen i slutten av februar, men har vist stigende form også, han. 15.-plassen i Gent-Wevelgem var sånn sett veldig oppløftende.

Når det gjelder Wærenskjold var han kun noen få meter unna å bli med i den avgjørende utskillelsen i De Panne, og har også vist positive takter i Wevelgem og Waregem.

– De Panne visste jeg kunne gå litt begge veier. Jeg lå syk noen dager etter Paris-Nice, men fikk trent greit. Jeg hadde ikke helt det som skulle til den dagene. Hadde jeg hatt beina jeg hadde i Dwars og Wevelgem, hadde jeg fort vært oppe med Fredheim og vi kunne utnyttet hverandre mot slutten. I Wevelgem var det nærme. Det ble en splitt før siste gang opp Kemmelberg, så det ble en taktisk feil. Jeg kunne ikke bruke masse krefter inn mot den siste bakken, for da hadde jeg blitt kjørt av når vi kom dit. I Dwars (Waregem) hang med første gruppe inn, og ble vel til slutt nummer 14. Så det har bare blitt bedre.

PS: Søren Wærenskjold gjorde unna debuten i både Flandern rundt og Paris-Roubaix i fjor. I sistnevnte ritt veltet han alt før det første brosteinsstrekket, noe som satte en effektiv stopper for mandalittens ambisjoner. Flandern rundt kan du følge via TV 2 eller Eurosport Norge/Discovery (+) fra 10:00, søndag.

Nedslående nyheter før klassikerne

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): I dag skulle egentlig Jonas Iversby Hvideberg vært tilbake med startnummer på ryggen under Dwars door Vlaanderen. Dessverre for ham, men heldigvis for oss – dukket han i stedet opp i studio for innspillingen av podcasten Gruppo Compatto.

Her fortalte østfoldingen at velten på dag to av Volta ao Algarve skapte større komplikasjoner enn de første legeundersøkelsene avdekket.

– Jeg fikk tilbake en MR-undersøkelse i går, og den viste at det hadde vært en avrevet muskel pluss et lite brudd i kneet. Det har gjort at jeg har slitt under opptreningen. Også da jeg var tilbake i løp, så har det ikke føltes riktig, sier Iversby Hvideberg under podcasten.

Monument-debuten utsatt

24-åringen gikk ned i en ganske stygg velt i Portugal, og det var kneet som traff underlaget først. Han pådro seg også ganske store hudtap på bein og rygg. Dermed fikk han forsont seg med at det ville bli en aldri så liten pause fra løpene.

Podacast – lytt til episode #19 av Gruppo Compatto:

Han var imidlertid tilbake igjen under et blytungt Tirreno-Adriatico, og der valgte han å stå av den nest siste etappen på grunn av en forkjølelse. Siden har han dessverre ikke vært å se i DSM-drakta.

– Det var et mål for sesongen å være bra allerede nå på våren. Det har på en måte ikke være en mental nedtur egentlig. Jeg var forberedt på at det kom til å ta tid etter velten i Algarve med tanke på hvor mye hud jeg hadde mistet. De kortsiktige målene ble satt litt til side og så prøvde jeg heller å komme godt i gang – så kom det litt tilbakeslag etter tilbakeslag, men det kom med litt mellomrom så da fikk man fordøyd prosessen., sier han.

Han har tidligere hentet hjem en femteplass fra juniorutgaven av Paris-Roubaix og i tillegg kjørt U23-utgaven av Flandern rundt, men må altså vente på sin debut i monumentene.

– Da vi fant ut det var litt større problemer, var det heller ikke noe sjokk. Slik som været var der nede i forrige uke, så kan man i hvert fall sitte hjemme og ha det litt godt og varmt på rulla innimellom. Det er synd ikke å være der, men det kommer nye år med nye klassikere.

– Van Aert og van der Poel er ikke de beste vennene

I podcasten diskuteres avslutningen på klassikerne med hovedfokus mot nettopp Flandern rundt. Iversby Hvideberg ser for seg å vokse mer inn i en rolle som road captain i framtida, og synes blant annet det er veldig stas å kunne studere tyske John Degenkolb på nært hold.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DA CAPO? Jonas Iversby Hvideberg tror en rytter som Søren Kragh kan ha muligheten til å komme i forkant under søndagens Flandern rundt. Det spørs litt hvordan samarbeidet mellom «de tre store» sklir på den aktuelle dagen. FOTO: Skjermdump via Discovery

I podcasten snakker han også litt om ryttere som liker å gå i brudd, og de som ikke gjør det, hvordan ryttere tenker underveis i rittene og hva slags roller hjelperytterne har rundt sine kapteiner.

Under søndagens sykkelfest i Belgia er det mange som spår en ny stjerneduell mellom Tadej Pogacar, Wout van Aert og Mathieu van der Poel, men DSM-rytteren er ikke skråsikker på at det er slik det 273,4 kilometer lange beistet av et ritt kommer til å bli avgjort:

–  Jeg har lyst til å spå en liten twist: At det ikke blir en av de tre store, men at begge lag er representert med noen andre ryttere i front, sier Iversby Hvideberg i podcasten. Det begrunner han blant annet med det litt slitte forholdet mellom van Aert og van der Poel:

– Pogacar var sterk i E3, men jeg tror ikke han har det som trengs for å vinne. Han kan følge van der Poel og van Aert, men han vil uansett bli slått i en spurt. Det som kan bli interessant da, er jo om van der Poel og van Aert. De er ikke de beste vennene. Om de ikke ønsker å samarbeide, så gjør de løpet vanskeligere. Det er ikke så veldig vanskelig å se for seg at det blir en trio der framme, men hvis de ikke ønsker å kjøre, så kommer de seg ikke av gårde. Jeg sitter med en liten følelse av at du kan se en lagkamerat av de to komme seg av gårde. For eksempel en Søren Kragh eller Van Baarle/Laporte som kanskje kan få litt mer spillerom, og så føler begge lag at de sitter med et godt kort. Da ser jeg ikke bort ifra at de kan komme seg av gårde, kanskje sammen med et lag til.

Flandern rundt har de siste årene blitt avgjort enten solo eller i spurt mellom to ryttere. Siden 2015 har Peter Sagan, Niki Terpstra, Philippe Gilbert og Alberto Bettiol vunnet rittet solo. Tre ganger har spurten stått mellom to ryttere: Kristoff/Terpstra, van der Poel/van Aert og Asgreen/van der Poel.

I fjor gikk van der Poel nok en gang seirende ut av duellen, da sammen med Pogacar – mens også Dylan van Baarle og Valentein Madouas kastet seg inn i fighten på de siste hundre meterne.

Du kan lytte til hele podcasten her! Følg også gjerne også via @CompattoPod via Twitter!

 

Her venter han på lagkameraten

Posted on by Jarle

(Sykkelmagsinet Gruppetto): Under E3 Saxo Classic i fjor var Paterberg utskytningsrampen for Christophe Laporte og Wout van Aert dypt inne i finalen. Duoen kom til slutt sammen inn til målområdet, og belgieren fikk æren av å krysse målstreken først.

Samme mann vant på nytt, og forsvarte dermed tittelen i Harelbeke, for bare to dager siden. Denne gang skjedd det dog i spurt mot Mathieu van der Poel og Tadej Pogacar.

Søndag startet verken van der Poel eller Pogacar. Under Gent-Wevelgem var det mange som derfor forventet en ny dominant opptreden fra Jumbo-Visma. Stjernegalleriet sviktet heller ikke.

For litt over ett år siden ble Paterberg brukt til det avgjørende angrepet, søndag var 2. gangs passering av Kemmelberg det avgjørende punktet. Anthony Turgis kunne bare riste på hodet, da hans angrep over Monteberg ble spist opp av van Aert og Laporte over Kemmelberg.

Tredjemann nær toppen av bakken var faktisk Caleb Ewan, som opplagt hadde en god dag på sykkelen i griseværet.

Ga pusterom til van Aert

Laporte og van Aert hadde en litt forskjellig reise fram hit. Ved første gangs passering av Kemmelberg gikk franskmannen etter en kvartett som allerede hadde slitt seg løs med Nathan Van Hooydonck, Matej Mohoric, Florian Vermeersch og Ben Turner.

Bak i feltet, der også Alexander Kristoff befant seg, kunne van Aert spare krefter – inntil de to gruppene samlet seg på nytt før Monteberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STKK AV: Kemmelberg er bakken som skiller klinten fra hveten under Gent-Wevelgem, og det visste Jumbo-Visma å utnytte seg av. FOTO: Skjermdump fra Discovery

Så ettersom Laporte alt hadde svidd av litt krefter, og van Aert vant for bare to dager siden – var det et åpent spørsmål hvem av de to det nederlandske laget forsøkte å spille opp til seieren.

van Aert tok i hvert fall mesteparten av tauejobben på vei inn til tredje – og siste – passeringen av Kemmelberg. At på til fra den tøffeste siden.

Ventet på lagkameraten

Fra bunnen av bakken var det tydelig at van Aert var den sprekeste av de to. Å gå solo inn til mål med 35 kilometer igjen av den brutale klassikeren, var kanskje ikke ideelt.

Så da bakken flatet ut over toppen, gjorde klassikerstjernen klokt i å vente på lagkameraten sin.

På ferden tilbake mot Porte de Menin, krigsminnesmerket i Ypres der rittet også startet, fortsatte bare den fantastiske lederduoen å øke ledelsen bakover. I feltet bak kjempet konkurrentene frenetisk om tredjeplassen. Ewan var ikke lenger å se, men Olav Kooij virket sterk og var faktisk andremann i feltet på toppen av Kemmelberg. Jasper Philipsen (måtte senere slippe gruppa), Rasmus Tiller, Pascal Ackermann, Fred Wright, Tim Merlier og Mads Pedersen var også blant dem som ønsket å pynte CV’en med et toppresultat fra Gent-Wevelgem.

I den gruppa var det selvsagt også en del ryttere som slettes ikke ønsket seg en spurt, som for eksempel Nils Politt, Sep Vanmarcke, Jhonatan Narvaez og Florian Vermeersch.

Laporte fikk seieren

Foran hadde van Aert og Laporte tatt fatt på de siste fire kilometerne, og hadde godt over to minutter til den jagende gruppa bak.

Der kom angrepene hurtig fra dem som aller helst ville unngå å spurte for tredjeplassen. Jhonatan Narvaez angrep inn i en rundkjøring og fikk angrepsvillige Matej Mohoric på hjulet. Sloveneren – en av verdens aller beste utforkjørere – havnet denne gangen på glattisen, og tok full telling da forhjulet slapp under ham.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BLE ENIGE TIL SLUTT: Christophe Laporte fikk æren å vinne søndagens Gent-Wevelgem. FOTO: Skjermdump via Discovery

Det var diskusjoner blant duoen i front, men til slutt ble de enige om at franskmannen skulle få seieren, så da avsluttet de rittet – hånd i hånd – slik de også gjorde i E3 Saxo Classic året i forveien.

Bak klarte Mads Pedersen å få kontakt med Mikkel Bjerg, Sep Vanmarcke og Florian Versmeersch som hadde slitt seg løs med fire kilometer igjen. Vanmarcke tok likevel tredjeplassen, mens Pedersen ble nummer fem.

PS: Det var ingen norske blant de ti første rytterne, men Rasmus Tiller satt med i feltet inn etter 260 kilometer med blodslit i sprutregnet. Underveis mistet vi for øvrig også Filippo Ganna og Michal Kwiatkowski etter velt, men Ineos Grenadiers melder at rytterne deres ikke har pådratt seg alvorlig skader.

Herjet med konkurrentene i tøff Flandern-test

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): «Kleine Ronde», eller mini-utgaven av Flandern rundt, kalles E3 Saxo Classic. 204 kilometer vs over 270 i Belgias aller største sykkelritt.

Men mange av bakkene som går igjen er de samme. Selv om Paterberg og Oude Kwaremont har byttet rekkefølge.

Mye vind og en del regn (de kraftigste regnskurene ble dog unnagjort tidlig i rittet), gjorde forholdene krevende, og skapte mange velt underveis.

Ikke helt uventet startet hardkjøret over Taaienberg. Slik Jumbo-Visma også gjorde i fjor, kjørte de omtrent lagtempo inn mot bunnen av bakken. Først inn fra feltet gikk likevel Mathieu van der Poel. Milano-Sanremo-vinneren avslørte igjen at han er i solid form. Selv Wout van Aert klarte ikke helt å ta bakhjulet hans.

Fra utbruddet klarte Martin Urianstad Bugge å klore seg fast, da flere grupper gjenvant kontakten med van der Poel og van Aert inn mot de neste kneikene.

Uno-X tok ansvar i gruppa bak

I gruppa bak lå Alexander Kristoff plassert, noe som fikk Anders Skaarseth og Rasmus Tiller til å ta fronten for å få Stavanger-mannen opp igjen i det gode selskap.

På vei inn mot Eikenberg begynte de små angrepene blant forhåndsfavorittene å skje. Kasper Asgreen økte tempoet i front, og dro med seg navn som van der Poel, Pogacar, Christophe Laporte og Matej Mohoric.

Det gjorde at van Aert var nødt til å reagere bak, og heldigvis hadde han Nathan Van Hooydonck rundt seg til å tette luka.

Etter at et forsøk fra van der Poel ble nøytralisert, gikk Søren Kragh kontra. Matej Mohoric og van Hooydonck klarte å få kontakt med dansken. Mens Tadej Pogacar fullstendig feilberegnet en sving, og gikk fra å følge hjulet til Mohoric til å ende opp sist i gruppa.

Stjerneduell mellom van der Poel og van Aert

En hektisk periode med flere angrep fulgte. Dessverre også noen velt. Bugge Urianstad, Florian Sénèchal, Dylan van Baarle og Anders Skaarseth var dessverre blant de involverte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MØRBANKET: Anders Skaarseth slo kneet inn i fortauskanten, og pådro seg i tillegg støt mot rygg og hofte etter «touch of wheels» på vei inn mot Stationsberg. FOTO: Skjermdump fra Discovery

Skaarseths hjul kom borti en annen rytters, og han ble slengt inn i fortauskanten med rygg/hofte først. Den smellen så ikke god ut.

På vei over stationberg fortsatte van der Poel den offensive kjøringa. Han satte inn et voldsomt angrep, og fikk van Aert på bakhjulet. De tok seg opp til bruddet, og fikk selskap av Pogacar. Dermed satt de to duellantene foran med hver sin hjelper, mens Matej Mohoric kunne følge hjul som ensom svale i teten.

Litt av en gruppe med super-ryttere! De som nå satt bak i gruppe to, skjønte nok også at det ville bli vanskelig å sveive denne gjengen inn igjen.

Pogacar hindret av «moto»

Ved Paterberg gresset kuene rolig som vanlig, og på venstresiden var allerede party-teltet til Flandern rundt rigget opp. Pogacar tok styringa over det 400 meter lange partiet, og holdt ledelsen hele veien over toppen.

Bak ham var de to kombinerte cx- og landeveisstjernene, van der Poel og van Aert, som hang tettest på. Mohoric måtte gi noen meter i den bratteste delen før toppen. Bahrain-rytteren gjenopprettet kontakten, men noen få kilometer senere ventet altså Oude Kwaremont.

Pogacar hadde to angrep over den ikoniske stigningen. Det første begynte idet underlaget går fra asfalt til brostein helt nederst. Van Aert hadde et lite feiltråkk, og det var nok til at det åpnet seg en luke. I midtpartiet, der stigningsprosenten faller dramatisk, kjørte den sterke belgieren seg opp igjen.

Nær slutten av det 2,2 kilometer lange strekket, dro 24-åringen til igjen. Da ble han faktisk litt hindret av en motorsykkel som veltet foran ham, noe som hjalp van Aert med å holde kontakten med den opplagt sterkeste duoen denne fredagen.

Vanskelige å hente inn

I forfølgergruppa forsøkte Filippo Ganna, Matej Mohoric, Stefan Küng, Valentin Madouas, Ivan Garcia, Krists Neilands og Matteo Jorgenson å finne en vei tilbake i kampen om seieren. Søren Kragh (Alpecin-Deceuninck) og Christophe Laporte hadde lite å tjene på å trekke gruppa opp til sine to kapteiner.

Med 25 kilometer til Harelbeke hadde tettrioen økt forspranget til godt over minuttet. Pogacar lette fremdeles etter situasjonen der han kunne vriste av seg de to andre.

Tiegemberg var den siste bakken på menyen. Van Aert akselererte like før toppen, men støtet var ikke nok til å kjøre av verken Pogacar eller van der Poel. Så trioen jobbet seg ufortrødent videre gjennom de siste 20 kilometerne tilbake til Harelbeke.

I gruppa bak begynte Matteo Jorgenson og Stefan Küng å legge press på, noe som gjorde at de rev løs en kvartett som også inkluderte Ivan Garcia og Matej Mohoric. Med åtte kilometer igjen var avstanden nede i minuttet og det blåste hardt side/-motvind.

Van Aert holdt hodet kaldt

Tilbake i Harelbeke, der Kurt Asle Arvesen tok en stor seier tilbake i 2008, gjorde Pogacar en fartsøkning med 3,4 kilometer igjen. Van Aert nøytraliserte kjapt.

Et nytt, kort støt med 1,2 kilometer igjen ble avvæpnet av van der Poel.

UAE-rytteren ledet rytterne ut på oppløpet. Van Aert åpnet spurten først bakfra, gikk på utsiden av van der Poel og økte. Alpecin-Deceuninck-rytteren kapitulerte, og van Aert forsvarte dermed tittelen fra i fjor.

– Wout van Aert, folk vil sannsynligvis si at dette er det flotteste podiet noensinne i E3 Harelbeke, hva tenker du om det?

– Ja, jeg er enig fordi jeg står i midten, hehehe.

– Med to store mestere ved hver din side var det en skikkelig fight, men det var ingen skikkelig angrep på de siste kilometerne?

– Med styrken til oss tre der framme, var det vanskelig å prøve seg på noe. Tadej forsøkte to små angrep, men jeg ønsket å fokusere på spurten og holde meg til en plan. I en gruppe med tre mann, er det alltid vanskelig å overraske noen, sa Van Aert i et intervju vist hos Discovery.

Pogacar måtte ta til takke med tredjeplass, mens Matteo Jorgenson hentet hjem fjerdeplassen for Movistar Team.

– Når man står der med de største stjernene, må man krige seg gjennom det

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Som vinner av juniorutgaven av Paris-Roubaix, vil det alltids knyttes en viss forventning til navnet ditt. At Stian Fredheim likevel skulle klare seg så godt under det som faktisk var debuten hans i WorldTour, hadde nok de færreste spådd.

Et startfelt spekket med store navn fra klassikerne og en solid gjeng spurtnavn møttes onsdag til duell rundt paddeflate Koksijde, helt ute ved vestkysten av Belgia. Rundt ti sekundmeter vind fra sørvest, og tre passeringer av det beryktede, åpne strekket ved De Moeren, var ingredienser nok til å skille klinten fra hveten.

Arrangøren hadde snudd på kjøreretningen på den avsluttende runden inn mot De Panne, slik at vinden skulle treffe perfekt. Ved første gangs passering av De Moeren ble feltet splittet flere vifter, og inn mot De Panne var feltet delt i to større fraksjoner. I den fremre delen hadde Uno-X god kontroll med Fredheim, Wærenskjold, Gudmestad, Bendixen og Resell intakt.

Avstanden var oppe i rundt 40 sekunder, på vei inn mot neste passeringer av sidevindsstrekket ble det regruppering og samling. Da var det 68 kilometer igjen av rittet.

Idyllen varte imidlertid ikke lenge.

Den avgjørende utskillelsen

Det var vill posisjoneringskamp inn mot en krapp høyresving, og storlagene Alpecin-Deceuninck, Lotto Dstny, Jayco-AlUla, UAE-Team Emirates og Soudal-Quick Step jobbet alle iherdig for å plassere sin spurter i den første vifta.

På vei ut av Vinkem røk den berømte strikken. Fredheim lå da plassert i nærheten av Dylan Groenewegen og hans hjelpere, mens Tord Gudmestad og Søren Wærenskjold befant seg rett bak.

Inn mot andre passering av De Moeren klarte akkurat Fredheim, Groenewegen, Démare og et par andre ryttere å krige seg inn i den første vifta – og ved siste passering av målområdet i De Panne – før spurten – hadde den avgjørende seleksjonen med 20 navn i gruppa foran slitt seg løs.

– Man får ikke meg seg så sykt mye når man sitter inne i bobla der. Man prøver å sitte langt framme med de store stjernene. Jeg kan ikke si det handler så mye om kontroll når det er fullt bajas, full spurt, skriking og roping, høyre og venstre. Splitten gikk vel egentlig rett foran meg, men jeg klarte å hive meg med. Det var litt synd at Søren ikke helt hadde dagen og vi hadde litt dårlig kommunikasjon. Samtidig er det ikke bare-bare å sitte rett posisjonert i vinden og det har nok også litt med flaks å gjøre, sier Fredheim til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Hjelper ikke mye å stresse

I den avgjørende utskillelsen klarte spurtraske karer som Jasper Philipsen, Dylan Groenewegen, Arnaud Démare, Pascal Ackermann, Juan Sebastion Molano, Fabio Jakobsen, Olav Kooij, med flere, å hive seg med.

En av de minst meritterte der framme var nok Fredheim, men det så heller ikke slik ut. Kristiansanderen valgte en offensiv taktikk og lå – tilsynelatende – uanfektet plassert i gruppa nesten hele veien inn til mål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KASTET SYKKELEN FRAM: Etter fire og en halv times blodslit, var Stian Fredheim sulten på en god plassering til laget. 19-åringen (som fyller 20 i dag) tok 8.-plassen i WorldTour-klassikeren, Brugge-De Panne. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

– Hvordan tenkte du da plutselig befant deg som en aktiv del av finalen i rittet, du så i hvert fall ikke stressa ut?

– Det hjelper vel ikke så mye å stresse, så jeg prøvde heller å finne roen. Spise og drikke, tenke på arbeidsoppgavene mine. Jeg lå ganske mye langt framme i gruppa og jeg brukte kanskje litt mye energi på det. Jeg følte likevel det var verdt det, enn at det plutselig skulle gå en velt eller at noen støtet og man ikke fikk det med seg. Jeg tenkte vel at jeg ikke klarer en spurt mot Jakobsen, Philipsen og Kooij likevel, og at dersom jeg holder meg langt fremme blir det bra, uansett.

– Nærmest ferdigkjørt etter 100 kilometer

Til slutt var det Philipsen som spurtslo Kooij med Yves Lampaert og Frederik Frison som de to siste i kvartetten. De slet seg løs i sidevinden på den siste runden, men etterpå forsøkte febrilsk Bert van Lerberghe og Davide Ballerini å tette den luka på Fabio Jakobsens vegne.

Selv med fire mann i gruppa endte Soudal-Quick Step opp med å falle litt for eget grep.

Fredheim ble til slutt nummer åtte, og avslutter faktisk nå klassikerperioden for denne gang.

– Ja, jeg er ferdig med Belgia-oppholdet for denne gang, og reiser hjem til Kristiansand i dag, bekrefter han.

Alt i morgen reiser han ut på nytt for å erstatte Erlend Blikra i La Roue Tourangelle, før et etapperitt i Frankrike og Paris-Camembert blir hans neste to oppgaver.

– Hva tar du med deg av lærdom etter perioden i Belgia?

– Det viktigste er vel at selv om du står på startstreken sammen med de største stjernene, så må du bare krige deg igjennom det og ta posisjonen du trenger for å prestere. Tar du ikke den, har du ikke noe der å gjøre. Det er mye bedre å sitte fremme og være med å preget løpet i stedet for bare å sitte i bakleksa.

– Hva tenker du om det du opplevde i går – i dag?

– Det var gøy. Det var hardt. Jeg følte jeg nærmest var ferdigkjørt med 100 kilometer igjen, men så var det bare å grave etter det. Det var ikke så sykt store utslag på watten, egentlig. Det er mer jevnt gnag i 220 kilometer.

Snoeks: – Stor idrett

Fra Uno-X-leiren vanket det naturligvis også ord i etterkant av De Panne. Fredheim tilhører en gruppe yngre talenter i laget som har fått en forsmak på klassiker-livet fram til nå:

– Han har først og fremst vist seg fram som en ung, sulten rytter med god sykkelforståelse. Fra debuten i år i Saudi hvor han var en viktig brikke for Søren, til Le Samyn hvor han viser fram fighterviljen og nå i De Panne hvor han ligger godt plassert på de rette stegene. Vi snakket mye om å treffe på key points, men du merket under løpet at han aldri senket guarden og uansett hvor godt plassert man ligger så vil det sprekke selv om du ligger blant de ti fremste, sier sportsdirektør Leonard Snoeks.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VERDIFULL ERFARING: Uno-X Pro Cycling har hatt flere unggutter i aksjon i den første delen av vårklassikerne. Her blir laget presentert foran starten av Le Samyn. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

Han mener prestasjonen til Fredheim onsdag vil inspirere andre unggutter i laget hans til å gripe sjansen og ta nye steg innafor stasinga:

– Å hente hjem en topp ti med en rytter som Stian er stor idrett i dette selskapet. Det viser selvsagt at vi har noen spennende ryttere vi prøver ikke å hoppe over noen steg med, men samtidig holde sultne.  Det viser også at man komme utrolig langt med rett innstilling, sykkelforståelse, og at det er mulig for flere andre som har den, men som mangler litt på det fysiske, at det fortsatt er mulig å henge med. Det betyr mye for oss at vi kan være i finalen med generasjon 2.0 – fordi vi ønsker jo en dag i relativt nær framtid å stå enda høyere opp på listene med flere navn, sier Snoeks.

Twitter-bruker: – Merk deg navnet

Sørlendingen forteller at han har fått en del meldinger i etterkant av De Panne-debuten, men at han «nå må se fremover, og ikke slå seg til ro med det».

Via Twitter var det også flere som ytret beundring for 19-åringens prestasjon.

– En utrolig imponerende 8.-plass i Brugge-De Panne for Uno-X Team i apokalyptiske forhold. Merk deg navnet, skrev Joe Timms fra GCN Racing og la ut et bilde av nordmannen.

– Det som Stian Fredheim presterte i dag i De Panne, er helt eksepsjonelt. Det krevde både styrke og løpsintelligens å sitte med i dag, og han viste i den grad at han besitter hele pakken. En stjerne i støpeskjeen, skrev Ekstra Bladets Rasmus Nowak.

I dag blir det en rolig feiring av 20-årsdagen med familien før det altså bærer ut på oppdrag igjen:

– Det blir ikke rare feiringa, men vi skal i hvert fall ut og spise. Jeg skal legge meg tidlig, slik at jeg rekker å trene før avreise til Frankrike i morgen.

– Er det så viktig å få med seg den økta?

– Jeg skal ha en styrkeøkt, så det ikke går for lang tid mellom dem. Det er så mye løp at man ikke får tatt så mye steg på andre områder. Derfor synes jeg den er viktig å få med seg, lyder svaret.

Han vet tydeligvis hva som kreves for å henge med på øverste nivå.

– Kunne ikke sett for meg et bedre scenario enn dette

Posted on by Jarle

(Sykkelmagainet Gruppetto): I forkant var det snakket mest om Tadej Pogacar og Wout van Aert, men da monumentklassikeren Milano-Sanremo skulle konkluderes, var det en annen rytter som ville ha et ord med i laget.

Etter et øyensynlig skuffende Tirreno-Adriatico, hadde Mathieu var der Poel likevel godt med trøkk i beina over ryggen av Poggio. I en sving, i det skiltet som markerer den ikoniske stigningen dukket opp på høyre side, dro nederlenderen til og klarte å slite seg løs fra Tadej Pogacar, Filippo Ganna og Wout van Aert.

Av de tre andre, var det kanskje mest overraskende at Ganna hang med. Italieneren bidro til å nøytralisere angrepet til Pogacar litt tidligere i bakken. At de to klassikerstjernene van Aert og van der Poel hang på – var egentlig ikke mer enn man hadde forventet.

Økte ledelsen på vei nedover

van Aert hang med hodet da hans nemesis fra cyclocrossbanen la inn angrepet sitt. Da de to andre heller ikke hadde noe å svare med, fikk 28-åringen luka han ønsket på vei nedover mot Casino-byen. Nedover den lumske utforkjøringen maktet han også å øke forspranget bakover.

Ut på flata, med 2,3 kilometer igjen til mål, samarbeidet de noe motvillig i gruppa bak. Men det likevel for sent. Alpecin-Fenix-rytteren holdt unna hele veien inn til mål, og kopierte dermed seieren til bestefar Raymond Poulidor fra 1961.

– Jeg kunne ikke ha sett for meg et bedre scenario enn dette. Jeg følte at beina var gode over Cipressa, sa Van der Poel etterpå.

– Jeg visste at jeg ønsket å gjøre et sent angrep på Poggio, og klarte å skape en luke tilbake til van Aert og Pogacar, fortalte han i et intervju vist på Discovery etterpå.

Slik gikk det til:

Starten var flyttet bort fra sentrum av Milano og vakre Catelle Sforzesco til fordel for Abbiategrasso. Rittet var likevel Milano-Sanremo, og selv om feltet ble holdt igjen en kort stund ved kilometer 0 – kom 175 ryttere seg trygt av gårde.

Blant dem kun to nordmann i dag: Sven Erik Bystrøm i aksjon for Intermarché-Cirus Wanty og Markus Hoelgaard for Trek-Segafredo. RCS Sport og Uno-X har ikke vært så veldig interessert i hverandre foreløpig, noe som gjør at det norske laget heller ikke ble innvilget invitasjon til rittet.

Det ble tidlig klart at Jayco-AlUla, Bardiani og Eolo Kometa var interessert i å preget bruddet. Da syv mann slet seg løs etter at Alessandro Tonelli (Green Project Bardiani) og Mirco Maestri (Eolo Kometa) hadde åpnet showet, ble det til slutt ni mann som skulle vise fram trøyene der framme på vei ned mot kysten av Liguria og vakre Sanremo.

Tonelli og Mastri fikk selskap av Samuele Zoccarato (Bardiani), Alexandre Blamer og Jan Maas (Jayco AlUla), Samuele Rivi (Eolo Kometa), Alois Charrin (Tudor), Negasi Haylu (Q36,5) og Aleksandr Riabushenko (Astana).

Selv om feltet sa seg fornøyde med denne komposisjonen, fikk de heller lite slingringsmonn. Avstanden opp ble nemlig holdt under fire minutter av feltet som ble styrt av Trek-Segafredo, Jumbo-Visma og Alpecin-Fenix.

Trøbbel for Alaphilippe

Ferden mot Sanremo handler først og fremst om distanse og slitasje, derfor er også mesteparten av dramatikken pakket sammen i den siste tredelen av de 294 kilometerne.

Da feltet nærmet seg Turchino gikk den velt på halen av feltet. Julian Alaphilippe (vinner av 2019-utgaven av rittet) var blant de som ble hindret, men franskmannen hadde små problemer med å kjøre seg opp til feltet igjen.

Milano-Sanremo går for å være monumentet som er det enkleste å sykle, men likevel det vanskeligste å vinne. «Spurternes klassiker» har da også begynt å bli litt vannet ut, etter at ryttere som nettopp Alaphilippe, Wout van Aert og Tadej Pogacar har begynt å dominere dem. Sloveneren og hans UAE-mannskap satte opp et voldsomt trøkk over Cipressa i fjor.

På vei inn mot tre capi og litt over seks mil igjen av monumentet, begynte tempoet for alvor å tilta i spiss av feltet. Jan Tratnik, en viktig bidragsyter bak triumfen til Matej Mohoric i 2022, tok feil side av en rundkjøring, og endte opp bakerst på rekka. 33-åringen har siden meldt overgang til Jumbo-Visma, og fikk nå en lang vei opp for å yte service til van Aert foran starten på finalen.

Bennett i asfalten

Over Capo Mele – med rundt fem mil igjen til Sanremo – var det ikke mer enn minuttet igjen opp til bruddet. Alois Charrin (Tudor Pro Cycling) var den første som kapitulerte.

På vei opp til Capo Berta begynte de første rytterne å slippe også i hovedfeltet. Blant dem 2009-vinner, Mark Cavendish.

Med 33 kilometer igjen gikk det en stygg velt, da Sam Bennett hektet sykkelen sin i et sykkelstativ langs veien. Sammen med den irske spurteren gikk Cesare Benadetti ned, samt Pavel Bittner og Matthew Dinham fra Team DSM.

I posisjoneringskampen inn mot Cipressa, gikk så Jan Tratnik ned. I det samme momentet, måtte også Michal Kwiatkowski klikke ut av pedalen.

UAE startet hardkjøret

Med 27 kilometer igjen ble bruddet hentet inn, omtrent på slaget idet hovedfeltet tok fatt på Cipressa. Luke Rowe lå selvsagt i spiss av feltet. Caleb Ewan (Lotto-Dstny) var en annen som lå langt framme på rekka sammen med en hjelper.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOK ALT ANSVAR: Tim Wellens gjorde et solid opptrekk for Tadej Pogacar på Poggio. Sloveneren ga alt han hadde i spiss av feltet, men klarte ikke å riste av seg Wout van Aert og Mathieu van der Poel. FOTO: Nico Vereecken/PNi/SprintCyclingAgency

En kilometer lenger opp i åsen tok UAE-laget kontroll med Diego Ulissi og Tim Wellens foran Tadej Pogacar. Matteo Trentin lå bak sloveneren, og da Felix Grosschartner dukket opp fra dypet, lå det fem UAE-ryttere i spiss av feltet.

Langt framme i feltet hadde ryttere som Alaphilippe, Van Aert, Pedersen, Van der Poel og Cort plassert seg rett i bakkant av UAE-lokomtivet. På toppen var gruppa fremdeles ganske stor, i hvert fall sammenliknet med i fjor da kun 25-30 mann satt igjen til foten av Poggio. Det viste seg også at man hadde kjørt ti sekunder saktere opp Cipressa en tilfellet var i fjor.

Pogacar sprengte feltet

Nils Politt forsøkte en flyger på vei inn mot Poggio – kun 9 kilometer unna målgang i Sanremo – men ble hentet inn på vei inn dit. Fra toppen er det som kjent ikke mer enn fem kilometer igjen til målgang på Via Roma.

På Poggio tok det for alvor av da Tim Wellens tok teten med Pogacar på bakhjulet. Da sloveneren gikk til selv, var det kun van der Poel, van Aert og Filippo Ganna som kunne holde hjulet.

Van der Poel angrep så innenfor de siste 500 meterne av Poggio, og inntok utforkjøringen først. Deretter fulgte Van Aert, Ganna og Pogacar – før det var nok en luke ned til Pedersen, Kragh og Mohoric.

Kunne ikke hente van der Poel

Van der Poel økte forspranget på vei nedover, så nå måtte Pogacar, Van Aert og Ganna samarbeide hvis de ønsket å se nederlenderen igjen før mål.

Det skulle vise seg å være umulig. I stedet suste 28-åringen inn til monument-seier og kopierte samtidig bestefar Raymond Poulidor som vant Milano-Sanremo i 1961.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SOLOSEIER: For Mathieu van der Poel. FOTO: Skjermdump fra Eurosport Norge/Discovery

– Det var dette rittet jeg fokuserte på da jeg startet treningen igjen i etterkant av VM. Tirreno var ikke helt slik jeg hadde håpet på. Det var ett av rittene jeg virkelig ønsket å vinne, forklarte van der Poel.

Da han ble spurt om det var spesielt å kopiere den eneste monument-seieren til Poulidor, svarte han:

– Det var helt klart spesielt. Ikke bare fordi han vant det, men fordi det er et monument – og jeg tror det er et ritt alle ryttere ønsker å vinne, sa han. Tidligere har van der Poel vunnet Flandern rundt ved to anledninger.

Overraskelsen Ganna ble nummer to, mens Wout van Aert sikret tredjeplassen for Jumbo-Visma. Tapre Tadej Pogacar ble nummer fire.

Bak der igjen spurtet Søren Kragh inn til femteplass med Mads Pedersen på plassen bak. Neilson Powless ble sju, Matej Mohoric åtte, Anthony Turgis ni og Jasper Stuyven nummer ti. Sven Erik Bystrøm ble beste norske deltaker på 62.-plass.

Doffen er tilbake: – Har ikke vært syk én eneste gang

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Han er tilbake igjen, Doffen. I fjor fislet sesongen ut med noen enkeltopptredener i Belgia i starten av juni.

– Jeg fikk med meg et godt resultat fra Boucles de Mayenne i slutten av mai, men samtidig sleit jeg meg igjennom hele tiden. Jeg fikk aldri noen god følelse. Så ble jeg syk på nytt i etterkant av det, og fikk egentlig aldri til god trening over tid, sier Kristoffer Halvorsen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Inn i det nye kalenderåret ser alt så meget bedre ut. Foran 2022-sesongen lå han slått ut av sykdom i jula, og testet deretter positivt på COVID-19 i etterkant av den franske sesongåpningen.

Spol ett år fram i tida, og pipa har fått en helt annen lyd:

– Nå er det veldig bra. Jeg har ikke vært syk én eneste gang, utbryter Doffen.

Det ser man også på resultatlistene. Med unntak av at han sto av Le Samyn, har han fullført 14 av 15 rittdager og alt fått to etapperitt i beltet.

Under Grand Prix Criquelion tok han steget opp på podiet sammen med Milan Menten og Sam Welsford. Det var første gang siden andreplassen i Boucles de Mayenne.

Treneren beholder roen

De tettest på ham, blant andre trener Espen Aareskjold, er betinget optimist foran det som skal skje i Belgia de kommende uker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PLEIER Å VÆRE GOD I MARS: Kristoffer Halvorsen har ofte vært i godt slag rundt disse tider av året. Denne gangen kommer han helt frisk ut av en god periode med vintertrening, og fulgte Sam Welsford helt inn til streken under GP Criquielion nylig. FOTO: Gaëtan Flamme, Sportspic Agency/Uno-X Pro Cycling

På vei inn i «Halvorsen-uka», der han tidligere har notert seg for 2.-plass i Nokere Koerse og ved tre ganger har stått på podiet i Bredene Koksijde Classic (han vant rittet tilbake i 2017), strekker Aareskjold seg til å si følgende:

– Du kan skrive at jeg ikke har sett ham mer stabil i treningsarbeidet så lenge vi har samarbeidet.

Det samarbeidet strekker seg for øvrig tilbake til høsten 2020.

– Hvilke ambisjoner har du foran rittrekken som venter?

– Når kroppen spiller på lag og ting flyter litt, da er målet å kjøre inn noen gode resultater. Det er det som er viktig og det er det som er gøy. Det er jo derfor vi holder på med der, sier han.

– Viktig for hele laget

Uno-X Pro Cycling Team har kommet godt i gang denne sesongen. Det er det liten tvil om.

Alexander Kristoff åpnet kontoen sin i Algarve, og var i tillegg nære på i Almería. Søren Wærenskjold vant i Saudi-Arabia, og har vist fram sin klasse som opptrekker.

I Paris-Nice nylig uteble etapperesultatene, men laget fikk likevel vist seg fram ved å kjøre inn klatretrøya for Jonas Gregaard. I sum er det ganske mange grønne piler rundt konseptet, og de er nødt til å ta med seg triumfene som materialiserer seg langs landeveien. Det har også Kristoff påpekt overfor Sykkelmagasinet Gruppetto tidligere i sesongen.

– Jeg tror det er viktig for hele laget at man får inn noen resultater tidlig. Det gjør noe med selvtilliten, påpeker Halvorsen.

Studerer Kristoff på nært hold

Når tema penser inn på Alexander Kristoff, snakker han seg varm. Kanskje fordi han er litt lei fokus mot selv og – den siste tiden – mangelen på egne prestasjoner.

– Det viktigste med å få Alex inn på laget, er rutinen og standingen han har. Jeg tror alle har lyst til å få gode resultater i hvert løp han starter. Det er målet, sier Halvorsen.

– Hans inntreden, tar det litt press av dine skuldre?

– Press og press … Det handler jo mest om å få inn gode resultater, og ja – han tar nok av litt av den byrden. Han har jo også startet rimelig bra.

– Du nevnte standingen hans, hva tenkte du på da?

– Først og fremst så er han knallhard i hodet. Det er egentlig, det. Selv om han er syk og sånt, så stiller han opp i løp med antibiotika i kroppen og alt mulig. Man legger merke til hvorfor han har fått resultatene han har fått. Han er et vanvittig arbeidsjern.

– Det sitter vel en ganske bra vinnerskalle på deg og?

– Ja, det gjør det. Men jeg tror nesten ikke jeg hadde syklet løp med antibiotika i kroppen og nesten med feber. Men jeg merker at det er veldig positivt at han har kommet inn. Det utgjør en stor forskjell i en gruppe med såpass mange unge ryttere.

Sikter seg inn mot Gent-Wevelgem

Mens Kristoff hviler ut i etterkant av Paris-Nice (og for en gangs skyld står over Milano-Sanremo der Uno-X ikke er invitert), så skal Halvorsen i aksjon under Nokere Koerse onsdag og Bredene Koksijde Classic to dager senere.

Deretter fortsetter det med Brugge-De Panne og Gent-Wevelgem fram mot Flandern rundt og Paris-Roubaix. I hvert fall for Doffens del. Så ser han for seg å gjøre en jobb for Stavanger-mannen litt senere ut i klassikerne.

– Jeg kommer til å stå over E3 Saxo Bank Classic, og så ser vi an litt hva vi gjør med Flandern rundt og Paris-Roubaix. Jeg tror jeg skal kjøre noen av dem, men det er også litt harde ritt for min del. Kanskje kan jeg være litt hjelperytter for Alex.

Tour de France-drømmen

Etter vårklassikerne er planen foreløpig ikke lagt. Men ett ritt ligger allerede og glimrer i det fjerne.

– Når det gjelder Tour de France handler det kun om én ting: At man sykler såpass bra at man blir tatt ut. Man får ta det litt som det kommer. Det er utrolig stort for hele laget og i tillegg et viktig ritt for merkevaren vår. Det er vanvittig eksponering i sykkelsporten, men veldig mye av det stammer fra det løpet der.

– Du sitter selv på utgående kontrakt. Er planen å forlenge oppholdet i Uno-X med noen år?

– Jeg har ikke tenkt på det. Uno-X er et fantastisk lag og jeg trives veldig godt. Jeg synes konseptet tar steg for steg og det er egentlig så bra som det kan få blitt. Jeg fokuserer på å sykle fortest mulig å få flest mulig gode plasseringer, så får vi ta de greiene der etter hvert, avslutter Doffen.

Usikker til klassikeråpningen

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold har vært et av sesongens navn hittil med etappeseier i Saudi Tour og noen ville opptrekk for Alexander Kristoff, blant annet under Volta ao Algarve.

Les med Sykkelmagasinet (+): – Begynner å bli en dyr mann for Uno-X

Utgangen på WorldTour-rittet i Portugal ble ikke like bra. Han veltet ut av tempoavslutningen og sto av. Deretter reiste han hjem med forkjølelse. 22-åringen fra Mandal bedyrer at heller ikke gårsdagen ble en nevneverdig stor opplevelse:

– Det går fint, men jeg hadde glemt hvor ille det er å ha spysjuke. To kjeks, det var alt jeg klarte å få i meg i løpet av gårsdagen, sier han til Sykkelmagasinet.

Var reserve til Omloop

Senere i dag skal han imidlertid opp på landeveissykkelen for å kjøre en liten testrunde. I etterkant vil han få et bedre bilde på om søndagens Kuurne-Brussel-Kuurne er innafor rekkevidde:

– Planen er å reise ned til Belgia i morgen. Jeg var ført opp som reserve til Omloop Het Nieuwsblad, så det endrer egentlig ikke så mye. Jeg får nok noen svar senere i dag på om pulsen er normal og formen er grei. Jeg regner med at jeg drar nedover, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN FØRSTE: Alt den 1. februar kunne Søren Wærenskjold notere seg for karrierens første proffseier. Mandalitten har dessverre slitt med sykdom på vei ut av Algarve rundt. FOTO: Luca Bettini /SprintCyclingAgency via Uno-X Pro Cycling

Uno-X Pro Cycling Team har startet sesongen solid med gode prestasjoner fra blant andre Wærenskjold, Alexander Kristoff og danske Louis Bendixen. Mandalitten svarer følgene på spørsmål om hva vi skal forvente oss fra det norske laget under åpningshelga:

– Jeg tror vi kan få til et bra toppresultat. Søndag er kanskje vår beste sjanse, men jeg vet ikke om jeg skal stå for det slik oppladningen min har vært, bedyrer han.

– Er det noen ryttere du tror kan overraske oss?

– Louis Bendixen har vist sterk kjøring så langt i år. Jeg håper også Rasmus Tiller kan vise enda mer. Jeg tror ikke han stresser med det, men han hadde nok håpet å åpne sesongen enda mer sharp.

Wærenskjold: – Har endret mentalitet

Uansett hvordan helgas tandem blir for Wærenskjold, er Paris-Nice den neste store forberedelsen inn mot raden av vårklassikere.

– Jeg har de fleste store klassikerne på programmet mitt. Jeg er oppført som reserve til E3, men ellers skal jeg sykle alt fra De Panne og ut mot Roubaix, bekrefter han.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Han begynner å bli en dyr mann for Uno-X

– Seieren i Saudi Tour var din aller første proffseier. Var det deilig å få det på plass?

– Ja, det var var ikke noen enkel etappe å vinne. Jeg følte det var litt som å være tilbake i juniorklassen, for da var jeg også i stand til å kunne vinne i en slik avslutning. Jeg håper at jeg kan få flere slike opplevelser utover sesongen.

– Det har blitt snakket litt om at inntredenen til Alexander Kristoff alt har fått en positivt effektiv på din utvikling. Er du enig i det selv eller skyldes stegene du har tatt det siste halvåret andre ting?

– Sesongstarten har vært veldig bra, det har den. Jeg vet ikke om det er på grunn av han, men jeg tror nok det har litt å si at jeg har endre mentaliten litt.

– På hvilken måte?

– Jeg har nok kommet litt tilbake til tankegangen jeg hadde som junior. Jeg har lyst til å prestere i hvert løp og jager litt mer utvikling og resultater. I perioder har jeg vært litt defensiv og blitt litt redd for å feile. Nå har jeg fått litt troa tilbake på at jeg kan gjøre det bra. Jeg visste jo at kyssesyken kom til å sette meg litt tilbake. Uansett om du er motivert for å trene eller ikke, så er det ikke det samme som å trene når du har bygd opp formen og kan gjøre det skikkelig bra. Det blir mye lettere å motivere seg for treninga når du har mer å kjøre med ritt, sier Wærenskjold.

Røper én av grunnene til at han valgte Uno-X

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Den 35 år gamle norske sykkelkongen og firebarnsfaren er en travel mann. Podcasten Gruppo Compatto har ved to anledninger tidligere denne sesongen forsøkt å få Alexander Kristoff i tale, men enten han er ute på reise eller hjemme hos familien, så er det ikke til å komme utenom at hverdagen er hektisk.

Dagen etter hans oppløftende triumf i Circuit Franco-Belge fant Intermarché-Wanty-rytteren likevel tid. Fra München. Der han nå er på tur med landslaget foran helgas EM.

Mens han og romkamerat Rasmus Tiller likevel satt og ventet på at syklene skulle fraktes over grensa til Tyskland, stilte han seg til disposisjon for Sykkelmagasinets egen podcast.

Hør hele podcasten med Alexander Kristoff her:

Den travle hverdagen hans ble også tema i podcasten. Med onsdagens ritt i beina er Kristoff alt opp i 70 rittdager på sykkelen.

Totalt har han kjørt nesten 12 000 kilometer på sykkelen. Det er bare Alberto Dainese som har kjørt mer med sine 76 rittdager og 12 270 kilometer. Det inkluderer også to Grand Tours.

– Ekstremt løpsopplegg

Det blir heller ikke stort bedre for nordmannen ut året. Søndag venter EM i München, deretter BEMER Cyclassics, Deutschland Tour, GP Fourmies, Primus Classic, Gooikse Pijl, VM i Australia, Binche-Cimay-Binche og Paris-Bourges.

Dersom han gjennomfører alt, kommer han opp i 82 rittdager. Det innrømmer selv Kristoff at begynner å bli i meste laget.

– Jeg har hatt et ganske ekstremt løpsopplegg i år. Jeg følger jeg blir litt, ikke rævkjørt, men hvis du ser på hvor mange rittdager folk har så er det en del Intermarché-ryttere på toppen. Kanskje ikke helt på toppen, for han (Alberto) Dainese har kjørt to Grand Tours. Jeg tror (Adrien) Petit og jeg er to og tre, med én Grand Tour. Så det blir veldig mye løp. Jeg har en familie med fire barn og en kone som sitter hjemme hver helg, sier 35-åringen i intervjuet med Gruppo Compatto.

HARDKJØR: Det kan bli for mye ritt. Selv for Alexander Kristoff. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

Han påpeker at om han hadde ligget rundt 55 rittdager nå, ville han fått cirka én måned mer til trening og mer tid med familien. Den store totalbelastningen i Intermarché-Wanty-laget er én av grunnene til at han valgte å skrive under en treårsavtale med norske Uno-X fram til 2025.

– Jeg har det litt i tankene og at jeg får et litt lettere løpsopplegg i Uno-X enn jeg har hatt i år. Det ser jeg også litt fram til. Jeg er jo fortsatt motivert for å kjøre løp og vil kjøre mye løp, men kanskje ikke 70 løp i begynnelsen av august. Det er litt overkill, kanskje.

Mistenker COVID-19-smitte

En ting som har preget nordmannen gjennom karrieren, er at han tåler mye bank. Både 2020 og 2021-sesongen bar litt preg av COVID-19-pandemien, eller etterdønningene av den. Ergo gikk også totalbelastningen noe ned.

Tilbake i 2019 – i rekkene hos UAE-Team Emirates – syklet Kristoff 86 rittdager og over 14 000 kilometer. Han klaget heller ikke nevneverdig over det.

Også i etterkant av årets Tour de France – der Kristoff i løpet av podcasten er innom at han mistenker han var noe redusert på grunn mye COVID-smitte i laget – har han også kommet veldig godt ut av det.

Sist helg ble han nummer tre i Tour of Leuven, mens han banket inn sesongens fjerde seier i Franco-Belge noen dager senere. Det har faktisk sendt ham helt opp i ryggen på Julian Alaphilippe på den individuelle rankingen.

Skifter ut Belgias beste lag for Uno-X

I podcasten blir Kristoff også utfordret på om det rent sportslig er gode nok grunner til å bytte ut Intermarché-Wanty-laget med Uno-X.

Belgierne har overbevist stort denne sesongen, og er oppe i 21 seirer. De har kjørt inn mer poeng enn både Quick Step-Alpha Vinyl, Alpecin-Fenix og Lotto-Soudal. Han forteller også at han tror egen framgang skyldes at utstyret han sykler på er bedre enn hva han var vant til UAE-Team Emirates.

– Det er alltid en gamble å bytte lag, innrømmer Kristoff.

Han tror samtidig noe av forklaringen er at Intermarché-laget stiller opp i veldig mange ritt. Selv har han alt syklet to flere endagsritt i år – enn han gjorde i hele fjor. I tillegg til sommerens Tour de France.

– Sier du deg enig i at strikken kanskje har begynt å strekkes litt langt?

– Jeg føler litt det. Jeg hadde sikkert kunnet snakke meg ned litt løp til neste år. Det er likevel hjemmebane i Belgia og veldig mange løp der. De kjører også alle løpene i Belgia. Sånn sett hadde det nok blitt vesentlig mer arbeid her enn neste år uansett. Ikke det at jeg tror det blir nok løp neste år, det blir sikkert mer enn nok. Jeg kommer jo ofte hjem, men det blir gjerne på ukedager. Det er ikke da man får gjort mest, da er jo ungene opptatt med skole og slikt. Det er i helgene man savner å kunne gjøre ting sammen med familien.

– Gleder meg til neste del av karrieren

Kristoff forteller at i forhandlingene med Uno-X, var det norske laget villige til å strekke seg lengre for å sikre seg 35-åringens signatur.

Til slutt ble det tredje året avgjørende. Nå vet han at karrieren i hvert fall fortsetter fram til han fyller 38 år.

Han avslører også at han opprinnelig ble tilbudt en toårig avtale med Intermarché-Wanty Gobert våren 2021 – men at han ikke var fornøyd med betingelsene i år to. Dermed ble det kun ett år hos det belgiske konseptet.

– Hvis vi ser litt kynisk på det, så er det vel også slik at Uno-X trenger deg mer enn det Wanty gjør?

– Ja, det tror jeg. Jeg får nok en viktigere rolle i laget. Når det gjelder alt, på en måte. Både i forhold til de unge og når det gjelder å levere. Intermarché har en del gode ryttere på plass allerede. De har Biniam (Girmay) som er på vei opp og som kan prestere bra. Han er ung og lovende. De har andre unge ryttere og som kommer til å prestere bra. Uno-X er også spennende. De har også en del gode ryttere nå. Jeg ble jo knust i NM blant annet (kikker seg bakover i rommet på romkamerat og NM-vinner Rasmus Tiller) blant annet, så vi får se hva vi får til neste år. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til å ta fatt på den delen av karrieren.

Kristoff sier videre at han nok har mest kompetanse å bidra med inn mot klassikerne, og at han kanskje kan hjelpe Tobias Halland Johannessen med sin erfaring fra forberedelsene inn mot Grand Tours:

–  Det Tobias holder på med er en helt annen idrett føler jeg – med tanke på sammenlagt’en og fjell. Der føler jeg ikke at jeg har så mye å bidra med egentlig. Men kanskje på vei inn mot en Grand Tour og slike ting. Det har jeg vært med på en del ganger før, så da er det kanskje en fordel å ha noen ryttere som har gjort det før.

PS: Du finner Gruppo Compatto der du finner podcasts. Både hos Spotify, Google Podcast og Apple. Vi hørs!