Tadej Pogacar Archives - Page 3 of 4 - Sykkel

Mangler fremdeles etappeseieren i touren

Med start i København og to tøffe etapper i Sveits, har nok den Genève-fødte dansken Jakob Fuglsang litt ekstra varme følelser for årets Tour de France. Hva tenker den 37-årige veteranen om kapteinsrollen i Israel–Premier Tech, og det som kan bli hans siste forsøk i Touren?

Continue reading «Mangler fremdeles etappeseieren i touren»

– Det som ikke ødelegger meg, gjør meg sterkere

Som kaptein for et fransk lag i Tour de France bærer Guillaume Martin et enormt ansvar på sine skuldre. Men etter å ha fullført en mastergrad i filosofi og skrevet en bok om samme emne, har 28-åringen lært at man ikke bør ta alle ting i livet så seriøst.  

Continue reading «– Det som ikke ødelegger meg, gjør meg sterkere»

Dommen i Paris

Tour de France 1989 endte med tidenes jevneste sekundstrid i rittets historie. Laurent Fignon jaktet sin tredje gule trøye, Greg LeMond sin andre. Tre uker med intens, transatlantisk strid endte med en snuoperasjon som sendte sjokkbølger gjennom en hel sykkelverden.

Continue reading «Dommen i Paris»

Snuoperasjoner

I 2022 blir det sjette gang Tour de France inntar skisportstedet La-Planche-des-Belles-Filles. Det vesle fjellet i Vogesene er kanskje ingen Tour-klassiker, men like fullt en bratt stigning med avgjørende kraft.

Continue reading «Snuoperasjoner»

Edvald tapte spurt og misset gul trøye

(Sykkelmagasinet): Han skulle egentlig ikke ha syklet Tour de France, men TotalEnergies tok han med likevel da forhandlingene med Christian Rodriguez om ny kontrakt strandet.

Han hev seg med i TV-bruddet sammen med Magnus Cort og Taco van der Hoorn. Etter hvert kjørte også Simon Clarke, Neilson Powless og Alexis Gougeard seg opp.

11 brosteins-strekker ble unnagjort. Alexander Kristoff punkterte og veltet. Jonas Vingegaard pådro seg mekanisk trøbbel og måtte bytte sykler flere ganger. Primoz Roglic veltet. Peter Sagan veltet. Anthony Turgis veltet.

Det var manna fra himmelen og ragnarok samtidig. Og da Jasper Stuyven og Tadej Pogacar slet seg vekk fra gruppa med et fåtall sammenlagtfavoritter igjen, ja – da hadde man omtrent glemt de seks som satt igjen der framme.

Energien brukt opp for Cort

Eller, nå var de faktisk fire. Gougeard måtte slippe tidlig, og energien forsvant ut av Duracell-kaninen Magnus Cort over sektor 1 ved Pont Gilbus.

Samtidig svarte de på marsjfarten til Pogacar og Stuyven bak, noe som gjorde at etappevinneren befant seg i dagens første brudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MER ENERGI IGJEN: Magnus Cort ville i brudd i dag og, men kreftene tok slutt. FOTO: Charly Lopez, ASO.

Neilson Powless angrep først – ved kilometermerket. Boasson-Hagen først på rulla. Ingen reaksjon. Han kikket seg bakover. Han kikket seg bakover. Og han kikket seg bakover.

Fortsatt ingen reaksjon!

– Heldigvis tok Edvald åtet

Deretter begynte han den lange, tunge jobben med å sveive inn amerikaneren. Fra front av gruppa hadde han ikke så mye annet valg enn å holde dampen gående da EF Easy Post-rytteren var kokt.

Bak ham lurte dessverre to rutinerte herremenn: van der Hoorn og Simon Clarke.

– Jeg forsøkte å gi Boasson-Hagen plass. Det er viktig å ikke være den første som får panikk, og heller få andre til å gjøre jobben. Heldigvis tok han åtet, og hoppet etter Powless. Da Taco van der Hoorn gikk forbi ham kikket jeg opp: 350 meter. Da skjønte jeg at jeg fremdeles hadde muligheten, uttalte Simon Clarke til Eurosport etterpå.

Etappeseieren tok han på de siste meterne foran nesa på van der Hoorn.

– Jeg føler meg dritt. Det var så nære å ta etappeseieren i verdens største sykkelritt. Det er skuffende, sa van der Hoorn.

Det kunne også ha ligget gul trøye i potten på dagens etappe, ettersom Wout van Aert var opptatt med å agere som hjelperytter for Jonas Vingegaard.

3.-plass sammenlagt

Heller ikke den muligheten materialiserte seg for Boasson-Hagen som tok fire bonussekunder med tredjeplassen. Han var fremdeles sekundet bak Powless. Da gruppa bak kom i mål viste det seg at van Aert fremdeles hadde 13 sekunder å gå på til amerikaneren.

Men: For en innsats Edvald Boasson-Hagen. For en deilig underholdning! Tredjeplass fra «Roubaix-etappen» i Tour de France er da også noe – selv om det nå aller mest smerter.

I tillegg tredjeplass sammenlagt. Etter fem etapper.

– Det er gøy å være med å kjempe. Det er det alltid i Tour de France, spesielt når jeg ikke egentlig skulle vært der, sier rudsbygdingen i intervju med TV 2 Sporten, og fortsetter:

– Jeg var en av de første som gikk. Vi samarbeidet godt og det var en fin reise. Det er helt klart surt. Det er alltid surt å tape, spesielt når det er lenge siden. Vi får bare prøve igjen.

PS: Alexander Kristoff veltet på et parti med nesten 50 kilometer igjen. Han kom til mål på 159.-plass – nesten 15 minutter bak teten. Øvrige nordmenn: 66. Andreas Leknessund (+2:59), 109. Amund Grøndahl Jansen (+5:32), 142. Sven Erik Bystrøm (+11:42), 144. Vegard Stake Laengen (+11:42)

Anbefalt lesestoff: Tour de France-profilene

Kort ned ventetiden til Le Tour med profiler, historier og portrettintervju fra arkivet.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Tour de France-profilene»

Tour de France-aktuelle ryttere dropper NM

(Sykkelmagasinet): Deltakerlistene til neste ukes Sykkel-NM nærmer seg ferdigstilt. En kjapp gjennomgang viser at to markante norske utelandsproffer glimrer ved sitt fravær.

Den ene er Vegard Stake Laengen som fram til søndag sykler Tour of Slovenia med blant andre Tadej Pogacar og Rafal Majka – duoen som skal forsvare førstnevntes trøye i Tour de France i neste måned.

– Det er Tour of Slovenia som er fokus for meg nå. Det er greit med litt hvile før ’touren’, sier 33-åringen til Sykkelmagasinet.

– Hva er egentlig status for deg og Tour de France?

– Det har ikke vært et endelig uttak ennå, men touren (Tour de France) er planen, ja, bekrefter Stake Laengen som også i hoppet over NM i fjor foran det prestisjetunge treukersrittet.

Leknessund: – Er alltid bra i Sveits!

En annen rytter det knytter seg spenning rundt tilstedeværelsen til når Tour de France inntar København den 1. juli, er Andreas Leknessund.

Tromsø-mannen markerte seg kraftig i Sveits da han vant mandagens kuperte etappe med målgang i Aesch.

– Jeg er alltid bra i Sveits, vet du, fleiper Leknessund og tenker på hans offensive sykling i samme ritt i fjor samt at han tidligere i karrieren vant Tour du Pays de Vaud.

Også 23-åringen har valgt å bli hjemme når fellesstarten for herrer elite starter søndag 26. juni:

– Det dreier seg om prioriteringer. Det har vært og blir en hektisk sesong. Jeg har snart en måned på reise allerede, og håper det blir en ny måned i juli. Nå får jeg cirka en uke hjemme, og det kommer godt med. NM kan ofte være veldig gøy, men det er også en liten organiseringsjobb som skal gjøres der. Spesielt når det er lagt til Trøndelag. Da blir det på en måte en reise opp dit, og det går igjen mye tid, forklarer Leknessund overfor Sykkelmagasinet.

Det betyr at Jonas Iversby Hvideberg blir eneste DSM-rytter på startlistene. Østfoldingen er på vei tilbake etter ryggskade, og har fått tvillingbror Filip til å agere som hjelperytter i Leknessunds fravær.

Ba om frie tøyler i Tour de Suisse

Når det gjelder Tromsø-mannen, er det ingen hemmelighet at han er høyaktuell foran sommerens Tour de France.

Forventningene bli ikke mindre etter etappeseieren tidligere i uka. Den gjør at han fremdeles sykler rundt i poengtrøya – og fremdeles henger godt med i sammendraget (4.-plass).

– Hva er planen videre i Tour de Suisse?

– Vi skal fortsette med å få resultater på noen av etappene som gjenstår. Jeg ligger jo ikke så langt bak i sammendraget heller, men det har ikke så mye å si: Minuttene går fort når du kommer til fjellene. Vi har fått en god start og det venter en fin etappe i dag. Jeg skal ikke gi bort noe gratis i sammendraget, men har også lyst til å være litt offensiv, forteller han.

Denne sesongen har Leknessund hatt en del sammenlagtansvar i DSM-laget. Foran Tour de Suisse røper han at han spurte lagledelsen om det var mulig å vike litt fra den planen under det sveitsiske WorldTour-rittet.

– Jeg orket ikke kjøre inn til nok en ’hederlig plassering’. Med det laget vi har her nede, har vi muligheten til å lage litt show. Det er det jeg liker best, og jeg føler at den offensive innstillingen er det som har brakt meg dit jeg er i dag, sier han.

Du kan sjekke hvem som har meldt seg på til de respektive NM-øvelsene her! Sykkel NM i Levanger starter søndag 19. juni og varer én uke. Eliteklassene har sin prestisjetunge fellesstart søndag 26. juni.

– Det hadde vært deilig hvis han holdt seg litt unna

OUDENAARDE (Sykkelmagasinet): Forventningene til Tadej Pogacars Flandern rundt-debut hadde nådd voldsomme høyder i forkant.

Den doble Tour de France-vinneren ladet opp med 10.-plass i Dwars door Vlaanderen. Mathieu van der Poel vant. Det skulle også gjenta seg søndag, men det var slovenerens vanvittige forsering av Oude Kwaremont ved andre gangs passering alle snakket om etterpå.

I forkant hadde to større grupperinger fått slippe løs. På den andre enden av det 2,2 kilometer lange brosteinsstrekket hadde han tatt igjen samtlige.

– Jeg var litt for langt tilbake for å se det, men jeg tviler ikke, sier Alexander Kristoff om hans tidligere lagkamerat.

Imponerte på Koppenberg

Stavanger-mannen var uheldig og punkterte på vei inn mot Kwaremont for andre gang. Dermed misset han sjansen til å hoppe på det potensielt farlige mellombruddet, og ble nødt til å gjøre et catch up-game med de som herjet i teten av rittet.

Iherdig jobbing av Quick-Step Alpha Vinyl samlet gruppene med unntak av Dylan van Baarle og Fred Wright inn mot Koppenberg. Nordmannen fikk en god posisjon inn mot bakken, og overbeviste egentlig på vei opp. At han ikke tettet luka til Mathieu van der Poel og Pogacar var som man kunne forvente, men Sykkelmagasinets egne bilder fra den styggbratte bakken viser at han grov dypt.

GROV DYPT: Det kostet for Alexander Kristoff over Koppenberg. Stavanger-mannen hadde god posisjon inn i bakken, men klarte ikke å ta hjulet til Mathieu van der Poel og Tadej Pogacar. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

– Jeg synes jeg hadde en fin dag. Jeg hadde en punktering da det begynte å gå hardt. Det var litt dumt, og jeg brukte en del krefter på å komme tilbake på Berendries. I det partiet mellombruddet gikk, var jeg rimelig kjørt. Da lå jeg på halen. Men fra Kwaremont andre gang var jeg egentlig helt grei. I Koppenberg startet jeg fra en veldig fin posisjon og hadde jeg vært god nok hadde jeg fulgt de beste, for jeg hadde jo hjulet deres. Men det gikk litt for fort.

Gikk forbi pappa Adrie

Jo lenger inn i det over 272,5 kilometer lange rittet man kom, jo mer utkrystalliserte van der Poel og Tadej Pogacar seg som de to sterkeste.

Sloveneren fikk muligheten til å knekke nederlenderen på vei opp mot Paterberg. UAE-Team Emirates-rytteren klarte også å åpne en liten luke bakover.

Alpecin-Fenix-kapteinen viste stor styrke da han tettet den igjen. Inn mot mål var rollene byttet om: Nå var sønnen av tidligere Flandern-vinner fra 1986, Adrie van der Poel, favoritten. På oppløpet kom både Dylan van Baarle og Valentin Madouas bakfra i høy fart, men 27-åringen kontrollerte det hele greit inn over streken. Dermed har han nå vunnet De Ronde to ganger – denne gangen i Wout van Aerts sykefravær.

– Det var vel favorittseier sånn sett, sa Kristoff og tenkte på forfallet fra Jumbo-Vismas kaptein.

Kristoff: – De rundt meg er hakket bedre

En skuffet Pogacar ble til slutt nummer fire, og var synlig frustrert over det faktum. På veien mellom Antwerpen og Oudenaarde, hadde han likevel sjarmert det sykkelgale Belgia til de grader.

Her setter man ekstra stor pris på flandriens som tar initiativ og kjører konkurrentene av bakhjulet. Pogacars oppvisning på Oude Kwaremont brakte tankene tilbake til Tom Boonen og Fabian Cancellaras dager. Eller til andre sykkelstorheter ennå lengre tilbake i tid: Johan Museeuw, Roger De Vlaeminck og Eddy Merckx. Han minner litt om sistnevnte fordi han er så komplett som sykkelrytter.

Kristoff er ærlig på at han selv ikke henger med når favorittene setter inn toppgiret, men sa seg likevel fornøyd med nok en topp 10-plassering.

– Jeg har ikke hatt en strålende vårsesong, men jeg har vært bedre enn i fjor. Jeg kjørte bra i Milano-Sanremo, men det gikk litt for fort. Jeg tror verdiene er greie, men det går nok litt fortere enn da jeg var på topp selv. Sånn sett er det ikke sikkert jeg er så mye dårligere, men de rundt er hakket bedre.

– Pogacars inntreden i klassikerne, hvordan synes du det går så langt?

– Han er ganske sterk. Han kunne godt ha holdt seg litt mer borte, sier Kristoff.

– Moderne sykling passer ikke stilen min

AALST (Sykkelmagasinet): Dagen før De Ronde van Vlaanderen har Intermarché-Wanty Gobert valgt å holde rytterne sine innendørs, og ikke la personer utenfor lagbobla slippe inn på hotellet i Zedelgem.

I hovedfeltet herjer ’peloton flu’ noe som faktisk gjorde et Israel Premier Tech valgte å trekke hele laget ut før starten av monumentet.

Skiftende værmeldinger gjorde at torsdag ble brukt til siste gjennomkjøring av løypa. Sykkelmagasinet møtte på Wanty-laget ved foten av Koppenberg. Et område Alexander Kristoff mener kan bli et nøkkelpunkt hvis et toppresultat i favoritt-rittet hans, Flandern rundt, skal være innenfor rekkevidde.

– Jeg tror det vil være optimalt for min del om jeg klarer å komme meg av gårde litt før de beste. Hvis jeg skal klare det, må det være et øyeblikk hvor det roer seg ned i feltet. Da kan jeg prøve å skli unna uten å bruke for mye krefter for det, sier Kristoff til Sykkelmagasinet.

Strategien fungerte utmerket da han vant Gent-Wevelgem i 2019. Stavanger-mannen kom seg løs over Baneberg og kunne siden starte på Kemmelberg i sitt eget tempo:

– Jeg fikk et minutt gratis uten at jeg jobbet for det. Åpner det seg en slik mulighet er det gull verdt. Men det er mange som tenker den tanken, og da blir det jo gjerne høyt tempo hvis rytterne ender opp med å gå etter hverandre, forklarer han.

Det var for så vidt også en liknende variant som sendte ham head to head mot Niki Terpstra i 2015. På vei inn mot siste passering av Kwaremont og Paterberg.

– Ikke god nok til å matche de beste

Nesten åtte år senere er første passering av det tvehodete brosteinshinderet punktet der de snører seg til. På den andre siden venter utforkjøring og et lettkjørt parti ned mot «Monsteret i Melden», nemlig Koppenberg.

– Hvis det går rolig på den lille veien etter Paterberg, kan det være mulig. Jeg gjør regning med at jeg ikke får muligheten, men jeg skal øynene åpne for det. Da er jeg i så fall nødt til å sitte med der framme og ha en posisjon slik at det lar seg gjøre, sier han.

I dagens sykkelsport går det sport i åpne finalen tidlig. Wout van Aert, Mathieu van der Poel og Tadej Pogacar tilhører en generasjon med både mot og evner til å gjøre det. Og holde unna for resten inn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KORT OG BRUTALT: 500 meter, 13 prosent i snitt og 22 prosent på maks. Her er Intermarché-Wanty Gobert på vei opp Koppenberg. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Samtidig er Kristoff, selv om han har Flandern rundt-triumf på CV’en, ærlig på han ikke kommer like godt til sin rett som han gjorde tidligere.

– Det blir vanskelig for meg å vinne fra en mindre gruppe. I hvert fall den som sliter seg løs i de hardeste partiene. Jeg er ikke så god at jeg kan være med de beste over der. Jeg må innrømme at jeg ikke så sterk nå som jeg var tilbake i 2015. Det mest sannsynlige er at jeg henger med i gruppa bak de beste. Hvis det skulle samle seg på nytt mot slutten, kan det bli et godt resultat, sier Kristoff som sto på podiet både i 2019 og 2020.

– Hvorfor har det blitt slik?

– Moderne sykling passer nok ikke stilen min så bra. Jeg er best i de lengste rittene. Når finalene starter tidlig har vi jo ikke kommet til slutten ennå, da drar jeg heller ikke fordelen distansen. Det er først helt mot slutten at folk begynner å bli helt tomme. Sånn sett foretrekker ikke jeg at finalene åpnes så tidlig, men det er jo en løype jeg har prestert godt i tidligere. For noen år tilbake ble det ikke kjørte skikkelig før siste gang opp Kwaremont. Det passet meg bedre. Jeg blir ikke yngre med årene, men det hender at jeg slumper til og får et godt resultat, sier han.

Høy stjerne i Oudenaarde

Som tidligere vinner av De Ronde er man per definisjon folkehelt i Flandern. På opplevelsessenteret i Oudenaarde henger bilder av nordmannen på museets vegger.

– Jeg føler det begynner å bli noen år siden jeg vant, og føler meg kanskje ikke like hot nå, selv om det nok er en del som nok kjenner meg igjen, sier han.

– Men du kan gå inn på en hvilken som helst bar i Oudenaarde og få noen til å spandere en øl på deg?

– Det skal du ikke se bort ifra, smiler han.

(Artikkelen fortsetter under bilde)

FORSMAK: Tadej Pogacar hang ikke helt med de beste, men var heller ikke altfor langt unna – etter Côte de Trieu – og med Greg Van Avermaet på bakhjulet under Dwars door Vlaanderen i midtuka. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Wout van Aert er trolig ute med sykdom, men det er fremdeles artister og  fryktløse typer igjen som belgierne trykker til sitt bryst. Her omtales de som flandriens og Mathieu van der Poel er som skapt for den hedersbetegnelsen. Det kan fort også Tadej Pogacar bli, selv om søndagens start er hans aller første og brosteinserfaringen er så som så. Dersom sloveneren skal snuse på seier i Oudenaarde, er han nødt til å gjøre det meste ut av noen få, korte og stupbratte, belgiske bondebakker:

– Jeg tror Pogacar kan gjøre det veldig bra. Jeg tror kanskje han vil slite med å vinne, men han har en OK spurt. Dersom han skulle komme inn til mål sammen med van der Poel, vil han ikke være favoritt i den spurten. Selv om (Kasper) Asgreen klarte å slå van der Poel i spurten i fjor. Du vet aldri helt hva som skjer mot slutten av så lange ritt, sier han.

Har følt seg bra på brostein

Intermarché-Wanty-laget trenger ikke på død og liv å gjøre det bra på søndag. Klassikersesongen er alt redde med Biniam Girmays triumf under Gent-Wevelgem, og på tampen av klassikerne er det på tide å slippe seg løs.

Selv om Kristoff er avmålt på egne vegne, har han positiv tilbakemelding å gi om utstyret han har tatt i bruk på brosteinen.

– Jeg har følt meg bedre på brostein enn på asfalt. For laget sin del tror jeg Gent-Wevelgem passet oss bedre enn Waregem, der det var bratte bakker med asfalt som underlag. Det er ikke like høy tempo på brostein. Litt mer motstand og krav til muskelkraft. Jeg tror det passer meg bedre. Turene opp Kemmelberg (fra Gent-Wevelgem nylig, vår anm.) kjentes egentlig ganske bra ut for min del. Det er mer brostein i Flandern rundt, sånn sett er det positivt, sier Kristoff.

Han ankommer starten i Antwerpen på Cube-ramme med 28 tommers tubeless-dekk på den store dagen. Så blir det opp til dagsformen å avgjøre hvor lenge han klarer å pine seg med i finalen:

– Jeg må klare å henge med over Koppenberg og Taaienberg. Klarer jeg det, er det gode sjanser for et gode resultat. Den siste turen over Kwaremont og Paterberg har jeg egentlig ganske gode erfaringer fra. Problemet er bakkene i forkant og selvfølgelig å ha en god posisjon inn i Kwaremont, ellers har man ingen sjanse, slår 34-åringen fast.

«Klassikerne spesial» fra Gruppo Compatto

(Sykkelmagasinet): Er det riktig av Liège-Bastogne-Liège å titulere seg som den aller eldste blant monumentene? Hva var foranledningen til at Poggio ble innlemmet i Milano-Sanremo?

Og hvorfor valgte bonden å legge brostein i den bratte bakken ved gårdsbruket i Kluisbergen?

Alt dette fikk du svar på om du dukket opp hos Peloton Café i Oslo under søndagens Strade Bianche.

Lytt til podcasten her:

Hadde du ikke anledning, får du nå sjansen til å høre podcasten som ble spilt inn denne dagen. Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik hadde for anledningen dykket dypt ned i kuriositetene fra den rikholdige sykkelhistorien, og vevde det på elegant vis inn i kravene, nivået og forberedelsene som ligger til grunn for sykkelsporten slik vi kjenner den i dag.

De lange treningsturene til De Vlaeminck

Lørdagens Strade Bianche ble vunnet av Tadej Pogacar i suveren stil. Sloveneren fremstår nå blant rytterne som kan finne på å vinne alle de fem monumentene i løpet av karrieren.

Før ham er det kun Eddy Merckx, Roger De Vlaeminck og Rik Van Looy som har klart det.

Både Merckx og De Vlaeminck dukker opp i podcasten. De to var erkefiender i brosteinsklassikerne. De Vlaeminck benyttet seg av treningsturer på mellom 350 til 400 kilometer i oppkjøringen til Paris-Roubaix.

I dag er langt vanligere å legge forberedelsen til høyden, noe for eksempel Jasper Stuyven, Wout van Aert, Peter Sagan, Søren Kragh og Tiesj Benoot har valgt de siste årene.

Også for Pogacar er høydetrening et nødvendig onde, men da først og fremst med tanke på ambisjonene hans i Grand Tours.

Lytt til Gruppo Compatto!

Skulle du sette pris på podcasten, bør du også abonnere på Gruppo Compatto via Apple Podcast eller Spotify.

GRUPPO COMPATTO: En podcast av Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik i regi av Sykkelmagasinet. Her sammen med Johannes Staune-Mittet i forbindelse med innspilling i studio.

Gruppo Compatto er sponset av Sykkelmagasinet og blir laget av Jarle Fredagsvik og Jonas Lindstrøm. Tidligere har duoen blant annet tatt for seg Uno-X, juniorlandslaget m/Per Strand Hagenes, Johannes Staune Mittet, Stig Kristiansen og Edvald Boasson-Hagen.

Du finner podcasten her (Spotify) og her (Apple Podcast).