Tour de France 2022 Archives - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: Tour de France 2022

Mesterlig triumf på Hautacam for Vingegaard

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Fire kilometer unna toppen av Hautacam kunne ikke Tadej Pogacar lenger svare. Han hadde angrepet flerfoldige ganger på vei opp til Spandelles.

Han ga alt i utforkjøringen på vei ned, og endte selv opp i grøfta. På nytt ble han omringet av Jumbo-Visma-ryttere, og denne gangen kapitulerte ham.

Like før det skjedde, var det likevel et vakkert syn fem kilometer fra toppen av fjellet. Grønn, gul og hvit trøye samlet i front av rittet. Etter at Wout van Aert stanset opp og ventet da Sepp Kuss var i ferd med å avslutte sitt bidrag, var det ikke mye den sterke belgieren trengte å gjøre før Pogacar kapitulerte.

Derfra og opp handlet alt om Vingegaard. Og hvor mye tid han kunne sette på konkurrenten.

1 minutt og 4 sekunder ble det til slutt. Noe som betyr 3 minutter og 26 sekunder i sammendraget. Selv Tadej Pogacar klarer ikke å ta det tilbake over 40 kilometer tempo.

Bak sikret langt på vei Geraint Thomas tredjeplassen etter nok en god dag på sykkelen i Pyreneene.

– Ønsket å vinne for jentene mine

På toppen av Hautacam var det en lettet Vingegaard som ble intervjuet etter kraftanstrengelsen i Pyreneene.

– Det er utrolig. I morges fortalte jeg kona og datteren min at jeg ønsket å vinne for dem. Jeg er glad for at jeg klarte det. Dette er virkelig for de to jentene der hjemme, sa Vingegaard i seiersintervjuet.

– Hva tenkte du da nærmet deg toppen og skjønte at du kom til å vinne etappen?

– Jeg var glad for at det endelig var over. Det var utrolig hardt. Jeg er selvsagt veldig, veldig glad for at jeg vant etappen. Det er to dager igjen til Paris, så vi må holde fokus. Vi må ta det dag for dag igjen.

Så ble han spurt om duellen mot Pogacar, og velten til vinneren fra 2020 og 2021-utgaven av Tour de France.

– Jeg tror han bommet litt på svingen, og gikk ned i grusen. Han prøvde å rette seg opp, men sykkelen forsvant ned under ham. Jeg ventet på ham. I dag må jeg takke alle lagkameratene mine. Det var utrolig. Wout van Aert kjørte av Pogacar til slutt. Det var utrolig. De var alle utrolige i dag. Jeg kunne ikke ha gjort det uten dem.

– Og sammenlagtseier i Tour de France. Er det noe du fremdeles ikke snakker høyt om?

– Jeg vil ikke snakke om det ennå. Det er en dag i morgen og en ny etter det. Så la oss snakke om det etter det, når vi er i Paris.

Gikk i bakken

Dramaet mellom gul og hvit trøye kom i etterkant av en dramatisk ferd ned fra Spandelles. Først var det Vingegaard som havnet i trøbbel, da han fikk sleng på sykkelen på vei ned den tekniske utforkjøringen fra Spandelles.

Ikke lenge etter var det Tadej Pogacar som feilberegnet en sving. Der dansken litt tidligere klarte å redde situasjonen, gikk UAE-kapteinen i bakken.

I stedet for å holde momentum og legge ytterligere press på en stresset Pogacar, valgte Vingegaard å holde igjen og se seg bakover etter konkurrenten sin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VENTET PÅ KONKURRENTEN: Jonas Vingegaard kikket seg bakover og stanset opp for å se hvordan det gikk med konkurrenten.

Da Pogacar – synlig forslått på den venstre skinka – kom seg opp igjen strakk han ut hånden til Vingegaard, og ga deretter tommel opp til kamera.

Første Tour de France-triumf

På Hautacam var Pogacar isolert, mens Tiesj Benoot og Sepp Kuss hadde gjenopprettet kontakt med gruppa. I front lå også Wout van Aert og vaket et steg mellom superdomestique og etappeseier.

At på til på Belgias nasjonaldag var det lederen av poengkonkurransen som fikk spille opp Vingegaard til det avgjørende støtet mot Pogacar.

Dermed må det uhell til for å hindre dansk sammenlagtseier. En flat etappe og en tempo venter før Champagne-ferden mot Paris på søndag.

Deretter skal 25 år gamle Vingegaard etter alle solemerker blir kronet som vinneren av årets Tour de France.

(Les fyldig referat fra etappen under resultatene)

Results powered by FirstCycling.com

Slik gikk det til:

143,5 kilometer mellom Lourdes og Hautacam. Brorparten av klatringen var plassert på de siste 85 kilometerne. Det ga en voldsom støtecup på flatene inn mot Col de l’Aubisque.

Det så ut til at flere forsøk først skulle materialisere seg. Andreas Leknessund, som virket veldig sprek på etappen mot Peyragudes, var igang på nytt. Tromsø-mannen satt i en gruppe sammen med Christophe Laporte (Jumbo-Visma), Stan De Wulft (Ag2r), Stefan Bisegger (EF), Floran Vermeersch (Lotto-Soudal) og Michael Matthews (BikeExchange).

Ingenting skulle dog være enkelt. Gruppa ble kjørt inn, og en større gruppe med 16 ryttere gikk kontra.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TETT DUELL: Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar har fulgt hverandre som skygger gjennom årets Tour de France. FOTO: Charly Lopez, ASO

Det roet seg ikke ned denne gangen heller. Etter at to større grupperinger kom seg opp og antallet var oppe i hele 36. Blant de siste som sluttet seg til var blant andre Leknessund, Wout van Aert, Bob Jungels, Dylan Teuns og Jasper Philipsen.

Fremdeles var det dog ingen Simon Geshke i tet. Tross flere forsøk. Cofidis hang med nebbet og fikk støtte av Quick Step-Alpha Vinyl. Det betød at ved den innlagte spurten med kun 85 kilometer igjen av etappen, så var fremdeles ikke avstanden tilbake til hovedfeltet avskrekkende.

Alle i brudd – utenom Geshke

Angrepsfesten? Den bare fortsatte. Bakover måtte en hel bråte ryttere slippe på vei oppover Col de l’Aubisque, mens det fremdeles gikk spredte angrep fra feltet. Til slutt gjorde det at sammenlagtfavorittene og en håndfull andre holdt stand, mens det ble opp til Sepp Kuss å holde et fornuftig tempo opp bakken.

Litt lengre framme var kampen om klatretrøya på vei mot sitt klimaks. Geshke forsøkte på nytt, men klarte ikke å komme seg unna feltet. Helt i tet jobbet Bauke Mollema for Giulio Ciccone, mens Hugo Houle og Carlos Verona også virket spreke. Bak kom det imidlertid opp en større gruppe der blant andre Van Aert, Leknessund, Thibaut Pinot, Valentin Madouas, Aleksei Lutsenko, Bob Jungels, Patrick Konrad, Dylan Teuns, Nick Schultz, Rigoberto Uran, Dani Martinez, Enric Mas, Max Schachmann og Andreas Kron. Det var i prinsippet alle som ønsket å gå i brudd på dagens etappe – med unntak av Geshke.

På toppen av HC-kategorien 1709 meter over havnivået, syklet Ciccone inn full pott i klatrekonkurransen. Det ga Trek-Segafredo 20 nye poeng. Bak ham fulgte Thibaut Pinot.

Groupama-FDJ hadde en liten utfordring å løse underveis på etappen, for bakfra hadde Louis Meintjes (Intermarché-Wanty Gobert) angrepet, og hadde klatret forbi David Gaudu på sammenlagtlistene.

Angrep fra Pogacar

Bak passerte favorittgruppa toppen uten dramatikk. De kjørte sitt eget tempo opp stigningen, og lot det være åpning for at etappevinneren kunne befinne seg blant de 26 rytterne i teten.

På vei ned fra Aubisque havnet Enric Mas i trøbbel. Movistar-kapteinen krasjet og opplevde deretter å bli hentet inn av gruppa til Louis Meintjes. Foran holdt Bauke Mollema et høyt tempo på vegne av Ciccone.

I bunnen av Tour de France-debutaten Spandelles, ble det vaktskifte i favorittgruppa. Brandon McNulty satte nå tempo for Tadej Pogacar og Nathan Van Hooydonck var nødt til å slippe.

Mens bruddet fremdeles hadde 39 kilometer igjen til mål, kom så angrepet til Pogacar. Danske Vingegaard parerte forsøket strålende, og bakfra greide faktisk Sepp Kuss å kjøre seg opp til de to. Da tok Pogacar i stedet en slurk av vannflaska og lot amerikaneren overta taktstokken inn til videre.

Et par kilometer senere hadde Geraint Thomas, David Gaudu og Nairo Quintana gjenopprettet kontakt, da Pogacar fyrte på nytt. Igjen kom Kuss seg opp – noe som provoserte fram et tredje angrep fra sloveneren. Hver gang virket det som Vingegaard hadde små problemer med å holde hjulet hans.

Pogacar i bakken på vei ned

Geraint Thomas fikk kontakt på nytt, og gjorde nå noe han ikke hadde gjort tidligere i årets Tour de France: Han angrep! Sepp Kuss måtte igjen til fronten, mens Pogacar la seg på bakhjulet til Vingegaard.

Der lå UAE-rytteren og ladet til det neste angrepet. Denne gangen klarte han å åpne en luke bakover til dansken. De tok seg forbi Geraint Thomas, og denne gangen hadde heller ikke Sepp Kuss noe motsvar.

Opp til toppen av fjellet holdt UAE-kapteinen et høyt tempo. Van Aert var førstemann over toppen av Spandelles på den belgiske nasjondaldagen, mens Dani Martinez og Thibaut Pinot fulgte på plassene bak.

Dramatikken var langt fra over. På vei nedover den tekniske utforkjøringen Spandelles, ble Vingegaard for ivrig med pedalene i en sving. Jumbo-Visma-rytteren fikk sleng på sykkelen, men greide akkurat å redde seg inn igjen. Pogacar holdt tempoet høyt, men det tok ikke lang tid før han kjørte seg opp igjen.

Så gikk det galt for Pogacar i en sving. Sloveneren gikk ned og skrapte opp den venstre skinka. Vingegaard viste stor sportsånd da han tok foten av gassen og ventet til konkurrenten var oppe igjen. Pogacar kvitterte med å gi ham et kjapt håndtrykk og tommel opp. Deretter var fighten mellom de to igang på nytt.

Jumbo-Visma med overtall på Hautacam

Etter at duellen mellom Vingegaard og Pogacar roet seg ned, kom det også opp flere ryttere bakfra. Blant dem Geraint Thomas.

I bunnen av Hautacam hadde Jumbo-Visma klart tallmessig overtak. Tiesj Benoot hadde kommet i retur fra bruddet, mens Sepp Kuss igjen hadde opprettet kontakt.

I front lå Wout van Aert fremdeles sammen med Thibaut Pinot og Dani Martinez.

Paradoksalt nok var det fremdeles Pogacar som var nødt til å angripe, dersom han skulle klore tilbake noe av håpet om å innta Paris iført la maillot jaune.

I tet fortsatte den fantastiske Tour de France-reisen for Wout van Aert. Han akselererte i de slakere partiene og kjørte Pinot av lasset. I stedet fortsatte han med Dani Martinez på hjulet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GRØNT, GULT OG HVITT: I teten av rittet over ryggen av Hautacam.

Sepp Kuss skrudde opp tempoet i gruppa bak. Det var nok til å kjøre Geraint Thomas av lasset, i det Aleksei Lutsenko og Carlos Verona ble passert i det samme momentet.

Fem kilometer fra toppen var Martinez kokt. Det samme gjaldt Kuss.

Da var det jo veldig greit at Wout van Aert stanset opp, og kunne gjøre en siste jobb som hjelperytter for Jonas Vingegaard et stykke til mot toppen.

Gentleman på vei mot gult

Fire kilometer fra toppen var det nok for Pogacar, som ga en luke til konkurrenten. Van Aert tok sitt siste magadrag, før han også var ferdig med en heseblesende dag på jobben.

Vingegaard overtok nå jobben selv – og gjorde slik Bjarne Riis – dog under helt andre omstendigheter vant på toppen av Hautacam i 1996.

Nå ligger Jumbo-Visma-rytteren enda bedre an i kampen om å hente hjem den andre sammenlagttriumfen til Danmark i Tour de France-historien.

I tillegg gjorde han det som en gentleman ved å vente på Tadej Pogacar tidligere på etappen.

PS: Andreas Leknessund avsluttet etappen på 47.-plass. Til slutt litt over 23 minutter bak etappevinner Vingegaard.

– Han blir jo bare bedre og bedre for hver dag

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): På vei oppover Col d’Aspin angrep Andreas Leknessund fra feltet og tok opp jakten på dagens utbrudd. Det var dag 17 av årets Tour de France, i fjellkjeden Pyreneene, men ingen av delene så ut til å affisere 23-åringen fra Tromsø.

Kort tid etter bestemte Romain Bardet, assistert av Martin Tusveld, å ta igjen litt av det tapte etter en tung etappe mot Foix dagen i forveien.

De la naturlig nok bånd på nordmannens rolle i bruddet, men det var heller ikke verre enn at nordmannen fikk lov til å angripe på nytt, etter at gruppa han satt i hadde hentet Aleksei Lutsenko og Thibaut Pinot på vei ned fra Horquette d’Ancizan.

DSM-rytteren satt dermed først i løypa på vei oppover Col de Val Louron-Azet. Og der ble hans sittende helt til restene av favorittgruppa, ledet av Brandon McNulty foran Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard hentet ham inn med kun 23 kilometer igjen av etappen å sykle.

– Vi trengte ham virkelig

Deretter slo han ut og ventet til lagkaptein Bardet i gruppa bak kom opp til ham. Franskmannen hadde vært nødt til å slippe Geraint Thomas, Aleksei Lutsenko og Sepp Kuss. Leknessund brakte de to grupperingene sammen på vei ned fra fjellet, og forsvant rett i front og fortsatte arbeidsøkta.

BLE HENTET AV MCNULTY: Andreas Leknessund var aktiv lang inn i finalen av dagens etappe. FOTO: Skjermdump fra Eurosport

Han kom til slutt i mål nesten 9 og et halvt minutt bak etappevinner Tadej Pogacar, sittende sammen med blant andre Sepp Kuss. Desto viktigere var det at Bardet kjempet seg i mål på sjetteplass, og klatret tre posisjoner oppover sammenlagtlista.

– Jeg så han var på offensiven og kjørte med de store guttene. Jeg har kjent Andreas lenge og vet hva han er kapabel til. Det er litt spesielt når det er Tour de France det gjelder. Du får det ikke så mye større enn det. Samtidig ser det ut til at han blir bedre og bedre utover løpet. Det er gøy å se at han får det til, sier Jonas Iversby Hvideberg til Sykkelmagasinet.

Østfoldingen er til daglig lagkamerat med Leknessund i DSM og har trent mye med ham siden skolegang ved NTG i Bærum.

– Det er litt diskusjon her hjemme, om han skulle ha stanset opp for å hjelpe Bardet eller ikke. Hva tenker du?

– Jeg hadde jo håpet at han skulle holde tetgruppa over toppen av bakken, men så fort som McNulty dro avgårde, så tok de ham dessverre igjen før toppen. Hadde han vært alene igjen foran, og det ikke var favorittgruppa som kjørte seg opp til ham, kunne styrkeforholdet vært litt annerledes. Men i den situasjonen forstår jeg at sammendraget kommer først. Det er bra at han får friheten til å prøve. Hadde han komme seg alene over toppen hadde situasjonen vært en annen. Om han får kjøre for etappeseier eller ikke kan endre seg for hvert minutt. Når han først ble hentet, var nok etappeseieren ute av verden uansett. Til det kjørte de nok for fort også opp den neste bakken, mener Iversby Hvideberg.

Viste lojalitet mot Bardet

Også landslagssjef Hans Falk og sportsdirektør i Uno-X Pro Cycling, Stig Kristiansen, var naturlig nok imponert over arbeidet 23-åringen la ned på den første av to meget krevende etapper i Pyreneene.

– Meget imponerende. Han har virkelig fått vist fram det som bor i ham. Han blir jo bare bedre og bedre for hver dag, noe som kjennetegner gode etappe-ryttere med god restitusjon. Han viser også hvor lojal han er mot Bardet og laget sitt. Ja, det var vel denne utviklingen vi har håpet at han skulle få, sier Falk til Sykkelmagasinet.

RISING START: Andreas Leknessund debuterer i årets Tour de France, men har hittil vist strålende formutvikling. FOTO: Charly Lopez, ASO

Kristiansen kjenner ham godt både fra landslaget og Uno-X-laget, og legger til følgende:

– Han viser at det er riktig det som har blitt sagt om ham i mange år. Samtidig tror jeg ikke han på noen måte er nær toppen sin. Han er en utrolig fin kar som alle liker. Så det er en stor glede å se på ham for tida, sier Kristiansen.

Vingegaard sto imot massivt UAE-press

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Joda, det ble til slutt etappeseier til Tadej Pogacar på mektige Peyragudes. Sloveneren gjorde det dog uten å imponere.

De siste fem kilometerne av klatringen lå det an til at UAE-kapteinen skulle levere en uppercut på sin danske rival. Men så skjedde aldri.

Det var ikke før de siste 200 meterne opp til mål der Romain Bardet vant tilbake i 2017, at Pogacar angrep den gule trøya.

Tok småsekunder tilbake

Han spiste noen små bonussekunder tilbake, men fremdeles er det 2 minutter og 18 sekunder i favør dansken med én brutal fjelletappe igjen.

Foranledningen var bortimot perfekt for UAE-laget, der blant andre Mikkel Bjerg og Brandon McNulty imponerte stort og skrellet av alle hjelperne rundt Vingegaard. I tillegg de øvrige sammenlagtfavorittene.

Basert på det, var det skuffende at det ikke kom tøffere skyts fra Pogacar.

– Han kom med noen gode angrep i dag og. Jeg var nødt til å være påskrudd og være klar for å kjempe. Jeg er glad jeg klarte å følge ham. På en avslutning som denne, er han nok litt mer eksplosiv enn meg. Det bør nok være enda hardere i forkant dersom jeg skal klare å utgjøre en forskjell. Jeg tror jeg kan være fornøyd med hvordan ting utviklet seg. Jeg er ganske fornøyd, sier Jonas Vingegaard i et intervju med arrangøren.

– Tenker du nå at det er mer og mer sannsynlig at du kommer til å vinne Tour de France, eller prøver du å unngå å tenke på det?

– Jeg vil ikke tenke på det. Jeg tar det dag for dag, og gjør mitt beste hver dag. Så får vi se i Paris hva det holder til, svarer dansken.

Imponerende av Leknessund

En annen som imponerte stort under den 17. etappen var Andreas Lekneesund. Tromsø-mannen er i sorg etter å ha mistet en nær venn for kort tid siden. Det melder TV 2 Sport. I dag kvitterte nordmannen ut en strålende etappe, og angrep fra spiss av utbrytergruppa på vei opp det nest siste fjellet. Det var bare 25 kilometer igjen av etappen da han ble hentet inn. Da av McNulty, Pogacar og Vingegaard.

Deretter gjorde han en strålende jobb som hjelperytter for Romain Bardet, som igjen klatret noen plasser oppover sammenlagtlista etter en tung dag mot Foix tirsdag.

Slik gikk det til:

Den 17.-etappen i årets tour, og den første av de to rene klatreetappene i Pyreneene. Dagen startet med at Rafal Majka, løytnanten til Tadej Pogacar, dessverre ikke kom til start. Det ble tut og kjør inn til den innlagte spurten der Jasper Philipsen etter om lag fem mil snappet full pott foran Wout van Aert.

Klatrerne forsøkte febrilsk å komme seg med i bruddet. Som ventet skulle ikke det lyktes før feltet var godt inn i Col d’Aspin. Det første angrepet som virkelig festet seg kom fra Aleksei Lutsenko. Astana-kapteinen fikk raskt Thibaut Pinot som selskap på bakhjulet.

Deretter gikk det en større gruppe som blant annet besto av Bob Jungels, Dylan Teuns, Simon Geshke, Rigoberto Uran, Gregor Muhlberger, Giulio Ciccone, Pierre Latour og Jonathan Castroviejo. Dit tok også Andreas Leknessund og Chris Hamilton seg. Bak i feltet angrep etter hvert også Romain Bardet som falt nedover topp 10-lista etter en dårlig dag mot Foix etter hviledagen. Tiesj Benoot reagerte først som fartsholder i feltet, men på andre forsøk fikk niendemann i sammendraget lov til å gå.

For tøft for Yates og Gaudu

I starten av La Hourquette d’Anzian gikk Mikkel Bjerg i spiss av feltet, og dro opp tempoet i tet. Det gjorde at Christophe Laporte (Jumbo-Visma) måtte slippe.

Hardkjøret fikk deretter et langt større navn, Adam Yates og Tom Pidcock også slippe. Fremdeles var det seks kilometer til toppen av 2. kategorien. Og alt var Geraint Thomas isolert i den gruppa, men hadde fremdeles både Castroviejo og Van Baarle i bruddet.

David Gaudu, femtemann sammenlagt, var det neste store navnet som ikke orket mer. I bruddet var Simon Geshke naturlig nok besatt av å forsvare polkadotten. Tyskeren ble utfordret av Giulio Ciccone. Cofidis-rytteren måtte stanse opp på grunn av mekaniske problemer like før toppen av La Horquette d’Anzian, og falt dermed ned til gruppa med sammenlagtfavoritten. Der satte Bjerg tempoet over toppen uten at nye toppnavn måtte gi tapt.

Pierre-Luc Perichon valgte å slippe seg ned fra bruddet i et forsøk på å hente Geshke opp igjen på flaten mellom La Horquetta d’Anzian og Col de Val Louroun-Azet. Det var absolutt en risikabel strategi da faren for et angrep fra Tadej Pogacar fra feltet var overveldende sannsynlig over ryggen av 1. kategorien.

Offensiv Leknessund

Etter utforkjøringen ble Thibaut Pinot og Aleksei Lutsenko del av den større gruppa bak. Selv med kaptein Bardet i bruddet, fikk Andreas Leknessund lov til å angripe fra tet av gruppa. 23-åringen fortalte TV 2 før etappen om vanskelige dager på grunn av en god venn som hadde gått bort nylig.

Tromsø-mannen var svært frisk under onsdagens etappe, og virker så langt ikke til å være voldsomt plaget av hverken varme eller 17 etapper i beina under Grand Tour-debuten. Med 25 kilometer igjen av etappen lå nordmannen aller først i løypa.

Sju kilometer unna toppen av den nest siste stigningen var det kun Brandon McNulty, Tadej Pogacar, Jonas Vingegaard, Sepp Kuss, Geraint Thomas og Nairo Quintana som satt igjen bak. De tok igjen Geshke, som måtte gi opp flere klatrepoeng.

McNulty holdt høyt tempo og tok igjen Romain Bardet og Aleksei Lutsenko. Foran i løypa var nå kun Rigoberto Uran og Leknessund. Pogacar kikket og kikket bakover på Vingegaard, som om han planla det endelige angrepet.

Vingegaard isolert

Litt over fire kilometer før toppen ble også Sepp Kuss nødt til å slippe, noe som gjorde at dansken var isolert fra alle lagkameratene sine. Samme skjebne led også Geraint Thomas og Nairo Quintana.

IMPONERTE: Da Andreas Leknessund først ble hentet inn var det av Brandon McNulty, Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. FOTO: Skjermdump fra Eurosport

Tre kilometer fra toppen tok favorittgruppa igjen Leknessund. Eller, det som var igjen av den: McNulty, Pogacar og Vingegaard. DSM-rytteren forsøkte ikke henge på, men la i stedet fokus bakover mot lagkaptein Bardet.

– Dette er de to beste syklistene i Tour de France 2022: Den gule trøyen og den hvite trøyen. Brandon McNulty har én dag der han kan henge på, men han har ingen mulighet til å henge på over en periode på tre uker, sa svenske Anders Adamsson i kommentatorboksen for Eurosport.

UAE-laget slo kraftig tilbake

Pogacar tillot seg et lite stunt over toppen for å innkassere klatrepoeng. Bak dem var Aleksei Lutsenko, Sepp Kuss og Geraint Thomas de neste over. Deretter ble Romain Bardet ført opp på bakhjulet til Leknessund.

På vei nedover bidro han til å kjøre inn trioen foran med Lutsenko, Kuss og Thomas.

McNulty tok igjen Pogacar og ledet sin kaptein på flatene inn mot dagens siste, klassifiserte stigning: Mektige Peyragudes. UAE-Team Emirates hadde truffet med taktikken sin og lagt grunnlaget for å ta tid tilbake fra Jonas Vingegaard. Nå var det opp til sloveneren å sluttføre det gode lagarbeidet, at på til på dagen Majka forlot rittet med skade.

Med fem kilometer til toppen holdt hele sykkelverdenen pusten. Vi trodde vi skulle se McNulty ta de siste føringene, og spille opp til det store angrepet.

Men det angrepet skulle fisle ut. Jo nærmere målgang på Peyragudes kom, jo mindre var sjansen for at Pogacar ville angripe. Den svakheten luktet trolig Vingegaard også, men heller ikke han hadde beina til å mane til kamp denne dagen.

UAE-kapteinen vant spurten opp mot mål og tok sin tredje etappeseier i årets Tour de France. Vingegaard kunne likevel smile for han har fremdeles 2 minutter og 18 sekunder å gå på i sammendraget.

Over til deg, Hautacam!

Krasjen ble definerende for Jalaberts karriere

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Det har heldigvis skjedd endringer i sykkelsporten de siste 25 årene. På flere områder, kan man kanskje legge til.

Den første etappen mot Armentières under 1994-utgaven av Tour de France dro seg mot massespurt. Utrolig nok hadde et par politibetjenter bestemt seg for at det var lurt å stå utenfor sperregjerde – altså i selve løypa – på oppløpet. Den ene av dem hadde i tillegg gått med på å ta et bilde for en tilskuer.

Der svingte løypa mot høyre, noe som gjorde at belgiske Wilfried Nelissen la seg inn i søken etter den korteste banen mot mål. Han så ikke en gang politimannen og smalt rett inn i ham. I posisjonen bak lå den franske spurteren, Laurent Jalabert.

– Dette er ikke Tour de France, det er kermesse-ritt, brummet Novemail-sportsdirektør Walter Planckaert i retning av arrangøren.

Lå i sykesengen da touren fortsatte

Et dusin ryttere gikk ned i velten. En omtåket Jalabert ble sittende blødende på asfalten for å summe seg i mange minutter. TV-bildene gikk rett ut i stuene til sjokkerte franskmenn.

Da hovedfeltet fortsatte reisen på dag tre mellom Roubaix og Bologne-Sur-Mer, lå Nelissen, Alexander Gontchenkov og Jalabert på det lokale sykehuset. Franskmannen lå på operasjonsbordet i fire timer og fikk lappet sammen kjeven og tre ødelagt tenner.

Det kunne opplagt gått verre. Sammenstøtet førte likevel med seg selverkjennelse og et slags oppbrudd fra livet som massespurter. Han jaktet Chris Boardmans gule trøyen den dagen, men kunne endt opp med å bli lemlestet for livet. Derfor gikk han nå til det skritt at han lovte kona Sylvie at han skulle endre kjørestil etter hendelsen.

– Bildet av meg (sittende blødende på bakken) har brent seg fast i folks sinn, og det samme gjelder for min del. Det hjalp meg å stake ut kursen for resten av karrieren, uttalte Jalabert for noen år tilbake.

Komplett pakke

I september samme år var han tilbake under Katalonia rundt, og noterte seg for nok en etappeseier.

Jalaberts forvandling fra spurter til all-rounder skjedde ikke over natta, men det var ikke så langt unna heller.

Utrolig nok stakk han av med både sammenlagtseieren, klatre- og poengtrøya fra La Vuelta i 1995. Den tidligere toppspurteren Toshiba-laget framsto mer og mer som den komplette pakka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOPPEN AV PODIET: Året etter at Laurent Jalabert var en fryktet spurter, stakk han av med sammenlagtseieren under La Vuelta.

I 1992 brukte han spurtegenskapene til å ta sin første etappeseier i touren i Brüssel, fra en mindre gruppe samme med Claudio Chiapucci, Brian Holm og Greg LeMond. Tre år senere gikk han solo inn til seier på toppen av Croix Neuve oppe ved flystripa i Mende.

Åsted for bakholdsangrep

Côte de la Croix Neuve: I dag bedre kjent som «Montée Laurent Jalabert» etter en navnendring i 2005 for å hylle den franske nasjonalhelten.

Endringen ble for øvrig annonsert under et årlig sykkelritt opp stigningen, der ’mannen i gata’ kan bryne seg på 3,1 kilometer med 10,1 prosent i snitt.

Lørdagens 14. etappe har målgang på den samme toppen. Det var også her Steven Cummings fullstendig overrumplet Romain Bardet og Romain Bardet godt inne på oppløpet i 2015.

De franske klatrerne dominerte stigningen i sitt forsøk på å kopiere Jalaberts triumf 20 år i forveien. Så ble de derimot mer opptatt av hverandre, og hadde lite å stille opp med da briten tok dem igjen på langt tyngre gir. Det ble i stedet full jubel hos Doug Ryder i målområdet på selveste Mandela Day. Dimension Data-sjefen la i full jubel ut på en lang løpetur i Mende før han kastet seg om halsen på den lykkelige etappevinneren.

I 2005 vant Marcos Serrano fra bruddet, mens Joaquim Rodriguez sørget for mer spansk jubel i duell mot Alberto Contador fem år senere. 2018 var forrige gang Tour de France-feltet hadde målgang i Mende. Den gang så det lenge ut til at Jasper Stuyven kunne juble for seier, men Trek-rytteren ble som Bardet & Pinot overrumplet mot slutten av etappen. Omar Fraile stakk i stedet av med etappeseieren for Astana, mens Julian Alaphilippe var for sent ute i sin polkadott-prikkete trøye.

TV-fjes og tidligere doper

Hva så med Jalabert? Milano-Sanremo, Giro di Lombardia, Clásica de San Sebastián, Fléche Wallonne, tempoverdensmester og vinner av UCI Road World Rankings i 1995, 1996, 1997 og 1999.

Det munnet ut i en strålende karriere selv etter den brutale velten i 1994.

Like fullt er han omdiskutert. Under Festina-skandalen i 1998 var Jalabert blant foregangsfigurene som oppfordret spanske lag til å trekke seg ut av rittet i protest.

11 år etter at han la opp ble han stevnet av det franske senatet foran en doping-høring. Det har senere blitt hevdet i l’Equipe at han som fransk mester i 1998 benyttet seg av EPO.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TV-FJES: Også under Grand Départ i Danmark er Laurent Jalabert på skjermen for fransk TV.

Under høringen verken bekreftet eller avkreftet han dopingbruk tidligere i karrieren:

– Jeg kan ikke si at jeg aldri har tatt noe ulovlig. Jeg har benyttet meg av produkter ved behov ved skrubbsår eller andre skader. I ONCE, på kvelden etter etappene, var det laglegen som tok vare på oss. Det dreide seg om å hente seg inn igjen, men jeg vet egentlig ikke hva det var. Samarbeidet med legen var basert på gjensidig tillit, så vi stilte ikke spørsmål ved behandlingen, sier han.

ONCE skiftet for øvrig navn til Liberty Seguros i 2004, men hovedsponsoren trakk seg ut etter at det ble kjent at teamsjef Manolo Saiz var involvert i Operación Puerto som sendte flere av forhåndsfavorittene ut av Tour de France i 2006.

Dopingmistankene mot Jalabert gjorde at det tok tid før sykkelfansen tok ham til sitt bryst. Etter alt som har kommet fram om dopingbruken på 90- og 2000-tallet har kritikken også stilnet.

53-åringen arbeider også denne sommeren med Tour de France-sendinger for RTL og France Télevisions.

Og Montée Laurent Jalabert? Det er 27 år siden forrige franske seier i Tour de France-sammenheng. Kan det bli endring på det i år?

Her gjør Pogacar en taktisk brøler

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): To taktiske momenter var Team Jumbo-Visma spesielt opptatt av på den første av de to brutale etappene i Alpene:

Det ene var å plassere Wout van Aert i bruddet. Den andre nøkkelen satt Primoz Roglic med.

Ved å kombinere disse to faktorene, håpet nederlenderne å sette opp Jonas Vingegaard i duell mot Tadej Pogacar på dagens siste fjell. De endte opp med langt mer enn de hadde drømt om: Suveren etappeseier og gul trøye.

Det er ikke alt det nederlandske storlaget treffer med rent taktisk, og det var det heller ikke på den 11. etappen mot Col de Granon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORVARSEL: Benoot tok fronten på Télégraphe med Roglic på hjul. Bak ser vi Pogacar reagere. FOTO: Discovery/GCN

Et nøkkeløyeblikk kom rett før toppen av Col de Télégraphe. Det var 68 kilometer igjen av etappen. At på til skulle det foregå i mer enn 1500 meters høyde.

Angriper når han er presset

Rett i forkant lå det en langesone. På tross av at UAE-laget satte tempoet, gikk Tiesj Benoot likevel opp i front og økte marsjfarten. Når TV-bildene viser favorittgruppa igjen er Benoot fremdeles på offensiven med Marc Solér på bakhjulet sitt. Bak har det begynt å sprekke opp. Fra dypet, plassert ved siden av Nairo Quintana, er Primoz Roglic i ferd med å sette inn sitt angrep.

Det finnes ingen fasit på dette, men hvorfor gå etter Roglic som før etappen lå 2 minutter og 52 sekunder bak deg? Åpenbart på grunn av frykt og respekt. Jumbo-Visma-rytteren er ikke en mann du inviterer tilbake i det gode selskap, med mindre du må.

I stedet for å ta et pust i bakken og satse på at lagkameratene tauer det hele inn, velger Pogacar å gå kontra.

Jeg tror dette var akkurat det Jumbo-Visma håpet at han kom til å gjøre. Ved tidligere anledninger, hver gang Pogacar har blitt presset – har han svart med å gå på offensiven. Alt med litt over 60 kilometer igjen av etappen får Jumbo-Visma det slik de ønsker: Sammenlagtlederen blir sittende isolert mot både Roglic og Vingegaard.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ELITE GRUPPA: Har skilt seg ut. FOTO: Discovery/GCN

Rundt svingen har Christophe Laporte stanset opp i bruddet for å gi gruppa ekstra kjørestyrke på vei nedover Valloire-dalen. Inn mot Galibier.

Angrep annenhver gang

Av TV-bildene ser vi at Enric Mas og Marc Solér opprinnelig har kontakt. Det samme har en årvåken Geraint Thomas. Der de to spanjolene begynner å vispe med beina og se seg rundt, går waliseren i stedet til og kjører seg opp til gruppa med Roglic. De to andre ender opp med å vente inn lagkameratene.

Egentlig er det det rette valget.

Ute på flatene blir Pogacar sittende å tette angrep fra Roglic og Vingegaard. De angriper annenhver gang, men egentlig fisler dette ut uten den helt store skaden for UAE-kapteinen.

Bak blir det derimot et heseblesende kjør. Stresset bobler til overflaten da Solér angriper for å kjøre seg opp til Pogacar igjen. Gjennom det lille tettstedet før den reelle klatringen opp Galibier starter, får også gruppa som inneholder blant annet Adam Yates, Enric Mas, Nairo Quintana og en del andre navn kontakt.

Roglic som lokkedue

Jeg tror taktikken til Jumbo-Visma dreide seg om å bruke Roglic til å sette Pogacar og UAE-laget under press. De hadde plassert både Christophe Laporte og Wout van Aert i det tidligere bruddet. Laporte gjorde jobben overraskende tidlig – ved toppen av Télégraphe – mens van Aert nok skulle i aksjon etter toppen av Galibier.

Det opprinnelige målet var nok at Roglic skulle stikke av, og at van Aert skulle bidra til å øke forspranget på vei inn mot Granon.

Dette fikk vi ikke se utspille seg på grunn av Pogacars offensive vesen. Jeg tror likevel ikke at Jumbo-Visma kalkulerte med at de kom til å isolere UAE-kapteinen såpass tidlig ut på etappen.

Den andre opplagte feilen jeg mener Pogacar gjør, skjer på vei oppover Galibier. Der sykler han litt som et såret villdyr.

Fortsatte offensiven

«Klok av skade» ønsker han ikke å havne i en ny situasjon der han blir angrepet fra alle kanter. Det kan jeg også forstå, og jeg skjønner at dette er en vanskelig og krevende situasjon å befinne seg i.

Det kommer et nytt angrep fra Roglic i favorittgruppen oppover Galibier. Taktisk sett er dette veldig klokt. Det ga ingen mening for Jumbo-Visma å roe seg ned der, etter kaoset de skapte i utforkjøringen ned fra Télégraphe. Selv om situasjonen roet seg igjen midlertidig.

Igjen lokkes Pogacar ut av skallet sitt. Igjen blir han isolert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Skjermdump Tour de France Pogacar
TAR SAKEN I EGNE HENDER: Pogacar angriper mot tre Jumbo-Visma-hjelpere, og kjører av Roglic. (Discovery/GCN)

Han kjører inn Roglic selv og fortsetter å holde trykket oppe med Vingegaard på bakhjulet sitt. Når det samler seg på nytt sitter han alene mot fire Jumbo-Visma-ryttere, samt Nairo Quintana, Romain Bardet og Geraint Thomas.

Med litt over fem kilometer igjen til toppen velger Pogacar å angripe selv med Kruijswjik og Vingegaard foran seg, og Sepp Kuss i gruppa bak.

Bak har nemlig Roglic havnet i problemer, og det oppstår dermed tilsynelatende en mulighet til å kjøre av Jumbo-Visma-rytteren i sammendraget for godt.

Bruker energien på feil mann

Det er litt over fire kilometer igjen til toppen når dette skjer, og Pogacar velger å holde et frenetisk tempo helt opp til den siste kilometeren.

Det han gjør her, holder høy, internasjonal klasse. Problemet er bare det: Etter Galibier venter et nytt fjell, massive Col du Granon som stiger over 9 prosent i snitt over 11 kilometer. Etter Galibier er det også stor sjanse for at det hele vil samle seg på nytt. Så hvorfor kjøre «full gass» opp mot toppen?

Hovedproblemet med Pogacar og UAE-lagets strategi, er at hovedpersonen selv bruker altfor mye krefter. Det er det han for svi for når Vingegaard angriper med fem kilometer igjen til toppen av Granon.

Kardinalsynden er at Pogacar bruker altfor mye krefter og energi på feil mann. Lokkeduen Roglic skal for enhver pris ikke komme seg tilbake i sammendraget, mens han helt ser ut til å glemme hvem den reelle trusselen hans i sammendraget var.

Jonas Vingegaard hadde tydeligvis fått stallordre om å komme seg inn på bakhjulet til Pogacar så fort som overhodet mulig hver gang Roglic angrep. Og bli der.

Da det dukket opp en sjanse på vei oppover Col du Granon benyttet han selvsagt sjansen til å stikke kniven inn i siden på konkurrenten.

Jackpot for Jumbo-Visma

Det endte opp med full jackpot og hele 2 minutter og 22 sekunder i sammendraget. Foran etappen lå dansken 39 sekunder bak.

Man sitter ikke med alle svarene etter en slik etappe, men i min verden var dette omtrent worst case for Pogacar. Hadde han valgt å stolt mer på egne lagkamerater og brukt laget sitt tidlig, så hadde avveiningen vært mye klokere om Roglic ble gitt frihet til å hente inn noe av det tapte – ikke invitere Vingegaard inn i varmen.

Jeg mener Jumbo-Visma leste situasjonen helt rett ved å egge til krig med Pogacars voldsomme vinnerinstinkt underveis, men tror de satt igjen med langt mer enn de hadde håpet.

Så skal man også huske på at i dag er det en ny dag, og en ny etappe. De samme egenskapene som spilte i Pogacars disfavør dagen i forveien kan føre ham tilbake i kampen om den gule trøya på nytt.

Sånn er nemlig sykkelsporten.

PS: I stedet for å avvente hovedfeltet over toppen av Galibier, gjorde van Aert en mellomting. Da han først ventet inn gruppa med Vingegaard og de andre, valgte han å slippe seg ned til gruppa til Roglic enda lengre bak. Resultatet ble å trekke Rafal Majka (UAE) inn til teten foran Granon. Det var nok et merkelig, taktisk grep fra Jumbo-Visma denne dagen.

Vingegaard: – Jeg skal kjempe for trøya inn mot Paris

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): De som ønsket seg angrepsfest på den første av to fjelletapper i Alpene, fikk mye å glede seg over. Alt på vei ned fra Col du Télégraphe lyktes Jumbo-Visma i å isolere Tadej Pogacar, mens de selv satt der med Christophe Laporte, Jonas Vingegaard og Primoz Roglic.

Da franskmannen var ferdig med sitt skift, angrep Roglic. Deretter angrep han og Vingegaard annenhver gang, mens Pogacar ble nødt til å tette lukene. Sistemann i kvartetten var Geraint Thomas, men waliseren trengte ikke foreta seg noe som helst.

Oppover ryggen av Galibier kom nye angrep. Et nytt forsøk fra Roglic, gjorde at Jumbo-Visma igjen satt med fire ryttere mot én.

Da bestemte Pogacar seg for å ta saken i egne hender. Han kjørte av alle utenom Vingegaard, og de to fulgte hverandre som skygger til toppen der Warren Barguil passerte som førstemann.

Vingegaard kjørte ifra

Inn mot foten av Col du Granon bidro Wout van Aert til å samle to grupper der de fleste av sammenlagtfavorittene satt. Hensikten var å få tilbake Primoz Roglic. Men etter å ha sluppet på vei oppover Galibier, hadde ikke 31-åringen mye å kjøre med i neste stigning.

Fem kilometer unna toppen bestemte Vingegaard seg for at nok var nok. Han angrep i partiet som holdt 11 prosent, og åpnet en luke bakover til Pogacar.

Sloveneren hadde ingen ting å svare med, og ble i stedet sittende på hjulet til Rafal Majka. Da polakken slo ut, hadde UAE-kapteinen fremdeles ingen ting svare med. Kort tid etter ble han også frakjørt av Geraint Thomas.

Den første etappeseieren

Dermed ble det noen blytunge kilometere opp til toppen for fjorårsvinneren. Vingegaard hentet kjapt igjen både Bardet, Nairo Quintana og Warren Barguil og kjørte videre inn til karrieren aller første etappseier i Tour de France.

Jumbo-Visma har alt mer lagt grunnlaget for en potensiell sammenlagttriumf.

– Jonas Vingegaard: Etappeseier og gul trøye, hadde det gått opp for deg ennå?

– Nei, det er helt utrolig. Det er vanskelig for meg å beskrive det. Det er dette jeg alltid har drømt om. En etappeseier i touren, og gul trøye i tillegg. Det er utrolig, sa Vingegaard i seiersintervjuet.

– Gikk alt etter planen. Det virket som dere hadde lagt en taktisk mesterplan?

– Ja, vi la en plan fra starten av etappen. Du kunne selvsagt se hva planen var. Vi ville gjøre rittet superhardt, og mente det ville være bra for meg og Primoz. Det gikk veldig bra for meg og jeg tok mye tid i dag, men jeg kunne aldri ha gjort dette uten lagkameratene mine. Jeg må takke dem alle. De var alle utrolig sterke i dag.

– Når følte du at Pogacar kom til å sprekke i dag?

– Da jeg angrep. Han var veldig sterk på toppen av Galibier. Der kjørte han fra alle. Jeg var usikker på om han ga alt eller ikke. Opp det siste fjellet tenkte jeg: Hvis jeg ikke prøver, kommer jeg ikke til å vinne. Andreplass er fint det, men det prøvde jeg i fjor. Nå ønsket jeg å gå for seieren. Det var det jeg gjorde i dag, og heldigvis lyktes jeg med det. Nå har jeg den gule trøya. Jeg skal fortsette å kjempe for den inn mot Paris.

Har nesten 2 og et halv minutt på Pogacar

Torsdag venter nok en blytung etappe over Galibier og Croix de Fer – med målgang på toppen av Alpe d’Huez. Det kommer til å foregå med en danske iført den gule ledertrøya.

Vingegaard vant etappen med 59 sekunder tilbake til Nairo Quintana. Bak ham fulgte Romain Bardet (+1:10), Geraint Thomas (+1:40), David Gaudu (+2:05), Adam Yates (+2:11) og Tadej Pogacar (+2:53).

Dansken har nå +2:16 på Romain Bardet i sammendraget. Bak DSM-rytteren følger Pogacar (+2:22), Thomas (+2:26), Quintana (+2:37), Yates (+3:06), Gaudu (+3:13) og Vlasov (+7:23).

Slik gikk det til:

Etappe 12 i årets Tour de France startet med 4,5 flate mil på vei inn mot dagens første kategoriserte stigning: Lacets de Montvernier, eller bare ”skolissene” som hårnålssvingene kalles lokalt.

Wout van Aert angrep ut fra startskuddet, og fikk selskap av rival Mathieu van der Poel. Deretter kjørte Mattia Cattaneo seg opp på egenhånd, før en gruppe på 17 mann slet seg løs fra hovedfeltet. De var 20 menn i tet, inkludert navn som Simon Geshke (leder av klatrekonkurransen), Max Schachmann, Dylan Teuns, Warren Barguil og Kamil Gradek.

Med Col du Télégraphe på vei opp mot Col du Galibier, samt vonde Col du Granon i løpet av de siste 80 kilometerne, hadde man likevel følelsen av at etappevinneren ville komme fra hovedfeltet. Team Jumbo-Visma valgte å sende ut både van Aert og Christophe Laporte, noe som antydet at det kunne være en plan å angripe tidlig bak fra hovedfeltet.

Pierre Latour var førstemann over Lacets de Montvernier og skaffet seg fem poeng i klatrekonkurransen, mens Geshke ble avspist med tre.

Tidlige angrep fra Jumbo-Visma

18 ryttere i bruddet, ble til 11 etter at Warren Barguil gjorde en fartsøkning på vei oppover Col de Télégraphe. Wout van Aert, Mikaël Cherel, Pierre Letour, Simon Geshke, Ion Izagirre, Mattia Cattaneo, Kamel Gradek, Krists Neilands, Dylan Teuns og Max Schachmann fulgte på.

Med 70 kilometer igjen til mål, fremdeles på vei oppover Col du Télégraphe bestemte Jumbo-Visma å øke tempoet i hovedfeltet. Først så det ut som et angrep fra Tiesj Benoot med Primoz Roglic på hjul. Reaksjonen fra feltet uteble ikke, og det munnet mer ut i et ønske om å mørne Tadej Pogacars hjelpere ytterligere. Tidligere på stigningen hadde både Marc Hirschi og Mikkel Bjerg gitt sine bidrag. Da gjensto bare Rafal Majka, Brandon McNulty og Marc Soler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY DUELL: Det er Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard som i første rekke kjemper om seieren i årets Tour de France. Her fra toppen av La Planche de Belles Filles. FOTO: Charly Lopez, ASO.

Akkurat over toppen av Télégraphe angrep Jumbo-Visma på nytt. Denne gangen gikk Roglic til, mens Christophe Laporte ventet fra bruddet på den andre siden.

Pogacar var årvåken. Han dro med seg Jonas Vingegaard og Geraint Thomas på bakhjulet, og så åpnet de en luke bakover anført av Christophe Laporte og Primoz Roglic. Fremdeles var det 17,7 kilometer igjen av Col du Galibier å gyve løs på!

Angrep Pogacar gang på gang!

Da Laporte slapp overtok Roglic som fartsholder. Pogacar var allerede isolert fra laget sitt, mens Vingegaard fremdeles kunne stole på Roglic og van Aert. I den første delen av Galibier byttet de to Jumbo-Visma-kapteinene på å angripe Pogacar annenhver gang.

Sloveneren parerte dem alle, mens Geraint Thomas fikk den billigste reisen av de fire.

Bakfra kom Marc Solér seg opp før gruppa med sammenlagtfavorittene igjen smeltet sammen med Vingegaard, Pogacar, Roglic og Thomas.

I bruddet angrep Warren Barguil fra en gruppe med van Aert, Geshke, Latour og Teuns med litt sju kilometer igjen til toppen av Galibier på 2640 meters høyde.

Pogacar vs. Vingegaard

Omtrent halvveis opp den 17,7 kilometer lange Galibier angrep Roglic fra hovedfeltet på nytt. Pogacar svarte og fortsatte offensiven med Vingegaard på hjulet.

Manøveren satte imidlertid Jumbo-Visma i en strålende situasjon. Bakfra tok Sepp Kuss og Stephen Kruijswjik seg opp. Det gjorde også Romain Bardet, Nairo Quintana og Geraint Thomas. Det gjorde likevel at de gule og sorte satt med fire mot én.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EPISK DUELL: Det ble mann-mot-mann mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard opp mot Col du Galibier. På det siste fjellet hadde sloveneren dog ikke mer krefter igjen på tanken. FOTO: Charly Lopez, ASO

Presset inn mot et hjørne, valgte UAE-kapteinen å ta skjebnen i egne hender. Han angrep fra front, og kjørte Roglic av lasset. Da hardkjøret hans vedvarte, ble også Sepp Kuss og Stephen Kruijswijk nødt til å slippe. Samme skjebne led Geraint Thomas og Romain Bardet.

Dermed satt vi igjen med den største duellen av dem alle. En presset Pogacar i front, med det danske vidunderbarnet på bakhjulet sitt.

Van Aert ventet i veikanten

Det ble en kort samling noen kilometer fra toppen da Bardet, Thomas og Kruijswijk kom seg opp igjen. Da Pogacar trykket til på nytt, var det igjen kun Vingegaard som kunne holde hjulet hans.

Førstemann over toppen av Galibier ble Barguil. Fulgt av Geshke, Latour, van Aert, Teuns – før Pogacar, Vingegaard og Bardet.

På vei ned fra Galibier samlet det seg noe i favorittgruppa. Thomas, Yates, Kruijswjik, Bardet, Kuss og Izagirre sluttet seg til og gjorde at gruppa vokste.

I front kom Wout van Aert i retur, men belgieren ble i stedet kommandert ned for å hjelpe Primoz Roglic i gruppa bak der igjen. Vingegaard måtte klare seg med Kruijswijk og Kuss enn så lenge. van Aert sørget for kontakt mellom de to gruppene inn mot foten av Granon.

Angrep fra Quintana og Bardet

Roglic slapp alt i bunnen av Granon. Det samme gjorde Kuss. Pogacar hadde fått opp Rafal Majka, og nå satte den sterke polakken tempoet i spiss.

Quintana var den første som valgte å angripe. På vei oppover ble én etter én fra det opprinnelige bruddet hentet inn, men helt først lå fremdeles Quintanas lagkamerat Warren Barguil.

Romain Bardet var nestemann som angrep omtrent halvveis opp Granon. DSM-kapteinen tok jakten opp på Quintana foran seg, og fikk en bra luke bakover.

Etappeseier og gul trøye

Kort tid etter kom angrepet fra Vingegaard i et parti som 11 prosents stigning. Og denne gangen kunne ikke Pogacar svare, men ble sittende på hjulet til Majka. Da polakken var ferdig, maktet sloveneren fremdeles ikke svare.

Vingegaard tok seg opp til Bardet, og forbi. Bak kom det også et angrep fra Geraint Thomas mot Pogacar, som UAE-kapteinen heller ikke klarte å svare på.

Det ble en ren triumfferd opp til toppen av Granon for Vingegaard. 25-åringen fra Hillerslev kjørte inn både til sin første etappeseier i touren og den første smaken av gul trøye.

For Pogacar ble det noen blytunge kilometerne på slutten. Sloveneren ble frakjørt av navn som Romain Bardet, Geraint Thomas, Adam Yates og David Gaudu oppover. Det gjør at det nå er vidåpent igjen i sammendraget.

Dansken har nå en margin på 2 minutter og 22 sekunder tilbake til Pogacar. Det blir definitivt en revansjesugen slovener på startreken i Briancon torsdag.

– Jeg ble angrepet av Jumbo-Visma, og de spilte det godt. Taktisk gjorde de en veldig god jobb. Den siste bakken ble vanskelig for meg. Men vi får se i morgen; jeg vil ha hevn. Touren er ikke over! uttalte Pogacar overfor det internasjonale pressekorpset.

Edvald tapte spurt og misset gul trøye

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Han skulle egentlig ikke ha syklet Tour de France, men TotalEnergies tok han med likevel da forhandlingene med Christian Rodriguez om ny kontrakt strandet.

Han hev seg med i TV-bruddet sammen med Magnus Cort og Taco van der Hoorn. Etter hvert kjørte også Simon Clarke, Neilson Powless og Alexis Gougeard seg opp.

11 brosteins-strekker ble unnagjort. Alexander Kristoff punkterte og veltet. Jonas Vingegaard pådro seg mekanisk trøbbel og måtte bytte sykler flere ganger. Primoz Roglic veltet. Peter Sagan veltet. Anthony Turgis veltet.

Det var manna fra himmelen og ragnarok samtidig. Og da Jasper Stuyven og Tadej Pogacar slet seg vekk fra gruppa med et fåtall sammenlagtfavoritter igjen, ja – da hadde man omtrent glemt de seks som satt igjen der framme.

Energien brukt opp for Cort

Eller, nå var de faktisk fire. Gougeard måtte slippe tidlig, og energien forsvant ut av Duracell-kaninen Magnus Cort over sektor 1 ved Pont Gilbus.

Samtidig svarte de på marsjfarten til Pogacar og Stuyven bak, noe som gjorde at etappevinneren befant seg i dagens første brudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MER ENERGI IGJEN: Magnus Cort ville i brudd i dag og, men kreftene tok slutt. FOTO: Charly Lopez, ASO.

Neilson Powless angrep først – ved kilometermerket. Boasson-Hagen først på rulla. Ingen reaksjon. Han kikket seg bakover. Han kikket seg bakover. Og han kikket seg bakover.

Fortsatt ingen reaksjon!

– Heldigvis tok Edvald åtet

Deretter begynte han den lange, tunge jobben med å sveive inn amerikaneren. Fra front av gruppa hadde han ikke så mye annet valg enn å holde dampen gående da EF Easy Post-rytteren var kokt.

Bak ham lurte dessverre to rutinerte herremenn: van der Hoorn og Simon Clarke.

– Jeg forsøkte å gi Boasson-Hagen plass. Det er viktig å ikke være den første som får panikk, og heller få andre til å gjøre jobben. Heldigvis tok han åtet, og hoppet etter Powless. Da Taco van der Hoorn gikk forbi ham kikket jeg opp: 350 meter. Da skjønte jeg at jeg fremdeles hadde muligheten, uttalte Simon Clarke til Eurosport etterpå.

Etappeseieren tok han på de siste meterne foran nesa på van der Hoorn.

– Jeg føler meg dritt. Det var så nære å ta etappeseieren i verdens største sykkelritt. Det er skuffende, sa van der Hoorn.

Det kunne også ha ligget gul trøye i potten på dagens etappe, ettersom Wout van Aert var opptatt med å agere som hjelperytter for Jonas Vingegaard.

3.-plass sammenlagt

Heller ikke den muligheten materialiserte seg for Boasson-Hagen som tok fire bonussekunder med tredjeplassen. Han var fremdeles sekundet bak Powless. Da gruppa bak kom i mål viste det seg at van Aert fremdeles hadde 13 sekunder å gå på til amerikaneren.

Men: For en innsats Edvald Boasson-Hagen. For en deilig underholdning! Tredjeplass fra «Roubaix-etappen» i Tour de France er da også noe – selv om det nå aller mest smerter.

I tillegg tredjeplass sammenlagt. Etter fem etapper.

– Det er gøy å være med å kjempe. Det er det alltid i Tour de France, spesielt når jeg ikke egentlig skulle vært der, sier rudsbygdingen i intervju med TV 2 Sporten, og fortsetter:

– Jeg var en av de første som gikk. Vi samarbeidet godt og det var en fin reise. Det er helt klart surt. Det er alltid surt å tape, spesielt når det er lenge siden. Vi får bare prøve igjen.

PS: Alexander Kristoff veltet på et parti med nesten 50 kilometer igjen. Han kom til mål på 159.-plass – nesten 15 minutter bak teten. Øvrige nordmenn: 66. Andreas Leknessund (+2:59), 109. Amund Grøndahl Jansen (+5:32), 142. Sven Erik Bystrøm (+11:42), 144. Vegard Stake Laengen (+11:42)

Petit guidet Kristoff gjennom ukjente Roubaix-partier

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Tre ganger siden Thor Hushovd hevet armene over hodet ved munningen av Arenbergskogen i 2010, har brosteinsetapper gjort sitt inntog i Tour de France-sirkuset.

Verken i 2015 eller i 2018 klarte brosteinshinderet å skape det helt store oppstyret. I 2015 var det målgang på Mur de Húy dagen i forveien, før en 223,5 kilometer lang, klassikerliknende etappe gjennom Belgia og Nord-Frankrike, inneholdt syv brosteinsstrekker mot slutten. Tony Martin vant etappen foran en skokk klassikerstjerner, og kjørte seg samtidig inn i gul trøye.

I 2018 utgjorde det ikke den helt store forskjellen mellom sammenlagtrytterne, da John Degenkolb spurtet inn til seier og Greg Van Avermaet forsvarte gult med bravur.

Hvis målet var dramatikk og kaos, traff arrangøren langt bedre i 2014. Det var en våt og gjørmete affære mellom Ieper og Arenberg. En etappe flere av sammenlagtrytterne kviet seg for å legge ut på.

Chris Froome hadde skadet håndleddet i en velt dagen i forveien. Sky-kapteinen gikk i bakken på nytt etter tre mil, og sto av sykkelen alt før det første brosteinspartiet var inntatt. Ufyselig regnvær gjorde for øvrig at arrangøren la ruta utenom Mons-en-Pevele og Orchies, noe som reduserte antall brosteinskilometer til 13.

Det var Lars Boom som vant etappen, med Vincenzo Nibali helt opp på en tredjeplass. Etter en fantastisk kollektiv innsats fra Astana, forsvarte italieneren sin gule trøye.

Hushovds revansj

Som i 2014, ble også målgangen lagt til utkanten av Arenberg-skogen i 2010. Etter at brosteinsetapper figurerte i Tour de France på 70- og 80-tallet, ble dette det store comebacket på 2000-tallet.

I forkant hadde Peter Van Petegem agert som læremester for Alberto Contador for å vise spanjolen hvordan man best forserte brosteinen. Det var imidlertid lillebror Andy Schleck som imponerte mest, mens Fränk Schleck – kjent som en dårlig ’bike-handler’ endte sitt Tour de France i fosterstilling langs veikanten.

Thor Hushovd var adrenalinsint etter at han mistet sjansen for å angripe for etappeseier da Fabian Cancellara tok til fronten og nøytraliserte etappen dagen i forveien etter velt. Inn på oppløpet kunne ingen stagge ’Oksen fra Grimstad’ denne dagen, på tross av at Cancellara, Geraint Thomas, Cadel Evans, Ryder Hesjedal og Andy Schleck fulgte ham hele veien inn.

I Tour de France-sammenheng er brostein både elsket og hatet. Kanskje aller mest det siste, ettersom rene klatrere – som kanskje aldri før har dristet seg ut på dette underlaget i konkurranse, er nødt til konkurrere side om side med Marco Haller og Peter Sagan.

Det er også viktig å skille mellom de to tingene, først og fremst fordi brosteinsetapper i Grand Tours:

* Ikke er i nærheten av like lange som de største endagsrittene. 255,8 kilometer i årets Paris-Roubaix mot 155 kilometer på etappe 5 av årets Tour de France.

* Ikke på langt nær har like mye brostein: 54,8 kilometer i Paris-Roubaix mot 20 kilometer i touren. Dette har selvsagt også med totalbelastningen rytterne som deltar i en Grand Tour er nødt til å håndtere.

Ble guidet av Petit

Etappe 5 i årets Tour de France starter i Lille, nordvest for Roubaix. Det betyr at kjøreretningen er snudd i forhold til hva rytterne er vant til under Paris-Roubaix.

I 2014 var været en vesentlig faktor for at etappen ble såpass krevende. I tillegg er det en litt annen opplevelse å innta franske bondeveier i juli enn i starten av april.

– Jeg kjente meg ikke helt igjen på noen av de vanlige sektorene fordi det var vesentlig mer vegetasjon der nå, sier Alexander Kristoff til Sykkelmagasinet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LE BISON: Lokalkunnskapen til Adrien Petit blir god å ha for Intermarché-Wanty Gobert mot slutten av åpningsuka. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

35-åringen tok turen innom sammen med blant andre Dmitri Claeys, Adrien Petit og Baptiste Planckaert i mai.

– Da syklet jeg Grand Prix de Morbihan og Tro-Bro Leon i forkant, så da passet det godt å ta turen innom. Adrien Petit kommer fra området, så han er jo godt kjent, sier Kristoff.

Svinger unna de verste partiene

At nordmannen ikke kjente seg igjen i første del av løypa, er ikke så rart. To av de første seks sektorene (Monchecourt og Emerchicourt) har nemlig ikke dukket opp verken i Tour de France eller Paris-Roubaix tidligere. Flere av dem blir derimot benyttet under «Firedagers i Dunkerque» som i år ble vunnet sammenlagt av Philippe Gilbert.

De første sektorene er alle mellom 1,3 til 1,6 kilometer og har fått gradering to eller tre stjerner av arrangøren.

Under Paris-Roubaix er det tre sektorer med fem stjerner hvert år: Arenberg, Mons-en-Pévèle og Carrefour de l’Arbre. Sistnevnte ble benyttet i 2014, men i år er ingen av de antatt hardeste sektorene med.

Totalt dreier det seg om 19,4 kilometer brostein fordelt på 17 kilometer. Fire av de siste fem sektoren var imidlertid med under årets Paris-Roubaix. Wandignies og Tilloy-les-Marchiennes á Sart-et-Rosières er henholdsvis 2,8 og 2,4 kilometer lange og er begge belønnet med fire stjerner.

Den siste sektoren heter d’Hasnon à Wallers i rittboka, men dreier seg om etter hvert legendariske Pont Gibus. Det var her Lars Boom satte inn det avgjørende støtet i 2014, er parti som den dag i dag hedrer Gilbert Duclos-Lasalle som vant Paris-Roubaix i 2013.

– Jeg kjente meg igjen ved den gamle togovergangen (Pont Gibus), men vi kjører motsatt retning enn vi pleier etter Arenberg, og tar en slags halvsirkel, slik at vi ender opp rett før inngangen til skogholtet, sier Kristoff.

– Hva slags inntrykk fikk du under gjennomkjøringen; er det hardt nok til å skape store utskillelser i Tour de France-feltet?

– Hvis det blir regn, kan det nok det. Brosteinsstrekkene er i hvert fall lange nok, men det er ikke så mange av dem som jeg er vant til under Paris-Roubaix. Det er nok en etappe som blir vanskelig å vinne, men muligheten er alltids der, sier Kristoff.

Oppkalt etter Petit

Den aller første sektoren, 1400 meter lange de Fressain à Villes-au-Tetre, ble tidligere i år kalt opp etter «Le Bison», Adrien Petit – som fungerer som opptrekker for nordmannen i Intermarché-Wanty Gobert.

30-åringen er fra Arras en snau times kjøring unna velodromen i Roubaix. Han er en dreven klassiker-rytter og har to ganger blitt topp 10 under klassiker-dronningen. Senest i år endte han på 6.-plass.

Som lokalkjent rytter har han blitt spurt om hva han tenker om denne brosteinsetappen av franske Vélo Magazine, et svar som kanskje kan berolige Alexander Kristoff:

– I realiteten er ikke dette en veldig hard løype. Arrangøren kunne ha økt vanskelighetsgraden i (Auchy-les-Orchies á) Berseé eller Mons-en-Pévèle. Jeg tror ikke denne dagen vil endre mye i sammendraget, selv om en eller to favoritter kan miste vinnermulighetene her. Jeg kan se for meg en større gruppe, på opp imot 50 ryttere, vil kjempe om seieren her.

PS: Brosteinsetappen i årets Tour de France dukker opp onsdag 6. juli.