Roubaix Archives - Sykkel

Vinnere og tapere etter Roubaix-kaos

(Sykkelmagasinet): Jack Haig (Bahrain-Victorious) hadde ankommet Tour de France for å kjempe om en topp 10-plassering i sammendraget. I fjor veltet han stygt mot slutten av etappe 3 mot Pontivy.

Det gikk ikke så mye bedre denne gangen: Briten måtte nemlig stå av underveis på brosteinsetappen mot Arenberg – Port du Hainault.

Det bekrefter laget hans. Damiano Caruso holdt seg i gruppa med blant andre Jonas Vingegaard mot slutten av etappen. Der hadde han blant annet selskap av Matej Mohoric og Luis Leon Sanchez. Disse endte opp med å tape 13 sekunder til Tadej Pogacar i sammendraget.

Team Jumbo-Visma:

Det startet med at Wout van Aert gikk i bakken tidlig etter at ryttere i forkant ham bremset hardt ned i en sving. Den gule trøye kom seg heldigvis raskt opp igjen, og ble trygt hjulpet opp i feltet igjen av lagets følgebil og Steven Kruijswijk.

Verre var det da Jonas Vingegaard fikk trøbbel med kjedet med fem brosteinspartier igjen å sykle. Først byttet hans sykkel med Nathan Van Hooydonck. Den var altfor stor! Han så ut som et lite barn på en voksen manns sykkel.

Deretter byttet han til Kruijswijk sin, men omtrent samtidig dukket Jumbo-Visma-bilen opp og ga ham en sykkel som passet. Når hovedfeltet likevel kjører av gårde i 50-60 kilometer i timen, har man ikke tid til slike pit stops. Dermed ble det opp til Christophe Laporte, Kruijswijk og etter hvert Wout van Aert å taue ham opp i nærheten av Pogacar og hans gruppe.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KAN BRUKES TIL ALT: I går tok han etappeseier, i dag var han redningsmann for Jonas Vingegaard. Samtidig beholdt han den gule ledertrøya. FOTO: Pauline Ballet, ASO

Kort tid etter krasjet Primoz Roglic med en løypesperring av halm. Sloveneren fikk skuldra av ledd, og fikk hjelp av Van Hooydonck, Sepp Kuss og Tiesj Benoot til å kjøre seg opp igjen. Han endte likevel opp med et tidstap på nesten to minutter til flere av sammenlagtfavorittene, deriblant Vingegaard, Aleksandr Vlasov, Geraint Thomas, Daniel Felipe Martinez og Adam Yates. Roglic falt 37 plasser i sammendraget – ned til en 44.-plass.

Jumbo-laget greide å begrense tidstapet opp til Pogacar, og berget samtidig den gule trøya. Stas for van Aert – men hadde det vært like greit å slippe ansvaret?

Ineos Grenadiers:

Både for Geraint Thomas, Adam Yates og Daniel Félipe Mártinez må føles som en meget god dag på jobben for Ineos-laget. Var sammen med BORA-hansgrohe blant lagene med tilsynelatende kontroll underveis.

Da Roglic gikk ned, var både Yates og Thomas involvert. Men uhellet endte ikke opp med å koste tapt tid i sammendraget.

Tom Pidcock la ned et solid dagsverk og satt med feltet inn. Dylan van Baarle – Paris-Roubaix-vinneren – var også aktiv tidlig, men var til slutt over ni minutter bak sammen med Luke Rowe.

BORA-hansgrohe:

Aleksandr Vlasov satt mye i front av feltet, og virket frisk underveis. Han klarte ikke å henge med Jasper Stuyven og Tadej Pogacar over de siste partiene, men det kan man da heller ikke forvente.

Vlasov ble solid støttet av Maximilian Schachmann, Patrick Konrad og Nils Politt hele veien inn.

BORA-laget vil være styrket i troen etter Roubaix-etappen. Det viste seg også at å bunkre opp litt ekstra med klassiker-skyts i stedet for å ta med Sam Bennett foran massespurtene ser ut som en god avgjørelse.

Andre lag:

Ag2r: Ben O’Connor pådro seg mekanisk trøbbel like før sektor 9 (altså den tredje på menyen). En del av lagkameratene hans slapp seg raskt tilbake for å hjelpe ham opp igjen, men toget hadde allerede kjørt. I mål hadde australieren tapt over fire minutter til det beste. Det betyr nok endret strategi for Vincent Lavenus mannskap i Alpene.

Israel Premier Tech hadde en veldig god dag med etappeseier til Steve Clarke, og fordi Jakob Fuglsang virket solid underveis. Jeg vet ikke helt hva danskens plan for rittet er, men status per nå er at han ligger på 21.-plass i sammendraget, ett minutt og 20 sekunder bak Van Aert.

Samtidig har Michael Woods rast nedover listen. Det betyr at Fuglsang kan fokusere på sammenlagtposisjonen sin, så lenge det varer – mens Woods nok er mest aktuell i kampen om etappeseier de neste dagene.

Alpecin-Fenix: Onsdagens andre DNF (did not finish) var Michael Gogl. Jasper Philipsen viste at formen er strålende. Andreplass tirsdag og han tok Fabio Jakobsen i spurten på dagens etappe. Mathieu van der Poel var no show foran i feltet i dag. Han pådro seg blant annet en punktering, men ble også regelrett kjørt ifra. Han drømte sikkert om gul trøye etter dagens etappe – og hadde en strålende mulighet da Wout van Aert gikk over i en hjelperytter-rolle. Alpecin-Fenix-kapteinen skal ikke tape 3 minutter og 48 sekunder på en slik etappe. Spørsmålet er hvor mye krefter Giro d’Italia har kostet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DAGENS MANN: Sammenlagtrytterne la både etappeseier og trøyer i potten. Simon Clarke og Israel Premier Tech takket og bukket. Den australske veteranen tok en overraskende – men fortjent – seier ved munningen av Arenberg. FOTO: Pauline Ballet, ASO

Team DSM: Klarte å få Romain Bardet helskinnet gjennom etappen. Hvor tungt han satser på sammendraget får vi svar på underveis, men han har i hvert fall muligheten fremdeles. Andreas Leknessund må få godkjent for sin Tour de France-Roubaix-edition-debut, med 66.-plass.

TotalEnergies: Var laget på start med flest Paris-Roubaix-opptredener seg imellom. Underveis var det lite som fungerte. Peter Sagan veltet i en sving på vei inn mot første brosteinsparti. Anthony Turgis veltet på nytt og befestet sin posisjon som årets Lanterne Rouge. Det eneste håpet var Edvald Boasson-Hagen i bruddet. Det var tappert kjempet, men 3.-plass der og tredjeplass i sammendraget, lukter mest plaster på såret for 35-åringen.

Enric Mas satt med den store gruppe med sammenlagtfavoritt inn, så Movistar Team kan si seg fornøyd. Quick Step er nok litt skuffet kollektivt sett. 9.-plass til Fabio Jakobsen er ikke all verden å slå i bordet med.

EF Education-Easy Post var veldig aktive, men sitter verken igjen med gul trøye eller etappeseier. Det blir kanskje et par runder rundt taktikkbordet der i kveld, ettersom både Magnus Cort og Neilson Powless satt i bruddet – mens Alberto Bettiol trakk som en gal i feltet bak med Tadej Pogacar på bakhjulet.

UAE-Team Emirates, da? Pogacar trengte ikke et lag rundt seg i dag. Han gjorde all jobben selv. Kanskje litt surt at samarbeidet mellom Jasper Stuyven og ham fadet ut på slutten, og det munnet ut i kun 13 sekunder tjent i duellen mot Jonas Vingegaard. «Pogi» kan likevel finne trøst i at Primoz Roglic har havnet på bakfoten siden sist.

Edvald tapte spurt og misset gul trøye

(Sykkelmagasinet): Han skulle egentlig ikke ha syklet Tour de France, men TotalEnergies tok han med likevel da forhandlingene med Christian Rodriguez om ny kontrakt strandet.

Han hev seg med i TV-bruddet sammen med Magnus Cort og Taco van der Hoorn. Etter hvert kjørte også Simon Clarke, Neilson Powless og Alexis Gougeard seg opp.

11 brosteins-strekker ble unnagjort. Alexander Kristoff punkterte og veltet. Jonas Vingegaard pådro seg mekanisk trøbbel og måtte bytte sykler flere ganger. Primoz Roglic veltet. Peter Sagan veltet. Anthony Turgis veltet.

Det var manna fra himmelen og ragnarok samtidig. Og da Jasper Stuyven og Tadej Pogacar slet seg vekk fra gruppa med et fåtall sammenlagtfavoritter igjen, ja – da hadde man omtrent glemt de seks som satt igjen der framme.

Energien brukt opp for Cort

Eller, nå var de faktisk fire. Gougeard måtte slippe tidlig, og energien forsvant ut av Duracell-kaninen Magnus Cort over sektor 1 ved Pont Gilbus.

Samtidig svarte de på marsjfarten til Pogacar og Stuyven bak, noe som gjorde at etappevinneren befant seg i dagens første brudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MER ENERGI IGJEN: Magnus Cort ville i brudd i dag og, men kreftene tok slutt. FOTO: Charly Lopez, ASO.

Neilson Powless angrep først – ved kilometermerket. Boasson-Hagen først på rulla. Ingen reaksjon. Han kikket seg bakover. Han kikket seg bakover. Og han kikket seg bakover.

Fortsatt ingen reaksjon!

– Heldigvis tok Edvald åtet

Deretter begynte han den lange, tunge jobben med å sveive inn amerikaneren. Fra front av gruppa hadde han ikke så mye annet valg enn å holde dampen gående da EF Easy Post-rytteren var kokt.

Bak ham lurte dessverre to rutinerte herremenn: van der Hoorn og Simon Clarke.

– Jeg forsøkte å gi Boasson-Hagen plass. Det er viktig å ikke være den første som får panikk, og heller få andre til å gjøre jobben. Heldigvis tok han åtet, og hoppet etter Powless. Da Taco van der Hoorn gikk forbi ham kikket jeg opp: 350 meter. Da skjønte jeg at jeg fremdeles hadde muligheten, uttalte Simon Clarke til Eurosport etterpå.

Etappeseieren tok han på de siste meterne foran nesa på van der Hoorn.

– Jeg føler meg dritt. Det var så nære å ta etappeseieren i verdens største sykkelritt. Det er skuffende, sa van der Hoorn.

Det kunne også ha ligget gul trøye i potten på dagens etappe, ettersom Wout van Aert var opptatt med å agere som hjelperytter for Jonas Vingegaard.

3.-plass sammenlagt

Heller ikke den muligheten materialiserte seg for Boasson-Hagen som tok fire bonussekunder med tredjeplassen. Han var fremdeles sekundet bak Powless. Da gruppa bak kom i mål viste det seg at van Aert fremdeles hadde 13 sekunder å gå på til amerikaneren.

Men: For en innsats Edvald Boasson-Hagen. For en deilig underholdning! Tredjeplass fra «Roubaix-etappen» i Tour de France er da også noe – selv om det nå aller mest smerter.

I tillegg tredjeplass sammenlagt. Etter fem etapper.

– Det er gøy å være med å kjempe. Det er det alltid i Tour de France, spesielt når jeg ikke egentlig skulle vært der, sier rudsbygdingen i intervju med TV 2 Sporten, og fortsetter:

– Jeg var en av de første som gikk. Vi samarbeidet godt og det var en fin reise. Det er helt klart surt. Det er alltid surt å tape, spesielt når det er lenge siden. Vi får bare prøve igjen.

PS: Alexander Kristoff veltet på et parti med nesten 50 kilometer igjen. Han kom til mål på 159.-plass – nesten 15 minutter bak teten. Øvrige nordmenn: 66. Andreas Leknessund (+2:59), 109. Amund Grøndahl Jansen (+5:32), 142. Sven Erik Bystrøm (+11:42), 144. Vegard Stake Laengen (+11:42)

Løven fra Flandern

Oudenaarde i Øst-Flandern er et lite og bedagelig sted. Med vel 30.000 innbyggere er «juvelen i de flamske Ardennene» akkurat stor nok til å kunne kalle seg for by, men likevel for liten til å skape mye oppmerksomhet rundt seg. Ene og alene på vårparten hvert år våkner byen fra sin tornerosesøvn. Når vinneren i Ronde van Vlaanderen, et av de gjeveste sykkelmonumenter, skal kåres her, blir byen plutselig til et episentrum for internasjonal toppsykling.

Folk i Oudenaarde er stolte av byens betydning for sykkelsporten. De kjenner til alle store og små detaljer fra klassikernes historie og hyller rittenes vinnere som hellige. Derfor forundrer det ikke at det tar tid for Johan Museeuw denne ettermiddagen i slutten av september å bane seg vei over torget i Oudenaarde og frem til den lille puben «The Carillon», der jeg venter på ham. Museeuw er tross alt en av Belgias største syklister gjennom tidene, og behovet for å utveksle noen ord med legenden er stort.

«Bekjente,» sier han unnskyldende og bestiller en øl. Alkoholfritt vel å merke. Han trekker på skuldrene når han legger merke til mitt forbausede ansiktsuttrykk.

«Du vet,» alkohol ødelegger for formen. Han smiler lurt.

Johan Museeuw møter Sykkelmagasinet i Belgia sist september. Foto: Marcus Liebold

Museeuw er 56 år gammel. Han har smale skuldre og mørkt hår. Huden hans er solbrun og garvet fra mange timer under åpen himmel. Leggene som stikker frem under den blå shortsen er senete. Mye tyder på at belgieren fremdeles kjører et strengt treningsregime. En observasjon han bekrefter ikke er feil.

«Sykling utgjør fortsatt en stor del av livet mitt. Jeg sykler så ofte jeg kan enten det er med venner, med sønnen min eller alene. Jeg elsker de lange turene, der jeg får tid for meg selv,» sier han.

Å bli herdet gjennom «de lange turene» var kjernen i Museeuws treningsfilosofi under karrieren. Ikke sjeldent pleide han som aktiv rytter å legge ut på økter på 300 kilometer og mer i grusomt tempo. Likegyldig om det var bakker eller motvind på treningsrunden. Hans motto: hvorfor slakke av på farten, når du kan tråkke hardere?

2002: Paris-Roubaix er bokstavelig talt det «helvetet i nord» det er kjent for å være, uten at dette påvirker Museeuw i særlig grad.

Gjennombruddet

Continue reading «Løven fra Flandern»

«Tomboonistan»

Tom Boonen la opp i april 2017 med vanvittige 113 profesjonelle seiere på samvittigheten. Men en lang og imponerende merittliste viste ikke den største triumfen av dem alle: Hans comeback som menneske.

Continue reading ««Tomboonistan»»

Klassikernes brutale øvingsbane

«Det er et av de forferdelige rittene som ingen liker. Men som forberedelse til klassikerne er det uovertruffent. Fordi det er så hardt» – Bradley Wiggins, 2015.

TEKST: Espen J. Lee FOTO: Kåre Dehlie Thorstad

 

Øde, langstrakte veier. Skyfri himmel, 30 grader og stekende sol. Etappene i Tour of Qatar er på mange måter diametralt forskjellig fra de flamske klassikerne i Belgia. Så hvorfor finner vi som en regel et overflod av klassikerspesialister på startlisten til dette ørkenrittet på den arabiske halvøy? Hvorfor sykler man mellom Al Zubarah og Madinat Al Shamal, som forberedelse til Gent-Wevelgem, Flandern rundt og Paris-Roubaix?

– Man må jobbe hele tiden og holde fokus helt fra starten av. Sånn sett trener man både styrke og utholdenheten godt. De fleste som er god i Qatar, er god i klassikerne etterpå, sier Alexander Kristoff – Flandern rundt-vinneren som for andre år på rad sopte med seg tre etappeseiere på vei inn i klassikersesongen.

Åpningsetappen i 2016- utgave underbygger Katusha-kapteinens utgreiing temmelig godt. Der akselererte BMC og Katusha umiddelbart, skrudde sammen en vifte i front og sprengte feltet i tre deler. Noen av de første rytterne til å havne i bakleksa, ble faktisk innhentet av sivil veitrafikk etter hvert som dagen utartet seg. Ydmykende ja, men kanskje ikke så rart ettersom vinnertiden til den tiltredende sammenlagtvinneren Mark Cavendish var forrykende 52 km/t i snitt.

Vind og fart er som cyanid for den uforberedte. Som en sylskarp giljotin hakker den skarpe ørkenvinden feltet i biter. Betenkningstid finnes ikke. Viftene kan oppstå nærmest i samme øyeblikk startflagget går ned. Å komme undertrent til Tour of Qatar blir derfor som å kjøre en klovnebil i Monte Carlo Grand Prix. Fåfengt.

Rytterne er nervøse. At dette rittet kan være kaotisk selv før startsignalet er gitt, vet Kurt Asle Arvesen smertelig godt. Som rytter for Team Sky i 2010 brakk han kragebeinet etter en velt i nøytral sone.

I tillegg til sidevind og velt, er punkteringer den tredje epidemien som herjer i Qatar. Et tredelt utbruddsmønster som vi også finner i klassikerne. Denne gang ble dessverre Edvald Boasson Hagen det klareste offeret således. Men selv om sammenlagtseieren forduftet som en oase foran nomadens uttørste tunge, Dimension Data-rytteren tedde seg meget overbevisende, ikke minst da han vant i kampen mot klokka på tredje etappe.

Qatar2

Med seg i tet hadde Kristoff sin lojale sparringpartner hjemmefra. I årets Tour of Qatar infiltrerte Sven Erik Bystrøm alle de avgjørende viftene og var som regel et visuelt refreng helt i teten av feltet gjennom alle etappene. Derfor endte han som nummer åtte sammenlagt.

– Kampen om posisjonene er konstant. Farten er alltid høy. Det er ganske mye varmere enn hjemme, men vinden er den samme. Den er vi vant til, sa Bystrøm i en beskrivelse av den nådeløse dynamikken som råder i Qatar.

Viftene er også informasjon. Få ting avslører mer om hierarkiet i feltet, enn sammensetningen av de ulike gruppene på veien. I fjor vant Niki Terpstra sammenlagt, mens Kristoff dominerte. De to skulle bekle de to første plassene i Flandern rundt senere på våren. Etixx-rytteren vant også sammenlagt i 2014, den gang på sin vei mot monument-triumfen i Paris-Roubaix.

Men Tom Boonen er kanskje det beste eksempelet på Qatars galvaniserende kraft. Sykkelemiren «Tommeke» har vunnet rittet fire ganger, og hver gang har han også vunnet et monument – enten De Ronde eller Paris-Roubaix – senere i sesongen.

– Slik jeg ser det, er det ganske enkelt. Kommer du til Qatar uforberedt, blir du droppet med en gang. Men har du gjort jobben i vinter, kan du helt sikkert få en god opplevelse. Og det gir deg veldig selvtillit inn i klassikerne. Et godt Qatar gjør underverker, sa Boonen i oppkjøringen til Paris-Roubaix i 2012.

Kristoffq2

Besynderlig nok var Etixx-QuickStep ikke til stedet i årets Tour of Qatar. Angivelig fordi en fest – og et påfølgende nachspiel – fornærmet den arabiske arrangøren. Fabian Cancellara var heller ikke på startstreken, da Trek-Segafredo valgte å stå over denne gang – uten at noen god grunn ble oppgitt. Det samme gjorde Tinkoff og verdensmester Peter Sagan. Hva dette har å si for deres kommende prestasjoner denne klassikersesongen, gjenstår å se.

Kristoff og Edvald Boasson Hagen håper nok rivalenes fravær spiller i deres favør, når ørkenveier etter hvert byttes ut med Poggio, Paterberg og Carrefour de l’Arbe. Og stoiske oljesjeiker bytter plass med «Duvelifiserte belgisere».

Farer de norske godt, vil det iallfall bekrefte hypotesen: Qatar gjør deg klassiker-klar.