Gruppo Compatto Archives - Sykkel

VM-sjefen peker ut Kristoff blant favorittene

(Sykkelmagasinet.no): VM-fellesstarten i Wollongong, Australia er fremdeles 17 dager unna. Podcasten «Gruppo Compatto» er godt inne i VM-modus allerede, og har selveste rittdirektør Scott Sunderland med som gjest i episode #15.

Her deler 55-åringen, som mot tampen av sin egen karriere var lagkamerat med Kurt Asle Arvesen i danske Team Fakta, sin innsikt om terrenget rundt vertskapsbyen Wollongong, og hva rytterne bør være forberedt på rundløypa som vil avgjøre fellesstartene.

– Vi kunne definitivt ha laget et krevende etapperitt i dette området. Vi endte faktisk opp med å lage løypa omtrent så flat som det var mulig, påpeker Sunderland og sier at de flateste delene av byen er okkupert av industri, noe som igjen hadde gitt dårlige TV-bilder.

Her kan du lytte til episode #15 av Gruppo Compatto – VM-preview:

Fellesstartene i eliteklassene er i stedet trukket ut til Helensburg for å vise fram kystveien og blant annet over Sea Cliff Bridge. Deretter venter en 34,2 kilometer lang sløyfe som tar rytterne over ruvende Mount Keira.

– Det er et kupert og vakkert område med variert dyreliv. Fra toppen av fjellet og på vei nedover er det utsyn over strendene i området, men jeg tror ikke rytterne har tid til å ta dette innover seg, for det venter en rask utforkjøring ned til Wollonggong, forteller han.

Drar nytte av ferdigheter fra klassikerne

I den avsluttende rundløypa er Mount Ousley Road og Ramah Avenue (opp til Mount Pleasant) de to største utfordringene.

Da Alexander Kristoff gjestet «Gruppo Compatto» i forrige måned, uttalte han:

– Jeg har sett på løypa. Den er jo hard, men så er det igjen bare 90 høydemeter på bakken, så den kan ikke være så hard heller.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VANSKELIG Å KOMME UTENOM: Gruppo Compatto-redaksjonen mener dette er den største gullfavoritten foran VM-fellesstarten i Australia. FOTO: Pauline Ballet, ASO

Den første av de to stiger 82 høydemeter fordelt på rundt 600 meter. Scott Sunderland sier følgende om hvordan nordmannen vil klare å henge med opp der.

– Mount Ousley kommer han til å takle greit med tanke på posisjonering inn i bakken, og fordi han er en klassikertype. Utforkjøringen deretter vil også gå fint, for han er jo en tung rytter. Det gjør at han også vil ligge i god posisjon når rytterne svinger inn til Mount Pleasant-stigningen (Ramah Avenue, vår anm.).

Plukker seg ut Kristoff

Stigningen døpt Mount Pleasant er hakket tøffere. 1,1 kilometer á 7,7 prosent i snitt. I enkelte deler skyter stigningsprosenten lang over 10 prosent. Bakken stiger 119 meter fra bunn til topp.

Sunderland har selv syklet VM-traséen og har faktisk kommet fram til at Kristoff er blant de største favorittene. Mot slutten av podcasten trekker han også fram navn som Julian Alaphilippe, Wout van Aert og Tadej Pogacar.

– Jeg har plukket meg ut Kristoff som en av outsiderne i denne løypa, spesielt om været spiller i hans favør. En yngre utgave av Alexander Kristoff hadde jeg hatt blant de tre rytterne med størst sjanser til å havne på podiet, eller til og med som vinneren av rittet. Jeg er ikke helt trygg på formen hans akkurat nå, men jeg ville definitivt ikke avskrive ham. Jeg tror med denne løypa, om han kan holde seg i posisjon med et godt lag rundt ham, vil ham være en av utfordrerne i dette mesterskapet. I hvert fall til en plass på podiet.

Bli (+)-medlem og få tilgang til alt vårt innhold:

«Den hardeste uka i mitt liv»

Det er et par andre ting som kan være med å spille ting i favør av nordmannen. Det ene er været som Sunderland mener kan bli alt fra det han er vant til hjemme i Gent om våren, til nærmere 30 grader og sol. Midten av september korresponderer for øvrig med tidlig vår i Australia.

Det andre er at på tross av at regnbuestripene i VM er blant noe av det største man kan vinne som aktiv syklist, så er det etter hvert ganske mange som har begynt å velge bort mesterskapet.

Hvorfor spesielt Spania, men også flere andre nasjoner ikke får med seg rytterne de mener har størst sjanser til å ta en god plassering i Wollongong, kan du høre mer om det nyeste avsnittet av Gruppo Compatto Podcast:

Lytt til Gruppo Compatto episode #15 her!

Røper én av grunnene til at han valgte Uno-X

(Sykkelmagasinet): Den 35 år gamle norske sykkelkongen og firebarnsfaren er en travel mann. Podcasten Gruppo Compatto har ved to anledninger tidligere denne sesongen forsøkt å få Alexander Kristoff i tale, men enten han er ute på reise eller hjemme hos familien, så er det ikke til å komme utenom at hverdagen er hektisk.

Dagen etter hans oppløftende triumf i Circuit Franco-Belge fant Intermarché-Wanty-rytteren likevel tid. Fra München. Der han nå er på tur med landslaget foran helgas EM.

Mens han og romkamerat Rasmus Tiller likevel satt og ventet på at syklene skulle fraktes over grensa til Tyskland, stilte han seg til disposisjon for Sykkelmagasinets egen podcast.

Hør hele podcasten med Alexander Kristoff her:

Den travle hverdagen hans ble også tema i podcasten. Med onsdagens ritt i beina er Kristoff alt opp i 70 rittdager på sykkelen.

Totalt har han kjørt nesten 12 000 kilometer på sykkelen. Det er bare Alberto Dainese som har kjørt mer med sine 76 rittdager og 12 270 kilometer. Det inkluderer også to Grand Tours.

– Ekstremt løpsopplegg

Det blir heller ikke stort bedre for nordmannen ut året. Søndag venter EM i München, deretter BEMER Cyclassics, Deutschland Tour, GP Fourmies, Primus Classic, Gooikse Pijl, VM i Australia, Binche-Cimay-Binche og Paris-Bourges.

Dersom han gjennomfører alt, kommer han opp i 82 rittdager. Det innrømmer selv Kristoff at begynner å bli i meste laget.

– Jeg har hatt et ganske ekstremt løpsopplegg i år. Jeg følger jeg blir litt, ikke rævkjørt, men hvis du ser på hvor mange rittdager folk har så er det en del Intermarché-ryttere på toppen. Kanskje ikke helt på toppen, for han (Alberto) Dainese har kjørt to Grand Tours. Jeg tror (Adrien) Petit og jeg er to og tre, med én Grand Tour. Så det blir veldig mye løp. Jeg har en familie med fire barn og en kone som sitter hjemme hver helg, sier 35-åringen i intervjuet med Gruppo Compatto.

HARDKJØR: Det kan bli for mye ritt. Selv for Alexander Kristoff. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

Han påpeker at om han hadde ligget rundt 55 rittdager nå, ville han fått cirka én måned mer til trening og mer tid med familien. Den store totalbelastningen i Intermarché-Wanty-laget er én av grunnene til at han valgte å skrive under en treårsavtale med norske Uno-X fram til 2025.

– Jeg har det litt i tankene og at jeg får et litt lettere løpsopplegg i Uno-X enn jeg har hatt i år. Det ser jeg også litt fram til. Jeg er jo fortsatt motivert for å kjøre løp og vil kjøre mye løp, men kanskje ikke 70 løp i begynnelsen av august. Det er litt overkill, kanskje.

Mistenker COVID-19-smitte

En ting som har preget nordmannen gjennom karrieren, er at han tåler mye bank. Både 2020 og 2021-sesongen bar litt preg av COVID-19-pandemien, eller etterdønningene av den. Ergo gikk også totalbelastningen noe ned.

Tilbake i 2019 – i rekkene hos UAE-Team Emirates – syklet Kristoff 86 rittdager og over 14 000 kilometer. Han klaget heller ikke nevneverdig over det.

Også i etterkant av årets Tour de France – der Kristoff i løpet av podcasten er innom at han mistenker han var noe redusert på grunn mye COVID-smitte i laget – har han også kommet veldig godt ut av det.

Sist helg ble han nummer tre i Tour of Leuven, mens han banket inn sesongens fjerde seier i Franco-Belge noen dager senere. Det har faktisk sendt ham helt opp i ryggen på Julian Alaphilippe på den individuelle rankingen.

Skifter ut Belgias beste lag for Uno-X

I podcasten blir Kristoff også utfordret på om det rent sportslig er gode nok grunner til å bytte ut Intermarché-Wanty-laget med Uno-X.

Belgierne har overbevist stort denne sesongen, og er oppe i 21 seirer. De har kjørt inn mer poeng enn både Quick Step-Alpha Vinyl, Alpecin-Fenix og Lotto-Soudal. Han forteller også at han tror egen framgang skyldes at utstyret han sykler på er bedre enn hva han var vant til UAE-Team Emirates.

– Det er alltid en gamble å bytte lag, innrømmer Kristoff.

Han tror samtidig noe av forklaringen er at Intermarché-laget stiller opp i veldig mange ritt. Selv har han alt syklet to flere endagsritt i år – enn han gjorde i hele fjor. I tillegg til sommerens Tour de France.

– Sier du deg enig i at strikken kanskje har begynt å strekkes litt langt?

– Jeg føler litt det. Jeg hadde sikkert kunnet snakke meg ned litt løp til neste år. Det er likevel hjemmebane i Belgia og veldig mange løp der. De kjører også alle løpene i Belgia. Sånn sett hadde det nok blitt vesentlig mer arbeid her enn neste år uansett. Ikke det at jeg tror det blir nok løp neste år, det blir sikkert mer enn nok. Jeg kommer jo ofte hjem, men det blir gjerne på ukedager. Det er ikke da man får gjort mest, da er jo ungene opptatt med skole og slikt. Det er i helgene man savner å kunne gjøre ting sammen med familien.

– Gleder meg til neste del av karrieren

Kristoff forteller at i forhandlingene med Uno-X, var det norske laget villige til å strekke seg lengre for å sikre seg 35-åringens signatur.

Til slutt ble det tredje året avgjørende. Nå vet han at karrieren i hvert fall fortsetter fram til han fyller 38 år.

Han avslører også at han opprinnelig ble tilbudt en toårig avtale med Intermarché-Wanty Gobert våren 2021 – men at han ikke var fornøyd med betingelsene i år to. Dermed ble det kun ett år hos det belgiske konseptet.

– Hvis vi ser litt kynisk på det, så er det vel også slik at Uno-X trenger deg mer enn det Wanty gjør?

– Ja, det tror jeg. Jeg får nok en viktigere rolle i laget. Når det gjelder alt, på en måte. Både i forhold til de unge og når det gjelder å levere. Intermarché har en del gode ryttere på plass allerede. De har Biniam (Girmay) som er på vei opp og som kan prestere bra. Han er ung og lovende. De har andre unge ryttere og som kommer til å prestere bra. Uno-X er også spennende. De har også en del gode ryttere nå. Jeg ble jo knust i NM blant annet (kikker seg bakover i rommet på romkamerat og NM-vinner Rasmus Tiller) blant annet, så vi får se hva vi får til neste år. Det blir veldig spennende. Jeg gleder meg til å ta fatt på den delen av karrieren.

Kristoff sier videre at han nok har mest kompetanse å bidra med inn mot klassikerne, og at han kanskje kan hjelpe Tobias Halland Johannessen med sin erfaring fra forberedelsene inn mot Grand Tours:

–  Det Tobias holder på med er en helt annen idrett føler jeg – med tanke på sammenlagt’en og fjell. Der føler jeg ikke at jeg har så mye å bidra med egentlig. Men kanskje på vei inn mot en Grand Tour og slike ting. Det har jeg vært med på en del ganger før, så da er det kanskje en fordel å ha noen ryttere som har gjort det før.

PS: Du finner Gruppo Compatto der du finner podcasts. Både hos Spotify, Google Podcast og Apple. Vi hørs!

«Jumbo-Visma er nødt til å gå all in på Vingegaard»

(Sykkelmagasinet): Episode 12 av Gruppo Compatto starter med tilbakeblikk på det som har utspilt seg siden Tour de France forlot Danmark.

Brostein, «Ardenner-etappe» mot Longwy, La Super Planche de Belles Filles og kamp om bonussekunder i Lausanne.

Lytt til episode 12 her:

Den lange åpningsuka har i all hovedsak dreid seg om to mann: Wout van Aert og Tadej Pogacar.

Etappen mot La Planche de Belles Filles var et frampek mot det som skal komme, for her viste danske Jonas Vingegaard fram at han er i form til å sette selveste Pogacar under press i Alpene:

– Jeg tror ikke vi skal være i tvil om at Jonas Vingegaard og nivået han har vist fram til nå: Det setter seg hos Tadej Pogacar. Han merker at han ikke får noen ting gratis i årets Tour de France, sier Jonas Lindstrøm og fortsetter:

– Han kan ikke parkere Vingegaard når som helst. Det kommer til å koste enormt med tid og krefter å sakte, men sikkert slå Vingegaard, for det er det han må gjøre i år. Han må sakte, men sikkert slå Vingegaard. Hvis han får til i år igjen å parkere ham med flere minutter på én etappe, da tar jeg av meg hatten og alt mulig.

I Tour de France-preview-episoden var vi innom at en del av fjelletappene i årets rute åpner opp for en avventende strategi. Det er flat innledning på flere av dem, noe som vil gjøre det vanskeligere for durkdrevne klatrere å komme med i bruddet. Det er også få etapper med krevende fjell tidlig, som kunne ha bidratt til å legge ytterligere press på den gule trøya.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KONGEN AV HVITT OG GULT: Tadej Pogacar har tilsynelatende kontroll i årets Tour de France. FOTO: Charly Lopez, ASO

Det skal likevel sies at vi kun er ni etapper ut i årets Tour de France, og dermed er det svært lite som foreløpig er skrevet i stein.

Lytt til Gruppo Compatto her og få med deg mer om hvordan rivalene kan sette Tadej Pogacar under press, hva som venter og hva som plutselig gjør at Jonas Lindstrøm ikke lenger har lyst til å snakke om Tour de France-manager!

Podcast: Slakter årets Tour de France-løype

(Sykkelmagasinet): Gruppo Compatto er tilbake med et smell! Sykkelmagasinets podcast har tatt seg en kunstpause, men er nå tilbake med en lang episode som blant annet tar for seg årets Tour de France-løype, og deler jovialt ut tips til alle som spiller #tourmanager i det ganske land.

Etter en lang pause fra boksen, hadde spesielt Jonas Lindstrøm mye på hjertet når det gjaldt årets etappeprofiler.

Du finner podcasten via Spotify, Apple Podcast og Google:

Den første uka har fått merkelappen ‘godkjent’, men det er blant annet alle de mellomharde etappene før og etter Alpene som gjør Lindstrøm irritert.

– Det er lapskaus. Det er litt for alle, men samtidig ikke for noen, sier han.

Franske toppnavn mangler

Podcast-panelet mener fravær av franske toppspurtere og sammenlagtryttere kan være en av grunnene bak ASOs løypedesign.

– Det er brudd franskmenn kan vinne fra. Dermed har Romain Bardet, Thibaut Pinot, Benjamin Thomas som er i bra form for tiden mange etapper de kan boltre seg i.

En av etappene som får slakt er den 10. – opp til flyplassen i Megève. Deler av denne stigningen dukket også opp ved flere anledninger under Critérium du Dauphiné i 2020. Den avsluttende stigningen opp til mål er hele 19 kilometer lang og stiger 4,1 prosent i snitt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Man vet jo allerede nå at det ikke kommer til å skje noe der mellom Tadej Pogacar, Jonas Vingegaard og Aleksandr Vlasov, sier Lindstrøm.

– Det blir vel Dylan Groenewegen som vinner den, kommenterer Fredagsvik.

– Han er vel omtrent den eneste som ikke kan vinne den, kontrer Lindstrøm.

– Sisteuka mangler originalitet

Gruppo Compatto mener også at den siste uka svikter kapitalt ut fra forventningene som er skapt via en innovativ og kreativ åpningsuke i touren.

Et problem er at det med unntak av etappen som konkluderes på Alpe d’Huez, er veldig få etapper som byr på krevende stigninger innledningsvis. Lindstrøm mener det gjør det lettere å kontrollere første del av etappen, og at angrepsvillige ryttere og lag dermed blir skadelidende:

– Hva slags taktiske grep er det som ligger igjen i uke tre når du har fire-fem mil med flatt terreng i starten? Det betyr bare at den eneste taktikken utfordrerne har når det først kommer fjell, er å kjøre hardere og håpe at din kaptein har blitt noen prosent bedre enn han som leder, kontra motsatt. Det er sinnssykt å tro at vi skal få store utslag i sammendraget i uke tre når du ikke gi mulighet til å skape kaos tidlig på etappen og skape et taktisk spill utover å gjøre det så fysisk krevende det går an på fjelletappene som er.

Foruten en halvhard/bruddetappe i Pyreneene, samt to harde dager med blant annet Peyresourde og Hautacam, inneholder den siste uke en flat/bruddetappe på dag 19, en lang tempo og spurten oppover Champs-Élysées.

– Det er som om all kreativiteten fra åpningsuka har forduftet, konkluderes det i studio.

I episode #10 av «Gruppo Compatto – Tour de France preview» er vi også innom #tourmanager, norske vinnersjanser, sammenlagtvurdering og mer til.

Du finner alle våre podcaster her!

 

Podcast: Hvem får skryt for vårsesongen?

(Sykkelmagasinet): Vår sykkelkyndige duo i Gruppo Compatto er tilbake med episode #09 – Våre vårfavoritter. Hvem av rytterne i WorldTour har tatt nye steg, gått litt under radaren eller rett og slett hatt en liten vårforløsning så langt i 2022-sesongen?

Denne gangen tenker vi faktisk ikke på Mathieu van der Poel, Tadej Pogacar og Wout van Aert som har hatt lift off for lengst – og bare fortsetter å bygge på et allerede skyhøyt nivå.

Vil du abonnere på Sykkelmagasinet? Les her!

Team Jumbo-Visma startet klassikerperioden som en sort og gul virvelvind. Da monumentene tiltok i styrke, våknet Mathieu van der Poel fra dvalen – mens Team Ineos vokste fram som det kanskje aller sterkeste kollektivet, og blåste konkurrentene av banen fra De Brabantse Pijl, via Amstel Gold Race og ut i selveste Paris-Roubaix:

– Jeg synes at etter Flandern rundt, er det Ineos-dominansen som har vært det store, påpeker Jarle Fredagsvik i podcasten.

– Under Paris-Roubaix tok de det før de kom til brosteinen. Det tok det i sidevinden. De tok de under de få kilometerne hvor van Aert og van der Poel faktisk tar det piano, og hvor selvtilliten nesten bikker over i naivitet. Du har det kollektivet. Og det som er så imponerende der er at de går rundt med alle mann. Det er ikke én kaptein som trekkes fram. De går inn og så kjører de hele laget fram og går på rulle med hele laget i to-tre mil før de begynner å spare noen litt, istemmer Jonas Lindstrøm.

Du finner hele episoden her:

Så da blir vel egentlig spørsmålet: Hvor mange Ineos-ryttere er det egentlig plass på lista over vårfavorittene?

Har det blitt plass til noen nordmenn, eller har Uno-X kollektivt vist fram litt for lite under det som er selve krona på verket av hektisk sesong med brosteinsklassikerne?

Lytt til Gruppo Compatto – og følg gjerne podcasten vår via Twitter – og du vil få svar.

PS: Vi hadde også en konkurranse gående i forbindelse med episode #09. Her var det Tor-Øyvind Teigen som stakk av med trøya Per Strand Hagenes brukte under fotoshoot med Sykkelmagasinet.

 

Podcast: Nedtelling til Flandern rundt

Gruppo Compatto lader opp til den helligste søndagen i året. Litt for å teste ut et japansk toalett, men mest for å trekke inn stemningen før den store dagen. Vi går gjennom favoritter, outsidere, før vi tipper vinneren. En gang med hjernen, en gang med hjertet.

«Klassikerne spesial» fra Gruppo Compatto

(Sykkelmagasinet): Er det riktig av Liège-Bastogne-Liège å titulere seg som den aller eldste blant monumentene? Hva var foranledningen til at Poggio ble innlemmet i Milano-Sanremo?

Og hvorfor valgte bonden å legge brostein i den bratte bakken ved gårdsbruket i Kluisbergen?

Alt dette fikk du svar på om du dukket opp hos Peloton Café i Oslo under søndagens Strade Bianche.

Lytt til podcasten her:

Hadde du ikke anledning, får du nå sjansen til å høre podcasten som ble spilt inn denne dagen. Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik hadde for anledningen dykket dypt ned i kuriositetene fra den rikholdige sykkelhistorien, og vevde det på elegant vis inn i kravene, nivået og forberedelsene som ligger til grunn for sykkelsporten slik vi kjenner den i dag.

De lange treningsturene til De Vlaeminck

Lørdagens Strade Bianche ble vunnet av Tadej Pogacar i suveren stil. Sloveneren fremstår nå blant rytterne som kan finne på å vinne alle de fem monumentene i løpet av karrieren.

Før ham er det kun Eddy Merckx, Roger De Vlaeminck og Rik Van Looy som har klart det.

Både Merckx og De Vlaeminck dukker opp i podcasten. De to var erkefiender i brosteinsklassikerne. De Vlaeminck benyttet seg av treningsturer på mellom 350 til 400 kilometer i oppkjøringen til Paris-Roubaix.

I dag er langt vanligere å legge forberedelsen til høyden, noe for eksempel Jasper Stuyven, Wout van Aert, Peter Sagan, Søren Kragh og Tiesj Benoot har valgt de siste årene.

Også for Pogacar er høydetrening et nødvendig onde, men da først og fremst med tanke på ambisjonene hans i Grand Tours.

Lytt til Gruppo Compatto!

Skulle du sette pris på podcasten, bør du også abonnere på Gruppo Compatto via Apple Podcast eller Spotify.

GRUPPO COMPATTO: En podcast av Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik i regi av Sykkelmagasinet. Her sammen med Johannes Staune-Mittet i forbindelse med innspilling i studio.

Gruppo Compatto er sponset av Sykkelmagasinet og blir laget av Jarle Fredagsvik og Jonas Lindstrøm. Tidligere har duoen blant annet tatt for seg Uno-X, juniorlandslaget m/Per Strand Hagenes, Johannes Staune Mittet, Stig Kristiansen og Edvald Boasson-Hagen.

Du finner podcasten her (Spotify) og her (Apple Podcast).

Podcast: Dypdykk i Boasson-Hagens karriere

(Sykkelmagasinet): Fenomenet Edvald Boasson-Hagen sto ikke tilbake for noen da han terroriserte ritt som ENECO Tour, Tour of Britain og Gent-Wevelgem tidlig i karrieren.

I 2009 tok han sin første etappeseier i en Grand Tour i Chiavenna under Giro d’Italia. Rudsbygdingen ble hentet til Team Sky på solid lønn, og gjorde unna det som kanskje var karrierens beste sesonger i 2011 og 2012.

Deretter kom en nedtur. Lønna i Team Sky steg utover 2013 og 2014-sesongen, men de gode resultatene tørket fullstendig opp.

– En ting som er litt trist. Nå har vi kommet til 2012, og vi har egentlig oppsummert de beste sesongene til Boasson-Hagen allerede. 2012 var den siste toppsesongen hans, sier Jarle Fredagsvik i podcasten.

– Og da er han 25 år. Da er det fremdeles opplest og vedtatt at syklister er på sitt beste når de er 30. Vi sitter og tenker: «Å, det er fem år til Edvald er på sitt beste, tenk hva han kommer til å levere». I ettertid tror jeg vi har blitt litt klokere, og vi vet at det ikke er en standard mal som fungerer for alle. Se på Peter Sagan, også: Peaker du så tidlig, så kommer nedturen. Noen peaker senere enn andre og får en fantastisk oppsving. Ta Jakob Fuglsang da. Han var best som 33-, 34-, 35-åring, påpeker Jonas Lindstrøm.

Helseproblemene

I episode #06 av Gruppo Compatto forsøker vi å komme fram til noen grunner til at Boasson-Hagens karriere aldri ble det mange hadde spådd.

Du kan høre hele episoden her:

Med overgangen til Team Sky i 2010 ble han omtalt i samme åndedrag som Eddy Merckx. Når hans eneste triumf i klassikerne, etter både ni forsøk i Paris-Roubaix, 11 i Flandern rundt og 12 i Milano-Sanremo, er seieren fra Gent-Wevelgem som 22-åring, kan vi trygt slå fast at det ikke skulle dreie seg om en ’norsk kannibal’.

En ting som har vært en utfordring for den norske sykkelstjernen har vært helsa. Han slet med mageproblemer alt fra starten av proffkarrieren, og fikk ikke påvist cøliaki før våren 2018. I forkant måtte han også operere bort galleblæren.

– Dette har jeg ikke fra legehold, men det er folk tett på Boasson-Hagen som fremdeles er usikker på hvor mye det hemmer ham, selv om den ble fjernet for snart fire år siden, sier Fredagsvik.

Lederegenskaper og krav til omgivelsene

En annen ting som diskuteres er nordmannens lagvalg og lederegenskaper. Sammenliknet med en rytter som Alexander Kristoff, var Stavanger-mannen som en ’nobody’ å regne.

Etter overgangen til Katusha i 2012, fikk likevel Stavanger-mannen ryttere som Rudiger Selig, Marco Haller, Jacopo Guarnieri, Michael Mørkøv og – etter hvert – også Luca Paolini til å ofre egne sjanser for ham.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GRUPPO COMPATTO: En podcast av Jonas Lindstrøm og Jarle Fredagsvik i regi av Sykkelmagasinet. Her sammen med Johannes Staune-Mittet i forbindelse med innspilling i studio.

Boasson-Hagen har ikke vært like flink til å fortelle hva han trenger fra andre lagkamerater, og å knytte relasjoner og bånd til dem over lengre tid.

Da Mark Cavendish kom inn i Dimension Data-laget foran 2016-sesongen, hadde han både med seg Bernhard Eisel, Mark Renshaw og egne sponsoravtaler. Det er vanlig i sykkelsporten, også for langt mindre profilerte ryttere enn Boasson-Hagen, om å kreve å få med seg landsmenn, trenere, massører og liknende inn i laget – men for nordmannens del har det aldri virket å ha noe stor fokus.

Så sent som i år, da Peter Sagan signerte for Total Energies, hadde han samtidig en avtale med rammeprodusent Specialized i baklomma, samt at laget ryddet plass til Michal Bodnar, Daniel Oss og Juraj Sagan.

– Edvald har aldri hatt en hjelper. Han har vært Cavendish sin hjelper oppigjennom. Det er den relasjonen han har, men han har aldri hatt en fast hjelper som har dratt han fram og har samarbeidet med, sier Lindstrøm.

PS: I de første rittene denne sesongen har Boasson-Hagen kjørt inn flere topp 5-plasseringer og sittet godt med i sidevinden. Kan 2022 by på et lite EBH-comeback, likevel?

Podcast: Kan en nordmann vinne en Grand Tour?

(Sykkelmagasinet): Svenske Gösta Petterson vant Giro d’Italia i 1971. Bjarne Riis utnyttet sjansen da Lance Armstrong var uaktuell i 1996, og gikk helt til topps i Tour de France.

I en langt mer friskmeldt utgave av internasjonal sykkelsport i dag, var det både inspirerende og gledelig å se Tour de France-debutant Jonas Vingegaard ta sats og lande fjellstøtt med andreplass i sammendraget bak Tadej Pogacar i fjor sommer.

Mye vil som kjent ha mer, og det uunngåelige ønsket vil være at vi i framtida får fram en norsk rytter som kan være med å kjempe helt dere oppe i treukersrittene.

I femte episode av Gruppo Compatto, en podcast fra Sykkelmagasinet, har vi invitert sportsdirektør Stig Kristiansen fra Uno-X-systemet for å ta en grundig diskusjon om veien dit.

Delaktig i to l’Avenir-triumfer

Kan vi få fram tidenes første, norske Grand Tour-vinner? Er det en rytter som allerede er å finne i dagens hovedfelt, eller må vi vente i uoverskuelig framtid?

Vil rytteren stige i gradene via Uno-X-systemet, eller går veien via utviklingslaget hos andre WorldTour-systemer?

(Sjekk ut podcasten her – artikkelen fortsetter under bildet)

Kristiansen har vært med på mange oppturer, og noen nedturer, som landslagssjef i fem år – og i kraft av å være directeur sportif i Uno-X fra 2018.

To av de siste tre sesongene har Norge stukket av med sammenlagtseieren i Tour de l’Avenir. Etapperittet pågår over ni dager og kalles gjerne «Ungdommens Tour de France». Selv om en del store syklister har vunnet der tidligere, gir det ingen garanti for noe som helst i det som trolig er blant verdens mest krevende utholdenhetsidretter.

I selskap med Bernal og Pogacar

Med Kristiansen i følgebilen bak vant Tobias Foss en overlegen seier i 2019, i sitt fjerde forsøk. I 2021 ebbet det ut i en nervepirrende sekundstrid mellom Carlos Rodriguez (Spania) og Tobias Halland Johannesen. Til slutt skilte det kun syv sekunder – i nordmannens favør.

– To seirer på to muligheter de siste tre årene i l’Avenir; hva slag slutninger kan vi trekke ut av det på vegne av norsk sykkelsport?

– Det betyr, når man ser de siste ti vinnerne av rittet, at her er det muligheter. Det betyr ikke at vi vinner, selv om veldig mange av de ti har satt sitt preg på Grand Tours de siste årene. Det betyr at her har vi ryttere, vi har ryttere bak dem som egner seg til det her og det betyr at det har blitt gjort en jobb over tid som bærer frukter, sier Stig Kristiansen i podcasten.

Nye generasjoner på vei opp

Norge har ikke sterke tradisjoner fra GrandTours-sammendraget tidligere. Knut Knudsen ble nummer 15 i Giro d’Italia i 1980. Totalt vant han seks etappeseirer, og bar den rosa ledertrøya ved tre anledninger. Nærmest sammenlagtseieren var han i 1979, men endte da opp med å bryte rittet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Utover det er det Jostein Wilmann (14.-plass i både Giro d’Italia, 1980), Janus Kuum (14.-plass i vueltaen, 1989) og Dag Erik Pedersen (10.-plass i Giro d’Italia, 1984) som har vært nærmest.

Inntil nylig.

De siste sesongene har både Carl Fredrik Hagen (8.-plass i vueltaen, 2019) og Odd Christian Eiking (11.-plass i vueltaen og sju dager i ledertrøya, 2021) overrasket positivt. Også Tobias Foss har tatt store steg etter overgangen fra Uno-X til Jumbo-Visma.

– Det råeste jeg har sett i norsk sykkelsport

Til våren sykler han Giro d’Italia med delt kapteinsansvar med Tom Dumoulin, og skal se om det er mulig å forbedre 9.-plassen fra fjoråret.

I podcasten blir blant annet Foss, Johannes Staune-Mittet og Tobias Halland Johannesen trukket fram som potensielle Grand Tour-vinnere.

Kristiansen er opplagt den som følger Halland Johannesen-brødrene tettest i hverdagen, og leverer følgende kraftsalve:

– Her jeg står nå er det lett å si Tobias Halland Johannesen. Der er man litt farget av hva man jobber i og hvem man ser mest, og slike ting. Men per nå er totalpakka det råeste jeg har sett i norsk sykkelsport.

Du finner alle episodene av podcasten Gruppo Compatto her! Husk at du kan abonnere via Spotify, så får du hver enkelt episode sendt rett til mobilen din!

Staune-Mittet og verdens beste utviklingslag

Jonas og Jarle er tilbake med tema-pod om Jumbo-Visma; trolig det aller mest komplette og framgangsrike konseptet i sykkelsporten i dag med full satsing både på herre-, kvinne- og U23-siden. Vi har besøk av Johannes Staune-Mittet i studio, og hører fra utviklingssjef Robbert de Groot.