Han er bare 18 år gammel, men Simen Evertsen-Hegreberg har alt kjørt på seg en hel del internasjonal matching og rutine etter å ha syklet for EFC L&R-AGS og Canguru QTS-Air College Cycling Team i Belgia de siste to årene.
Da i kombinasjon med trening med Stavanger SK Junior og skolegang ved St. Svithun i hjembyen.
Evertsen-Hegreberg hadde en spesielt skarp start på 2022-sesongen. Han sto på podiet under Omloop Van Yerseke (3.-plass), Nokere Koerse (2.-plass) og vant De Klijte-Heuvelland i Nederland.
– I etterkant av det var det en del agentselskaper på tråden, og jeg bestemte meg for å inngå et samarbeid med Team VISION fra Tyskland. De hadde allerede et godt forhold til Team KTM-Tirol Cycling Team, da de hadde sendt en annen rytter dit, forteller Evertsen-Hegreberg til Sykkelmagasinet Gruppetto.
Etternavn som forplikter
Som etternavnet hans indikerer, er han tett knyttet til sykkelmiljøet i Stavanger. Pappa Morten og onkel Roy har begge brakt Hegreberg-navnet ut på den internasjonale sykkelscenen. Ettersom onkel Roy i fjor høst hanket Repsol-sponsoratet inn til byens sykkellag, var det kanskje mange som ventet at Simen skulle gå samme vei. Slik gikk det imidlertid ikke.
Selv forklarer han utviklingen slik:
– Vi har jo selvsagt gode kontakter inn mot Coop-Repsol, men. Det startet egentlig for halvannet år tilbake. Vi så at det begynte å bli ganske lite ritt her hjemme i Norge, og så på litt andre muligheter. Pappa har en del kontakter i utlandet, og det endte med at jeg syklet for Canguru QTS-Air College Cycling Team ut fjorårssesongen. I løpet av august til slutten av oktober syklet jeg 20 ritt, så det var veldig bra, forteller han.
Etter hvert som Team VISION sjekket ut interessen for å signere en ung rytter med gode resultater fra blant annet klassikerne, begynte KTM-Tirol Cycling Team å peke seg ut. I flere år har den juniorsatsingen Team Auto Eder forsynt BORA-hansgrohe med ryttere spesielt det tyske og østerrikske markedet.
Kontakter inn i BORA-systemet
Steget fra junior og rett opp i WorldTour er relativt stort, så i 2023 skal tyske Lotto Kern Haus og KTM-Tirol Cycling Team utvikle U23-ryttere videre til proffsatsingen. Det var en modell både far og sønn Hegreberg syntes så veldig spennende ut.
– Jeg ser på det utelukkende som noe positivt, selv om ingenting er skrevet i stein (om veien videre). I fjor var det noen ryttere som tok steget fra Tirol og opp til profflaget, sier Evertsen-Hegreberg og tenker på Florian Lipowitz.
– Var det flere lag dere holdt dialog med underveis?
– Ja, det var det, men i løpet av sommeren snakket vi mest med Tirol. Vi tok en avgjørelse og mottok et tilbud fra dem. Det var kjekt å ha den tryggheten om at jeg et lag å sykle for neste år, sier han.
Én av ni nykommere
Nordmannen ankommer det østerrikske satsingen sammen med blant annet to meget spennende Østerrikere som har meldt overgang fra Trinity Racing: Marco Schrettl og Alexander Hajek. Totalt er det ni nykommere i laget. Brorparten er fra Østerrike, men det er også innslag fra Storbritannia, Tyskland og Slovenia.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
INTERNASJONALT: Ni av rytterne er fra Østerrike, men det er også innslag fra Slovenia, Storbritannia og Tyskland hos den nye arbeidsgiveren til Simen Evertsen-Hegreberg. FOTO: Franz Oss/KTM-Tirol Cycling Team
– Dette er jo et lag som drives fra Østerrike og har sin base i Innsbruck, endrer det noe spesielt for deg i hverdagen at du er tilknyttet dem?
– Nei, vi fant vel egentlig ut at det enkleste ville være å bo hjemme i Stavanger. Jeg går jo fortsatt det tredje året på videregående her, og vurderer å splitte det siste året og ta det i løpet av to år. Det er et fint miljø med proffene her også, så man har alltid noen å dra ut på trening med. De andre rytterne på KTM-laget er også spredt litt rundt omkring.
– Språk kan jo være en utfordring i en utenlandsk satsing; hvordan står det til med tyskferdighetene dine?
– Jeg er jo faktisk født i Tyskland og bodde der de første fem årene av livet mitt. Mamma studerte der, mens pappa fartet litt rundt omkring på grunn av syklinga. Så jeg kan forstå mye av det, og har jo også plukket opp litt språk i Belgia, forteller han.
Imponerende rittprogram
Den kanskje største gevinsten av å ta steget ut tidlig, har Evertsen-Hegreberg fått igjen for i kraft av internasjonal matching. I fjor syklet han blant annet Kuurne-Brussel-Kuurne, Nokere Koerse, Gent-Wevelgem, E3 Saxo Bank Classic, Paris-Roubaix, Flandern rundt, Valromey Tour, Keizer des Juniores og La Philippe Gilbert Juniors, i tillegg til Fredsrittet og LVM Saarland Trofeo med juniorlandslaget.
– Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg har vel egentlig vært innom alle de største klassikerne på juniornivå og en del av de største etapperittene. Det har så klart vært mye ritt i Belgia, men jeg har også fått prøve meg i Frankrike, Nederland, Tsjekkia og Tyskland, påpeker han.
Siden dette intervjuet ble gjort, har Simen Evertsen-Hegreberg vært på samling i Italia, tatt en snartur innom service course i Innsbruck og sesongdebutert for laget sitt under Trofej Porec og Trofej Umag i Kroatia.
Det sto kanskje skrevet i stjernene at det var syklist han skulle ende opp som, men før vi avsluttet samtalen tilbake i januar, røpet han at idrettsbakgrunnen hans faktisk er ganske sammensatt:
– Det var ikke fastsatt at jeg skulle bli syklist, men etter hvert ble det en litt naturlig overgang. Jeg tok vel egentlig ikke det endelige valget før jeg var 16 år. Da opplevde jeg å bli dobbelt norsk mester og fikk bekreftet at jeg hadde gode muligheter på dette området. Før det har jeg egentlig holdt på mye med både fotball og squash. Jeg synes det har vært kjent å holde på med litt forskjellige ting og pappa har hele tiden hatt tro på at allsidighet i oppveksten bare vi slå positivt ut, avslutter han.
Navn: Martin Tjøtta Alder: 21 år Fra: Bærum Ryttertype: Klatrer/puncheur Lag: Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme Satser fra: Bourg, Frankrike Lagets base: Bourg
Martin Tjøtta vant Sundvolden Grand Prix i fjor og plasserte seg helt opp på 4.-plass ”proffenes” fellesstart under NM i Levanger. Det holdt ikke til å gjøre ham aktuell for Uno-X Pro Cycling Team.
– Det var en veldig god sesong i fjor. Jeg var litt sterkere enn året i forveien og kunne spille finalene litt bedre. Jeg håper å ta med meg det kommende sesong og ta nivået. Målet er å prestere godt, og kanskje enda litt bedre, sier Tjøtta.
– Fjerdeplassen fra NM peker seg litt ut på den lista der. Hvordan var den opplevelsen?
– Det var en stor opplevelse. Jeg følte meg bra mot slutten og hang godt med i bakkene. Jeg klarte å posisjonere meg og time spurten godt. Det ble vel så godt som det kunne bli. Jeg vil ikke tro at jeg kunne ha slått noen av dem på podiet i en spurt, sier han og tenker på Rasmus Tiller, Alexander Kristoff og Edvald Boasson-Hagen.
Tross en solid 2022-sesong viste det seg at det var prestasjoner tidlig på året i Frankrike som fungerte som en døråpner til utlandet.
– Da jeg vant Circuit de Saône et Loire hadde Bourg-en-Bresse nummer to og tre i sammendraget. Så jeg endte opp med å kjempe med dem om seieren. Jeg tror nok det var ganske mange i det laget som trodde at jeg kom til å bli proff, og dermed tenkte de ikke tanken på at de skulle hente meg. Mot slutten av året tok de kontakt da de så at jeg ikke hadde kommet meg videre. De fortalte hva de hadde å tilby og lurte på om jeg var interessert, sier Tjøtta.
Takket nei til Coop
21-åringen fra Bærum hadde også konkret interesse fra Team Coop-Repsol. Etter å ha tenkt seg litt om falt han likevel ned på at han kunne ha godt av et lite oppbrudd med hverdagen.
Det til tross for at sjefen hans fra Ringerike SK, Sverre Dyngeland Vik, også meldte overgang til den Stavanger-baserte satsinga:
– Jeg følte at jeg trengte noe nytt og komme meg til et annet miljø. I et fransk lag ser jeg mulighetene for å gå til et fransk profflag som enda større. Det er også flere profflag i Frankrike enn det er i Norge. Jeg har vært lenge i Norge, og prestert greit i mange av rittene på den nasjonale kalenderen. Jeg føler likevel ikke det kom så mye ut av det. Derfor har jeg valgt å ta steget ut til utlandet. Det passer på det stadiet i karrieren jeg er nå. Jeg får kjøre litt større ritt og mer kuperte ritt.
Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme fokuserer nemlig mest på ritt for klatrere. Det harmonerer godt med Tjøttas eget ønske om å bryne seg på lengre klatringer i Alpene, i tillegg har han et øye fokusert mot sommerens klatrefest for U23-rytterne i Aosta-dalen.
– Jeg er vel en slags klatretype. Ganske lett, men heller ikke så veldig god i de lengste bakkene. Kanskje bikker jeg litt mer over mot en puncheur. Mange bakker som kommer rett etter hverandre, men som ikke er for lange. Det har fungert greit i året som var. Jeg vet at jeg kan gjøre det bra i spurten mot en gruppe med andre klatrere. Jeg pleier å løse posisjoneringen og timingen i spurtene godt.
Med andre ord er ritt som er typiske for Ardennene noe som bør passe 21-åringen godt:
– Jeg gleder meg til å få et rittprogram med enda mer fokus mot kuperte løyper. Det blir flere ritt i kupert terreng med Bourg-en-Bresse, og det passer meg bra, sier han.
– Noen spesielle ritt som peker seg ut alt nå?
– Jeg håper å vise meg fram i sesongåpningen og prestere tidlig i noen av de franske rittene. Det er lett å tiltrekke seg litt oppmerksomhet da. Utover sesongen er det ritt som Alpes Isère Tour, Tour de Maribel, Fredsrittet, Valle d’Aosta og slike ting. Saone et Loire og (Tour du Pays de) Montbéliard blant de franske rittene.
Fikk muligheten under Paris-Tours
I fjor ble Tjøtta invitert ned til Frankrike for å sykle U23-utgaven av Paris-Tours med laget. Det var etter at av at han veltet ut av Tour de l’Avenir og kuttet over en sene i langfingeren. Han mener skaden gjorde det enda vanskeligere for ham å vise seg en proffkontrakt verdig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NYE FARGER: Martin Tjøtta fikk muligheten til å vise seg fram for Bourg-en-Bresse under Paris-Tours i fjor. Det endte opp med at han skrev kontrakt med den franske satsingen.
– Jeg kunne kanskje ha håpet på en proffsjanse, men jeg veltet ut av l’Avenir og kunne ikke kjøre VM. Flere av de største mulighetene endte dermed opp med å glippe, i tillegg hadde jeg ikke noe skikkelig toppresultat i utlandet.
En ekstra motivasjon i Bourg-en-Bresse er at de har gode kontakter inn i Arkéa-Samsic-systemet. Tjøtta har alt fått lovnader om at det franske profflaget vil ”følge opp” karrieren hans neste år, og har vært alt deltatt på sin første samling i regi av laget.
– Jeg vet ikke helt hva som ligger i den lovnaden (om at de skal følge ham opp), men jeg tenker uansett at er greit å knytte til seg kontakter i andre, franske lag.
Språk, høflighet og middag
I forbindelsen med satsinga, har Tjøtta flyttet ned til Bourg, en times kjøring nordøst for storbyen Lyon.
På spørsmål om hvilke utfordringer som knytter seg til å ta steget til utlandet, svarer han følgende:
– Jeg følger det viktigste er å lære seg språket. Jeg bor sammen med en brite som også kan fransk, så han kan oversette mye av det for meg. Jeg tror også det er viktig å tilpasse seg kulturen. Inntrykket mitt er at de gjør ting litt annerledes enn oss?
– På hvilken måte?
– Jeg opplever franskmenn som mye høfligere enn oss. De er kanskje ikke så direkte i måten de henvender seg til hverandre på som vi er i Norge. To andre forskjeller er at de trener på en litt annen måte og at de spiser på andre tidspunkter enn oss.
– Hvor sent kommer middagen på bordet?
– De har gjerne en senere og litt lengre lunsj enn jeg er vant til, og når jeg er på samling er det middag halv ni på kvelden. Det er greit mye senere enn hva jeg er vant til, så når jeg er hjemme lager jeg middag når det passer meg i stedet.
Navn: Trym Holther Alder: 19 år Fra: Askim i Østfold Ryttertype: Tempo/allround Lag: GW Shimano-Sidermec Lagets base: Medellin, Colombia Satser fra: Oslo
Trym Holther skiller seg litt ut på denne lista fordi han faktisk var sykkelproff allerede i 2022. Den da 18 år gamle gutten fra Askim i Østfold hoppet nemlig rett ut i det, da drømmetilbudet fra Drone Hopper-Androni Giocattoli dukket opp.
Siden har imidlertid Gianni Savios mannskap gått på en økonomisk kattepine, og denne sesongen er satsinga nedjustert til kontinentalnivå. Det ble en tålmodighetsprøve for rytterne i fjor høst, og desembersamlinga ble aldri noe av. For å forberede seg til årets sesong, har Oslo-gutten hatt to opphold i Spania i privat regi.
Han tror likevel ikke at laget kommer til å slite når det kommer til det sportslige opplegget denne sesongen.
– Rittprogrammet i år ser nesten enda bedre ut i år, kommenterer han på spørsmål om nedgraderingen endrer mye på det rent sportslige.
To italienere og masse kolombianere
I fjor fikk han blant annet sjansen under Tour of Hungary og Tour de Langkawi. Med italiensk base ble også laget invitert til Il Lombardia, Tre Valli Varesine, Strade Bianche, Tour of the Alps og Giro d’Italia.
Som neo-proff ble nordmannen spart for noen av de mest krevende oppdragene. Underveis i sesongen passet han også på å få med seg de fleste rittene i Norgescupen.
Foruten ham og italienerne Gabriele Benedetti og Alessandro Bisolti, består resten av unge kolombianere. Unntaket er 28 år gamle Jhonatan Restrepo (som syklet for Katusha tidligere i karrieren) og 27 år gamle Miguel Florez, som i fjor var knyttet til entouraget rundt Nairo Quintana i Arkéa-Samsic.
– Jeg synes det var litt kult at jeg fikk være med videre. Det er kanskje fem ryttere igjen fra fjorårsstallen, og totalt er 15 denne sesongen, sier han.
Basen til laget er også flyttet til Medellin – uten at det har noen stor praktisk betydning for Holther som bor i Oslo som før.
Tøff start
Det var blant annet et suverent gull i junior-NM på tempo som åpnet veien til utlandet for tenåringen. Da var han fremdeles ikke ferdig med studiene hos NTG i Bærum.
De fleste kunne nok ha advart han om at steget til et internasjonalt ProTeam ville være stort, og Holther vil også være den første som gir dem rett i det.
– Ja, det var tøft på starten i fjor. Det var også litt som forventet. Det var ikke noe press på meg fra laget. I stedet skulle jeg prøve å lære meg hvordan ting fungerte. Mot slutten følte jeg at jeg tok nivået ganske bra, og kunne hjelpe laget ganske mye, egentlig. At jeg får bli med videre, viser jo at de var fornøyde med bidraget mitt, sier han.
Avtalen med GW Shimano-Sidermec strekker seg ut årets sesong.
Skolen ble skadelidende
Skolearbeidet er en annen ting som har måttet lide når man satser som syklist på fulltid. Han forteller at han dagen før matte-tentamen i mai kom fram til at han egentlig ikke hadde gjort noe særlig matte siden desember.
– Jeg gikk jo fortsatt på videregående, og var nødt til å gjøre ferdig det. Men det var vanskelig å kombinere det. Jeg fikk litt ekstra tid inn mot tentamen mot slutten av året, og besto alle fag. Så det er greit. Syklingen var jo nødt til å gå først, så da fant jeg heller ut av fokus skulle gå mot det og å lære seg språk. Så får jeg heller ta opp fagene jeg ikke er fornøyd med senere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BYTTER MERKE: I fjor syklet Trym Holther og Drone Hopper-Adroni Giacattoli rundt på Bottecchia, men i år er det GW Bicycles som leverer utstyret.
Det er stort sett italiensk det har gått i innafor Savios mannskap, og slik vil det trolig fortsette – ettersom store deler av støtteapparatet fremdeles er italienere. Nå er det jo også sånn at italienere og spansktalende kolombianere har en godt utviklet forståelse av hverandre, så om Holther først får grep på italiensken, vil jo da heller ikke spansken langt utenfor rekkevidde.
– Jeg lærte meg litt italiensk i fjor og forstår mye av det som blir sagt. Blant annet hva som sies på radioen, og da er det greit å skjønne om man skal til høyre, til venstre eller rett fram i neste kryss. Det er ikke like mange nasjonaliteter på laget denne sesongen, men jeg kjenner de to italienerne fra i fjor.
– Hvordan vil du oppsummere fjoråret ditt?
– Det var et kjempemorsomt år. Når man blir kastet ut på dypt vann må man bare lære å svømme. Jeg har lært veldig mye sykkelmessig, men også på andre områder, sier han.
– Det ser ut som det er en trend i Norge at flere velger å ta steget ut tidlig; er det noe du kan anbefale dem?
– Ja, jeg vil jo egentlig det. Det jeg har plukket opp fra media i Norge, er kanskje at det er litt negativitet rundt å kaste seg ut i det og at man helst ønsker å holde oss igjen i Norge. Mine egne erfaringer er veldig bra, egentlig. Jeg synes det bare er positivt å komme seg til utlandet, sier han.
Strategisk satsing på tempo
Det er et faktum at det kun gjenstår to kontinentallag i hjemlandet, gjør kampen om å stikke av med én av de ledige plassene knallhard.
– Satser man fra Norge, er det egentlig bare Uno-X eller Team Coop som gjør at du når videre ut. Det er bra å komme seg inn der, men de har ikke plass til alle de norske rytterne. Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge, i hvert fall nå som nivået er så bra. Det er fryktelig mange gode, norske klubbryttere som kunne ha trengt å sykle på et høyere nivå.
Hittil i karrieren kjenner vi Westgaard Holther best som en temporytter, men nå avslører han at det lå en viss strategi bak den satsinga.
– Det er riktig at vi satset mye på tempo da jeg var sisteårsjunior, men det var også fordi sjansene var gode der for å gjøre det godt i VM og andre mesterskap. Jeg føler ikke tempo er det området jeg må forbedre meg på nå. I stedet har vi fokusert på alt det andre for å gjøre meg mer komplett. Det synes jeg egentlig at jeg har fått til ganske bra, og jeg har gode forhåpninger til kommende sesong.
I 2023 vil han fortsette samarbeidet med Gunnar Dinsch på trenersiden. Det har pågått siden han begynte på NTG i Bærum for noen år tilbake.
I denne artikkelserien setter Sykkelmagasinet Gruppetto fokus på det stadig økende antall av norske syklister som velger å satse fra utlandet. Her finner du hele oversikten.
Navn: Jon Rye-Johnsen Alder: 19 år Fra: Larvik (Tjodalyng) Ryttertype: Spurter Lag: CC Etupes Lagets base: Montbéliard, Frankrike Satser fra: Montbéliard
* I 2023 vil også Eirik Vang Aas sykle for CC Etupes
Pappa Svein Rye-Johnsen syklet selv halvproft og satset fra Berlin mens han studerte fysioterapi. Han har blant annet blitt norgesmester i lagtempo. Nå har sønnen Jon tatt steget ut til utlandet, etter at han i fjor ble invitert inn i CC Etupes på en stagiaire-kontrakt:
– Jeg har drevet med sykling siden jeg var liten. De siste tre år har det stort sett dreid seg om landevei etter at jeg startet på NTG Kongsvinger. Før det syklet jeg mye i terrenget, fordi jeg syntes det var morsomt og det var et godt miljø der, sier Jon Rye-Johnsen til Sykkelmagasinet Gruppetto.
Gutten fra Larvik besitter en hvass avslutning. Det beviste han blant annet da han vant et ritt i Norgescupen i 2020 og satte Per Strand Hagenes og Oskar Myrestøl Johansson på plass på oppløpet.
I CC Etupes tok det heller ikke lang tid før han tok sin første seier under Saint-Brieuc Agglo Tour:
– De siste par åra har jeg spesialisert avslutningen meg. Jeg kjørte siste halvdel av sesongen for Etupes i fjor, og det tok ikke lang tid før jeg leverte et greit resultat. De kjører for meg på etapper som passer meg og de er flinke til å kjøre opptrekk. Etupes er et prosjekt der rytterne kjører godt sammen på lag. Man tenker kanskje at franskmenn er litt sære og konservative, men jeg har opplevd at det er gode kompiser og hjelper hverandre. Vi har også en god sportsdirektør som er tydelig på hvilke oppgaver som skal gjøres, og da blir den jobben gjort.
Flyttet ned til Frankrike
CC Etupes har basen sin øst i Frankrike, nær grensa mot Sveits. Det har også gjort at Rye-Johnsen har flyttet ned til en leilighet laget disponerer i Montbéliard.
– Hva slags lag er egentlig CC Etupes?
– Et veldig godt utviklingslag. De er rangert som N1-lag som er den høyeste divisjonen fra amatørlag i Frankrike. Det er et veldig proft opplegg. Jeg vil basically si at vi er et kontilag, og kanskje bedre enn mange enn de andre konseptene her nede. Vi er godt organisert og gode på utvikling. Jeg opplever at veien videre ikke er lang om du presterer her nede, sier Rye-Johnsen.
Samlemanus: Les mer om de norske rytterne som prøver lykken i utlandet:
Han forteller at han mottok en forespørsel fra en fransk agent alt i begynnelsen av fjorårssesongen. I begynnelsen var han litt skeptisk, da han hadde hørt historier om matpress og vekttap i franske lag tidligere.
Det endte likevel med at han sendte over resultater og watt-tall, og at dialogen utviklet seg videre derfra.
– Det munnet ut i en slags stagiaire-avtale. Det var egentlig en god løsning for begge parter: De fikk se hva jeg var i stand til å prestere og jeg fikk et inntrykk av hvordan laget var. Egentlig var det vinn-vinn for oss begge.
Åpnet med seier
Rye-Johnsen beskriver sykkelsporten i Frankrike som «enormt stor» og mener ringvirkningen internasjonalt er langt større enn om man for eksempel skulle stikke av med en seier under norgescupen.
– Jeg fikk meg en seier i det første rittet jeg startet. Jeg var egentlig litt småsyk på vei ned, så jeg var usikker på hvordan det skulle gå. Jeg følte meg dårlig i starten, men så gikk det egentlig bedre og bedre. Nivået var ikke det høyeste, men det var uansett en seier. Det tok heller ikke så lang tid før jeg vant en etappe under Agglo Tour. Jeg fikk også noen gode resultater fra Tour de Moselle som jeg har forstått henger ganske høyt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NORDMANN I CC ETUPES: Jon Rye-Johnsen får selskap av Eirik Vang Aas kommende sesong.
– Er det noen spesielle utfordringer ved å sykle på et fransk lag?
– Det er litt annerledes å sykle for et annet lag i et annet land. Det første er miljøet, folkene og hvordan hverdagen ser ut. Det som har vært en største utfordringen er språket. Jeg lærer fransk underveis og har ikke følt behovet for å ta franskkurs ennå. Man plukker opp noen nye ord hele veien, og da lærer man det seg etter hvert. Vi mottar en briefing på fransk foran hvert ritt, men det blir oversatt til engelsk. Så jeg er kanskje heldig som er en DS som snakker engelsk. Det er også blant annet en brite og en ire i laget, så det blir litt kommunikasjon på engelsk på grunn av det.
Hørte ingenting fra Coop og Uno-X
Med fokus stilt inn mot den kommende sesongen, er 19-åringen glad for at han tok valget med å flagge ut. Uten tilbud fra verken Team Coop eller Uno-X Dare Development Team ga avgjørelsen seg egentlig selv.
– Jeg regner med at de hadde ringt om jeg hadde vært god nok, sier han med et smil.
– Både Uno-X og Coop er gode ressurser for norsk sykkelsport. De gjør en god jobb med å utvikle rytterne på det høyeste nivået. For min egen del ser jeg det ikke på som noe negativt å ta turen ned til Frankrike i det hele tatt. Mitt inntrykk er at det er en del lag som er dårlig organisert, og det bør man sette seg litt inn i på forhånd. Selv har jeg vært kjempeheldig og truffet godt med lagvalget mitt.
– Er trenden blant norske ryttere om å ta steget ut tidlig noe du tror vil forsterke seg i årene som kommer?
– Jeg håper mange andre også tar den sjansen. Det er ikke nødvendigvis noe negativt ved det. Den norske kalenderen er ikke tettpakket når det gjelder rittprogram. Hvis man har tenkt å komme seg videre, må man prestere såpass godt i Norge at man går inn hos Coop eller Uno-X. Hvis ikke blir det vanskelig å ta steget videre til andre lag. Sykkelsporten her nede i Frankrike er så enormt stor. Så lenge du presterer og vinner ritt her nede, vil du bli lagt merke til.
Får selskap av nordmann
I 2023 vil det ikke bare være én nordmann i CC Etupes – men to! Eirik Vang Aas som har syklet for Gauldal SK de siste to sesongene har nemlig signert kontrakt med det franske laget.
– Det startet vel litt med at han sendte meg en melding på Instagram og spurte meg litt om laget og hvordan jeg trivdes. Jeg har bidratt med noen gode ord til sportsdirektøren og lovet at Eirik skal prestere i år, hehe. Vi har vært på en team building-camp sammen tidligere i år, og der virket han i hvert fall fornøyd.
– Hva har det å si for deg at det kommer en nordmann til i laget ditt?
– Det er veldig bra. Jeg har selv sett hvor sterk han har vært i år. Det var bra han valgte å opprette den dialogen og ser nye muligheter.
– Hva slags type rytter vil du si Eirik er?
– Han er en ganske god allrounder, vil jeg si. Vi kjørte noen bakketester på samling og han går bra i bakker som er 10-15 minutter lange.
– Enn deg selv, hva er målet ditt videre i karrieren?
– Jeg har skrevet under en ettårskontrakt, og målet neste år egentlig å bli proff. Det henger på meg selv. Jeg må ta noen seiere slik jeg klarte i fjor. Veien er ikke så lang. Jeg har plukket ut noen ritt jeg ønsker å prestere godt i. Jeg vet at dette laget gir meg ekstremt mange muligheter til å vise meg fram, og vi skal kjøre en del store ritt. Etupes sykler blant annet U23-utgaven av Paris-Roubaix og Liège-Bastogne-Liège. På høsten vil også Paris-Tours være et mål for meg.
(Sykkelmagasinet Gruppetto): I morgen ringer klokkene på toppen av ikoniske Muur van Geraardsbergen, og da det betyr én ting: Vårklassikerne er i full gang. Noe tidligere samme dag braker det løs med lagpresentasjon inne på t’Kuipke-velodromen i Gent, før rytterne slippes løs på kryss og tvers i Flandern og målgang 207,3 kilometer senere. I Ninove.
I fjor var Intermarché-Circus Wanty – med Alexander Kristoff på laget – blant konseptene som startet sesongen aller best. Den historien har gjentatt seg i år, men etter Tadej Pogacars herjinger den siste uka har nå UAE-Team Emirates dyttet Intermarché ned fra toppen av WorldTour-rankingen.
Det belgiske laget har erfaring fra klassikerne helt tilbake til 2009 da de het Willems Verandas. Stavanger-mannen har syklet for både Wanty og UAE, og mener det finnes større og mindre forskjeller i det respektive konseptene.
– Noen av rytterne jeg syklet med på Intermarché, som Biniam Girmay, Sven Erik Bystrøm og Andrea Pasqualon, er veldig sterke ryttere. Jeg synes fortsatt Intermarché har et godt lag i klassikerne. Vi er nok litt svakere både der og generelt. De har jo ligget helt i toppen på WorldTour-rankingen, også. Det er ikke sånn at jeg ikke tror vi kan bite fra oss som lag på dette nivået, men vi skal også være fornøyd med de seierne vi klarer å hente hjem, sier Kristoff til Sykkelmagasinet Gruppetto.
– Spår et åpent ritt
Selv vant han åpningsetappen i 2.Pro-rittet Volta ao Algarve og Søren Wærenskjold tok én av etappene under 2.1-rittet Saudi Tour.
Lørdag triller stort det hele den internasjonale klassikereliten til streken under WorldTour-rittet Omloop Het Nieuwsblad. Det er dog et par digre fravær med uteblivelsen til både fjorårsvinner Wout van Aert og Mathieu van der Poel.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GOD START: Alexander Kristoff var syk foran Valenciana, men har likevel fått en god start på 2023-sesongen. FOTO: Szymon Gruchalski/Uno-X
– Jeg tror nivået kan bli litt jevnere uten de to, men du har også Tom Pidcock der og andre ryttere som er sterke. Det blir nok litt mer åpent enn i fjor, spår han.
– Du har sikkert lekt lenge med tanken om å innta vårklassikerne for et norsk konsept ”mot tampen av karrieren”, og nå er du der. Hvordan blir det?
– Jeg tror ikke det blir så veldig annerledes. Vi har nok litt mer å snakke om ettersom vi får med oss omtrent de samme nyhetssakene, så vi blir kanskje sittende litt lenger rundt matbordet. Det er ikke noen stor forskjell underveis i rittene. Det er mye av de samme jobbene som skal gjøres og mye av den samme taktikken som skal settes ut i live, forklarer han.
Sier seg fornøyd med utstyret
Én ting han dog mener er bedre enn i Hilaire Van der Schuerens mannskap, er organisasjonen rundt rytterne.
– Jeg tenker vel at Uno-X ligger godt an på de fleste områder. De er nok ikke lengst framme, men et godt stykke på vei det meste. Jeg har merket meg at organiseringen bak rytterne på laget er bedre. Det er solid fundamentert rundt staff og andre folk rundt. I Intermarché opplevde jeg at det stadig kom inn freelancere og at det var nye folk med på hvert løp i perioder. Her blir du bedre kjent med de ansatte fordi de er faste. Men det var jo også litt sånn jeg var vant til fra dagene i UAE og Katusha.
– Hvordan er det med utstyret? Det legges kanskje litt mer opp rundt dine behov her, enn tilfellet var da du syklet rundt med Tadej Pogacar i UAE-laget?
– Utstyret fungerer fint. Jeg liker i hvert fall Dare-sykkelen mye bedre enn Colnago’en jeg kjørte rundt på. Samtidig er den nokså lik sykkelen jeg hadde i fjor (CUBE, vår anm.). Vi har gjort noen tester og ser at for eksempel Cervélo-sykkelen er hakket bedre. Så vi er nok ikke lengst fremme på utstyret heller, men det fungerer bra. I tillegg har vi veldig trygge og stabile dekk fra DT Suisse som også kjennes raske ut.
Motvind kan bli en fordel
Tross seieren i Algarve ser Kristoff tradisjonelt på seg selv som en slow starter. Han har stått tre ganger på podiet i Kuurne og har en 11.-plass fra 2011 som bestenotering fra Omloop Het Nieuwsblad.
De siste to utgavene er det dog velt og teknisk trøbbel som har spilt ham ut i finalen.
– Jeg føler aldri det har vært helt min greie, men et er en fin måte å komme inn i det på. I fjor veltet jeg vekk fra en bedre plassering og året før var det noen som kjørte inn i meg bakfra. Jeg har følt meg OK de siste to gangene, og føler jeg har vært med i løpet. Vanligvis blir det hakket for hardt for meg, men i morgen skal det være motvind mot slutten, så det kan være en fordel for meg.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TOPPRESULTAT: Rasmus Tiller satt med favorittgruppa inn til mål i Ninove i fjor. Til slutt ble han nummer 6. Wout van Aert vant rittet. FOTO: Anouk Flesch, Uno-X Pro Cycling
– Når de første angrepene starter over Molenberg og Berendries, hvordan ønsker du at laget skal respondere da?
– Vi er nødt til å være med på det som skjer. For min del får jeg håpe at det samler seg på nytt, men føler jeg meg bra nok så skal jeg henge meg på. Vanligvis er jeg ikke god nok til å følge de første som stikker av. En gruppe på 10-15 mann kan slite seg løs i morgen og. Så får vi se om jeg har kapasiteten til å henge med. Men Rasmus Tiller ble med i fjor. Vi skal være fornøyd som lag om vi får med en i kampen der fremme, sier han.
Kjenner finalen godt
På de siste to milene dukker Muur van Geraardsbergen og Bosberg opp. I fjor avgjorde Wout van Aert med et støt på vei inn mot sistnevnte bakke, og holdt solo unna for konkurrentene inn.
I år er det meldt enda kraftigere vind, og det blåser midt i mot fra kilometer 5 til 1. Det var også motvind da Davide Ballerini vant massespurten for to år tilbake. Siden den gang er også målområdet flyttet, noe som gjør at oppløpet nå går slakt oppover.
For nordmannen dreier det seg som alltid å holde seg på skuddhold.
– Jeg synes den finalen er OK. Muuren går jeg rimelig greit i. Jeg er ikke den sterkeste, men taper heller ikke så mye tid der. Det er en bakke jeg kjenner godt etter at jeg bodde i nærheten av den i perioder som junior og syklet ofte opp der.
– Du har alt tatt én seier i år. Er det greit å ha det i banken på vei inn mot klassikerne?
– Jeg vet ikke om det har så veldig mye å si. Algarve er et type ritt som egentlig ikke er så sammenliknbart med klassikerne. Det er greit å få en bekreftelse på at jeg kan prestere og vinne ritt fortsatt, selv om det ikke er Flandern rundt det greier seg om. Alle seirer på pro-nivået er bra, og vi kan heller ikke vente å vinne ritt i WorldTouren med en gang. Vi må starte et sted, og kanskje vinne litt oftere. Da er det lettere å ta steget opp på det øverste nivået. Samtidig kjemper man mot mange av de beste rytterne. En fyr som Fabio Jakobsen har vunnet mye i Tour de France. Kan jeg slå ham i Algarve, kan jeg også ta ham i Tour de France. Det er de samme rytterne vi møter senere i sesongen, så vi får ta med oss selvtilliten fra seieren vi får videre.
PS: Oppladningen til Kristoff har ikke vært helt uproblematisk denne gangen, heller. Han var syk rett i forkant av Valenciana og ble satt på antibiotikakur. Den har nå gitt kroppen hans en allergisk reaksjon, og han har nå fått en kortisonkrem for videre behandling av et utslett.
– Det er utslett nesten over hele kroppen. Det ser ut som den er sprayet med kokende vann og at noen har kastet det på meg. Det kan minne om en 2. gradsforbrenning, men i prikkete form. Jeg har hatt det i to uker nå. Det klør ikke så mye, men mindre jeg har trent mye. De største problemet har vært at det har ødelagt litt av restitusjonen etter ritt. Sånn sett skal det jo da ikke ha noe å si for Het Nieuwsblad, men kanskje merker jeg noe til det når jeg sykler Kuurne dagen etter.
(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold har vært et av sesongens navn hittil med etappeseier i Saudi Tour og noen ville opptrekk for Alexander Kristoff, blant annet under Volta ao Algarve.
Utgangen på WorldTour-rittet i Portugal ble ikke like bra. Han veltet ut av tempoavslutningen og sto av. Deretter reiste han hjem med forkjølelse. 22-åringen fra Mandal bedyrer at heller ikke gårsdagen ble en nevneverdig stor opplevelse:
– Det går fint, men jeg hadde glemt hvor ille det er å ha spysjuke. To kjeks, det var alt jeg klarte å få i meg i løpet av gårsdagen, sier han til Sykkelmagasinet.
Var reserve til Omloop
Senere i dag skal han imidlertid opp på landeveissykkelen for å kjøre en liten testrunde. I etterkant vil han få et bedre bilde på om søndagens Kuurne-Brussel-Kuurne er innafor rekkevidde:
– Planen er å reise ned til Belgia i morgen. Jeg var ført opp som reserve til Omloop Het Nieuwsblad, så det endrer egentlig ikke så mye. Jeg får nok noen svar senere i dag på om pulsen er normal og formen er grei. Jeg regner med at jeg drar nedover, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DEN FØRSTE: Alt den 1. februar kunne Søren Wærenskjold notere seg for karrierens første proffseier. Mandalitten har dessverre slitt med sykdom på vei ut av Algarve rundt. FOTO: Luca Bettini /SprintCyclingAgency via Uno-X Pro Cycling
Uno-X Pro Cycling Team har startet sesongen solid med gode prestasjoner fra blant andre Wærenskjold, Alexander Kristoff og danske Louis Bendixen. Mandalitten svarer følgene på spørsmål om hva vi skal forvente oss fra det norske laget under åpningshelga:
– Jeg tror vi kan få til et bra toppresultat. Søndag er kanskje vår beste sjanse, men jeg vet ikke om jeg skal stå for det slik oppladningen min har vært, bedyrer han.
– Er det noen ryttere du tror kan overraske oss?
– Louis Bendixen har vist sterk kjøring så langt i år. Jeg håper også Rasmus Tiller kan vise enda mer. Jeg tror ikke han stresser med det, men han hadde nok håpet å åpne sesongen enda mer sharp.
Wærenskjold: – Har endret mentalitet
Uansett hvordan helgas tandem blir for Wærenskjold, er Paris-Nice den neste store forberedelsen inn mot raden av vårklassikere.
– Jeg har de fleste store klassikerne på programmet mitt. Jeg er oppført som reserve til E3, men ellers skal jeg sykle alt fra De Panne og ut mot Roubaix, bekrefter han.
– Seieren i Saudi Tour var din aller første proffseier. Var det deilig å få det på plass?
– Ja, det var var ikke noen enkel etappe å vinne. Jeg følte det var litt som å være tilbake i juniorklassen, for da var jeg også i stand til å kunne vinne i en slik avslutning. Jeg håper at jeg kan få flere slike opplevelser utover sesongen.
– Det har blitt snakket litt om at inntredenen til Alexander Kristoff alt har fått en positivt effektiv på din utvikling. Er du enig i det selv eller skyldes stegene du har tatt det siste halvåret andre ting?
– Sesongstarten har vært veldig bra, det har den. Jeg vet ikke om det er på grunn av han, men jeg tror nok det har litt å si at jeg har endre mentaliten litt.
– På hvilken måte?
– Jeg har nok kommet litt tilbake til tankegangen jeg hadde som junior. Jeg har lyst til å prestere i hvert løp og jager litt mer utvikling og resultater. I perioder har jeg vært litt defensiv og blitt litt redd for å feile. Nå har jeg fått litt troa tilbake på at jeg kan gjøre det bra. Jeg visste jo at kyssesyken kom til å sette meg litt tilbake. Uansett om du er motivert for å trene eller ikke, så er det ikke det samme som å trene når du har bygd opp formen og kan gjøre det skikkelig bra. Det blir mye lettere å motivere seg for treninga når du har mer å kjøre med ritt, sier Wærenskjold.
(Sykkelmagasinet): – En fantastisk opplevelse, sier Carl Fredrik Hagen om folkehavet langs løypene og menneskene han møtte på sin ferd gjennom Tour of Rwanda.
Dessverre ble oppholdet i korteste laget for den nye Q36,5 Pro Cycling-rytteren. Etappe 3 mellom Huye og Muzanse ble preget av glatte veier og mange velt.
– Den første velten skjedde da vi syklet over en av de ganske hissige fartshumpene her nede, og bakhjulet eksploderte. Dekket sklei av og jeg gikk i bakken i ganske høy fart, forteller Hagen til Sykkelmagasinet fra flyplassen.
– Dekkene slapp uten forvarsel
I utforkjøringen på vei ned fra førstekategorien Umurenge med rundt fem mil igjen av etappen, kunne det imidlertid gått skikkelig galt. Hagen anslår at omlag ti ryttere gikk ned i den samme velten:
– Dekkene slapp helt uten forvarsel. Jeg er kun forslått og skrubbet opp, så det var ingen alvorlige skader. Noe jeg selvsagt er glad for. Det var noe av det drøyeste jeg har opplevd når det gjelder fart og skli nedover uten kontroll, sier han.
Dermed bar det videre til det lokale sykehuset sammen med to andre ryttere for å ta røntgen. Oppegård-mannen kom heldigvis fra det uten brudd. Totalt fem ryttere sto av etappen, og 31-åringen anslår at det gikk 4-5 større velt underveis på grunn av sleip veibane.
– Jeg hadde store smerter og vondt i kneet. Heldigvis dreide det seg mer om en vridning, men det virker ikke som noe er skadet, forteller han.
Hagen: – Skal tilbake til Rwanda
Tour of Rwanda er et 2.1-ritt som stadig stiger i popularitet blant ryttere, men også hos den lokale sykkelfansen. I 2025 sykles VM der, og Hagen er fast bestemt på å vende tilbake:
– For et land og for noen mennesker! utbryter han.
– Hyggelige og gjestfrie, alltid smilende, spennende vegetasjon og vakker natur. Det var kjedelig ikke å få med seg kaffeplantasjene som sto på planen for de to neste etappene, men sånn er det. Jeg skal tilbake.
PS: Carl Fredrik Hagen flyr hjem til Norge over natta, og ser for seg å være tilbake igjen i konkurranse som planlagt i mars.
(Sykkelmagasinet): Slutten av februar markerer starten av UAE Tour på den internasjonale sykkelkalenderen, samtidig som stadig flere øyne vendes mot klassikeråpningen i Gent og kommende helgs Omloop Het Nieuwsblad.
Det samme kan ikke sies å være gjeldende for Amund Grøndahl Jansen, som i stedet er fullt opptatt med å underholde to år gamle sønnen Nils på besøk hos ’svigers’ i Spania.
– Jeg har blitt hjemmeværende småbarnspappa. Det hadde jeg ikke forventa. Akkurat nå er jeg vel blant dem som har aller mest hjemmetid av fedrene i proffsirkuset, men det er jo også veldig hyggelig, sier Grøndal Jansen mens det kommer barnlige utrop og lekelyder i bakgrunnen.
Sykkelformen hans kan han nemlig se langt etter på den andre siden av et halvår uten normale treningsdoser for en toppidrettsutøver. Romerikingen varsler at skjermen neppe vil vise belgiske klassikere når det drar seg mot ’het openingsweekend”.
– Det er ikke så veldig oppbyggende å se på noe sånt for min del, så jeg følger ikke så mye med og heller tar litt avstand fra det. Jeg havnet tilfeldigvis over noen highlights fra Tour Down Under på en av kanalene her i forrige måned, og ble sittende og se litt på det. Jeg tror ikke jeg kommer til å se så mye nå. Om noen måneder kan jeg kanskje se noen ritt igjen, forteller han.
Problemer med blodkar rundt lysken
Han er ikke nedstemt tross at han nylig fikk dårlige nyheter under sitt andre sykehusopphold i Eindhoven på hver side av julehøytiden.
I fjor høst ble det nemlig slått fast at Grøndahl Jansen er del av en stadig voksende klubb av spesielt syklister og skøyteløpere og trialeter, i noen tilfeller også vintersportsutøvere og løpere. Det er i utgangspunktet unge, topptrente utøvere som likevel sliter med det man på folkemunne kunne kalt ”røykebein”. Det er verken høyt blodtrykk, kolesterol eller sigarettrøyking som setter sitt avtrykk i arteriene som frakter blodet rundt i kroppen over tid, men snarere arbeidsstillingen.
Å sitte framoverbøyd med rygg og hofte, og holde på med høyintensiv trening som pumper blodet i ekspressfart gjennom disse arteriene, har vist seg å kunne være en dårlig kombinasjon. I hvert fall når treningsdosene overskrider 10 000 kilometer årlig.
– Hvis du ikke driver på og velter for ofte, er det sjelden det går veldig galt med oss syklister. Mens en alpinist omtrent vil være ødelagt for livet på grunn av slitasje på knær og andre kroppsdeler, fortoner sykkelsporten seg som relativt skånsom sammenliknet med det. Men så viser det seg altså at så mange som én av fem sykkelryttere kan få problemer med pulsårer og blodkar rundt lysken.
Mange toppsyklister rammet
Steven Kruijswijk, Antwan Tolhoek, Sam Oomen, Marianne Vos, Annemiek Van Vleuten, Bert Grabsch, Amanda Spratt, Joe Dombrowski, Bjørn Selander, Pauline Ferrand-Prevot, Tony Gallopin, Theo Bos, Stuart O’Grady, Fabio Aru og Travis Meyer: Lista over ryttere som har fortalt om helseplagene med arterier som er i ferd med å tette seg igjen, og dermed gir smerter i beina og dels kraftig nedsatt yteevne, er i ferd med å bli lang.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
LANG LISTE: Marianne Vos (helt til høyre) har blitt operert i arteriene rundt lysken tidligere, og skal under kniven nok en gang i inneværende måned. Her er hun fotografert i forbindelse med Tour of Scandinavia. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet
Vos gjennomgikk et inngrep foran 2020-sesongen, og skal under kniven på nytt i innværende måned.
To nylige tilfeller i herrenes WorldTour involverer Jonas Rickaert (Alpecin-Deceuninck) og Bob Jungels (Ag2r-La Mondiale). Rickaert ble tatt ut av konkurranse i etterkant av Paris-Nice i fjor, og gjennomgikk en operasjon i juni – og var tilbake på sykkelen nesten tre måneder senere. Det viste seg dessverre at problemet ikke var løst, men en ny operasjon i Eindhoven i desember skal ha vært vellykket. Alpecin-Deceuninck-rytteren håper å være tilbake i konkurranse i månedsskiftet mars/april.
Jungels fikk påvist endofibrosis i begge beina etter å ha kriget seg igjennom Tour de Suisse, sommeren 2021. Å legge seg på operasjonsbordet gjorde at bolken med det nasjonale mesterskapet, Tour de France og OL i Tokyo gikk fløyten. Han uttalte i etterkant at det kjentes ut som han hadde beina til ’en junior’ igjen – og tok en følelsesladd seier i Châtel les Portes du Soleil på 9. etappe av Tour de France året etter.
Rytterne som rammes klager over små kramper, tap av kraft, fatigue eller kjemper mot store smerter i beina. En måte å diagnostisere problemene på, er å måle blodtrykket i begge anklene i forbindelse med fysisk aktivitet.
– At det langsomt tærer på blodkar rundt lysken, er noe som skjer med overraskende mange syklister. Du kan kanskje sammenlikne det litt med ”røykebein” og arrvev som danner seg inne i blodkarene og som gjør at de ikke klarer å utvide seg. Samtidig er det vanskelig å fange det opp, og det er en litt ugrei diagnose. Det er bare kirurgi som hjelper og det kan altså ikke reverseres eller behandles på noe annen måte, forteller han.
Velt og sykdom kompliserte bildet
Når det er en såpass utbredt lidelse blant utøvere på toppnivå, kan man undre seg hvorfor problemene nordmannen opplevde på sykkelen ikke ble avdekket tidligere.
Han veltet hardt under åpningsetappen av Tour de France i 2021 og skadet albuen. Deretter pådro han seg prolaps, og trodde det dreide seg om dårlig sittestilling og andre deler av kroppen som kompenserte.
2022-sesongen åpnet så med lengre komplikasjoner etter COVID-19. Han var ikke tilbake i konkurranse før under Milano-Torino i midten av mars. Det var nesten litt «mot alle odds» da ble han tatt ut i touren etter å ha kommet seg greit igjennom Critérium du Dauphiné – men heller ikke den gangen opplevde han å ha en kropp som spilte på lag.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HAR SLITT MED ARTERIENE: Antwan Tolhoek som i dag sykler for Trek-Segafredo. FOTO: Trek-Segafredo
Det var til slutt en lege i Team Jayco AlUla som satte ham i kontakt med en spesialist på området i Nederland.
– Tidligere hadde tre ryttere fra damelaget blitt utredet der, og to av dem endte opp med å bli operert.
Skjønte noe var alvorlig galt
Grøndal Jansen forteller om noen veldig dårlige dager under Tour de France i fjor sommer. Da skjønte han at noe var alvorlig galt.
– I ettertid er det lettere å nøste opp i at det ikke var ryggsmertene i seg selv som var grunnen til at jeg underpresterte. Det var et bein som ikke fungerte, og når man kompenser for det tar man i bruk andre muskler som kanskje heller ikke får nok oksygen. Da blir det mye rar belastning.
– Så problemet skriver seg tilbake i tid for din del?
– Det er noe jeg egentlig har merket langsomt over mange år. I starten var jeg jo ikke klar over det, men i ettertid kan jeg se tilbake på symptomer siden 2019. I 2020-sesongen var egentlig symptomene veldig tydelig, og da tror jeg at en lege som hadde hatt det som sitt spesialfelt hadde plukket det opp. Men det er jo litt typisk at når man først er på sykehuset, så er det kanskje i forbindelse med en velt. Og selv om det vonde foten kan komme av den velten, så har man vært i tilsvarende velt tidligere uten at det gjorde så vondt.
– Lei av å måtte forholde deg til å ha helseproblemer, eller godt å få et svar?
– Det er egentlig godt å få en diagnose som stemmer overens med problemene jeg har hatt på et bredt plan, og som forklarer symptomene: Vondt i ryggen, vond muskulatur, dårligere prestasjoner og en litt skremmende oppdagelse av at man begynte å miste litt muskelmasse på den ene siden av kroppen. Det var fint å få en bekreftelse på at man ikke hadde blitt lat eller svak i hodet. Hvis man ikke får nok blod ut i hele beinet, er det ikke lett å prestere godt.
Kan ikke sykle bakker eller gå tur i fjellet
Mens han pusler på hjemmebane med lille Nils, er Grøndahl Jansen egentlig veldig langt unna hardkjøret som pleier å drive ham gjennom overgangen fra vinter til vår i Belgia, Frankrike og Italia.
På det verste surnet høyrefoten bare han løftet beinet opp en trapp, og bare kunne glemme å gå en tur i fjellene i nærheten av leiligheten hjemme i Andorra. Sykle noen av motbakkene i området, er helt utelukket.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KOS PÅ HJEMMEBANE: Amund har med sønnen Nils på fjelltur i fjor høst. Etter det første inngrepet i Eindhoven har han ikke klart å opprettholde det samme aktivitetsnivået. I juli blir får den lille familien i Andorra selskap av nok et familiemedlem. FOTO: Privat
Akkurat nå er det usikkert når han kommer seg tilbake på landeveissykkelen igjen. I verste fall er det ikke sikkert han kommer tilbake på det øverste nivået i det hele tatt.
– Per dags dato er det vanskelig å si når jeg er tilbake på sykkelen. De har ikke hatt den komplikasjonen jeg har nå tidligere, sier han og forklarer:
– Under inngrepet tar de ut en bit av arterien og legger inn en vene fra beinet i stedet. Vener har ett lag og arterien har tre. Det innerste av dem kan løsne, og det hadde de ikke sett før. Da jeg kom tilbake og tok en scan, så de at det var en blodpropp under det ene laget noe som gjorde at det var cirka 50 prosent nedsatt framkommelighet i den arterien.
– Hva skjer videre nå?
– De prøvde å ordne opp i det, men det var mye arrvev der og de ble nok tatt litt på senga av det. Det var mye blodtap, og de endte opp med å gi seg så det ikke skulle være farlig for liv og helse. De sydde opp igjen uten å få bort problemet, så nå må jeg vente til det stabiliserer seg igjen. De ser på muligheten for å gjøre noe med ballongkateter i løpet av april.
Jeg tror sønnen min gir beng i om jeg sykler eller ikke
Hvis den andre operasjonen blir vellykket, kan han være tilbake i lett trening fra månedsskiftet april/mai. Med over et halvt års tapt treningsinnsats, ser han det ikke på som veldig sannsynlig at han vil være tilbake i akseptabelt slag før inn mot klassikerne i 2024.
– Det er vanskelig å si om det er verken karriere eller kontrakt igjen med et slikt tidsperspektiv, men man håper jo i det lengste at det skal gå seg til.
Han legger også til at han får full støtte av arbeidsgiveren sin, og i utgangspunktet sitter med kontrakt ut 2024.
– Sønnen min gir beng i om jeg sykler eller ikke
Usikkerheten er han som familieforsørger nødt til å ta innover seg. Derfor har han så smått begynt med noe han aldri har sett behov for å gjøre tidligere.
– Jeg har et dokument oppe hvor jeg skriver CV for første gang i livet. Det har jo med å gjøre at jeg har begynt å tenke litt på hvilke muligheter som finnes utenfor idretten, innrømmer han.
Av alle svar han kunne ha fått fra leger og spesialister, er nemlig ikke endofibrosis noe å spøke med. Alvoret understrekes av at han har to lengre opphold i Eindhoven bak seg, rett og slett fordi det er knapt med tid om noe skulle gå galt med kroppens pulsårer. I den perioden fungerte hans lillesøster som ’au pair’ hjemme, mens han selv var stasjonert i Nederland.
– Hvis det kommer inn en ung mann i 20-åra med magesmerter, så er det ikke sikkert det første man gjør er å åpne buken for å sjekke om du blør ut, sier han alvorlig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DEN STØRSTE SCENEN: Amund Grøndahl Jansen har blitt tatt ut til Tour de France hvert år siden 2018, men i øyeblikket er han langt unna matchform. Avhengig av hvordan det går med neste operasjon, vender han fokus mot brosteinsklassikerne i 2024. FOTO: Charly Lopez/ASO
Potensielt havner man raskt i en avgjørelse der toppidretten må veies opp mot et langt, aktivt liv. Det er et ubehagelig dilemma å bli stilt i når livet fram til nå i stor grad har kretset rundt «livet på landeveien».
– Hvordan takler du det den nye situasjonen din?
– Jeg tror jeg takler det ganske bra. Jeg er glad for at jeg har en liten familie i en slik situasjon, med en toåring som holder meg våken til nesten alle døgnets tider. Jeg tror han gir beng i om jeg sykler eller ikke. Sånn sett er det greit nok. Jeg tror det hadde vært surere ikke å drive med det jeg vil uten familien. Det er OK å være hjemme med guttungen. Jeg kan gå med ham til barnehagen, så får jeg meg en spasertur hver dag og kan ta meg en svømmetur i bassenget.
Vurderte å avslutte karrieren
Da han ble stilt overfor valget om å legge seg under kniven i fjor høst, innrømmer han at å legge opp var et av alternativene han vurderte.
Man er nødt til å reise inn til sjekk resten av livet, og hvis det ryker har man kort tid på å komme seg til sykehus før man stryker med
– Om jeg kommer meg tilbake på sykkelen avhenger ikke bare av meg. De siste månedene har jeg visst at jeg ikke kan gjøre mer enn å stole på at legene får orden på det. Nå vet jeg at den andre operasjonen ikke gikk slik den skulle. Det er ikke noe man kan ta lett på fordi det er farlig å tukle med store pulsårer. Jeg tenkte på om jeg skulle legge opp i fjor høst, i stedet for å operere. Man er nødt til å reise inn til sjekk resten av livet, og hvis det ryker har man kort tid på å komme seg til sykehus før man stryker med. Kirurger og leger sier at deres fremste anbefaling er å slutte med sykling på grunn av risikoen det innebærer. Det er kanskje litt annerledes når du skal forsørge familien med den samme aktiviteten. For min del har jeg syklet så mye med det og det har gått såpass langt, men jeg har kommet til den konklusjonen at det var rett å gjennomføre det inngrepet, likevel.
I 2019 valgte portugiseren Nuno Bicu og italienske Eugenio Alfaci å avslutte sine karrieren med tilsvarende helseplager. Alfaci hadde da vært igjennom fem operasjoner uten å bli kvitt problemet.
Aktivt liv og familieforøkelse
I et lengre perspektiv – og det tror han sønnen Nils har hjulpet ham med å se, er det den generelle livskvaliteten som kommer til å veie tyngst.
– For å kunne ha et aktivt liv, hadde jeg måttet ta den operasjonen uansett. Jeg vil gjerne gå på ski og sykle, og være aktiv med ungene også etter karrieren.
– Hvis dette ender med at sykkelkarrieren stanser, hva ønsker du holde på med da?
– Jeg er åpen for det meste. Jeg har ikke lyst til å bli en sportsdirektør, selv om det sikkert er det jeg er best egnet for. I dag sliter jeg med å svømme i én time, så tror jeg nok også jeg vil slite med å sitte fem-seks timer bak i følgebilen. Det er sikkert mange som synes det der er artig, men jeg synes det artig så lenge man sykler selv. Jeg har lyst til å studere, og det er egentlig mange ting jeg kunne ha jobbet med. Går det dithen at jeg må finne noe annet, er det bare å fyre ut noen åpne jobbsøknader og se om det blir noe napp.
PÅ SKI MED SØNNEN: Familien trives godt i Andorra, der Amund Grøndahl Jansen for første gang har begynt å forfatte en CV med tanke på en potensiell karriere uten landeveissykkel som sitt viktigste arbeidsredskap. FOTO: Privat
– Det er viktigere å kunne fungere aktivt i hverdagen livet ut, og ikke bare nødvendigvis de årene du har igjen som toppidrettsutøver?
– Ja, det er litt der vi er nå. Det finnes forskjellige løsninger på problemet, men som kanskje ikke lar seg kombinere med en toppidrettskarriere. Det går for eksempel an å blåse opp blodkaret med en ballong og presse blodproppen ut. Hvis man da setter inn et metall-stent, betyr det slutten på syklinga for den vil ikke holde seg i ro med all den aktiviteten. Der vi er nå ser vi fremdeles etter løsninger som gjør at jeg kan fortsette å sykle, men det kan munne ut i et valg mellom helse og idrett – og da vil jeg veie det å være funksjonell høyere enn å drive med profesjonell sykling. Jeg kan ikke reise rundt og risikere liv og lemmer, men sånn jeg går rundt nå, kan man heller ikke leve på lengre sikt. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg å avslutte 20-årene, sier han med snev av galgenhumor.
På privaten ser det heldigvis alt mer rosenrødt ut for 29 år gamle Grøndahl Jansen. I fjor giftet han seg med Berta som til daglig jobber som fysioterapeut.
Paret stortrives i Andorra, og vil ikke flytte på seg snarlig med mindre det dreier seg om store endringer i arbeidslivet. Det som alt er klart, er at juli måned for første gang siden 2018 ikke blir reservert for Tour de France.
Kona har nemlig termin mot slutten av måneden, og paret venter sitt barn nummer to.
(Sykkelmagasinet): Åpningen av Volta ao Algarve kunne knapt gått særlig bedre for Uno-X Pro Cycling. Nyervervelsen Alexander Kristoff tok nemlig sin aller første seier for de gule og røde etter overgangen fra Intermarché-Circus Wanty.
Følgelig sykler han iført rittets ledertrøye under torsdagens etappe.
Som om ikke det var nok profitterte Kristoff på et fantastisk opptrekk fra Søren Wærenskjold. På tross av at Soudal-Quick Step hadde både Michael Mørkøv og Fabio Jakobsen på plass, havnet begge de to nordmennene foran nederlenderen i massespurten.
– Søren vant allerede i Saudi Tour og i dag vant jeg etter et flott opptrekk fra ham. Hele laget gjorde en veldig god finale. De plasserte meg i en god posisjon, og til slutt endte jeg opp med å spurte i rundt 100 meter. Det ble servert til meg på et sølvfat, sa en smørblid Kristoff til Eurosport etterpå.
«Shit, det er ti meter til!»
Det var dog litt forviklinger på oppløpet, da nordmannen ble usikker på hva som var den reelle målstreken på oppløpet. Med 20 meter igjen dukket nemlig et asfaltert fotgjengerfelt opp:
– Jeg trodde først fotgjengerfeltet var målstreken, men så kikket jeg opp og tenkte: «Shit, det er ti meter til».
På de siste meterne holdt Jordi Meeus langt høyere fart enn nordmannen, som likevel styrte inn til seier. Dermed kunne Uno-X-rytteren slippe løs et seiersbrøl.
Nære på ved tidligere anledninger
I helga var den samme duoen nære på under Clásica de Alméria, nok et ritt Kristoff har gode resultater fra de siste årene (4.-, 1,- og 2.-plass) de siste tre åra.
Da var ikke marginene helt på den norske duoens side.
Onsdag leverte 35-åringen fra Stavanger sin aller beste spurt i Lagos.
– Jeg har kjørt denne avslutningen to ganger tidligere og spurtet ganske bra, men dette er min første seier i Portugal, sier Kristoff og tenker på 3.-plass fra i fjor og en 4.-plass fra 2020.
Med både Kristoff og Wærenskjold i godt slag ser det nå lyst ut for Uno-X foran den kommende perioden med brosteinsklassikerne. Lagkapteinen er selv ikke det minste i tvil om at det blir flere gode resultater fra ham og lagkameratene utover våren.
– Vi har et veldig sterkt lag. De yngre rytterne blir bare bedre og bedre for hvert år som går. Jeg er ikke det minste i tvil om at dere kommer til å få se noen gode resultater av oss utover, sier Kristoff til Eurosport.
PS: Også den tredje etappen mot mellom Faro og Tavira har Kristoff gjort det bra tidligere. Både i 202o og i 2022 ble han nummer fire der.
(Sykkelmagasinet): Gruppo Compatto har åpnet 2023-sesongen minst like sterkt som Søren Wærenskjold! Sykkelmagasinets egen podcast har samlet redaksjonen i anledning Tour de France-invitasjonen til Uno-X Pro Cycling.
Hva er da bedre enn å få selveste Kurt Asle Arvesen med i stolen? Eresfjordingen som selv slo til og vant etappe 11 mot Foix tilbake i 2008.
Du kan lytte til episode #17 av Gruppo Compatto her (eller hos Apple/Google):
Som sportslig leder i det norske laget får 47-åringen en nøkkelrolle med å sette sammen et slagkraftig, formsterkt lag til konseptets aller største utfordring så langt. Lagpresentasjonen er lagt til selveste Guggenheim-museet i Bilbao fredag 30. juni.
Det er naturligvis første gang et norsk lag står på startstreken. «En vill beskjed», sier Arvesen om da han ble oppringt av sykkelsjef Jens Haugland i Uno-X alt den 1. nyttårsdag.
Eresfjordingen forteller at det naturligvis ikke var noe mindre jubel blant rytterne, da nyheten spredte seg til deres samling i Spania.
– Vi har aldri trent bedre enn i år, både før og etter den beskjeden der (om invitasjonen til Tour de France, vår anm.). Det er klart det inspirerer rytterne våre å se at det er mulig å kjøre Tour de France med dette laget. Men det inspirerer også staff, mekanikere, sportsdirektører og trenere. Nå skal vi vise oss fram på den øverste scenen. Det som er så artig er at mange av de som sitter i disse posisjonene var også med oss å kjøre «bakgårds-ritt» i Øst-Europa, sier Arvesen i podcasten.
– Laguttaket gir seg litt selv
Spekulasjonene om hvem som vil utgjøre den endelige oppstillingen til Uno-X-laget er selvsagt i full gang. Det på tross at det nesten er fem måneder igjen til rittet, og at faktorer som form, skader og sykdom garantert vil spille en rolle.
Arvesen presiserer at det ikke er så mange hemmeligheter når det dreier seg om verdens mest prestisjetunge sykkelritt.
– Vi har mange gode ryttere. Det sier seg litt selv hvem som har prestert tidligere og hva slags nivå de har prestert på tidligere. Vi har ikke gjort noe uttak ennå, selv om vi har en liste oppi hodet. Det er 4-5 måneder før vi skal ta ut og finjustere troppen der. Vi skal sørge for at vi har åtte gutter som er i form og er skadefrie, så skal vi nok få noen artige dager i juli.
– Hvor mange ryttere ser du for deg dere har i Uno-X-stallen per nå som er gode nok til å vinne en etappe under Tour de France?
– Per i dag tipper jeg vi har 5-6 ryttere som kan vinne en etappe i touren. Når vi kommer til juli har vi 8. Neste år så har vi 15. Da kan vi begynne å velge. Når selv jeg klarte å vinne en etappe i Tour de France, så er det mange som kan klare det.
– Skal være med å prege rittet
2023-utgaven av rittet beskrives som en «tøff utgave». Temposterke herrer som Primoz Roglic, Geraint Thomas og Remco Evenepoel vender fokus mot Giro d’Italia, mens det i hovedsak er tøffe klatringer som preger kronjuvelen i ASO-pyramiden.
Vanligvis blir lagene som mottar invitasjon sett mot når det gjelder å gå i utbrudd på en del etappene der det er minst sannsynlig at bruddet går hele veien inn. Den balansegangen, og i tillegg gjøre det meste ut av etappene der etappeseieren deles ut helt der framme, krever en god strategi fra de norskdanske debutantene.
– Det er ikke noe ritt for smågutter. Det er ingen lett utgave, medgir Arvesen og fortsetter:
– Jeg er sikker på at vi skal finne noen dager vi kan være med å prege rittet. Vi skal prøve hver dag – om vi ikke bruker de samme rytterne hver dag, så skal vi være klare og ha en plan for de ulike dagene.
– Jeg regner ikke med at vi får se et Uno-X stiller et lag med opptrekk rundt Kristoff i full bredde, men at dere vil kombinere det med et lag som også trives i mer kupert terreng?
– Når det gjelder Kristoff er svaret: Nei, helt klart ikke. Samtidig vil Alex være en viktig brikke når det kommer til trygghet i ryttergruppa. Å ha med ham vil gjøre at hele gruppa senker skulderne, og det vil åpne opp mulighetene for andre. Alex skal ha sine menn til rådighet og, men vi skal også ha med andre – i form – som vi skal sende avgårde i utbrudd, forsikrer Arvesen.
I podcasten lanserer Jonas Lindstrøm sin helt egen kandidat i Uno-X-leiren han mener har forutsetninger til å kjøre hjem et toppresultat på en god dag i Frankrike. Hvem det er må du nesten sveive i gang «Episode #17 – Veien til Tour de France med Kurt Asle Arvesen», for å finne ut av!
PS:Følg gjerne Gruppo Compatto (@CompattoPod) via Twitter. Lytt gjerne til tidligere episoder hos Spotify, Apple eller Google Podcast og sørg for at du huker av for å abonnere på episodene!
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
