carl fredrik hagen Archives - Sykkel

Veltet i 70 km/t: – Noe av det drøyeste jeg har opplevd

(Sykkelmagasinet): – En fantastisk opplevelse, sier Carl Fredrik Hagen om folkehavet langs løypene og menneskene han møtte på sin ferd gjennom Tour of Rwanda.

Dessverre ble oppholdet i korteste laget for den nye Q36,5 Pro Cycling-rytteren. Etappe 3 mellom Huye og Muzanse ble preget av glatte veier og mange velt.

– Den første velten skjedde da vi syklet over en av de ganske hissige fartshumpene her nede, og bakhjulet eksploderte. Dekket sklei av og jeg gikk i bakken i ganske høy fart, forteller Hagen til Sykkelmagasinet fra flyplassen.

– Dekkene slapp uten forvarsel

I utforkjøringen på vei ned fra førstekategorien Umurenge med rundt fem mil igjen av etappen, kunne det imidlertid gått skikkelig galt. Hagen anslår at omlag ti ryttere gikk ned i den samme velten:

– Dekkene slapp helt uten forvarsel. Jeg er kun forslått og skrubbet opp, så det var ingen alvorlige skader. Noe jeg selvsagt er glad for. Det var noe av det drøyeste jeg har opplevd når det gjelder fart og skli nedover uten kontroll, sier han.

Dermed bar det videre til det lokale sykehuset sammen med to andre ryttere for å ta røntgen. Oppegård-mannen kom heldigvis fra det uten brudd. Totalt fem ryttere sto av etappen, og 31-åringen anslår at det gikk 4-5 større velt underveis på grunn av sleip veibane.

– Jeg hadde store smerter og vondt i kneet. Heldigvis dreide det seg mer om en vridning, men det virker ikke som noe er skadet, forteller han.

Hagen: – Skal tilbake til Rwanda

Tour of Rwanda er et 2.1-ritt som stadig stiger i popularitet blant ryttere, men også hos den lokale sykkelfansen. I 2025 sykles VM der, og Hagen er fast bestemt på å vende tilbake:

– For et land og for noen mennesker! utbryter han.

– Hyggelige og gjestfrie, alltid smilende, spennende vegetasjon og vakker natur. Det var kjedelig ikke å få med seg kaffeplantasjene som sto på planen for de to neste etappene, men sånn er det. Jeg skal tilbake.

PS: Carl Fredrik Hagen flyr hjem til Norge over natta, og ser for seg å være tilbake igjen i konkurranse som planlagt i mars.

HAGEN BEKREFTER OVERGANG

Fremtiden til proffsyklisten Carl Fredrik Hagen har denne høsten lenge vært uvisst, men tidligere i dag publiserte 31-åringen en melding på sosiale medier om at han fra og med 2023 skal sykle for nyopprettede Q36.5 Pro Cycling Team. Ovenfor Sykkelmagasinet utdyper Hagen om rammene for hans videre proffkarriere.

– Jeg har undertegnet en toårskontrakt med Q36.5 Pro Cycling Team som gjør at jeg er knyttet til laget i hvert fall ut 2024. Om alt stemmer for begge parter, kan jeg bli værende lengre også. Avtalen var klar for flere måneder siden, men på grunn av at alle detaljene rundt laget ikke var avklart ennå, så kunne jeg ikke gå ut med noe mer konkret informasjon om min videre satsing før nå, forteller Hagen.

SVEITSISK LAG

Q36.5 Pro Cycling Team, som ble godkjent av det internasjonale sykkelforbundet UCI først for noen dager siden, vil konkurrere under sveitsisk flagg og skal omfatte tjuetre ryttere, deriblant etablerte profiler som Jack Bauer, Damien Howson (begge fra Team BikeExchange – Jayco) og Gianluca Brambilla (fra Trek – Segafredo). Men også Hagen inngår i kretsen av ryttere som, basert på deres erfaring og tidligere prestasjoner, nødvendigvis vil få større ansvar innad i laget. Nordmannen, som i midten av oktober var i Milano for å møte det nye laget sitt for første gang, har bare positivt å berette om både lagets ryttere og støtteapparat. 31-åringen gleder seg til å ta fatt på sin femte sesong som proffsyklist om noen måneder.

– Jeg fikk et veldig bra førsteinntrykk av prosjektet og ikke minst folkene. Laget har en fin miks av ryttere med masse erfaring og enkelte talentfulle neoproffer. Alle var utadvendte og veldig lette å prate med og det virket på meg som om det er mye positivitet og energi blant rytterne. Det er første gang jeg kommer inn i et lag, der laget ikke har eksistert fra før, men hvor alt er i støpejernet. Jeg fikk inntrykk av at alle kan være med og påvirke lagets utvikling fremover, noe som er veldig tiltalende og motiverende, sier han.

SOLIDE PRESTASJONER

Hagens overgang kommer etter to år i Israel Start-Up Nation/Premier Tech som har vært preget av motgang. I 2021 spolerte en komplisert skulderskade store deler av sesongen, mens 31-åringen på vårparten i år ble tvunget til å gjøre omprioriteringer i rittplanen, da han først ble influensa- og deretter koronasyk. Under Vuelta a España tidligere i høst ble sammenlagtambisjonene så ødelagt av en velt på rittets første fjelletappe.

FARVEL: Etter to år i Israel Premier Tech har Carl Fredrik Hagen funnet seg en ny arbeidsgiver. FOTO: Marcus Liebold.

Motgangen til tross klarte Hagen å kjøre inn flere solide sammenlagtresultater i løpet av sesongen, deriblant topp-ti-plasseringer i enukersritt som Tour of Norway og Arctic Race of Norway. Prestasjonene til Hagen gikk ikke upåaktet hen hos sørafrikaneren Douglas Ryder, som lenge har vært lagsjef på internasjonalt toppnivå. 50-åringen var primus motor i å få starte opp en afrikansk sykkelsatsning i 2009 og som fra 2013 ble kjent under navnet MTN – Qhubeka.

Laget, der blant annet Edvald Boasson Hagen fikk syklet i seks sesonger, kunne feire flere store triumfer opp gjennom årene, deriblant en seier i vårklassikeren Milano-Sanremo og flere etappeseiere i alle Grand Tours. På slutten av 2021 klarte Ryder dog ikke å skaffe finansielle midler nok til å kunne opprettholde driften av WorldTour-laget og mistet lisensen. Siden har sørafrikaneren jobbet febrilsk bak i kulissene med å sette sammen et nytt og konkurransedyktig andre divisjonslag for 2023, som har en tydelig målsetning for fremtiden.

– Målet er helt klart å bli et WorldTour-lag på sikt, men nå er vi i startfasen av et helt nytt prosjekt. Det vil være lite realistisk å kunne forvente å bli invitert til Tour de France allerede til neste år, men vi kan få mange andre knallbra løp. Jeg har stor tro på at rittkalenderen i 2023 blir bra for både meg og laget. Som ProTeam har vi heller ingen forpliktelser til å kjøre alt av WorldTour-ritt, så forberedelsene til løpene vi får, vil kunne bli gode og strukturerte, påpeker Hagen.

INGEN NEDGRADERING

Fleksibilitet i rittprogrammet og erkjennelsen at sportslige nivåforskjeller mellom første og andre divisjonslag i moderne sykling har blitt borte for godt, gjør Hagens overgang til et smart valg. Det gjelder ikke å se seg blind på Q36.5 Pro Cycling Team sin offisielle status som Pro-lag, poengterer Hagen.

– Lagbyttet mitt er på ingen måte et steg ned for meg eller min karriere. Tvert imot. Det er en stor mulighet for å kunne utvikle meg videre som rytter, få egne sjanser og være med på å kjøre gode resultater i et nytt og spennende prosjekt, understreker han.

Lagets sponsorer, som skal finansiere driften og den sportslige utviklingen til Q36.5 Pro Cycling Team i årene fremover, vil annonseres i de kommende ukene. Inntil videre er det bare kjent at den sørafrikanske milliardæren Ivan Glasenberg skal være mesen for sykkelsatsningen og vil tette eventuelle finansielle hull av egen lomme om så skulle oppstå. Glasenberg, som ifølge Forbes-magasinet har en samlet formue på 9,1 milliarder US-dollar, er blant annet medeier i premium-klesmerket Q36.5, som altså vil bli lagets navnesponsor.

SPORTSLIG TYNGDE

Carl Fredrik Hagen og hans nye lagkamerater vil sportslig sett bli fulgt opp av blant andre Alex Sans Vega og Gabriele Missaglia, som begge har vært sportsdirektører i Team Qhubeka tidligere. Ved siden av nederlenderen Aart Vierhouten, vil også polakken Piotr Wadecki få en rolle som sportsdirektør i Q36.5 Pro Cycling Team. Mens Vierhouten kommer fra en tilsvarende stilling i UAE Team Emirates, har Wadecki samlet allsidig erfaring ved å lede det tidligere polske CCC-laget i godt over et tiår.

Videre vil Vincenzo Nibali utøve en rolle som teknisk rådgiver og bindeledd mot det italienske sykkelmiljøet. 37-åringen, som i løpet av sin sytten år lange proffkarriere vant både Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España, så vel som Milano-Sanremo og Il Lombardia, vil uten tvil kunne komme med verdifulle innspill til både ryttere og støtteapparat i Q36.5 Pro Cycling Team. Etter den første samlingen i oktober, sitter Hagen igjen med mange gode inntrykk av nettopp den sportslige ledelsen i laget.

OFFENTLIGGJORT: Carl Fredrik Hagen annonserte tidligere i dag at han har undertegnet en toårskontrakt med Q36.5 Pro Cycling Team. FOTO: Marcus Liebold.

– Sportsdirektørene fremstod som veldig dyktige og motiverte. De var mer opptatt av å prate med rytterne og lytte til deres meninger enn å tre et ferdigspikret opplegg over hodet på dem, forteller nordmannen.

Q36.5 Pro Cycling Team er i gang med planleggingen av kalenderen for 2023 og er i skrivende stund i dialog med ulike arrangører om rittdeltakelser. Hvilke høydepunkter lagets første sesong vil inneholde, vil bli offentliggjort i tiden fremover.

– Rittkalenderen til laget er foreløpig uklart. Men jeg håper og har stor tro på flere endags- og etappeløp på WorldTour-nivå, som for eksempel Romandiet rundt og Sveits rundt. Disse, sammen med de norske etappeløpene, vil helt klart bli store og naturlige mål for meg i neste år, avslutter Hagen.

Stallen til Q36.5 Pro Cycling Team for 2023-sesongen:

  • Negasi Haylu Abreha (Etiopia)
  • Matteo Badilatti (Sveits)
  • Jack Bauer (New Zealand)
  • Gianluca Brambilla (Italia)
  • Walter Calzoni (Italia)
  • Marcel Camprubi Pijuan (Spania)
  • Fabio Christen (Sveits)
  • Filippo Colombo (Sveits)
  • Filippo Conca (Italia)
  • Corey Davis (USA)
  • Tom Devriendt (Belgia)
  • Mark Donovan (Storbritannia)
  • Alessandro Fedeli (Italia)
  • Carl Fredrik Hagen (Norge)
  • Damien Howson (Australia)
  • Tobias Ludvigsson (Sverige)
  • Cyrus Monk (Australia)
  • Matteo Moschetti (Italia)
  • Nicolo’ Parisini (Italia)
  • Antonio Puppio (Italia)
  • Joseph Rosskopf (USA)
  • Szymon Sajnok (Polen)
  • Nickolas Zukowsky (Canada)

Klatrekongen arrangeres likevel

(Sykkelmagasinet): Tidligere denne uken sendte Sagene IF Sykkel ut varsel om at Oslo-klassikeren Klatrekongen måtte avlyses grunnet lav tilslutning, men i ettermiddag kommer altså kontrabeskjeden. Rittet arrangeres likevel.

– Vi har fått mange henvendelser det siste døgnet om ryttere som vil delta pluss at vi har fått et økonomisk bidrag fra selskapet Arealstatisikk AS. Det gjør at vi avlyser avlysningen og kjører rittet som planlagt, sier formannen i Sagene IF Sykkel, Marius Gigernes.

Klatrekongen arrangeres allerede førstkommende lørdag, 3. september kl. 14 med start på parkeringsplassen ved Bogstadvannet i Sørkedalen og målgang på Tryvann. Løypa er 23,5 km lang og byr på drøye 500 høydemeter. Rittet gjennomføres med startpuljer på fem og fem basert på seeding. Den raskeste rytteren opp Tryvann på dame- og herresiden vil så bli kåret som årets klatredronning hhv. -konge.

– Det er mange som har kastet seg rundt og lagt ned en skikkelig innsats for at vi kan arrangere rittet allikevel. Nå håper jeg bare at alle syklister i Oslo og omegn kjenner sin besøkelsestid og melder seg på. Jeg kan love den samme gode stemningen som i tidligere år og som har gjort rittet til det det er – et fantastisk lavterskelarrangement. Vi kommer selvfølgelig til premiere beste kvinnelig og mannlig klatrer med en egen klatretrøye, samtidig som det blir kjørepils og pølser fra lokale leverandører til alle i målområdet. Sist men ikke minst kommer vår egen ski- og sykkelentusiast Atle Rømo til å være speaker, reklamerer Gigernes.

Du kan lese mer om Klatrekongen på rittets hjemmeside her. Påmeldingen stenger fredag, 2. september kl. 18.

HÆ? IKKE PÅMELDT ENNÅ?: Ski- og sykkelentusiasten Atle Rømo fra Sagene IF Sykkel kommer til å være speaker i målområdet. FOTO: Marcus Liebold.

Hagen ned i stygg Vuelta-velt

(Sykkelmagasinet): Ufyselige forhold ventet rytterne på den 6. etappen mellom Bilbao og Ascensión al Pico Jano. Med 45 kilometer igjen å sykle for bruddet gikk Dario Cataldo ned så det sang i en våt, såpeglatt høyresving.

Et par minutter senere kom feltet halsende etter i høy hastighet anført av Ineos-Grenadiers. De var på vei inn mot Collada de Brenes (6,3 kilometer á 8,6 prosent) og en frenetisk avslutning.

Også bak i feltet fikk flere ryttere problemer med underlaget. Blant dem Carl Fredrik Hagen (Israel Premier Tech), Rémy Rochas (Cofidis) og Gregor Mühlberger (BORA-hansgrohe).

Av de tre var det dessverre nordmannen som fikk hardest medfart. Han ble liggende en kort stund på siden og skrek ut av smerte.

Heldigvis meldte laget hans, Israel Premier-Tech, via Twitter at Oppegård-mannen hadde kommet seg opp på sykkelen igjen. Han fortsatte etappen, dog et stykke bak feltet.

Hagens lag er involvert i nedrykksstriden i WorldTour og på desperat poengjakt. Michael Woods har alt veltet ut av rittet, og skulle nordmannen lide samme skjebne, hadde det vært svært uheldig.

Vi husker også alle skaden Oppegård-mannen pådro seg i nettopp den ene skulderen under en treningstur i hjemtraktene i mars i fjor. Foreløpig er omfanget av torsdagens velt uavklart.

– Mitt beste etapperesultat i Arctic Race noen gang

(Sykkelmagasinet:) Carl Fredrik Hagen leverte en solid prestasjon og ble nummer fem på gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway med målgang på Skallstuggu. Klatreren fra Israel – Premier Tech krysset mållinjen kun tre sekunder bak vinneren Victor Lafay og ligger nå på en sjuende plass i sammendraget foran dagens fjerde og siste etappe i Arctic Race.

At Hagen i det hele tatt kom i posisjon til å kjempe om etappeseieren skyldtes mye innsatsen til sine lagkamerater i Israel – Premier Tech, som med fem kilometer igjen til mål sørget for at de to gjenværende rytterne fra utbrytergruppen ble hentet inn igjen.

– Hele laget jobbet kjempebra i dag. Det var vanvittig bra disponert i forhold til styrker og svakheter i laget. Gutta gjorde en fantastisk jobb. Vi skal være fornøyd med hvordan vi kjørte, roste Hagen prestasjonen til sine lagkompiser etter målgang.

DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.

I bunn av finalebakken opp Skallstuggu startet etappefavorittene til å angripe hverandre. Andreas Leknessund fra Team DSM satte inn støtet med 3,5 kilometer igjen til mål, som dog fort ble fulgt opp av den senere etappevinneren Victor Lafay. Så var det også på tide for Carl Fredrik Hagen å ta på seg arbeidshanskene.

– Jeg følte at jeg fikk ut det jeg var god for i gruppen bak Lafay. Hadde bakken hatt et lengre avsnitt med 10% stigning, så tror jeg at jeg i hvert fall kunne ha blitt nummer to på etappen. Men det ble litt luring på slutten i gruppen min, siden alle var så slitne. Jeg ville heller ikke taue på fire-fem mann og så tape spurten og bli nummer åtte. Jeg prøvde å kjøre offensivt, men samtidig måtte jeg være litt kynisk. Men det er jo det beste etapperesultatet jeg noen gang har fått i Arctic Race, så det er vanskelig å være misfornøyd, sa Hagen.

Rytteren fra Israel – Premier Tech ligger nå tretten sekunder bak Victor Lafay i sammendraget til Arctic Race of Norway, men tror at forspranget til franskmannen ikke er stor nok til at han ikke kan bli fratatt ledertrøya igjen på siste etappen i rittet.

– Det er en tøff avsluttende etappe i Trondheim. Etappen er mye hardere enn hvordan den fremstår på papiret. Det kommer til å bli ordentlig tøft, så vi skal fighte vi, påpekte en seierslysten Carl Fredrik Hagen.

DEBRIEF: Carl Fredrik Hagen og sportsdirektør Nicki Sørensen (t.h.) oppsummerer innsatsen etter gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Marcus Liebold.

Sportsdirektøren i Israel – Premier Tech, Nicki Sørensen, deler Hagens vurdering.

– Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til både Carl Fredrik og hele laget. Plasseringen i sammendraget gir oss mange muligheter. Jeg tror nemlig at rittets egentlige kongeetappe er den i Trondheim. Det er en etappe som vil bli enda hardere, så jeg er optimistisk på at vi kan få til en endring i sammendraget igjen. Runden vi skal kjøre i Trondheim kommer til å bli svært hardt å kontrollere og dersom vi kjører like offensivt som opp Skallstuggu, så har vi gode sjanser til å vinne rittet sammenlagt, sa Sørensen.

I kampen om en nesteårs WorldTour-lisens ville en seier i Arctic Race of Norway utvilsomt kommet godt med, men den danske sportsdirektøren påpeker at det fremdeles er mange poeng å kjempe om i årets siste Grand Tour, Vuelta a España som starter om under en uke. Og her skal norske Carl Fredrik Hagen igjen spille en sentral rolle.

– Carl Fredrik er på den rette veien med tanke på Spania rundt. Formen hans er på vei opp og så er han jo god i de lange stigninger som det finnes mange av i Vueltaen. Så det kan bli artig, avsluttet Sørensen.

Seier til Lafay på kongeetappen i Arctic Race

(Sykkelmagasinet:) Cofidis-rytteren Victor Lafay stormet til seier på kongeetappen av Arctic Race of Norway og overtok ledertrøya i rittet fra sin lagkamerat Axel Zingle. Dagens etappeseier var allerede den andre triumfen til det franske WorldTour-laget i rittet etter at Axel Zingle vant åpningsetappen på Mo i Rana på torsdag. Lafay, som i fjor ble tredjemann i sammendraget til Arctic Race of Norway, ga alt han hadde i finalebakken opp Skallstuggu.

– Det føles godt å vinne. Ikke så bra for beina, men det føles godt. Jeg visste at hvis jeg skulle vinne, måtte jeg angripe i den hardeste delen av bakken. Det ble svært hardt og langt mot slutten, men nå føles det bra, sa Lafay til rittarrangøren etter målgang.

Bakkefinishen førte ikke bare til et bytte av ledertrøya innad i Cofidis, også på plassene bak ble det endringer. Andre mann på etappen, franskmannen Kévin Vauquelin fra Team Arkéa Samsic, ligger nå også på en andre plass i sammendraget, mens Tour de France-etappevinneren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech følger på tredje plassen.

BRUDDKAMERAT: Norske Håkon Aalrust kjørte aktivt på dagens 3. etappe i Arctic Race of Norway og sikret seg seks klatrepoeng. FOTO: Arctic Race of Norway.

Folkefest langs løypa

Den tredje etappen i Arctic Race of Norway førte feltet for første gang i rittets historie inn i Trøndelag og det ble ikke en hvilken som helst etappe. Kongeetappen i årets utgave av rittet ble en sykkelfest både langs og på veien. Mange tusentalls tilskuere hadde møtt opp for å heie frem rytterne på den 177,7 kilometer lange etappen fra Namsos til Skallstuggu og ble belønnet med spennende kjøring.

Etter en rekke angrep på de to første milene, som ble tilbakelagt i rekordfart, formet det seg til slutt dagens brudd som bestod av Maurice Ballerstedt fra Alpecin-Deceuninck, de to nederlenderne Tom Wirtgen fra Bingoal Pauwels Sauces WB og Taco van der Hoorn fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux samt norske Håkon Aalrust fra Team Coop. Nordmannen ble nummer to på den innlagte spurten i Namdalseid etter tre mil, der han kun ble slått av tyske Ballerstedt.

Spenning opp Skallstuggu

I front av hovedfeltet kjørte Cofidis og kontrollerte tidsavstanden til bruddet, som på det meste hadde et forsprang på snaue seks minutt. Luken ble imidlertid først mindre da etter hvert også andre lag som TotalEnergies og Israel – Premier Tech begynte å ta sin del av jobben. Coop-rytteren Håkon Aalrust tok maksimalt antall poeng på to av de innlagte bakkespurtene på Skrugstad og Reinslia, mens Maurice Ballerstedt og Taco van der Hoorn delte på spurtpoengene i Levanger og Hojem.

I foten av finalebakken opp Skallstuggu ble tyskeren og nederlenderen slukt av feltet og umiddelbart startet angrepene. Nordmannen Andreas Leknessund var først ut, før Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck og Victor Lafay prøvde seg. Med to kilometer igjen til mål akselererte Lafay ytterligere en gang og åpnet en stor luke ned mot forfølgerne, som ble anført av Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech. Franskmannen Lafay begynte å bli mer og mer sliten, men reddet et lite forsprang inn i mål. Tre sekunder bak etappevinneren spurtet nordmennene Sven Erik Bystrøm ntermarché – Wanty – Gobert Matériaux og Carl Fredrik Hagen inn til en henholdsvis fjerde og femte plass på etappen.

DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.

Spurtseier til Groenewegen i Arctic Race

(Sykkelmagasinet:) Alt var duket for spurtoppgjør på dagens andre etappe i Arctic Race of Norway og herrene med de raske muskelfibrene var ikke vonde å be. Forhåndsfavoritten Dylan Groenewegen fra Team BikeExchange – Jayco var klart raskest i finalen i Brønnøysund og sikret seg med dette sin syvende triumf for sesongen. Den 29 år gamle nederlenderen var både fornøyd og lettet over seieren, i og med at det nesten hadde gått gærent på oppløpet.

– Jeg holdt på å gå ned i en velt cirka 2 kilometer fra mål, men kom meg så vidt unna. Lagkameratene mine kjørte meg i en bra posisjon igjen, noe som jeg er veldig takknemlig for. Nå har vi en etappeseier og ligger godt an i sammendraget også. Beina mine kjennes bra og jeg er fortsatt i god form etter Tour de France. Jeg gleder meg til de neste to dagene, sa Groenewegen til rittarrangøren rett etter målgang.

PASSIAR: Mathieu Burgaudeau (t.v.) i samtale med sammenlagtleder i Arctic Race of Norway Axel Zingle (t.h.). FOTO: Arctic Race of Norway.

MINDRE STRESS

Etter mye regn i går ble det noe lettere vær på dagens 154,3 kilometer lange etappe i Arctic Race of Norway mellom Mosjøen og Brønnøysund. Selv om det til tider var småregn i lufta, var veiene stort sett tørre, noe som betydde mindre stress og lavere skuldre for rytterne i feltet. Fordi stress og tidstap hadde det blitt på åpningsetappen. Flere rittfavoritter, deriblant Simon Clarke fra Israel – Premier Tech og Tobias Halland Johannessen fra Uno-X Pro Cycling Team hadde tapt både to og ni minutter på den meget ukomfortable åpningsetappen i Arctic Race of Norway og er dermed ute av kampen om sammendraget allerede.

Akkurat som på gårsdagens etappe var det fem ryttere som tidlig stakk fra hovedfeltet og igjen var Aaron Van Poucke og Stephen Bassett med i utbrytergruppen. Belgieren og amerikaneren utkjempet en innbitt kamp om de innlagte klatrepoengene. Van Poucke, som åpenbart var godt restituert etter gårsdagens kraftanstrengelse, var hissig og vant alle bakkespurter på Laksforsen, Tosen og Lande, mens Bassett alltid satte rett på bakhjulet til belgieren og dermed forsvarte ledelsen i klatrekonkurransen.

I BRUDD: Fem ryttere stakk i brudd på dagens 2. etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Arctic Race of Norway.

STØT OG VELT

WorldTour-lagene Cofidis og Team BikeExchange – Jayco tok ansvar bak i hovedfeltet og kontrollerte avstanden opp til utbryterne til å ligge på rundt 2-3 minutter underveis på hele etappen. Mens Cofidis var mest opptatt av å forsvare sammenlagtledelsen til Axel Zingle, ville Team BikeExchange – Jayco naturlignok tvinge frem en massespurt for Dylan Groenewegen på finalen i Brønnøysund.

Senest da bruddrytteren Liam Johnston fra kontinentallaget Trinity Racing tok tre bonussekunder på den innlagte spurten i Hommelstø og dermed minsket tidsavstanden sin til sammenlagtleder Zingle på bare elleve sekunder, økte hovedfeltet tempoet ytterligere.

Med 13 kilometer igjen til mål angrep plutselig Andreas Leknessund fra Team DSM og dro med seg Svein Erik Bystrøm. Rytteren fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux sikret seg tre verdifulle sekunder på den innlagte spurten i Torghatten, men bak var sammenlagtleder Axel Zingle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech årvåkne og lot Bystrøm ikke slippe av gårde.

Inne på oppløpet ble det dramatisk, da Kristian Sbaragli fra Alpecin-Deceuninck etter en dytt mistet balansen og kjørte i grøfta. Italieneren dro nesten med seg Dylan Groenwegen, men nederlenderen svingte ut i gresset og unngikk velt. Et godt opptrekk til sine lagkamerater sikret Groenewegen seieren, mens Edvald Boasson Hagen spurtet inn til en sterk tredje plass på etappen. Axel Zingle fra Cofidis forsvarte ledelsen i sammendraget.

LANG REKKE: Feltet i Arctic Race of Norway på vei til mål i Brønnøysund. FOTO: Arctic Race of Norway.

Her er det du må vite om sykkelfesten i nord

(Sykkelmagasinet): I 2013 var det mange som ristet med hodet over ASOs vanvittige planer om å arrangere et sykkelritt nord for polarsirkelen. Å se spinkle sykkelstjerner fryse på Finnmarksvidda kunne neppe bli en suksess. Ni år senere har oppfatningen imidlertid blitt en fullstendig annen. Arctic Race of Norway har etablert seg som en fast størrelse i rittkalenderen, der noen av verdens beste syklister hvert år kjemper om sammenlagtseieren på spektakulære etapper og i svimlende nordnorsk natur.

I årets utgave av rittet føler arrangøren seg derfor trygg på å ta et steg ut av Nord-Norge og geografisk utvide Arctic Race. Ikke bare vil alle etapper av årets utgave foregå sør for polarsirkelen, men sykkelrittet vil i år også for første gang besøke Trøndelag. På samme måte som Arctic Race i de siste årene har gitt Nord-Norge et løft, vil rittet tilrettelegge for vekst også i Trøndelag, er daglig leder av Arctic Race, Knut-Eirik Dybdal overbevist om.

– Arctic Race of Norway er verdens nordligste etapperitt på sykkel, men vi har ambisjoner om å være mer enn et sykkelritt. Ved å samle noen av internasjonal sykkelsports beste lag og stjerner, skaper vi også gylne muligheter ut over det sportslige. Vi blir en samarbeidsplattform hvor alle som brenner for å skape en positiv utvikling i sin region kan samles, sier han.

Etappene

Årets utgave av Arctic Race of Norway er på snaue 680 km, starter 11. august i Mo i Rana og går i mål i Trondheim tre dager senere.

11. august 2022 – Mo i Rana – Mo i Rana – 186,8 km

Starten av rittet går på Mo i Rana, Nord-Norges fjerde største by, som allerede fikk en opptreden i Arctic Race i 2016. Rytterne skal først sørover langs Ranfjorden og over Korgfjellet, før de etter snaue sju mil vender nordover igjen. Etter klatringen opp Elsfjord, venter nok en gang Korgfjellet på 547 meter over havet, men denne gangen skal rytterne opp fjellets vestside. Klatringen på 5,6 km med en gjennomsnittlig stigning på 6 prosent kommer langt nok fra mål, slik at også spurterne bør henge godt med. Tilbake på Mo skal feltet legge ut på to lokale runder á 10,6 km. Målstreken er lagt i Nordlandsveien som stiger jevnt de siste 900 meter og som bør passe kraftspurterne i feltet.

Løypeprofil til 1. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TILBAKE: Edvald Boasson-Hagen skal vise seg fram for Total Energies i årets utgave. FOTO: Thomas Maheux, ASO

12. august 2022 – Mosjøen – Brønnøysund – 154,3 km

På rittets andre dag skal rytterne fra Mosjøen til Brønnøysund og mye tyder på at det vil bli en fartsfylt etappe. Stigningene opp Laksforsen, Tosen og Lande er alle i underkant av 2 km lange og er sjeldent brattere enn 5-6 prosent. På de siste tre mil fra mål kommer to innlagte spurter i henholdsvis Hommelstø og Torghatten, men det er spurten i Brønnøysund etter vel 15 mil som betyr mest å vinne. Det er ventet at kampen om etappeseieren vil stå mellom de rendyrkede spurterne i feltet.

Løypeprofil til 2. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

13. august 2022 – Namsos – Skallstuggu (Levanger) – 177,7 km

Rytterne har forflyttet seg til Namsos i Trøndelag og skal ta fatt på etappen som vil skille klinten fra hveten i sammendraget. Løypa går sørover via Steinkjer og Stiklestad til Levanger sentrum for å hedre Knut Knudsen, før rytterne skal opp Skallstuggu drøye to mil sørøst fra hjembyen til Norges olympiske mester på bane fra 1972. Finalebakken er på 3,8 km og har en gjennomsnittlig stigning på 6,5 prosent, noe som bør passe de eksplosive og klatresterke rytterne i feltet. Siden bakken dog verken er lang eller bratt nok til å skape store tidsavstander, vil bonussekundene til de tre første rytterne i mål få stor betydning for sammendraget.

Løypeprofil til 3. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

14. august 2022 – Trondheim – Trondheim – 159,1 km

Arctic Race of Norway 2022 avsluttes i Trondheim og med en etappe som er dedikert til nok en norsk storsyklist. Atle Kvålsvoll, født og oppvokst i Trondheim, skal hedres med denne fjerde og siste etappen, som han selv har vært med på å planlegge. Etter en runde rundt Byneset og en innlagt spurt i Spongdal, fortsetter rytterne via Børsa, Melhus og Klæbu, før de skal tilbake til Trondheim sentrum. På veien skal feltet over to kategoriserte stigninger på henholdsvis Løvset og Ståggån, men det er den stupbratte bakken opp Tyholttårnet, som rytterne skal klatre fire ganger på de avsluttende rundene i Trondheim, som vil sette sitt preg på rittutviklingen. Runden på 8,1 km i Trondheim sentrum byr på brostein og er svært teknisk. En velt eller en punktering på feil tidspunkt kan være skjebnesvanger. Med aktiv kjøring i front, kan det igjen bli tidsavstander mellom rytterne og endringer i sammendraget.

Løypeprofil til 4. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway

Lag & deltakere

Det er 19 lag som stiller til start i årets Arctic Race of Norway, derav seks fra WorldTouren. Med Uno-X Pro Cycling Team og Team Coop står i tillegg to norske sykkellag på startstreken til det 2.Pro-kategoriserte rittet. Tre etappevinnere i årets Tour de France (Dylan Groenewegen, Simon Clarke og Hugo Houle) har meldt sin ankomst til Arctic Race, så vel som fjorårets tredjemann i sammendraget, Victor Lafay. Ved siden av sine to Tour-helter, Clarke og Houle, varter Israel – Premier Tech opp med blant andre Krists Neilands, i et forsøk på ikke bare å forsvare sammenlagttittelen fra 2021, men også for å kjøre inn verdifulle poeng i WorldTour-rankingen som gir lisens til neste år.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UNO-X: Har er sterkt lag på startstreken også under årets Arctic Race. FOTO: Thomas Maheux, ASO

På hjemmebanen vil oppmerksomheten dog selvfølgelig også været rettet mot de norske rytterne som alle holder høyt nivå. I Sven Erik Bystrøm (Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Carl Fredrik Hagen (Israel – Premier Tech), Amund Grøndahl Jansen (Team BikeExchange – Jayco) og Andreas Leknessund (Team DSM) har fire WorldTour-lag norske ryttere i sine rekker. Vel så konkurransedyktige er dog også Pro-lagene Total Energies (Edvald Boasson Hagen), Uno-X Pro Cycling Team (Tobias Halland Johannessen) og Human Powered Health (August Jensen og Kristian Aasvold). I sistnevnte lag er det spesielt Bodøværingen August Jensen som har gode minner fra Arctic Race. I 2017 vant han etappen til Finnvikdalen i Tromsø og ble til slutt andre mann i sammendraget.

Favorittene

Løypeprofilen til årets Arctic Race tillater ikke umiddelbart en konklusjon på hvem som kommer til å vinne rittet til slutt. Etappene gir muligheter både for klatresterke spurtere og puncheurer, altså eksplosive ryttere. Rittet favoriserer i utgangspunktet lag som kan tilpasse seg ulike scenarier og som har bredden til å kunne spille på flere ryttere samtidig istedenfor kun å måtte kjøre for en forhåndsbestemt kaptein.

Etter en sterk opptreden i Tour de France tidligere i sommer hviler det store forventinger på Tromsøværingen Andreas Leknessund. 23-åringen fra Team DSM, som vant sin første proffseier i Sveits rundt i juni, er en sterk klatrer som attpåtil har mye kjørestyrke, noe som to norgesmester titler på individuell tempo understreker.

En annen rytter som har favorittstempelet på seg, er Tobias Halland Johannessen fra Uno-X Pro Cycling Team. 22-åringen, som i 2021 vant Tour de l’Avenir, og siden har jaktet det ene toppresultatet etter det andre, er som skapt for etappen til Skallstuggu. På en tilsvarende avslutning i Voss under Tour of Norway i mai måtte Johannessen kun se seg slått av vidunderbarnet Remco Evenepoel. Gitt at han unggutten fra Drøbak er frisk igjen etter en matforgiftning han pådro seg i Polen rundt tidligere i august, blir han vanskelig å hamle opp med i rittet.

Dersom nøkkelen til sammenlagtseieren i Arctic Race ligger i lagstyrken, så må også flere av Israel – Premier Tech sine ryttere ansees å være storfavoritter. Klatresterke Krists Neilands fra Latvia er en taktisk smart rytter og kan ikke minst bite godt fra seg i de kuperte avslutningene, noe som en tredje plass fra Arctic Race i 2019 understreker. Også allrounderen Simon Clarke, som vant den meget tøffe brosteinsetappen i Tour de France, kan på en god dag være en mann for sammendraget, gitt at han kommer seg med i en utbrytergruppe som holder hele veien inn til mål. Heller ikke norske Carl Fredrik Hagen bør glemmes i favorittsjiktet. 30-åringen, som i juli var på høydesamling i Andorra, og som nylig kjørte inn til overbevisende resultater i spanske endagsritt som Clásica San Sebastián, nærmer seg toppform og skal teste beina før Vuelta a España senere denne måneden.

Carl Fredrik Hagen under Tour of Norway 2022. Foto: Marcus Liebold.

PS: Arctic Race of Norway sendes fra 11.-14. august på TV 2, Eurosport, Discovery+ og GCN+.

Grand Tour-dobbel etter to krevende sesonger: – Jeg vet jeg takler det

Under en helt vanlig treningstur i mars i fjor, på vei rundt Gjersjøen i hjemkommunen Oppegård, hang plutselig eksistensen til Carl Fredrik Hagen i en tynn tråd.

I et intervju med NRK i etterkant gjorde Hagen det klart at han ikke bare fryktet for karrieren etter den voldsomme krasjen og påfølgende stup over autovernet, men:

– Det var mer at jeg var redd for mitt eget liv da jeg krasjet.

Intervjuet ble gitt før det ble klart at skulderskaden, i armen han først trodde var avrevet, krevde en omfattende operasjon. I dragsuget forsvant både Giro d’Italia og OL i Tokyo, to digre, personlige mål – fokus forsvant instinktivt over mot noe enda viktigere:

– Jeg har hele tiden prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen. Det har verken vært en dans på roser eller superenkelt å finne full motivasjon hver eneste dag – det skal jeg ærlig innrømme. Men jeg har også prøvd å tenke litt langsiktig. På den ene siden drømmer jeg om å komme tilbake på sykkelen og prestere. Ha det litt gøy og kjøre finaler igjen. Den andre delen av det er at jeg skal ha et liv etter sykkelkarrieren og. Da ønsker jeg å kunne gå på ski, klatre, kjøre randonee, løpe og være aktiv mange år i etterkant. For å få til alt dette, trenger jeg å ha en skulder som fungerer. Selv om jeg ikke har prøvd å klatre ennå, er det mye av dette jeg kan gjøre allerede, sier han til Sykkelmagasinet.

To tøffe sesonger

30-åringen fikk et solid gjennombrudd som førsteårsproff i Lotto Soudal med 8.-plass i La Vuelta i etterkant av nok en brutal virkelighetssjekk: Polen rundt der lagkamerat Björg Lambrecht måtte bøte med livet etter velt.

Gruppo Compatto Podcast: Hvem blir Norges første Grand Tour-vinner?

De to siste sesongene har vært kronglete. I 2020 torpederte den globale pandemien et gryteklart opplegg som opprinnelig skulle ta han til både Giro d’Italia og La Vuelta med støtte rundt seg.

Han syklet giroen det året, men hadde mye trøbbel med magen underveis. Pandemien flyttet også OL i Tokyo – et annet stort mål – ett år fram i tid.

2021 åpnet som vanlig med opptredener i Faun Ardèche og La Drôme Classic i slutten av februar, før treningsulykken holdt ham utenfor konkurranse helt fram til Tyskland rundt i august.

– Et viktig spørsmål er: All denne motgangen, hvor mye har det satt deg tilbake rent fysisk?

– Ser man på kapasiteten min og treningsdataene mine, selv om det kan være litt forskjell på hva man gjør på trening og i ritt, så kan man sammenlikne økter jeg har gjort i år, mot de i fjor, og se at jeg har betydelig høyere wattverdi nå. Jeg tror enkelte tenker at jeg har «tatt ferie» i denne perioden, men jeg hadde ikke en eneste ferieuke i 2021. Den som var satt opp som det, tilbrakte jeg på samling med Israel-Premier Tech. Jeg har trent hver eneste dag, hver eneste uke – for å få skulderen på rett kjøl. Kapasiteten min har blitt vedlikeholdt og forbedret, men jeg trenger litt ritt for å få fart på beina. Slik har det imidlertid alltid vært. Jeg har aldri vært noen vårstjerne. Jeg pleier å være på mitt beste i april-mai, både som rytter på kontinentalnivå og i Lotto Soudal, påpeker han.

To Grand Tours tilbake på planen

Det er heller ikke små planer han har lagt opp foran «comeback-sesongen» sin. På sesongopplegget er Giro d’Italia blinket ut som hovedmålet.

I mai ankommer han støvellandet med mål om levere en god sammenlagtprestasjon. Han stopper imidlertid ikke der.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INGEN FERIETUR: Carl Fredrik Hagen har jobbet knallhardt for å komme seg tilbake på sykkelsetet. Her er han avbildet under lagsamling i Israel med nye lagkamerater i 2021-sesongen. FOTO: Israel-Premier Tech.

Som tilbake i 2019 er målet nemlig å fullføre to Grand Tours før sesongen er omme.

– Jeg vet at jeg takler to Grand Tours. Hvis jeg fortsetter i den retningen jeg har holdt gjennom hele vinteren, og slipper unna sykdom: Så er det null problem.

– Hvilke ritt er det snakk om, og hva slags rolle ser du for deg å få?

– I giroen blir det en fri rolle. Utgangspunktet er at jeg kjører for sammendraget. Jeg regner med Giacomo Nizzolo skal spurte og at det blir et opptrekkstog rundt ham. I tillegg vil det være et par ryttere rundt meg som går bra i bakker og kan hjelpe meg med posisjoneringen. Mest sannsynlig skal jeg ikke til Tour de France, men det er ikke 100 prosent bestemt. Jeg tror det er mest aktuelt at jeg er med i vueltaen, og en støtterolle rundt Michael Woods. Jeg håper at det åpner seg en mulighet for meg på enkeltetapper.

Wilmann best i TDF-sammenheng

Etter at Norge var en lilleputtnasjon i Grand Tour-sammenheng i flere tiår, har det begynt å løsne takket være Hagen, Tobias Foss, Odd Christian Eiking – og etter hvert kommer Andreas Leknessund og brødreparet Tobias og Anders Halland Johannessen.

Fremdeles står 14.-plassen til Jostein Wilmann fra Tour de France igjen som vår beste sammenlagtplassering.

At utøvere kombinerer to Grand Tours i løpet av samme sesong, er likevel ikke så uvanlig. I norsk sammenheng er det mer uvanlig at man benytter seg av treukersrittet for å kjempe om en plassering i sammendraget.

Man må likevel helt tilbake til slutten av 70-tallet for å finne rytteren som kanskje mest minner i kraft av ambisjoner og gjennomføringsevne for det Carl Fredrik Hagen skal prøve seg på nå.

Knut Knudsen prøvde seg på den vanskelige Giro d’Italia-Tour de France-kombinasjonen ved tre anledninger. Dog var det italienske rittet hovedfokus gjennom karrieren. Trønderen debuterte i Giro d’Italia i 1975 ved å kjøre seg inn i rosa ledertrøye etter angrep på de siste kilometerne. I 1976 startet han touren med mål om å fullføre.

Avsluttet Bianchi-eventyret med et smell

I 1979 var han med og kjempet om ledertrøya i giroen, men drømmen om rosa brast på etappe 16 av rittet – med overkommelig avstand opp til sammenlagtleder Giuseppe Saronni, ble han sendt i bakken av en følgebil på ville veier.

Gull fra arkivet: Les dette flotte intervjuet med Knut Knudsen!

Fra vannbærer til Maestro

I Tour de France samme år var etappeseier det store målet. Da lagkaptein Johan De Muynck veltet ut av rittet, åpnet det seg likevel muligheter i sammendraget. Drømmen om etappeseier ble knust av Bernard Hinault og åtte sekunder på den individuelle tempoetappen i Brüssel, mens «Lokomotivet fra Levanger» til slutt endte på en respektabel 27.-plass etter fullført tour.

Giro d’Italia var opplagt rittet som fikk mest fokus. I karriens siste GrandTour-opptreden vant han tre etappeseirer i jakten på La Maglia Rosa. Bianchi-rytteren var ikke alene om å briljere. Lagkamerat Tommy Prim manglet 38 sekunder på å slå Giovanni Battaglin sammenlagt.

Dag Otto Lauritzen, Atle Kvålsvoll, Lars Kristian Johnsen, Jaanus Kuum, Gabriel Rasch, Edvald Boasson-Hagen og Vegard Stake Laengen er andre ryttere med to Grand Tours i beltet.

Det gjelder selvsagt også Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd som på midten av 2000-tallet tok med seg Giro d’Italia som ledd i Tour de France-forberedelsene. I 2007 sto Hushovd av den 12.-etappen, da giroen praktisk nok gjorde et krumspring inn til franske Briançon. Arvesen fullførte rittet som hjelper for Andy Schleck, og stakk av med etappeseier på den 8. dagen etter å ha spurtslått Paolo Bettini i Fiorano Modense. Målby var samme sted Knut Knudsen tok sin første etappeseier tilbake i 1975 – noe som gjorde at to blide nordmenn møttes på podiet den dagen.

Anvendelige Stake Laengen

En annen rytter som har testet ut å sykle to Grand Tours i sesongen, er Vegard Stake Laengen.

Som IAM Cycling-rytter i 2016 slo han til med tredjeplass på den individuelle tempoen i Chianti-distriktet under Giro d’Italia. I forkant gjorde han unna fullt brosteinsprogram med blant annet Omloop Het Nieuwsblad, Gent-Wevelgem og Flandern rundt, før turen gikk innom Ardenner-trippelen.

På høsten syklet han La Vuelta og ble femtemann på en småkupert etappe i Baskerland, etter at hans kommende lagkamerat Valerio Conti vant.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ANVENDELIG SOM FÅ: Her er Vegard Stake Laengen i brudd under Tour de France. FOTO: ASO, Pauline Ballet

To år senere var han tilbake i giroen, men da i en litt annen rolle. Stake Laengen ble dyrket som en hjelper i bratt terreng i entouraget rundt Fabio Aru. Det sendte ham blant annet til sesongoppkjøring ved Teide på Tenerife i månedsskiftet januar/februar.

Algarve, Katalonia og Tour of the Alps ble deretter veien inn til treukersrittet for den svært anvendelige nordmannen.

Den sesongen ble det nok en opptreden i La Vuelta, nok en gang som støtte for Aru i fjellene.

– Fikk fantastisk respons

For Carl Fredrik Hagens del klør det nå skikkelig i bein og lår for å komme i gang med den nye sesongen:

– Det jeg gleder meg til er å innta ritt med en offensiv innstilling. Jeg skal ta muligheten hvis den dukker opp, og jeg skal ikke være redd for å gå på en smell, sier han.

– Din egenmotivasjon for å gyve løs med to Grand Tours i comebacket, hvordan vil du beskrive den?

– Jeg vet jo at jeg kan kjøre én Grand Tour i løpet av sesongen, samtidig er det man som kjører to. Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre det mens jeg fremdeles er aktiv. Det er noe med å ha det på CV’en sin. Jeg har lyst til å finne ut hvordan kroppen responderer på det og hva som er mulig for meg å oppnå i Grand Tours. Hvis man sammenlikner det med belgiske endagsritt er Grand Tours som en helt annen verden, en annen idrett. Jeg har sansen for etapperitt, og du finner ikke noe mer ekstremt enn treukersrittene. Det er hard påkjenning over lang tid som gjelder. Man kan føle seg helt elendig i starten, og så begynner plutselig tingene å falle mer på plass. Jeg husker jeg fikk vanvittig god respons fra kroppen den siste uka av La Vuelta, og den følelsen har jeg lyst til å kopiere. Jeg kan ikke gjøre annet enn prøve det en gang til for å se hvordan det føles, avslutter han.

Andre nordmenn som har syklet mer enn én Grand Tour i løpet av en sesong:

Giro-Tour-dobbel:
Knut Knutsen ’75, ’76 & ’79
Dag Otto Lauritzen ’88 & ’89
Atle Kvålsvoll ’91
Kurt Asle Arvesen ’07
Thor Hushovd ’07

Tour-Vuelta-dobbel:
Jaanus Kuum ’89
Dag Otto Lauritzen ’93 & ’94
Thor Hushovd ’05, ’06 & ’10
Edvald Boasson-Hagen ’13 & ’19

Giro-vuelta-dobbel:
Lars Kristian Johnsen ’96
Vegard Stake Laengen ’16 & ’18
Gabriel Rasch ’12

Kilde: Sykkelmagasinet

Analyse: Dette er WorldTour-lagene 2022 – del 3

Hvilke lag har hvilke ambisjoner? Hva er de viktigste overgangene? Hvem skal du følge med på i 2022? Sykkelmagasinet presenterer WorldTour-lagene for årets sesong. Del 3. Continue reading «Analyse: Dette er WorldTour-lagene 2022 – del 3»