Norske talenter Archives - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: Norske talenter

Casper (17) er inne i juniorsatsingen til Bahrain Victorious

Posted on by Jarle

Casper Rode

Alder: 17 år

Fra: Nanset (Larvik)

Ryttertype: Klassiker-rytter/spurter

Lag: Cannibal B Victorious

Lagets base: Bertem, Belgia

Satser fra: Kongsvinger/NTG

Høsten 2021 la Cannibal Team ut en melding på Instagram om at de trengte ryttere foran den kommende sesongen. Unge Casper Rode fra Larvik tok sats, og sendte dem en mail.

– Hva skriver man der?

– Jeg presenterte meg selv, la ved noen tall og resultater. Så fikk jeg beskjed et par senere om at jeg var en av 50 ryttere de ville se nærmere på. Til slutt ble ti mann til fire, og dermed fikk jeg, Tobias Nakken og to andre sjansen til å sykle for laget i 2022, sier Casper Rode til Sykkelmagasinet.

Spurtraske Nakken meldte overgang til britiske Trinity Racing denne sesongen, mens Rode var blant få ryttere som fikk fornyet tillit. Her skal det også legges til at Cannibal Team i år heter Cannibal B Victorious. Det belgiske klubblaget skal nemlig være med å utvikle juniorer til WorldTour-laget Bahrain Victorious. Samme oppgave har for øvrig Cycling Team Friuli fått i U23-klassen.

– Bahrain og Friuli har nok hatt en finger med i spillet rundt hvem som skal sykle for laget. Jeg kjørte som hjelperytter under hele fjoråret og hjalp til der jeg fikk beskjed. Jeg har fått vist fram at jeg har potensial og fikk mye læring i løpet av fjoråret. I år håper jeg å vise fram at jeg også kan prestere selv, forteller han.

– Denne koblingen til Bahrain-laget, hvilken praktisk betydning har det for dere ryttere?

– Det gir oss mye bedre utstyr og støtteapparat rundt sastingen. I fjor ble vi styrt av en familie, så nå tror jeg alt blir mye lettere, både for rytterne og for de som står bak satsingen. Det gjør det også litt tryggere for framtiden, at man også har muligheten til å kunne sykle for Friuli om man gjør det bra nok. Det vil nok også gi gode kontakter videre inn i Bahrain-systemet.

Ble bygd rundt Vlan Van Mechelen

Familien Rode omtaler, er ingen ringere enn Francis Van Mechelen, faren til Vlad Van Mechelen, som var blant de beste juniorene i fjor, og som blant annet sikret seg VM-bronse bak Emil Herzog og Antonio Morgado.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPURT OG KLASSIKERE: Casper Rode er her avbildet i forbindelse med debuten under Paris-Roubaix junior i fjor.

I år sykler Vlad for Team DSM Development, noe som banet vei for en litt annen struktur på toppen.

– I Cannibal Victorious er alle rytterne nye, utenom meg. Så det har vært veldig mye utskiftninger. Basically har DS’en (Francis) bygd laget rundt sønnen sin (Vlad), som trengte en klubb å kjøre for. Nå blir det mer et internasjonalt utviklingslag med mange sterke ryttere. Det har kommet inn flere klatrere, og blant annet en nederlender og en amerikaner som ser hvasse ut, sier Rode.

Han er opprinnelig fra Larvik, men har utdanningen sin fra NTG Kongsvinger. Miljøet har tidligere fått fram ryttere som Vegard Stokke, Stian Fredheim, Trym Brennsæter, Jon Rye-Jonhsen, Embret Svestad-Bårdseng, Henrik Fjellheim og Daniel Årnes.

– Det gjør det lettere å tro på systemet og det gir motivasjon i treningshverdagen, mener Rode.

– Jeg tenker litt sånn at når de beste rytterne har gjort det samme som meg tidligere, så må det bli bra for meg og. Jeg tror også det smitter litt over på de andre rytterne som er her. Det er positive til trening og ønsker å gjøre kulturen så bra som mulig. Opprettholde standarden, på en måte.

– Mye positivt i norsk sykkelsport

Som Sykkelmagasinet Gruppetto har fokusert på tidligere i vinter, er det veldig mange nordmenn som har valgt å fortsette satsingen i utlandet foran årets sesong. Blant grunnene de oppgir er dårlig sesongplan i Norge, og liten sjanse for å bli oppdaget utenfor de største satsingen.

Rode mener det er viktig også å få fram de positive sidene rundt norsk sykkelsport anno 2023:

– Jeg mener i hvert fall det er mye positivt. Det er for eksempel veldig godt mangfold i toppen. På den ene siden har du Jørgen Nordhagen som er en av de råeste klatrerne og så har du kanskje Tobias Nakken i den andre enden, som i hvert fall er en av råeste spurterne jeg har sett. Mellom der har vi også mye bra som hevde seg nasjonalt og internasjonalt, og det ser du også på rytterne som drar til utlandet for å sykle. Jeg tror det er veldig bra for dem, slik at de tidlig høster erfaring fra internasjonale lag. Det kan være at det tar bort litt av kvaliteten på rittene i Norge. Jeg tror nok nivået var høyere for fem år siden. Noen ganger vil de fleste være med, andre ganger vil de som sykler for utenlandske lag utebli. I sum blir nok nivået noe lavere for ryttere som kun konkurrerer i Norge, sier han.

– Hva var den største bonusen for deg under ditt første år i Cannibal Team?

– Det er nok erfaringen man får. Jeg fikk opp mot 20 starter i utlandet i fjor. Det var min første fulle sesong på landeveien etter at jeg tok steget over fra terrenget. For meg fungerte det veldig bra å samle erfaring og lære litt av Vlad Van Mechelen og de andre guttene på laget.

Sykkelsportens hovedsete

I fjor syklet han blant annet Nokere Koerse og Kuurne-Brussel-Kuurne med laget, og ble tatt ut til Paris-Roubaix med juniorlandslaget.

Denne sesongen har han alt vært i aksjon under Kuurne-Brussel-Kuurne og syklet etapperittet Guido Reybrouck Classic, der han måtte stå av den andre etappen. Han har også vært i aksjon under det franske Penn Ar Bed-Pays d’Iroise. Her ble han nummer ni på en av etappene, og ble til slutt nummer 7 sammenlagt. Lagkamerat Seth Dunwoody vant sammenlagt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BELGISK EVENYTR: Casper Rode (til høyre) sto på podiet med Tobias Skretting og Jørgen Nordhagen under NC-tempoen på Skarnes i fjor sommer. FOTO: Jarle Fredagsvik

Det meste av rittprogrammet blir nok lagt til Belgia framover, noe Rode ikke har noen ting imot:

– Man kan på mange måter si at Belgia er sykkelsportens hovedsete, selv om Frankrike kanskje er stedet der det virkelig når ut til massene. I Belgia vil selv et lite kermesse-ritt være fullstappet med folk. Her sperrer man av bykjernen hele helga. Det er noe helt annet enn man opplever i Norge og i Skandinavia, så det er kult å få syklet i Belgia. Det er mange gode ryttere her og mange man ikke har hørt om tidligere, som er sterke. Derfor får du matchet deg på en helt annen måte, selv om det kanskje i utgangspunktet er ganske små ritt, sier han.

– Det vil lette hverdagen min enormt

Posted on by Jarle

Henrik Teslo Fjellheim

Alder: 22 år

Fra: Brandbu

Rytterype: Klatrer

Lag: EF Education-NIPPO

Lagets base: Girona, Spania

Satser fra: Girona

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Han har vunnet Norgescupen sammenlagt de siste to sesongene, men likevel er det ikke sikkert du har lest mye om ham. Lokalavisa Hadeland er nok de som følger Henrik Teslo Fjellheim tettest, men det kan selvsagt endre seg når 22-åringen fra Brandbu nå har tatt steget ut til EF Education-NIPPO Development Team.

Da Sykkelmagasinet Gruppetto snakket med ham litt tidligere i vinter, gledet han seg både til sesongåpningen i Tyrkia og å sykle Tour of Rwanda med blant andre Chris Froome.

Fjellheim har sin styrke i motbakkene, og bokførte veldig god progresjon langs landeveien i løpet av 2022:

– I etterkant av Tour te Fjells og NM, begynte det å tikke inn litt interesse. EF var på ball, og etter Tour te Fjells følte jeg at jeg hadde ganske god kontroll på 2023. Jeg tenkte at jeg i hvert fall ikke skulle stå igjen uten lag, sier Teslo Fjellheim til Gruppetto Sykkelmagasinet.

– Vanskelig utenfor Uno-X

Slik ble han foran årets en av mange nordmenn som har valgt å legge sykkelkarrieren utenlands, i sitt siste år som U23-rytter:

– Det er vanskelig å komme seg fram i Norge nå, hvis man ikke kommer seg inn via Uno-X-leiren. Da blir det slik at man må se seg om etter utenlandsopphold i stedet. Det norske nivået er meget høyt, men det er fortsatt et trangt nåløye for å komme seg videre.

– Hva tenker du generelt om nivået til norsk sykkelsport?

– Vi har veldig mange gode ryttere i Norge, det er det ingen tvil om. Nivået i Norgescupen har også vært ekstremt høyt. Å vinne ritt er fremdeles vanskelig. Samtidig er det nå mange ryttere som har dratt ut. Det kan gi et slags tomrom. Det gjør også at Norgescupen ikke er det samme som det var. Det lå nok mer prestisje i å vinne Norgescupen tidligere. Nå opplever man at kontinentallagene omtrent ikke er med en gang. Det er klubb-Norge som sykler i Norgescupen. Det var ikke mange ryttere fra kontinentallagene på starten i Tour te Fjells, heller.

– Hva tenker du om EF Education-NIPPO-laget som et potensielt springbrett videre?

– Jeg synes dette er et veldig spennende valgt. Jeg tror det blir bra. Sesongopplegget og rittene vi har i EF, er veldig gode. Jeg er veldig glad for det. De sykler store U23-ritt og har 16 ryttere som gjør at de kan kjøre dobbelt program.

Trente seg selv – jobbet ved siden av

Etter skade under fjoråret ble faktisk danske Michael Valgren flyttet ned til utviklingslaget for å rydde ledig plass i WorldTour-laget. Utviklingsstallen for øvrig, er relativt internasjonal.

Med NIPPO som sponsor er det plass til hele seks japanere. Teslo Fjellheim er eneste nordmenn etter at Trym Brennsæter forsvant ut. I tillegg finnes ryttere fra Sør-Afrika, Sveits, Storbritannia, Tsjekkia og Etiopia.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DRØMMESJANSE: Henrik Teslo Fjellheim vant Norgescupen to år på rad, men hørte likevel ingenting fra norske kontinentallag. 2023-kontrakten løste seg likevel for rytteren som har ett år igjen i U23-klassen, da EF Education-NIPPO tok kontakt.

Før han skrev under var han i dialog med Brennsæter, men føler seg trygg på at både organiseringen rundt laget og utstyret de sykler på, skal være tipp-topp. En litt morsom ting med Fjellheim, er at han faktisk er vant til å ordne opp i det aller meste selv så langt i karrieren.

– For meg blir det en stor overgang å overlate alt det der til andre. Jeg er vant til å forholde meg til sjefsmekanikeren hos Sørensen Sykler på Helsfyr, og reise inn fra Hadeland på kveldstid om det er noe som må fikses på sykkelen. Nå slipper jeg å tenke på alt annet utenom, sier han.

Brandbu-gutten har også forsøkt seg helt på egenhånd i treningshverdagen, men det var også for å få ting til å gå opp i forbindelse med at han jobbet deltid både som lærer og brukerstyrt personlig assistent.

– I 2021 sto jeg helt alene. Da var jeg nettopp ferdig hos NTG i Kongsvinger, og valgte ikke å ha trener. Jeg prøvde mitt eget treningsopplegg. Da jobbet jeg som vikarlærer på barneskole for å holde satsinga igang. Etter at jeg fikk mer struktur i hverdagen og la det opp slik som jeg ønsket … Jeg kjørte ikke inn noen resultater som junior, men så begynte det å skje ting. Jeg gikk ned seks kilo i løpet av vinteren og fikk utvikling av det. FTP-verdiene gikk i været og overskuddet i hverdagen økte, forteller han.

Det året vant han også Norgescupen sammenlagt både for U23- og eliteklassen. Likevel var det ingen kontinentallag som opprettet kontakt med klatreren. Derfor ble det ett år til i IK Hero i stedet.

Da kom også Jon Anders Grøndahl inn og hjalp til med treningsopplegget.

Drømmer om å bli proff

Fjellheim vil denne sesongen – slik også veldig mange andre innenfor proffsatsingen i herre- og kvinnelaget til EF gjør – ha Girona som base i løpet av sesongen.

Sånn sett blir hverdagen han var vant til hjemme på Hadeland snudd fullstendig på hodet.

– Nå slipper jeg å jobbe ved siden av, så det vil lette hverdagen min enormt. Nå blir det bare sykling utover, klargjør han.

OFFENSIV TYPE: Henrik Teslo Fjellheim fra Brandbu.

– Treneren min, Jon Anders, sier at jeg må klare å glede meg litt mer og nyte ting litt mer underveis. Han mener jeg er for fokusert på trening og hvile, sier han og ler.

– Hvilke ambisjoner har du for karrieren videre?

– Jeg ønsker jo å komme meg videre. Ut i profflivet, altså. Det er en regel innenfor proffsatsingen at de skal la ryttere få sjansen til hospitere opp fra utviklingslaget. Jeg har et mål om å komme meg innom profflaget i løpet av sesongen og vise meg fram der.

– Er det spesielle ritt du har pekt deg ut for sesongen?

– Jeg har vel egentlig ikke tenkt så mye over det. I karrieren min hittil er jeg vant til å tenke veldig årsbasert. Men jeg har veldig lyst til å prøve meg for eksempel i Tour de l’Avenir eller i VM og gjøre det godt der. Utover det vil jeg jobbe for å ta min første UCI-seier. På litt lengre sikt håper jeg å bli proff. Det er derfor jeg driver med dette, ikke for å ende som kontinentalrytter, understreker han.

– Har fortsatt en liten drøm om å bli landeveisproff

Posted on by Jarle

Torbjørn André Røed 

Alder: 25 år

Fra: Asker

Ryttertype: Klatrer/allrounder

Lag: ABC Cycling

Lagets base: Des Moines, Iowa

Satser fra: Grand Junction, Colorado

Instagram: @torbjornroed

Se for deg at du kjører rundt i van langs vestkysten av USA og leter etter fint vær og fine veier å sykle på … Tidvis er det nettopp det livet Torbjørn André Røed fra Asker lever.

25-åringen syklet i fjor for kanadiske Yoeleo Test Team sammen med blant andre Sindre Hvesser Brein. De to kjenner for øvrig hverandre at Røed fungerte som Hvesser Breins trener i terrengsykling, da han selv gikk på videregående.

I år har duoen valgt å gå tilbake til det amerikanske ABC Cycling (Above and Beyond Cancer Cycling Team), etter at Røed er ferdig med sin bachelor som dataingeniør ved Colorado Mesa University.

Denne sesongen satser han fullt ut på sykling, men skal også i større grad hive seg ut i annen voksende trend på det amerikanske kontinentet: Nemlig gravel – grussykling.

– Jeg har valgt å skifte fokus litt fra landevei til grusritt som Unbound Gravel SBT GRVL (arrangeres i Stemboat Springs, Colorado) og terrengrittet Leadville 100. Så for min del blir det mest i USA, men jeg skal hjem til Norge under NM i Sandnes. Jeg skal også kjøre de store etapperittene her borte, sånne som Redlands Bicycle Classic, Tour of the Gila og Joe Martin. Det blir muligens en tur til Europa med laget i sommer, sier Røed til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Skaper et navn for seg selv

Akkurat som han ble lagt merke til da han stakk av med en etappeseier under Tour of the Gila i fjor, har Røed alt åpnet 2023-sesongen med et smell.

I Belgian Waffle Ride i Arizona i starten av inneværende måned, imponerte askerbøringen stor ved å bli tredjemann bak høyt profilerte navn som Keegan Swenson og Christopher Blevins. Swenson sykler for øvrig Cape Epic sammen med Lachlan Morton (EF Pro Cycling) i disse dager.

I hverdagen er nok Torbjørn André Røed et stykke unna livet kollegene i Uno-X, eller i andre norske klubb- og kontinentallag opplever. Han er på mange måter en self made man som prøver å slå seg opp og fram innenfor en idrett via litt mindre utradisjonelle konkurranser og kanaler.

– Hvordan oppsto kontakten mellom deg og ABC Cycling i utgangspunktet, Torbjørn?

– Jeg endte først opp i ABC Cycling etter at jeg kjørte bra i et ritt med navnet Valley of the Sun, i februar 2020. Jeg hadde en venn på laget som introduserte meg, og etter det ønsket lederen på ABC å ha meg med. Deretter viste jeg meg frem på Joe Martin Stage Race i ABC i 2021, og ble kontaktet av Yoeleo. Der hjalp det meg også at jeg hadde en bekjent fra før av.

– Elsker å sykle og utforske

På sikt er nok ikke drømmen stort annerledes enn hva Jon Rye-Johnsen begjærer i CC Etupes eller Trym Brennsæter i Groupama-FDJ Conti.

– Jeg elsker å sykle og utforske, så jeg ønsker å fortsette med det og en dag kunne leve av det. Jeg har fortsatt en liten drøm om å bli proff på landeveien, men jeg er også veldig interessert i å kunne kjøre landevei, grus og terreng, og kanskje kunne reise rundt og sykle store grusritt som for eksempel Cape Epic.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EKSOTISK: Torbjørn André Røed gjorde seg bemerket under Belgian Waffle Ride i Arizona i starten av mars. Til slutt ble Asker-mannen nummer tre. FOTO: Unroad Unltd

– Hvordan vil du beskrive deg selv som rytter?

– Jeg liker harde løp, og er en god klatrer på 5-30 minutters bakker. Men jeg er langstrakt og kjører også bra i lettere terreng. Jeg føler jeg har et talent for ritt i høyden, gjerne opp til rundt 3000 meter over havet.

Får selskap av Skaarseth

I 2023 har ABC Cycling også fått et tredje tilskudd fra Norge, i kraft av Iver Skaarseth. Den tidligere rytteren fra Lillehammer CK og Uno-X Pro Cycling Team skal kombinere satsingen med skolegang på CMU.

Røed forteller at han har vært i kontakt med 25-åringen og gitt ham noen gode råd med på veien.

– Jeg ble ikke kjent med Iver før i fjor høst da han begynte å stille noen spørsmål om CMU (Colorado Mesa University). Vi har visst om hverandre lenge og har mange felles bekjente. Han hadde fulgt med på min Instagram og syntes det virket kult å prøve seg i USA. Det var også jeg som introduserte ham til ABC slik at han skulle få et lag å kjøre med her borte.

Som student ved CMU har man også muligheten til å stille i konkurranser for College-laget, slik Røed gjorde i 2022.

– Det foregikk litt på siden av hovedsatsingen internasjonalt, men jeg gjorde det for å finne en bedre kombinasjon for sykling og studier. I fjor konkurrerte jeg på landevei, bane og terreng, og var med på fem titler (tre av dem individuelle) i College National Championships, forteller han.

Sto på podiet under prestisjetungt ritt

I mai i fjor sto Røed på sammenlagtpodiet bak Sean Gardner og Matteo Dal-Cin etter fem etapper av Tour of the Gila. Han var pent frampå selv og sikret seg seieren under åpningsetappen.

Dersom drømmen skal gå i oppfyllelse – og han en dag skal få sjansen til å konkurrere for en europeisk satsing, er det slike prestasjoner han er nødt til å gjenskape.

– Jeg fikk mer oppmerksomhet etter Gila i fjor, men ikke utrolig mye. For en internasjonal idrett som sykkelsporten, er det viktig å få en slik seier, men siden det er et mindre ritt i forhold til det som foregår på den europeiske scenen, ga det ikke mye interesse fra Europa. Det er naturligvis fint å ha en UCI-seier på CV’en.

I mellomtiden forflytter han seg rundt i de vestre delene av USA med landeveien som sin base, mens han frister andre, norske syklister med livet han portretterer via Instagram.

– Det var slik Sindre (Hvesser Brein) ble interessert i å prøve lykken i USA. Jeg har fortalt ham om mye sol, bare veier, fin natur og mye moro, og så har jeg delt en del bilder via Instagram. Det endte med at jeg introduserte ham for ABC Cycling tilbake i 2021, og så fikk ham med inn på laget, sier Røed.

Denne artikkelen er del av en serie der Sykkelmagasinet Gruppetto setter fokus mot unge, norske ryttere som prøver lykken i utlandet. Du kan lese om de andre rytterne her!

Etter seier i Nederland ventet videomøte med Stannard og McQuaid

Posted on by Jarle

Tobias Nakken

Alder: 18 år

Fra: Molde

Ryttertype: Spurter

Lag: Trinity Racing

Lagets base: London

Satser fra: Bærum/NTG

Tobias Nakken er noe så etterlengtet som en norsk spurter, og da mer av den rendyrkete typen á la Kristoffer Halvorsen.

18-åringen kommer opprinnelig fra Molde, men tok som 16-åringen turen til NTG i Bærum for å gå på den sagnomsuste sykkelutdanningen der. I fjor kombinerte han satsing for Ringerike SK med belgiske Cannibal Team, sammen med blant andre Casper Rode. Det gjorde at han fikk enda mer internasjonal satsing på programmet sitt.

– Cannibal Team er et internasjonalt juniorlag som har innpass i de aller fleste UCI-rittene og noen ritt i Nations Cup. Det gir gode muligheter til å vise seg fram. Jeg opplevde at vi ikke hadde noen faste roller i laget og at alle egentlig fikk sjansen til å vise seg fram. Det var en fin mulighet for meg, sier Nakken til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Interessen fra Belgia, hvordan materialiserte den seg?

– Jeg hørte egentlig bare at de søkte etter nye ryttere og sendte over watt-verdiene mine. Det løste seg egentlig veldig greit med Ringerike, så det ble det litt sånn at jeg syklet i utlandet med både dem og de rittene NTG Bærum/Ringerike stilte til start i.

Banebrytende seier i Nederland

Nakken var frampå og viste fram avslutteregenskapene sine under Fara NC i juniorklassen. Han tok sin første norgescupseier foran snuta på Oliver Aukland og Halvor Utengen Sandstad.

Noen måneder senere ble han også norsk mester i juniorklassen, etter at Ringerike SK satte alle kluter til i jobben med å hente inn Jørgen Nordhagen (Lillehammer CK) mot slutten av fellesstarten. På oppløpet fikk han opptrekk av lagkameratene sine og vant duellen mot Aukland og Jesper Stiansen med god margin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DØRÅPNER: Tobias Nakken lot seg ikke be to ganger da han ble avlevert perfekt under åpningsetappen av Watersly Challenge i Nederland. FOTO: Watersly Challenge

Som også andre har fortalt til Sykkelmagasinet Gruppetto i serien om talentene som satser fra utlandet, så var det en triumf – nettopp utenfor Norges grenser – som virkelig banet vei for unge Nakken. I august syklet han nemlig Watersly Challenge i Nederland for et norsk landslag. På åpningsetappen spurtslo han Vlad van Mechelen – som han kjente til fra Cannibal-laget – på oppløpet, og fikk dermed sitt internasjonale gjennombrudd.

– Det var Andrew McQuaid som tok kontakt etter seieren i Watersly og det ble satt opp en videomøte senere den uka. De fortalte at de var interessert i å få meg med på laget neste år. De hadde også fått med seg at jeg var norsk mester i juniorklassen, forteller han.

– Hvem deltok på det møtet?

– Det var McQuaid og Ian Stannard (som nå har gått til Ineos Grenadiers), så det var jo litt stas for en liten gutt fra Molde, forteller han.

– Da jeg fikk tilbudet, var jeg ikke vond å be

Og slik gikk det altså til at vi fikk et norsk innslag i det London-baserte utviklingslaget Trinity Racing.

Laget har ord på seg for å være flinke med å utvikle ryttere. I fjor sendte de blant annet Thomas Gloag til Jumbo-Visma, Rudy Porter og Blake Quick til Team Jayco Alula og måtte slippe den talentfulle østerrikske duoen Alexander Hajek og Marco Schrettl til Tirol KTM Cycling Team.

– De har vist at de er blant de beste utviklingslagene. De har en fin rittkalender, det er gode folk rundt rytterne. Det er noe jeg setter høyt. Jeg ønsker å bli en gode rytter i framtida, og skal være best om 6-7-8 år.

Trinity Racing var også laget Thomas Pidcock konkurrerte for tidlig i hans cyclocross-karriere. I dag er det en bred satsing innafor disiplinene landevei, terreng, cyclocross, gravel og e-sykling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REKOGNOSERING: Tobias Nakken er avbildet sammen med lagkameratene fra Cannibal Team under rekognosering i Roubaix. FOTO: Stephane Tillet

– Du er første års U23-rytter i år, og noen vil kanskje mene at det er tidlig å ta steget ut. Hvilke tanker har du gjort deg rundt det selv?

– Da det først dukket opp et tilbud, var jeg ikke vond å be. Jeg kunne ha fortsatt som U23-rytter i Ringerike, og det er gode muligheter til å utvikle seg der og. Det som kanskje avgjorde valget mitt er å få erfaring fra et miljø med ryttere fra forskjellige kulturer. Det gir meg muligheten til å knytte til meg kontakter som kan bli viktige senere i karrieren. Andy McQuaid er jo også agent og representerer allerede en del store navn, sier Nakken og tenker blant annet på Edvald Boasson-Hagen, Rohan Dennis og Sam Bennett.

Vil utvikle spurtegenskapene

Nakken har allerede gjort unna sesongdebuten for Trinity Racing, der han blant annet ble nummer 14 under åpningen av Tour of Taiwan.

Det er liten tvil om at avslutningsegenskapene hans er den store spissferdigheten, og at han er vond å møte i rene mann-mot-mann-dueller på oppløpet. I hvert fall har han vært det i juniorklassen.

– Jeg heller nok mest over mot en ren spurter, og det er kanskje litt sjeldent alt i junioralder. Mange ryttere ser nok på seg selv som allroundere og spesialiserer seg litt senere, men jeg har aller mest lyst til å fokusere på spurten. Samtidig er jeg selvsagt nødt til å jobbe med økt kapasitet og terskel. Jeg trenger også å bli mer komplett som rytter. Jeg trives godt med å spurte og synes det er gøy med litt adrenalin på oppløpet, sier han.

– Hva slags mål har du satt deg på litt kortere sikt?

– Først og fremst skal jeg bli en bedre og sterkere rytter. Det var litt mye stang ut i fjor, så jeg ønsker meg mer stabilitet og flere gode resultater. Jeg har en drøm om å sykle Arctic Race i år. Utover det er jeg glad i trøyer og synes det er stas å sykle mesterskap, sier han.

Nakken har underskrevet en ettårig avtale med Trinity Racing, og skal samtidig avslutte skolegangen med NTG denne våren.

– Det blir ikke noen stor forskjell i hverdagen min at jeg sykler for Trinity. Skolen er fleksibel. Så lenge vi er ansvarlige nok og møter opp til eksamen i mai, så kan man være så mye på reise man vil.

Blanding av spenning og behov

Nakken, Marius Uthaug Dahl, Simen Evertsen-Hegreberg og Casper Rode er blant rytterne som tilhører en voksende gruppe norske syklister som bestemmer seg for å prøve lykken i utlandet tidlig i karrieren.

Selv ser ikke Nakken noen spesielle negative sider ved en slik utvikling.

– Det er nok mange ryttere som trigges litt av spenningen ved å gå til utlandet. Uno-X er et veldig trygt alternativ med norsk miljø, kjente personer i støtteapparatet og mye bra folk, men det er ikke alle som blir tilbud plass der. Jeg tror jo de aller fleste, norske ryttere går med en drøm om en dag å sykle Tour de France for et norsk lag. Det er veldig kult for de som får til det. For oss andre så skulle vi ønske det var noen flere tilbud fra kontinentalnivået i Norge. Norgescupen er nede i en bølgedal, og det gjør at mange ryttere ønsker seg til utlandet for å kjøre ritt. Spesielt hvis det ikke dukker opp noen tilbud fra Norge på et visst nivå.

– Er det spesielle fallgruver man må være oppmerksom på når man velger en karriere utenfor Norges grenser?

– Det kan være utfordrende med språket, men for min del går nok det greit. Ellers vil jeg holde på de verdiene og holdningene jeg selv mener er viktig. Man har hørt noen historier fra Andreas Staune-Mittet og hva han opplevde i Italia. Jeg kommer til stå for mine egne verdier, og har så langt fått et godt inntrykk av miljøet i og rundt Trinity Racing, avslutter han.

Denne artikkelen er en del av Sykkelmagasinet Gruppetto pågående serie om talenter som satser fra utlandet. Her finner du samlesiden med alle de andre artiklene!

 

La inn varmeøkter og snudde døgnet – så kom kontrabeskjeden

Posted on by Jarle

Mads Leander Fredriksen

Alder: 20 år

Fra: Drammen

Ryttertype: Klatrer

Lag: Global 6 Pro Cycling Team

Lagets base: New Zealand

Satser fra: Drammen

Etter at han meldte overgang til Fana IL Sykkel, ble Mads Leander Fredriksen sendt på ritt i Ungarn med lagkameratene sine. Den sjansen benyttet 20-åringen fra Drammen godt.

Den målbevisste klatreren kom nemlig i snakk med opptil flere utenlandske kontinentallag, og – ettersom det ikke var noen større hindring enn å spasere rundt blant campere og følgebiler, passet han på å selge seg selv godt inn når han først hadde muligheten.

På vei ut av systemet hos NTG i Bærum, innså Fredriksen nemlig at Norge ikke var en blivende plass for en rytter med hans egenskaper.

– Da jeg var på et ritt i Ungarn kom jeg i kontakt med et annet lag fra New Zealand, Black Spoke. Jeg gikk bare bort og snakket med dem og holdt litt kontakt uten å gjøre noe stort ut av det. Jeg snakket også med noen andre lag. Da slutten av september/oktober kom, tok jeg kontakt med flere lag for å prøve å få en kontrakt på kontinentalnivået i år. Da sendte jeg en mail til blant andre Global 6 Cycling. Det er ikke noe de har fortalt meg, men jeg har en mistanke om kanskje Black Spoke og Global 6 har konferert litt sammen. Jeg tenker i hvert fall at det hjalp til med å få i stand kontrakten jeg har fått nå, sier han.

– Veldig internasjonalt lag

Han forteller at han jobbet mye opp mot nettverket sitt utover høsten. Det var dermed en svært lykkelig kar Sykkelmagasinet Gruppetto møtte i Drammen tidligere denne måneden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

Den 7. februar kom nemlig meldingen om at han hadde underskrevet for Global 6 Pro Cycling, en satsing bygget opp av James Mitri som ønsker å forene ryttere fra de seks kontinentene Eurasia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Antarktika og Australia.

– Global 6 er et veldig internasjonalt lag. De skal ha en rytter fra hvert av de seks kontinentene. Jeg er rytteren de ønsker å ha fra Norge. Det er et veldig ambisiøst lag med store fremtidsplaner med å komme seg opp i sykkelverden og bli et godt, internasjonalt lag.

Fredriksen får nå muligheten på lag med ryttere fra Brazil, Japan, Luxembourg, Frankrike, Sør-Afrika, New Zealand, Spania, Polen og Irland.

– Jo lengre og hardere, jo bedre

Norge har mye fjell og kuperte veier, men verken den norske rittkalenderen eller kalenderen de fleste lagene som også prøver seg i utlandet, ligger spesielt godt til rendyrkete klatrere. Det er også en av grunnene til Fredriksen ønsket å komme seg ut nå.

– Jeg er åpenbart en klatrer. Jo lengre og hardere det er, jo bedre føler jeg at jeg blir. Det er ofte sånn at på de lengste etappene og de hardeste rittene jeg føler at jeg har en større fordel enn mange har tidlig på etappene. Jeg er veldig utholdende og klarer å ligge på høy watt lenge uten å sprekke helt, men heller bli liggende å male.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GÅR EGNE VEIER: Mads Leander Fredriksen har fokus på de små detaljene for å få det meste ut av potensialet sitt. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Hvor vanskelig er det for en klatrer å vise seg fram i de norske rittene og i de rittene norske lag pleier å sykle? og hvor fornøyd er du da med at du klarte å lande en kontrakt omtrent på egenhånd?

– Det er jo litt derfor jeg har en kontrakt og det er litt av den store drivkraften til at jeg jobbet med det. Jeg følte at jeg ikke fikk vist fram potensialet jeg har i de lange klatringene i Norge. Du har selvsagt Tour te Fjells som er kjempebra, men utenom det følte jeg at jeg ikke fikk vist fram de beste egenskapene mine som rytter. Å komme på et lag der jeg kan kjøre de lengste bakkene og de skikkelig harde fjellene for min del er noe som er veldig bra. Ikke bare hvor bra jeg er nå, men også for å få fram potensialet mitt senere.

Hvordan blir nivået?

Sykkelmagasinet Gruppetto har den siste tiden satt fokus på den stadig økende rytterflukten fra norsk sykkelsport. Rytterne forteller selv at de ønsker seg bedre internasjonal matching, og mener den norske rittkalenderen blir for stusselig i et større perspektiv.

Men hvordan tenker de som kommer seg igjennom det internasjonale nåløyet. Kommer de selv til å gjøre retur til for eksempel norgescupen i løpet av sesongen?

– Foreløpig har ikke jeg noen klar plan om jeg skal det eller ikke. Dersom jeg og laget har en åpning for det, er jeg positivt til å gjøre det. Jeg tenker at det er viktig å bidra til den også slik at man opprettholder nivået også for rytterne som ikke er på kontinentallagene.

Bortkastet varmetrening og snudd døgnrytme

Fredriksen skulle for øvrig gjøre unna sesongdebuten i Malaysia, men så kom dukket det brått opp en kontrabeskjed:

– Det viste seg at arrangøren fikk litt problemer, og at rittet derfor ble flyttet til mai. Så akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg sesongåpner, sier han.

I forkant hadde 20-åringen gått grundig til verks. Han hadde lagt inn varmetrening i forkant og snudd døgnet. Alt viste seg å være bortkastet da arrangøren valgte å fremskyve datoen.

– Vi så at det begynte å bli ganske lite ritt her hjemme

Posted on by Jarle

Simen Evertsen-Hegreberg

Alder: 18 år

Fra: Stavanger

Ryttertype: Allrounder

Lag: Team KTM-Tirol Cycling Team

Lagets base: Innsbruck, Østerrike

Satser fra: Stavanger

Han er bare 18 år gammel, men Simen Evertsen-Hegreberg har alt kjørt på seg en hel del internasjonal matching og rutine etter å ha syklet for EFC L&R-AGS og Canguru QTS-Air College Cycling Team i Belgia de siste to årene.

Da i kombinasjon med trening med Stavanger SK Junior og skolegang ved St. Svithun i hjembyen.

Evertsen-Hegreberg hadde en spesielt skarp start på 2022-sesongen. Han sto på podiet under Omloop Van Yerseke (3.-plass), Nokere Koerse (2.-plass) og vant De Klijte-Heuvelland i Nederland.

– I etterkant av det var det en del agentselskaper på tråden, og jeg bestemte meg for å inngå et samarbeid med Team VISION fra Tyskland. De hadde allerede et godt forhold til Team KTM-Tirol Cycling Team, da de hadde sendt en annen rytter dit, forteller Evertsen-Hegreberg til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Etternavn som forplikter

Som etternavnet hans indikerer, er han tett knyttet til sykkelmiljøet i Stavanger. Pappa Morten og onkel Roy har begge brakt Hegreberg-navnet ut på den internasjonale sykkelscenen. Ettersom onkel Roy i fjor høst hanket Repsol-sponsoratet inn til byens sykkellag, var det kanskje mange som ventet at Simen skulle gå samme vei. Slik gikk det imidlertid ikke.

Selv forklarer han utviklingen slik:

– Vi har jo selvsagt gode kontakter inn mot Coop-Repsol, men. Det startet egentlig for halvannet år tilbake. Vi så at det begynte å bli ganske lite ritt her hjemme i Norge, og så på litt andre muligheter. Pappa har en del kontakter i utlandet, og det endte med at jeg syklet for Canguru QTS-Air College Cycling Team ut fjorårssesongen. I løpet av august til slutten av oktober syklet jeg 20 ritt, så det var veldig bra, forteller han.

Etter hvert som Team VISION sjekket ut interessen for å signere en ung rytter med gode resultater fra blant annet klassikerne, begynte KTM-Tirol Cycling Team å peke seg ut. I flere år har den juniorsatsingen Team Auto Eder forsynt BORA-hansgrohe med ryttere spesielt det tyske og østerrikske markedet.

Kontakter inn i BORA-systemet

Steget fra junior og rett opp i WorldTour er relativt stort, så i 2023 skal tyske Lotto Kern Haus og KTM-Tirol Cycling Team utvikle U23-ryttere videre til proffsatsingen. Det var en modell både far og sønn Hegreberg syntes så veldig spennende ut.

– Jeg ser på det utelukkende som noe positivt, selv om ingenting er skrevet i stein (om veien videre). I fjor var det noen ryttere som tok steget fra Tirol og opp til profflaget, sier Evertsen-Hegreberg og tenker på Florian Lipowitz.

– Var det flere lag dere holdt dialog med underveis?

– Ja, det var det, men i løpet av sommeren snakket vi mest med Tirol. Vi tok en avgjørelse og mottok et tilbud fra dem. Det var kjekt å ha den tryggheten om at jeg et lag å sykle for neste år, sier han.

Én av ni nykommere

Nordmannen ankommer det østerrikske satsingen sammen med blant annet to meget spennende Østerrikere som har meldt overgang fra Trinity Racing: Marco Schrettl og Alexander Hajek. Totalt er det ni nykommere i laget. Brorparten er fra Østerrike, men det er også innslag fra Storbritannia, Tyskland og Slovenia.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INTERNASJONALT: Ni av rytterne er fra Østerrike, men det er også innslag fra Slovenia, Storbritannia og Tyskland hos den nye arbeidsgiveren til Simen Evertsen-Hegreberg. FOTO: Franz Oss/KTM-Tirol Cycling Team

– Dette er jo et lag som drives fra Østerrike og har sin base i Innsbruck, endrer det noe spesielt for deg i hverdagen at du er tilknyttet dem?

– Nei, vi fant vel egentlig ut at det enkleste ville være å bo hjemme i Stavanger. Jeg går jo fortsatt det tredje året på videregående her, og vurderer å splitte det siste året og ta det i løpet av to år. Det er et fint miljø med proffene her også, så man har alltid noen å dra ut på trening med. De andre rytterne på KTM-laget er også spredt litt rundt omkring.

– Språk kan jo være en utfordring i en utenlandsk satsing; hvordan står det til med tyskferdighetene dine?

– Jeg er jo faktisk født i Tyskland og bodde der de første fem årene av livet mitt. Mamma studerte der, mens pappa fartet litt rundt omkring på grunn av syklinga. Så jeg kan forstå mye av det, og har jo også plukket opp litt språk i Belgia, forteller han.

Imponerende rittprogram

Den kanskje største gevinsten av å ta steget ut tidlig, har Evertsen-Hegreberg fått igjen for i kraft av internasjonal matching. I fjor syklet han blant annet Kuurne-Brussel-Kuurne, Nokere Koerse, Gent-Wevelgem, E3 Saxo Bank Classic, Paris-Roubaix, Flandern rundt, Valromey Tour, Keizer des Juniores og La Philippe Gilbert Juniors, i tillegg til Fredsrittet og LVM Saarland Trofeo med juniorlandslaget.

– Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg har vel egentlig vært innom alle de største klassikerne på juniornivå og en del av de største etapperittene. Det har så klart vært mye ritt i Belgia, men jeg har også fått prøve meg i Frankrike, Nederland, Tsjekkia og Tyskland, påpeker han.

Siden dette intervjuet ble gjort, har Simen Evertsen-Hegreberg vært på samling i Italia, tatt en snartur innom service course i Innsbruck og sesongdebutert for laget sitt under Trofej Porec og Trofej Umag i Kroatia.

Det sto kanskje skrevet i stjernene at det var syklist han skulle ende opp som, men før vi avsluttet samtalen tilbake i januar, røpet han at idrettsbakgrunnen hans faktisk er ganske sammensatt:

– Det var ikke fastsatt at jeg skulle bli syklist, men etter hvert ble det en litt naturlig overgang. Jeg tok vel egentlig ikke det endelige valget før jeg var 16 år. Da opplevde jeg å bli dobbelt norsk mester og fikk bekreftet at jeg hadde gode muligheter på dette området. Før det har jeg egentlig holdt på mye med både fotball og squash. Jeg synes det har vært kjent å holde på med litt forskjellige ting og pappa har hele tiden hatt tro på at allsidighet i oppveksten bare vi slå positivt ut, avslutter han.

 

 

Takket nei Coop-Repsol – reiste utenlands

Posted on by Jarle

Navn: Martin Tjøtta
Alder: 21 år
Fra: Bærum
Ryttertype: Klatrer/puncheur
Lag: Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme
Satser fra: Bourg, Frankrike
Lagets base: Bourg

Martin Tjøtta vant Sundvolden Grand Prix i fjor og plasserte seg helt opp på 4.-plass ”proffenes” fellesstart under NM i Levanger. Det holdt ikke til å gjøre ham aktuell for Uno-X Pro Cycling Team.

– Det var en veldig god sesong i fjor. Jeg var litt sterkere enn året i forveien og kunne spille finalene litt bedre. Jeg håper å ta med meg det kommende sesong og ta nivået. Målet er å prestere godt, og kanskje enda litt bedre, sier Tjøtta.

– Fjerdeplassen fra NM peker seg litt ut på den lista der. Hvordan var den opplevelsen?

– Det var en stor opplevelse. Jeg følte meg bra mot slutten og hang godt med i bakkene. Jeg klarte å posisjonere meg og time spurten godt. Det ble vel så godt som det kunne bli. Jeg vil ikke tro at jeg kunne ha slått noen av dem på podiet i en spurt, sier han og tenker på Rasmus Tiller, Alexander Kristoff og Edvald Boasson-Hagen.

Tross en solid 2022-sesong viste det seg at det var prestasjoner tidlig på året i Frankrike som fungerte som en døråpner til utlandet.

– Da jeg vant Circuit de Saône et Loire hadde Bourg-en-Bresse nummer to og tre i sammendraget. Så jeg endte opp med å kjempe med dem om seieren. Jeg tror nok det var ganske mange i det laget som trodde at jeg kom til å bli proff, og dermed tenkte de ikke tanken på at de skulle hente meg. Mot slutten av året tok de kontakt da de så at jeg ikke hadde kommet meg videre. De fortalte hva de hadde å tilby og lurte på om jeg var interessert, sier Tjøtta.

Takket nei til Coop

21-åringen fra Bærum hadde også konkret interesse fra Team Coop-Repsol. Etter å ha tenkt seg litt om falt han likevel ned på at han kunne ha godt av et lite oppbrudd med hverdagen.

Det til tross for at sjefen hans fra Ringerike SK, Sverre Dyngeland Vik, også meldte overgang til den Stavanger-baserte satsinga:

– Jeg følte at jeg trengte noe nytt og komme meg til et annet miljø. I et fransk lag ser jeg mulighetene for å gå til et fransk profflag som enda større. Det er også flere profflag i Frankrike enn det er i Norge. Jeg har vært lenge i Norge, og prestert greit i mange av rittene på den nasjonale kalenderen. Jeg føler likevel ikke det kom så mye ut av det. Derfor har jeg valgt å ta steget ut til utlandet. Det passer på det stadiet i karrieren jeg er nå. Jeg får kjøre litt større ritt og mer kuperte ritt.

Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme fokuserer nemlig mest på ritt for klatrere. Det harmonerer godt med Tjøttas eget ønske om å bryne seg på lengre klatringer i Alpene, i tillegg har han et øye fokusert mot sommerens klatrefest for U23-rytterne i Aosta-dalen.

– Jeg er vel en slags klatretype. Ganske lett, men heller ikke så veldig god i de lengste bakkene. Kanskje bikker jeg litt mer over mot en puncheur. Mange bakker som kommer rett etter hverandre, men som ikke er for lange. Det har fungert greit i året som var. Jeg vet at jeg kan gjøre det bra i spurten mot en gruppe med andre klatrere. Jeg pleier å løse posisjoneringen og timingen i spurtene godt.

Med andre ord er ritt som er typiske for Ardennene noe som bør passe 21-åringen godt:

– Jeg gleder meg til å få et rittprogram med enda mer fokus mot kuperte løyper. Det blir flere ritt i kupert terreng med Bourg-en-Bresse, og det passer meg bra, sier han.

– Noen spesielle ritt som peker seg ut alt nå?

– Jeg håper å vise meg fram i sesongåpningen og prestere tidlig i noen av de franske rittene. Det er lett å tiltrekke seg litt oppmerksomhet da. Utover sesongen er det ritt som Alpes Isère Tour, Tour de Maribel, Fredsrittet, Valle d’Aosta og slike ting. Saone et Loire og (Tour du Pays de) Montbéliard blant de franske rittene.

Fikk muligheten under Paris-Tours

I fjor ble Tjøtta invitert ned til Frankrike for å sykle U23-utgaven av Paris-Tours med laget. Det var etter at av at han veltet ut av Tour de l’Avenir og kuttet over en sene i langfingeren. Han mener skaden gjorde det enda vanskeligere for ham å vise seg en proffkontrakt verdig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NYE FARGER: Martin Tjøtta fikk muligheten til å vise seg fram for Bourg-en-Bresse under Paris-Tours i fjor. Det endte opp med at han skrev kontrakt med den franske satsingen.

– Jeg kunne kanskje ha håpet på en proffsjanse, men jeg veltet ut av l’Avenir og kunne ikke kjøre VM. Flere av de største mulighetene endte dermed opp med å glippe, i tillegg hadde jeg ikke noe skikkelig toppresultat i utlandet.

En ekstra motivasjon i Bourg-en-Bresse er at de har gode kontakter inn i Arkéa-Samsic-systemet. Tjøtta har alt fått lovnader om at det franske profflaget vil ”følge opp” karrieren hans neste år, og har vært alt deltatt på sin første samling i regi av laget.

– Jeg vet ikke helt hva som ligger i den lovnaden (om at de skal følge ham opp), men jeg tenker uansett at er greit å knytte til seg kontakter i andre, franske lag.

Språk, høflighet og middag

I forbindelsen med satsinga, har Tjøtta flyttet ned til Bourg, en times kjøring nordøst for storbyen Lyon.

På spørsmål om hvilke utfordringer som knytter seg til å ta steget til utlandet, svarer han følgende:

– Jeg følger det viktigste er å lære seg språket. Jeg bor sammen med en brite som også kan fransk, så han kan oversette mye av det for meg. Jeg tror også det er viktig å tilpasse seg kulturen. Inntrykket mitt er at de gjør ting litt annerledes enn oss?

– På hvilken måte?

– Jeg opplever franskmenn som mye høfligere enn oss. De er kanskje ikke så direkte i måten de henvender seg til hverandre på som vi er i Norge. To andre forskjeller er at de trener på en litt annen måte og at de spiser på andre tidspunkter enn oss.

– Hvor sent kommer middagen på bordet?

– De har gjerne en senere og litt lengre lunsj enn jeg er vant til, og når jeg er på samling er det middag halv ni på kvelden. Det er greit mye senere enn hva jeg er vant til, så når jeg er hjemme lager jeg middag når det passer meg i stedet.

– Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge

Posted on by Jarle

Navn: Trym Holther
Alder: 19 år
Fra: Askim i Østfold
Ryttertype: Tempo/allround
Lag: GW Shimano-Sidermec
Lagets base: Medellin, Colombia
Satser fra: Oslo

Trym Holther skiller seg litt ut på denne lista fordi han faktisk var sykkelproff allerede i 2022. Den da 18 år gamle gutten fra Askim i Østfold hoppet nemlig rett ut i det, da drømmetilbudet fra Drone Hopper-Androni Giocattoli dukket opp.

Siden har imidlertid Gianni Savios mannskap gått på en økonomisk kattepine, og denne sesongen er satsinga nedjustert til kontinentalnivå. Det ble en tålmodighetsprøve for rytterne i fjor høst, og desembersamlinga ble aldri noe av. For å forberede seg til årets sesong, har Oslo-gutten hatt to opphold i Spania i privat regi.

Han tror likevel ikke at laget kommer til å slite når det kommer til det sportslige opplegget denne sesongen.

– Rittprogrammet i år ser nesten enda bedre ut i år, kommenterer han på spørsmål om nedgraderingen endrer mye på det rent sportslige.

To italienere og masse kolombianere

I fjor fikk han blant annet sjansen under Tour of Hungary og Tour de Langkawi. Med italiensk base ble også laget invitert til Il Lombardia, Tre Valli Varesine, Strade Bianche, Tour of the Alps og Giro d’Italia.

Som neo-proff ble nordmannen spart for noen av de mest krevende oppdragene. Underveis i sesongen passet han også på å få med seg de fleste rittene i Norgescupen.

Foruten ham og italienerne Gabriele Benedetti og Alessandro Bisolti, består resten av unge kolombianere. Unntaket er 28 år gamle Jhonatan Restrepo (som syklet for Katusha tidligere i karrieren) og 27 år gamle Miguel Florez, som i fjor var knyttet til entouraget rundt Nairo Quintana i Arkéa-Samsic.

– Jeg synes det var litt kult at jeg fikk være med videre. Det er kanskje fem ryttere igjen fra fjorårsstallen, og totalt er 15 denne sesongen, sier han.

Basen til laget er også flyttet til Medellin – uten at det har noen stor praktisk betydning for Holther som bor i Oslo som før.

Tøff start

Det var blant annet et suverent gull i junior-NM på tempo som åpnet veien til utlandet for tenåringen. Da var han fremdeles ikke ferdig med studiene hos NTG i Bærum.

De fleste kunne nok ha advart han om at steget til et internasjonalt ProTeam ville være stort, og Holther vil også være den første som gir dem rett i det.

– Ja, det var tøft på starten i fjor. Det var også litt som forventet. Det var ikke noe press på meg fra laget. I stedet skulle jeg prøve å lære meg hvordan ting fungerte. Mot slutten følte jeg at jeg tok nivået ganske bra, og kunne hjelpe laget ganske mye, egentlig. At jeg får bli med videre, viser jo at de var fornøyde med bidraget mitt, sier han.

Avtalen med GW Shimano-Sidermec strekker seg ut årets sesong.

Skolen ble skadelidende

Skolearbeidet er en annen ting som har måttet lide når man satser som syklist på fulltid. Han forteller at han dagen før matte-tentamen i mai kom fram til at han egentlig ikke hadde gjort noe særlig matte siden desember.

– Jeg gikk jo fortsatt på videregående, og var nødt til å gjøre ferdig det. Men det var vanskelig å kombinere det. Jeg fikk litt ekstra tid inn mot tentamen mot slutten av året, og besto alle fag. Så det er greit. Syklingen var jo nødt til å gå først, så da fant jeg heller ut av fokus skulle gå mot det og å lære seg språk. Så får jeg heller ta opp fagene jeg ikke er fornøyd med senere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BYTTER MERKE: I fjor syklet Trym Holther og Drone Hopper-Adroni Giacattoli rundt på Bottecchia, men i år er det GW Bicycles som leverer utstyret.

Det er stort sett italiensk det har gått i innafor Savios mannskap, og slik vil det trolig fortsette – ettersom store deler av støtteapparatet fremdeles er italienere. Nå er det jo også sånn at italienere og spansktalende kolombianere har en godt utviklet forståelse av hverandre, så om Holther først får grep på italiensken, vil jo da heller ikke spansken langt utenfor rekkevidde.

– Jeg lærte meg litt italiensk i fjor og forstår mye av det som blir sagt. Blant annet hva som sies på radioen, og da er det greit å skjønne om man skal til høyre, til venstre eller rett fram i neste kryss. Det er ikke like mange nasjonaliteter på laget denne sesongen, men jeg kjenner de to italienerne fra i fjor.

– Hvordan vil du oppsummere fjoråret ditt?

– Det var et kjempemorsomt år. Når man blir kastet ut på dypt vann må man bare lære å svømme. Jeg har lært veldig mye sykkelmessig, men også på andre områder, sier han.

– Det ser ut som det er en trend i Norge at flere velger å ta steget ut tidlig; er det noe du kan anbefale dem?

– Ja, jeg vil jo egentlig det. Det jeg har plukket opp fra media i Norge, er kanskje at det er litt negativitet rundt å kaste seg ut i det og at man helst ønsker å holde oss igjen i Norge. Mine egne erfaringer er veldig bra, egentlig. Jeg synes det bare er positivt å komme seg til utlandet, sier han.

Strategisk satsing på tempo

Det er et faktum at det kun gjenstår to kontinentallag i hjemlandet, gjør kampen om å stikke av med én av de ledige plassene knallhard.

– Satser man fra Norge, er det egentlig bare Uno-X eller Team Coop som gjør at du når videre ut. Det er bra å komme seg inn der, men de har ikke plass til alle de norske rytterne. Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge, i hvert fall nå som nivået er så bra. Det er fryktelig mange gode, norske klubbryttere som kunne ha trengt å sykle på et høyere nivå.

Hittil i karrieren kjenner vi Westgaard Holther best som en temporytter, men nå avslører han at det lå en viss strategi bak den satsinga.

– Det er riktig at vi satset mye på tempo da jeg var sisteårsjunior, men det var også fordi sjansene var gode der for å gjøre det godt i VM og andre mesterskap. Jeg føler ikke tempo er det området jeg må forbedre meg på nå. I stedet har vi fokusert på alt det andre for å gjøre meg mer komplett. Det synes jeg egentlig at jeg har fått til ganske bra, og jeg har gode forhåpninger til kommende sesong.

I 2023 vil han fortsette samarbeidet med Gunnar Dinsch på trenersiden. Det har pågått siden han begynte på NTG i Bærum for noen år tilbake.

– Veien videre er ikke lang om du presterer her

Posted on by Jarle

I denne artikkelserien setter Sykkelmagasinet Gruppetto fokus på det stadig økende antall av norske syklister som velger å satse fra utlandet. Her finner du hele oversikten.

Navn: Jon Rye-Johnsen
Alder: 19 år
Fra: Larvik (Tjodalyng)
Ryttertype: Spurter
Lag: CC Etupes
Lagets base: Montbéliard, Frankrike
Satser fra: Montbéliard

* I 2023 vil også Eirik Vang Aas sykle for CC Etupes

Pappa Svein Rye-Johnsen syklet selv halvproft og satset fra Berlin mens han studerte fysioterapi. Han har blant annet blitt norgesmester i lagtempo. Nå har sønnen Jon tatt steget ut til utlandet, etter at han i fjor ble invitert inn i CC Etupes på en stagiaire-kontrakt:

– Jeg har drevet med sykling siden jeg var liten. De siste tre år har det stort sett dreid seg om landevei etter at jeg startet på NTG Kongsvinger. Før det syklet jeg mye i terrenget, fordi jeg syntes det var morsomt og det var et godt miljø der, sier Jon Rye-Johnsen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Gutten fra Larvik besitter en hvass avslutning. Det beviste han blant annet da han vant et ritt i Norgescupen i 2020 og satte Per Strand Hagenes og Oskar Myrestøl Johansson på plass på oppløpet.

I CC Etupes tok det heller ikke lang tid før han tok sin første seier under Saint-Brieuc Agglo Tour:

– De siste par åra har jeg spesialisert avslutningen meg. Jeg kjørte siste halvdel av sesongen for Etupes i fjor, og det tok ikke lang tid før jeg leverte et greit resultat. De kjører for meg på etapper som passer meg og de er flinke til å kjøre opptrekk. Etupes er et prosjekt der rytterne kjører godt sammen på lag. Man tenker kanskje at franskmenn er litt sære og konservative, men jeg har opplevd at det er gode kompiser og hjelper hverandre.  Vi har også en god sportsdirektør som er tydelig på hvilke oppgaver som skal gjøres, og da blir den jobben gjort.

Flyttet ned til Frankrike

CC Etupes har basen sin øst i Frankrike, nær grensa mot Sveits. Det har også gjort at Rye-Johnsen har flyttet ned til en leilighet laget disponerer i Montbéliard.

– Hva slags lag er egentlig CC Etupes?

– Et veldig godt utviklingslag. De er rangert som N1-lag som er den høyeste divisjonen fra amatørlag i Frankrike. Det er et veldig proft opplegg. Jeg vil basically si at vi er et kontilag, og kanskje bedre enn mange enn de andre konseptene her nede. Vi er godt organisert og gode på utvikling. Jeg opplever at veien videre ikke er lang om du presterer her nede, sier Rye-Johnsen.

Samlemanus: Les mer om de norske rytterne som prøver lykken i utlandet:

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

Han forteller at han mottok en forespørsel fra en fransk agent alt i begynnelsen av fjorårssesongen. I begynnelsen var han litt skeptisk, da han hadde hørt historier om matpress og vekttap i franske lag tidligere.

Det endte likevel med at han sendte over resultater og watt-tall, og at dialogen utviklet seg videre derfra.

– Det munnet ut i en slags stagiaire-avtale. Det var egentlig en god løsning for begge parter: De fikk se hva jeg var i stand til å prestere og jeg fikk et inntrykk av hvordan laget var. Egentlig var det vinn-vinn for oss begge.

Åpnet med seier

Rye-Johnsen beskriver sykkelsporten i Frankrike som «enormt stor» og mener ringvirkningen internasjonalt er langt større enn om man for eksempel skulle stikke av med en seier under norgescupen.

– Jeg fikk meg en seier i det første rittet jeg startet. Jeg var egentlig litt småsyk på vei ned, så jeg var usikker på hvordan det skulle gå. Jeg følte meg dårlig i starten, men så gikk det egentlig bedre og bedre. Nivået var ikke det høyeste, men det var uansett en seier. Det tok heller ikke så lang tid før jeg vant en etappe under Agglo Tour. Jeg fikk også noen gode resultater fra Tour de Moselle som jeg har forstått henger ganske høyt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NORDMANN I CC ETUPES: Jon Rye-Johnsen får selskap av Eirik Vang Aas kommende sesong.

– Er det noen spesielle utfordringer ved å sykle på et fransk lag?

– Det er litt annerledes å sykle for et annet lag i et annet land. Det første er miljøet, folkene og hvordan hverdagen ser ut. Det som har vært en største utfordringen er språket. Jeg lærer fransk underveis og har ikke følt behovet for å ta franskkurs ennå. Man plukker opp noen nye ord hele veien, og da lærer man det seg etter hvert. Vi mottar en briefing på fransk foran hvert ritt, men det blir oversatt til engelsk. Så jeg er kanskje heldig som er en DS som snakker engelsk. Det er også blant annet en brite og en ire i laget, så det blir litt kommunikasjon på engelsk på grunn av det.

Hørte ingenting fra Coop og Uno-X

Med fokus stilt inn mot den kommende sesongen, er 19-åringen glad for at han tok valget med å flagge ut. Uten tilbud fra verken Team Coop eller Uno-X Dare Development Team ga avgjørelsen seg egentlig selv.

– Jeg regner med at de hadde ringt om jeg hadde vært god nok, sier han med et smil.

– Både Uno-X og Coop er gode ressurser for norsk sykkelsport. De gjør en god jobb med å utvikle rytterne på det høyeste nivået. For min egen del ser jeg det ikke på som noe negativt å ta turen ned til Frankrike i det hele tatt. Mitt inntrykk er at det er en del lag som er dårlig organisert, og det bør man sette seg litt inn i på forhånd. Selv har jeg vært kjempeheldig og truffet godt med lagvalget mitt.

– Er trenden blant norske ryttere om å ta steget ut tidlig noe du tror vil forsterke seg i årene som kommer?

– Jeg håper mange andre også tar den sjansen. Det er ikke nødvendigvis noe negativt ved det. Den norske kalenderen er ikke tettpakket når det gjelder rittprogram. Hvis man har tenkt å komme seg videre, må man prestere såpass godt i Norge at man går inn hos Coop eller Uno-X. Hvis ikke blir det vanskelig å ta steget videre til andre lag. Sykkelsporten her nede i Frankrike er så enormt stor. Så lenge du presterer og vinner ritt her nede, vil du bli lagt merke til.

Får selskap av nordmann

I 2023 vil det ikke bare være én nordmann i CC Etupes – men to! Eirik Vang Aas som har syklet for Gauldal SK de siste to sesongene har nemlig signert kontrakt med det franske laget.

– Det startet vel litt med at han sendte meg en melding på Instagram og spurte meg litt om laget og hvordan jeg trivdes. Jeg har bidratt med noen gode ord til sportsdirektøren og lovet at Eirik skal prestere i år, hehe. Vi har vært på en team building-camp sammen tidligere i år, og der virket han i hvert fall fornøyd.

– Hva har det å si for deg at det kommer en nordmann til i laget ditt?

– Det er veldig bra. Jeg har selv sett hvor sterk han har vært i år. Det var bra han valgte å opprette den dialogen og ser nye muligheter.

– Hva slags type rytter vil du si Eirik er?

– Han er en ganske god allrounder, vil jeg si. Vi kjørte noen bakketester på samling og han går bra i bakker som er 10-15 minutter lange.

– Enn deg selv, hva er målet ditt videre i karrieren?

– Jeg har skrevet under en ettårskontrakt, og målet neste år egentlig å bli proff. Det henger på meg selv. Jeg må ta noen seiere slik jeg klarte i fjor. Veien er ikke så lang. Jeg har plukket ut noen ritt jeg ønsker å prestere godt i. Jeg vet at dette laget gir meg ekstremt mange muligheter til å vise meg fram, og vi skal kjøre en del store ritt. Etupes sykler blant annet U23-utgaven av Paris-Roubaix og Liège-Bastogne-Liège. På høsten vil også Paris-Tours være et mål for meg.