Kurt Asle Arvesen Archives - Sykkel

Podcast: «Veien til Tour de France»

(Sykkelmagasinet): Gruppo Compatto har åpnet 2023-sesongen minst like sterkt som Søren Wærenskjold! Sykkelmagasinets egen podcast har samlet redaksjonen i anledning Tour de France-invitasjonen til Uno-X Pro Cycling.

Hva er da bedre enn å få selveste Kurt Asle Arvesen med i stolen? Eresfjordingen som selv slo til og vant etappe 11 mot Foix tilbake i 2008.

Du kan lytte til episode #17 av Gruppo Compatto her (eller hos Apple/Google):

Som sportslig leder i det norske laget får 47-åringen en nøkkelrolle med å sette sammen et slagkraftig, formsterkt lag til konseptets aller største utfordring så langt. Lagpresentasjonen er lagt til selveste Guggenheim-museet i Bilbao fredag 30. juni.

Det er naturligvis første gang et norsk lag står på startstreken. «En vill beskjed», sier Arvesen om da han ble oppringt av sykkelsjef Jens Haugland i Uno-X alt den 1. nyttårsdag.

Eresfjordingen forteller at det naturligvis ikke var noe mindre jubel blant rytterne, da nyheten spredte seg til deres samling i Spania.

– Vi har aldri trent bedre enn i år, både før og etter den beskjeden der (om invitasjonen til Tour de France, vår anm.). Det er klart det inspirerer rytterne våre å se at det er mulig å kjøre Tour de France med dette laget. Men det inspirerer også staff, mekanikere, sportsdirektører og trenere. Nå skal vi vise oss fram på den øverste scenen. Det som er så artig er at mange av de som sitter i disse posisjonene var også med oss å kjøre «bakgårds-ritt» i Øst-Europa, sier Arvesen i podcasten.

– Laguttaket gir seg litt selv

Spekulasjonene om hvem som vil utgjøre den endelige oppstillingen til Uno-X-laget er selvsagt i full gang. Det på tross at det nesten er fem måneder igjen til rittet, og at faktorer som form, skader og sykdom garantert vil spille en rolle.

Arvesen presiserer at det ikke er så mange hemmeligheter når det dreier seg om verdens mest prestisjetunge sykkelritt. 

– Vi har mange gode ryttere. Det sier seg litt selv hvem som har prestert tidligere og hva slags nivå de har prestert på tidligere. Vi har ikke gjort noe uttak ennå, selv om vi har en liste oppi hodet. Det er 4-5 måneder før vi skal ta ut og finjustere troppen der. Vi skal sørge for at vi har åtte gutter som er i form og er skadefrie, så skal vi nok få noen artige dager i juli.

– Hvor mange ryttere ser du for deg dere har i Uno-X-stallen per nå som er gode nok til å vinne en etappe under Tour de France?

– Per i dag tipper jeg vi har 5-6 ryttere som kan vinne en etappe i touren. Når vi kommer til juli har vi 8. Neste år så har vi 15. Da kan vi begynne å velge. Når selv jeg klarte å vinne en etappe i Tour de France, så er det mange som kan klare det.

– Skal være med å prege rittet

2023-utgaven av rittet beskrives som en «tøff utgave». Temposterke herrer som Primoz Roglic, Geraint Thomas og Remco Evenepoel vender fokus mot Giro d’Italia, mens det i hovedsak er tøffe klatringer som preger kronjuvelen i ASO-pyramiden.

Vanligvis blir lagene som mottar invitasjon sett mot når det gjelder å gå i utbrudd på en del etappene der det er minst sannsynlig at bruddet går hele veien inn. Den balansegangen, og i tillegg gjøre det meste ut av etappene der etappeseieren deles ut helt der framme, krever en god strategi fra de norskdanske debutantene.

– Det er ikke noe ritt for smågutter. Det er ingen lett utgave, medgir Arvesen og fortsetter:

– Jeg er sikker på at vi skal finne noen dager vi kan være med å prege rittet. Vi skal prøve hver dag – om vi ikke bruker de samme rytterne hver dag, så skal vi være klare og ha en plan for de ulike dagene.

– Jeg regner ikke med at vi får se et Uno-X stiller et lag med opptrekk rundt Kristoff i full bredde, men at dere vil kombinere det med et lag som også trives i mer kupert terreng?

– Når det gjelder Kristoff er svaret: Nei, helt klart ikke. Samtidig vil Alex være en viktig brikke når det kommer til trygghet i ryttergruppa. Å ha med ham vil gjøre at hele gruppa senker skulderne, og det vil åpne opp mulighetene for andre. Alex skal ha sine menn til rådighet og, men vi skal også ha med andre – i form – som vi skal sende avgårde i utbrudd, forsikrer Arvesen.

I podcasten lanserer Jonas Lindstrøm sin helt egen kandidat i Uno-X-leiren han mener har forutsetninger til å kjøre hjem et toppresultat på en god dag i Frankrike. Hvem det er må du nesten sveive i gang «Episode #17 – Veien til Tour de France med Kurt Asle Arvesen», for å finne ut av!

PS: Følg gjerne Gruppo Compatto (@CompattoPod) via Twitter. Lytt gjerne til tidligere episoder hos Spotify, Apple eller Google Podcast og sørg for at du huker av for å abonnere på episodene!

Tøff beskjed for Blikra: – Har fortsatt lyst til å satse videre

(Sykkelmagasinet): For litt over én uke siden, mottok Erlend Blikra beskjeden han håpet å unngå. Han ville ikke bli tilbudt forlengelse av avtalen med Uno-X Pro Cycling Team.

– Det begynte med at jeg fikk en telefon i sommer der jeg fikk beskjed om å holde meg frisk og skadefri, og at det forhåpentligvis ville gi meg noen gode resultater. Å holde meg frisk og skadefri har jeg klart. Så levde jeg i håpet om at jeg skulle få til noen gode resultater i siste halvdel. Det har jeg ikke klart, selv om kroppen har spilt på lag, oppsummerer den sympatiske 25-åringen overfor Sykkelmagasinet.

Stavanger-mannen ble tidlig i karrieren sett på som et skikkelig supertalent. Blant annet etter at han gikk til topps under Ungdoms-OL som 16-åring.

Han har også slitt med en skade i lysken og mer nylig i nakken.

– Jeg har slitt med nakken helt siden jeg var junior, men med god hjelp fra diverse kiropraktorer hjemme har jeg fått såpass god kontroll at det ikke lenger er noe stress, sier han.

Tøff motstand

I høst har han altså fått en hel del muligheter til å overbevise som spurter. Han kan blant annet skimte med 7.-plass på Post Danmark-rundt-etappen i Skive, og har to topp 15-plasseringer fra belgiske 1.1- og 1.pro-ritt.

Det holdt ikke for å få ny avtale med Pro Teamet.

– Beskjeden var at jeg ikke hadde levert opp til forventningene. Det kan jeg forstå. Det er et lag som har utviklet seg veldig de siste tre årene siden jeg signerte med dem, og de het Uno-X Norwegian Development Team. De har utviklet seg voldsomt de tre årene og fortere enn jeg har klart selv, selv om også jeg har utviklet meg. Basert på det forstår jeg likevel begrunnelsen, sier han.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Stor glede av å hjelpe andre når jeg vet de er bedre enn meg

Å stå uten proffkontrakt i oktober måneder er ikke enkelt. Det pågår stadig et race for å holde seg inne blant de 18 WorldTour-lagene neste sesong, og akkurat nå ser det ut til Israel Premier Tech og Lotto Soudal tar et steg ned.

Blikra mener også poengjakten har gitt ham vanskeligere arbeidsforhold i massespurtene.

– Min opplevelse av situasjonen, og i hvert fall under den siste halvdelen av sesongen, er at spurtfeltene i rittene jeg kjørt har hatt unaturlig høyt nivå hvis man sammenlikner det med fjoråret. Både under ritt i kategori 1.1 og 1.Pro har det vært økt tilstedeværelse av WorldTour-lag, og stor forskjell på hva slags spurtere de stiller med. Hvis du tar et ritt som Lichtervelde, så var det to WorldTour-lag der i fjor, mot 11 i år. Det har gjort det vanskeligere å prestere, sier Blikra.

Får hjelp av dansk agent

Mens Stavanger-mannen ble nummer 10 i fjor, men bare nummer 92 denne sesongen. På topp 10-lista finner man Jasper Philipsen, Arnaud De Lie, Dylan Groenewegen, John Degenkolb, Dries van Gestel, Jordi Meeus, Bryan Coquard, Lorenzo Manzin, Gerben Thijssen og Max Kanter.

Kampen om WorldTour-plassene gjør også at noen lag sitter på gjerdet og avventer det endelige utfallet. Samtidig er det mange konsepter som alt er fulle.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TAKKNEMLIG: Erlend Blikra ser tilbake på et fint opphold hos Uno-X Pro Cycling Team de siste åra. FOTO: WordUp Projects

I håp om å sikre seg en ledig plass på neste øverste nivå, har Blikra blant annet vært i kontakt med den danske agenten Michael Skelde.

– Jeg har prøvd å få kontakt med andre ProTeams. Det er jo i utgangspunktet nivået jeg føler jeg hører hjemme på. Tilbakemeldingene så langt er at lagene har fullt opp. Uten noe særlig resultater å vise til denne sesongen, er det jo vanskelig. Jeg har fortsatt lyst til å satse videre. Utviklingen rent fysisk i år har vært veldig bra, så jeg har lyst til å bygge videre på det, sier Blikra som så sent som for et par dager siden fikk tommel ned fra et belgisk konsept.

– Team Coop jobber fremdeles med å stable en satsing på beina neste år, kan det være interessant?

– Jeg har snakket med Roy Hegreberg. De er ikke helt i mål, men han sier det ser lovende ut. Om det skulle ende opp med en sjanse på kontinentalnivået, skal jeg finne en måte å få det til å gå rundt, sier han.

Takknemlig

Blikra vokter seg vel for å si noe galt om sin nåværende arbeidsgiver, mens han forbereder seg til årets to siste oppdrag: Paris-Bourges og Tour de Langkawi.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort

– Skulle du ønske at du fikk en slik beskjed litt tidligere på året?

– Jeg skulle heller ønsket at jeg klarte å få til så gode resultater denne høsten at det hadde ordnet seg.

– Hvordan vil du oppsummere perioden du nå har hatt i Uno-X-laget?

– Jeg er veldig takknemlig for de tre årene jeg har hatt der. Det har vært et kjempelag å sykle på, og jeg skal ta med meg alt jeg har lært der videre.

Arvesen: – Det er ikke hyggelige telefoner å ta

(Sykkelmagasinet): Etter tre år som Pro Team, er Uno-X-laget fremdeles i vekst. Og har nå stilt inn siktet mot Grand Tour-debut og framtidig oppgradering til WorldTour.

Også i kulissene rustes det opp mot det som forhåpentligvis skal komme. Ambisjonen er blant annet å få innpass i enda større sykkelritt og veien dit går trolig gjennom å hente enda mer poeng fra UCI-ritt.

Sykkelmagasinet avslørte i sommer at Iver Skaarseth, Lars Saugstad, Morten Hulgaard, Kristian Kulset og Torjus Sleen ikke ville få forlenget sine avtaler innenfor konseptet. Blant rytterne som fremdeles var under vurdering, befant navn som Jonas Abrahamsen og Erlend Blikra seg. Abrahamsen fikk forlenget sin avtale, og kvitterte siden ut tilliten ved å gå i brudd på dag to av Polen rundt og kjøre seg inn i ledertrøya under WorldTour-rittet.

Også Blikra har kjørt med kniven på strupen, og nå fått beskjed om at hans dager innafor konseptet er talte.

Les mer om det her!

Arvesen: – Vi hadde sett for oss litt mer

Som ledende sportsdirektør i Uno-X Pro Cycling Team falt det på Kurt Asle Arvesen å informere 25 år gamle Blikra som den endelige avgjørelsen fra sportslig utvalg.

– Han sier han fikk beskjed om å holde seg frisk og rask og forhåpentligvis kjøre inn noen resultater i siste halvdel av sesongen, kjenner du deg igjen i det?

– Han fikk tilbakemelding om at vi måtte se en mer stabil siste del av sesongen fra ham. Skader kommer aldri beleilig, men det er ikke noe man rår over selv. Han har vist til tider at han har noe spesielt. Det har likevel ikke samsvart med forventningene vi har hatt over en treårsperiode. Vi hadde sett for oss litt mer.

– Kjøper du en forklaring om at det har vært en tøff høst sportslig sett når det gjelder å kjøre inn de resultatene, eller er det bare sånn det er på toppen?

– Sånn er det jo. Det vil ikke endre seg stort neste år, tror jeg. Det vil alltid være hard konkurranse, sier Arvesen.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+)

– Stor glede av å hjelpe andre når jeg vet de er bedre enn meg

Tøffe vurderinger på toppen

Han påpeker at Uno-X Pro Team er inne i nok en fase med vekst rundt prosjektet, og at man derfor ikke kommer utenom å gjøre unna noen tøffe, sportslige vurderinger.

– Det er litt sammensatt hvordan vi skal drive dette prosjektet. Det er egentlig den første sesongen vi tar det tøffe oppgjøret med ikke å forlenge med alle rytterne. Det kan være hardt og brutalt. Det er ikke hyggelige telefoner å ta, men det er også en del av toppidretten og det å drive et idrettslag.

– Et moment i disse sportslige vurderingene, er at det er tungt å finne et nytt alternativ når man blir fristilt så sent som i oktober. Hvilke tanker gjør du deg om det markedet Blikra nå blir sendt ut på?

– Jeg må bare oppfordre alle ryttere på utgående kontrakt om å ha en Plan B. Da jeg var rytter selv sørget jeg alltid for å ha det når min kontrakt var på vei ut. Da hadde jeg heller ingen agent som jobbet for meg, slik de fleste rytterne har i dag. Det argumentet kjøper jeg egentlig ikke, men det er mulig jeg er litt kynisk akkurat der. Det er leit å ringe rytterne og å ta de samtalene. Likevel har de selv skrevet under på papirene der det står når kontrakten går ut, og det er ingenting som varer evig, sier han.

Totalt skal Uno-X ha 12 ryttere i utviklingslaget og 28 ryttere i proffstallen foran neste sesong.

– Vi kommer ikke til å signere noen de neste ukene. Det kan komme flere signeringer, men det trenger ikke å gjøre det. Vi er fornøyd med å ha 40 gutter under kontrakt neste år, sier Arvesen.

Uno-X Pro Cycling Team i 2023:

Jonas Abrahamsen, Idar Andersen, Louis Bendixen, William Blume, Anthon Charmig, Fredrik Dversnes, Niklas Eg, Stian Fredheim, Jonas Greegaard, Tord Gudmestad, Kristoffer Halvorsen, Jacob Hindsgaul, Ådne Holter, Anders Halland Johannessen, Tobias Halland Johannessen, Alexander Kristoff, Magnus Kulset, Sindre Kulset, Niklas Larsen, Lasse Norman, Erik Resell, Markus Sander, Anders Skaarseth, Rasmus Tiller, Torstein Træen, Martin Urianstad, Søren Wærenskjold og Syver Wærsted.

Dare Development Team:

Alfred Grenaae, Martin Solhaug Hansen, Johannes Kulset, Mads Landbo, Sebastian Kirkedam Larsen, Erik Madsen, Truls Nordhagen, Simon Dalby, Sakarias Løland, Ola Sylling, Carl Fredrik Bevort og Magnus Brynsrud.

– Jeg hadde ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort

(Sykkelmagasinet): Han tok steget av sin Pinarello Dogma etter å ha fullført Paris-Roubaix for sjette gang i karrieren, satte holeværingen Gabriel Rasch seg i stedet inn i følgebilen til Team Sky. Siden har han aldri sett seg tilbake.

Alt tre år senere begynte ryktene om en retur til Norge og nystartede Uno-X Hydrogen Development Team å svirre, men det skulle gå ytterligere fem år før åpningen til å materialisere lagbyttet skulle dukke opp.

– Det blir en ny utfordring. Jeg trengte noe nytt på en måte. Etter åtte år på samme sted, så blir man litt satt, sier 46-åringen til Sykkelmagasinet.

– Var sjefene dine i Ineos Grenadiers forberedt på dette, eller dukket avgjørelsen opp som troll av eske?

– De var nok litt forberedt på det, ja. I hvert fall ikke overrasket. Jeg har hatt kjempefin dialog med både Rod (Ellingworth) og Dave (Brailsford). Jeg er veldig fornøyd med det, og at jeg nå kan reise videre og vi fremdeles er venner. De forstår godt avgjørelsen min. Det var litt sånn de startet selv, også, sier ”Gabba”.

Steg i Ineos-gradene

Team Sky dukket opp, heller ikke det som troll av eske, men med fynd og klem, og en dash britisk eleganse og arroganse. Det var foran 2010-sesongen og både Bradley Wiggins og Ben Swift ble kjøpt ut av sine eksisterende avtaler.

Rasch ankom først i 2013 og i god Brailsford-ånd ble han huket inn i sportslig ledelse etter litt over ett år innenfor konseptet. Slik hadde han også gjort det med Marcus Ljungqvist, Kurt Asle Arvesen, Nicolas Portal og flere andre etter dem.

Siden har nordmannen blitt vist stor tillit spesielt under brosteinsklassikerne, men i løpet av de siste sesongene har han også tatt rollen som head sports director under Tour de France og La Vuelta.

– Da du startet opp som helt uerfaren innenfor Team Sky utpå vårparten i 2014, var det med det mål for øyet at du skulle styre laget gjennom Tour de France en vakker dag?

– Jeg så ikke for meg det, altså. Da jeg startet i Sky var jeg helt uten erfaring, og jeg kjente ikke Dave Brailsford så godt. Men du får noen læremestre i løpet av livet. Birger Hungerholdt er en stor del av det, og jeg vil også nevne Dave og Rod, som begge er en stor del av livet mitt. Den vinner- og lederkulturen de står for, og tenkemåten man tar med seg videre fra en slik jobb. Det er en del av å vokse opp, selv om man alt har rukket å bli 46 år. Man utvikler seg videre når man blir utfordret hele tiden. Det er ikke lett å jobbe med noen av dem, for de er veldig kravstore. De setter deg ut på planken nesten daglig, i hvert fall under Tour de France, sier han.

Hardt presset av UAE og Jumbo

De tre siste årene har han ledet Ineos-stjernene underveis i Tour de France. Først i 2020-utgaven der Egan Bernal trakk seg med ryggsmerter underveis, men også da Michal Kwiatkowski og Richard Carapaz syklet hånd i hånd over mål i La Roche-sur-Foron.

Så i 2021 da Carapaz tok steget opp på podiet, men likevel måtte se Jonas Vingegaard og Tadej Pogacar på trinnene over seg – og sist denne sommeren, der Geraint Thomas syklet en nærmest plettfri Grand Tour, og de to antatt beste klatrerne i verden igjen utkjempet bataljen om Le Grand Boucle.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Tour de Gabba: Veien til en ny gul trøye

Den foreløpig siste Tour de France-triumfen til Ineos Grenadiers kom ved Egan Bernal i 2019. Siden har det britiske storlaget blitt tvunget til å gi fra seg hegemoniet etter massivt trykk fra Jumbo-Visma og UAE-Team Emirates.

– Hvor mye har det faktum at dere har falt ned fra tronen preget dere internt i laget?

– Jeg vil si det har vært både negativt og positivt. Vi har måttet se litt mer offensivt på det, og har åpnet øynene for en litt annen måte å tilnærme oss det på. Det er forholdsvis enkelt når du har den beste rytteren på start og det beste laget rundt ham. Med Chris Froome var det for eksempel ikke så vanskelig da han leverte en knock out på den første fjellavslutningen, og så visste du i tillegg at han var den beste temporytteren i feltet. Da dreier det seg mer om å forsvare den ledelsen. Med Richard Carapaz vet vi for ekesempel at han kommer til å tape tid på tempoen, så da må man kjøre litt mer offensivt underveis også. Det er litt sånn i sykling at man må vente til muligheten åpner seg.

For Ineos-laget var det selvsagt et slag da Bernal hadde en nær-karrieretruende-ulykke under trening hjemme i Bogota. Men Rasch har fremdeles ikke gitt opp håpet for 2019-vinneren som fremdeles bare er 25 år.

– Det blir spennende å se hva Egan kan få til, og om han kommer tilbake på 2018-2019-nivået. Sånn det ser ut nå, er han den eneste som kan hamle opp med Remco Evenepoel, Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard i fjellene.

– Tre lag dikterer Tour de France

Selv om samlingen av gule trøyer har stanset litt opp i Ineos-leiren, har Gabba pådratt seg livserfaring fra en annen verden.

Med Ellingworth og Brailsford på hver sin skulder underveis, er det også et slag for Ineos at både han og co-pilot Servais Knaven nå er på vei ut av konseptet.

– Det er litt tilfeldig egentlig. Jeg tok min avgjørelse før jeg visste at han også skulle videre. Men det lå litt i kortene for ham og da kona hans styrer et damelag (AG Insurance-NXTG) og han selv har flere døtre som sykler på de aldersbestemte lagene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAR STEGET I GRADENE: De siste årene har Gabriel Rasch hatt hovedansvaret som DS for Ineos-rytterne under Tour de France. FOTO: Ineos Grenadiers

– Kan du si litt om erfaringene du selv har fått oppleve som ledende sportsdirektør under Grand Tours?

– Jeg vil påstå at det er veldig annerledes å lede under en Grand Tour, enn det er å være andre- eller tredje sportsdirektør. Det er natt og dag, egentlig. I et lag som Ineos er det også veldig annerledes å være førstedirektør enn i et lag som EF Education.

– Fordi det er så mye større forhold?

– Du reiser ned til ritt og så er man ett av tre lag som bestemmer hvordan løpet skal utvikle seg. Egentlig hva som skal skje underveis i rittet, mens de andre lagene mer er følgere. Det er sånn det, er. Ineos, Jumbo og UAE dikterer hele løpet. Da må man også tenke seg litt mer om. Du kan jo ta NM som et eksempel da. Hvis man har det beste laget på starten der og vet at man kan vinne hvis man bruker hodet, da må man tenke litt mer igjennom hvordan man skal gjøre det enn om man bare skal gamble på at om jeg følger den og den rytteren, så har man en sjanse. Eller om man bare skal vente til spurten, om man har en god spurt, forklarer han.

Fordi kravene er såpass høye og fordi graden av forberedelser omtrent aldri tar slutt, så bestemte han og Knaven seg for å kjøre igjennom løypene foran den første Tour de France-uka i 2021 med bil for å se utfordringene med egne øyne.

– Mer enn 50 prosents Grand Tour-sjanse

Det er altså en såpass dedikert type Uno-X Pro Cycling Team får inn portene foran klassikersesongen i 2023.

Rasch forteller at han har snakket mye med Arvesen underveis om det stadig voksende, norskdanske sykkelkonseptet. Under Tour of Norway fantes det også tid og rom for samtaler med Jens Haugland i forbindelse med etappen mot Stavanger.

– Det er en avgjørelse jeg har tenkt mye på. Jeg har hatt det kjempebra i Ineos. Jeg har vært der lenge og har lært veldig mye, så jeg er utrolig takknemlig for den tida der. På den andre siden synes jeg det var for fristende og for spennende å jobbe med Uno-X. Jeg får nok litt mer påvirkningskraft og litt mer mulighet til å gjøre ting jeg mener er smart. I Ineos er det et veldig stort apparat med mange involverte, mens hierarkiet er litt mer flatt i Uno-X. Jeg kjenner jo Kurt og alle de andre veldig godt. Det er et veldig kult prosjekt.

Ute på mange sykkelløp har han også opparbeidet seg et godt overblikk over hva de gule og røde presterer på landeveien rundt omkring. Det har også imponert 46-åringen.

– Cro Race i Kroatia ble mitt siste ritt som sportsdirektør for Ineos. Der var det jo Ineos som kjørte på den ene siden av veien og Uno-X på den andre. Begge to lagene holdt kanten av veien og hjalp hverandre. Det er jo noe også alle andre legger merke til, at Uno-X har kommet langt når det gjelder å opptre som et lag.

– Det snakkes høyt i ledelsen om å få innpass i Grand Tour, hva tenker du om det?

– Jeg ser vel for at det er mer enn 50 prosents sjanse for at det kan skje neste år. Jeg blir i hvert fall ikke overrasket om det skjer nå. Noen mener sikkert det er litt tidlig, samtidig som det er den aller største arenaen innenfor sykkelsporten. De beste på dette laget er gode nok til å sykle Tour de France, og i tillegg vil det hjelpe laget til å bli enda mer attraktivt, spår han.

Uno-X: – Rått konsept

Han er også imponert over resultatene et lag som er bygd opp av kun skandinaviske ryttere leverer.

– Det er jo noe jeg synes er rått med laget: At norske og danske ryttere presterer så bra der. De får være i trygge omgivelser, og hadde jeg vært et ungt talent i Norge eller Danmark, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville ha gjort. Jeg hadde ikke gått til at WorldTour-lag og druknet i mengden, hatt det ubehagelig og blitt fort voksen: Jeg hadde heller dratt til Uno-X og utviklet meg med frie tøyler og fortsatt å være ung.

En ting han lar seg engasjere seg litt av, er nemlig trenden i WorldTour-lagene om å hente rytterne så tidlig som overhodet mulig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VANT SOM 22-ÅRING: Egan Bernal og Geraint Thomas har vært to viktige brikker, selv om Ineos Grenadiers nå ikke har vunnet Tour de France siden 2019-sesongen. FOTO: Alex Broadway, ASO

Et eksempel han trekker fram er Egan Bernal.

– Jeg tror ikke folk helt tenker over at dette gutter på 18, 19, 20 år. Så fort de gjør noen resultater, så forventer alle rundt dem – inkludert mediene – at man plutselig er voksen og kan svare for seg på en god måte, eller ikke finner på noe sprell på fritida. Så dukker også presset opp om at de skal gjenskape de prestasjonene. Jeg har sett det på unge ryttere før som er sinnssykt gode. Ta Bernal da, som vant Tour de France som 22-åring. Så reiser han hjem til Colombia, og så dukker det opp 150 000 som forventer at han skal holde en tale og si noe fornuftig. Jeg sier ikke at han ikke er det, men ta en hvilken som helst annen 21-åring som studerer i Oslo og som er ute og fester hver helg, og la ham eller hun holde en tale foran 150 000 mennesker, sier han.

– Kristoff har blitt rævkjørt …

Foran 2023-sesongen dukker det også opp et annet velkjent fjes rundt Gabbas sfære i vårklassikerne. Han er ikke purung, men Hole-mannen er likevel svært imponert over hva 35 år gamle Alexander Kristoff fremdeles presterer fra sykkelsetet.

– Det er en stor signering som er litt sånn … Du skal ha litt baller og for å signere ham i den alderen på en treårig kontrakt. Slik jeg kjenner Alex, har han uansett en arbeidsmoral ut av en annen verden. Det er nesten ingen andre jeg vært borti, annet enn kanskje Geraint Thomas og Bradley Wiggins.

– Hva slags innvirkning tror du han får i ryttergruppa?

– Det er veldig betryggende å få inn en kapasitet som kan vise resten veien videre. Han er sinnssykt tøff i hodet og har all erfaring man kan tenk seg. En lederskikkelse som kan lære de yngre mye rundt opptrekk og klassikerne. Han har et sinnssykt renommé i klassikerne og VM. Med det programmet hans i år, så har han blitt litt rævkjørt for å si det mildt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SIGNERING MED BALLER: Gabriel Rasch synes det er et statement å gi Alexander Kristoff (35) en treårig avtale hos Uno-X. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Forbedringspotensial der, altså?

– Han har kjørt vanvittig mye løp, så det er helt sikkert mulig å finne et mye bedre løpsprogram. Heller spisse det litt, og gi ham det lille ekstra tilbake i perioder han trenger det. Det han har gjort i år er imponerende egentlig, når jeg leser og hører hvor mange ritt han har kjørt. Men samtidig kan jeg skjønne at det er vanskelig å ankomme Tour de France med mål om å prestere.

Nevnes blant outsiderne til VM-tittelen

(Sykkelmagasinet): Etter at han smashet inn sin første WorldTour-triumf fra bruddet under Tour de Suisse, har Andreas Leknessund hatt noen svært gode måneder på sykkelsetet.

Tour de France-debuten var imponerende av 23-åringen fra Tromsø. Han ble rett og slett bedre og bedre jo lengre ut i treukersrittet han kom.

I august slo han til igjen under avslutningen av Arctic Race i Trondheim. Han var del av et tremannsbrudd som dannet seg med 100 kilometer igjen av etappen, og syklet de siste fire-fem milene solo inn til mål.

Det skapte naturligvis både begeistring og overskrifter på hjemmebane, men også i utlandet har folk blitt mer oppmerksomme på den offensive DSM-rytteren.

Den populære podcasten Lanterne Rouge, som ledes av australske Patrick Broe, argumenterte slik for hvorfor de mener nordmannen kan kjempe om regnbuetrøya i Wollongong:

– Arctic Race of Norway. Dere fulgte selvsagt med på det alle sammen. Han tok sammendraget på den avgjørende dagen, i en småkupert rundløype. Med en bratt bakke, og denne gutten bare kjørte på. Og så Montréal. Jeg tror grunnen til at Jumbo-Visma la etter ham i fullt alvor var fordi du er nødt til å vise ham respekt. Hvis folk hører på dette, kommer de til å jakta ham ned nå. Men, hvis han er løs i en rundløype og folk begynner å se på hverandre. Det er ikke en rytter du har lyst til å slippe løs i den løypa, men han kommer til å prøve. De har Kristoff som sitter igjen bak, så det gir mening. Jeg tror han har muligheten til å gjøre en skikkelig bra resultat, lød analysen til Broe.

Leknessund: – Under kan skje

Det norske laget har åpnet mesterskapet fantastisk med to tempogull på to dager av henholdsvis Tobias Foss og Søren Wærenskjold. Natt til fredag fulgte Wærenskjold så opp med mesterskapets andre medalje.

Suksessen kan være en faktor til at nordmenn blir nevnt i den store sammenhengen, også når det er snakk om verdensmesterstripene etter fellesstarten for herrer elite, natt til søndag.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+)

Profflagene kniver om norsk supertalent

Da Sykkelmagasinet snakket med Andreas Leknessund foran VM i Wollongong, hadde først og fremst tempo vært fokus i første del av mesterskapet. Det norske laget bor i Gerringong én time sør for VM-byen. Det gjorde at Tromsø-mannen ennå ikke hadde sett hele rundløypa som venter om et par dager.

– Jeg hører de sier at bakken er ganske hard, og at det blir et hardt ritt. Det er det stort sett alltid i VM. Det er såpass langt og såpass mange ganger i den rundløypa, at det kommer til å koste. Det er vel også en tendens at rittene blir enda hardere enn man er forberedt på, slik som det sykles om dagen, sier Leknessund.

– Du ble uoppfordret nevnt av Lanterne Rouge Podcast som en av rytterne som gjøre det helt store i Wollongong, hva tenker du om det?

– Jaja, jeg kan jo kanskje det. Det er jo stas, svarer han.

– Hva tenker du om egne muligheter i et stunt et godt stykke ut i løpet?

– Det kan jo funke, men det skal mye flaks til da. Alt kan skje. Det har man jo sett forrige søndag, at det kan skje under, sier han og tenker på tempobragden til romkamerat og tidligere lagkamerat i Uno-X, Tobias Foss.

– Hvor låst vil du være rundt Kristoff underveis?

– Vi er et lag som skal prøve å gripe sjanser underveis og skape muligheter. Er det én eller to runder igjen, og Alex sitter der – da kan det være naturlig å samle seg rundt ham. Men han klarer seg jo ganske bra på egenhånd, også. Hele laget går inn i rittet med en innstilling om at vi skal være med på det som skjer, sier han.

– Magien noen ryttere har

Uansett utfall av fellesstarten, kan Leknessund se tilbake på en sesong der han har fått vist seg fra sin beste side.

Selv synes han det er vanskelig å peke på årsaken til framgangen:

– Det går litt på at man finner en flyt, og så kan man ri den flyten ganske lenge. Det gjorde at jeg kom meg igjennom ritt på en god måte og fant formen jeg ønsker å være i. Jeg har fått litt mer selvtillit, noe jeg også trengte. Jeg vet at å sykle offensivt har passet meg fint, og det er noe jeg alltid har vært god på. Selv i en middels sesong, som i fjor. Jeg føler det likevel bare er småting som gjort at det har blitt mer stang-inn i år enn i fjor. Det er bare noen små prosent bedre, og så blir hele sesongen og opplevelsen bedre.

En som har fulgt Leknessunds karriere tett, er hans tidligere trener ved NTG i Bærum, Lars Holm. Han er også ansatt som coach i Uno-X-systemet.

Da Holm så Leknessund i brudd under avslutningen av Arctic Race i Trondheim, følte han seg sikker på at 23-åringen ville holde unna hele veien inn og vinne.

– Det er en slags spesialitet han har. Han kan kjøre én vill time etter tre harde timer, kommenterte Holm i etterkant.

– Kan du fortelle litt mer om hvorfor han er så giftig i slike situasjoner?

– Det er ikke så lett å sette ord på. Det er litt magien som noen ryttere bare har. Det er jo åpenbart at han har noen spesielle fysiske forutsetninger. En ting som slår meg med Andreas er at han tilsynelatende ikke går tom. Jo lengre ut i rittene du kommer, jo sterkere er han. Særlig i den type posisjoner. Det andre er at han er tøff mentalt. Hvis han først slipper løs i brudd, og den måten han har vunnet på ved flere anledninger, der er han ekstremt giftig. Han har ingen god spurt, så det er på en måte hans sjanse. Han har ved flere anledninger vist at han har baller nok til å angripe tidlig, sier Holm.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAR OVERBEVIST: Andreas Leknessund er i ferd med å avslutte en meget oppløftende sesonge. FOTO: Marcus Liebold

– Høres ut som noe vi kan få bruk for i VM og?

– Ja, jeg tenker jo det. For å få litt kontroll på feltet. Alexander Kristoff er nok mest tjent med at det er et ritt med jevn fart og jevnt kjør med en gruppe foran. Et brudd som får gå så lenge som mulig, er optimalt for ham. Hvis rittet er mer åpent, og det største kanonene støter i det hardeste partiene i løypa, er jeg redd sjansene for at Kristoff henger på også minker.

– At han nevnes av Lanterne Rouge Podcast er vel bare nok en kompliment vi skal ta med oss på veien?

– Jeg tenker at den analysen er helt riktig. Andreas er ekstremt godt langt inn i rittene. Han er ingen spurter, så han har blitt god til å bruke den egenskapen i stedet. Det er en styrke han har brukt siden dagene i juniorklassen. Jeg husker måten han avsluttet karrieren i Uno-X på også (Giro della Regione Friuli Venezia Giulia, vår anm.). Der gikk han solo mot slutten inn til mål, etter å ha kjørt fra de andre foran de siste milene, sier han.

Kristisk til treningsplanen

Landslagssjef Kurt Asle Arvesen har hatt Leknessund i Uno-X-stallen tidligere, og er naturlig nok veldig oppmerksom på egenskapene hans.

– Det er kjempegledelig at han nå er tilbake på nivået der han forlot oss. Faktisk er han ikke helt tilbake med tanke på wattnivåene på tempo, men han kjører jo også et mye tøffere løpsprogram. Andreas har fått godt betalt for noen av sine bruddforsøk. Det han gjorde i Sveits var enestående, i tillegg til Tour de France og ikke minst Arctic Race. Han har tatt de rette stegene etter å ha hatt et ruskete førsteår som proff. Det er dog ikke noe unormalt i det, påpeker Arvesen.

Følg med på vår podcast – Gruppo Compatto:

Røper én av grunnene til at han valgte Uno-X

Gamletrener Holm mener endringer i treninga hans inn mot årets sesong har slått positivt. Det indikerte også et trenerskifte i DSM-laget. Nå er det Dajo Sanders som holder i treningsplanen hans.

– Jeg skal være den første til å være kritisk til det han fikk på treningsplanen i fjor. I år trener han rett og slett mye bedre. Det er kort fortalt mer mengde og intensitet i år, og jeg tror Andreas har fått en trener han trives godt med og som tar hans kvaliteter på alvor. Det har jo vært litt kritikk mot DSM-systemet fordi det er ting som bestemmes på nivået over treneren. Jeg har i hvert fall fått inntrykk av at det er større frihet der i år, sier Holm.

Arvesen sier følgene om muligheten til Leknessund underveis på den 266,9 kilometer lange fellesstarten i Wollongong.

– Jeg vil ikke si at Alex trenger å havne bakpå for at en rytter som Andreas får litt spillerom. Det kan godt være at vi vurderer fram mot søndagen at vi skal ha noen som går avgårde i mindre grupper underveis, og både Andreas og Tobias (Foss) kan være folk å sende ut der. Nå kan det jo hende at det faktisk er Tobias som får fleste rødglødende varsellamper til å gløde etter tittelen hans på søndag, men vi skal uansett prøve å sykle aktivt som lag underveis, presiserer han.

Peker mot Pogacar

Moralen i det norske er naturlig vis høy etter åpningen på mesterskapet i Wollongong. Leknessund ankom Australia tidlig sammen med Foss for å klargjøre seg til tempoen.

At Jumbo-Visma-rytteren skulle ikle seg regnbuetrøya på podiet i etterkant var noe de færreste hadde sett for seg.

– Det var fett og gøy at Tobias vant der. Samtidig var det nesten litt surrealistisk og merkelig. Jeg kjente litt på selv at det var vanskelig å legge seg den kvelden fordi man var såpass tilfreds med gullet hans. Det var så stort, faktisk. Særen var litt mer sånn vi hadde trodd og håpet på, men det gir jo også lettelse og glede for alle. Det blir jo ekstra gøy når man tar to gull på rappen på den måten.

Leknessund har fremdeles ikke syklet igjennom hele rundløypa i Wollongong, men regner med han blir godt kjent med løypa i løpet av 16 gjennomkjøringer natt til søndag.

– Vi bor i Gerringong 40 minutters kjøring unna, så det er en liten kabal med trening og logistikk som skal gå opp. Jeg så en god del av det under tempoen, og har kjørt opp den første av de to bakkene, sier han.

– Ut ifra det du har sett, og hørt – hva slags type rytter tror du ligger best an til å bli verdensmester?

– Jeg tenker jo på noen av dem som var med i Quebec og Montréal. De åpenbare man ikke kommer utenom er Tadej Pogacar og Wout van Aert. Det er klatrere med mye trøkk i tillegg. Van Aert er en stor favoritt, men når han ikke slår Pogacar i den spurten i Montréal, så klarer jeg ikke helt å se at han skal gjøre det her, heller. Det beviser i hvert fall Pogacar har trøkk i beina, sier Leknessund.

Kristoff: – Minner om Amstel-løypa

(Sykkelmagasinet): Alexander Kristoff har inntatt VM-byen Wollongong og har alt fått med seg én langkjøring (seks timer onsdag) og én intervalløkt med Anders Skaarseth, Rasmus Tiller og Sven Erik Bystrøm.

– Vi skulle egentlig vært på langtur i dag, men vi byttet om på dagene fordi det var nedbør på vei inn. Det var greie tall på dragene, så jeg føler egentlig at formen blir bedre og bedre, varsler den 35 år gamle, norske VM-kapteinen overfor Sykkelmagasinet.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

I løpet av langturen onsdag rakk han innom rundløypa i Wollongong og sløyfa som utfordrer rytterne oppover Mount Keíra. Førsteinntrykket er positivt for mannen som blant annet har fått med seg VM-sølv fra Bergen i 2017 og fjerdeplass fra Richmond to år tidligere.

– Jeg regnet med at bakkene inne på runden skulle ta rundt tre minutter. Det var litt i underkant av det, kanskje. Men den var omtrent slik det var beskrevet i forkant. Jeg er verken positivt eller negativt overrasket, sier han.

– Vegg på 18 prosent

Den første utfordringen er Dumfries Avenue (Mount Ousley) som også var del av tempotraséen der både Tobias Foss og Søren Wærenskjold opplevde å bli verdensmester. Den neste utfordringen er Ramah Avenue/Brokers Road, kalt Mount Pleasant, som egentlig er delt i to – men Kristoff regner det likevel for én og samme bakke.

– Den første av dem (Mount Ousley) er en kneik, men det regner jeg egentlig med å gli godt opp med feltet. Det er ett minutt der man står og trår litt. Så er det en kort utfor før man svinger til venstre (ut på Ramah Avenue) og der møter du veggen på 18 prosent og halvannet minutt. Deretter er det helt flatt i 4-500 meter, før du får den siste knekkeren, beskriver han.

VM-sjef Scott Sunderland benyttet seg av Berendries-bakken fra Flandern rundt, da han skulle beskrive den tøffeste delen opp Ramah Avenue.

– Minner om løypene i Amstel

I løpet av de siste dagene har forventningene om hvem som kommer til å gjøre det bra under fellesstarten natt til søndag norsk tid, vippet over på rytterne som gjør det godt under vårklassikerne Liège-Bastogne-Liège.

VM-sjefen peker ut Kristoff blant favorittene

Kristoff mener dog at løypeprofilen ikke er like tøff, selv om det selvsagt kan bli utskillelser med hardkjør tidlig.

– Jeg føler det er litt bakker slik man kjenner det fra Amstel Gold Race, egentlig. Bare at det skjer på brede veier, så da blir det vel egentlig litt lettere enn Amstel, og omtrent den samme lengden.

– Ikke like hardt som Liège med andre ord?

– Nå har ikke jeg kjørt Liège, da. Men jeg fikk kjøre Amstel Gold Race som førsteårsproff i BMC Racing. Det gikk ikke så veldig bra. Jeg ble satt inn på laget fordi det var noen andre ryttere som var ”askefast”, husker han.

Stusser over Pedersens valg

Mens Fabio Jakobsen, Jasper Philipsen, Caleb Ewan, Dylan Groenewegen og Arnaud De Lie er blant rytterne som ikke er til stede i Wollongong, synes Kristoff det merkeligste er at danske Mads Pedersen valgte å kaste inn håndkleet.

Pedersen har 79 rittdager i – mot Kristoffs 82. Og orket ikke tanken på å forlenge La Vuelta-bolken med to nye uker i Australia:

– Jeg kjenner ikke helt til grunnen til at han valgte opplegget han gjorde, men løypene her hadde passet ham godt. Kanskje det er fordi han har blitt verdensmester før og ikke bryr seg om det? undrer Kristoff.

– Er du overrasket over avgjørelsen?

– Med tanke på hvor godt han har kjørt i vueltaen, tror jeg han kunne gjort det bra her. Løypa er hard og han er god i harde løyper, sier han.

– Er det en frykt for at du selv ikke kommer til å overleve i denne traséen?

– Det er vel andre ryttere det er større sannsynlighet for at kommer til å bli verdensmester. Jeg hadde nok ikke satt penger på meg selv da denne løypa fort kan bli i hardeste laget. Men jeg synes ofte løypene blir lettere enn man hadde sett for seg i forkant. Det ble meldt at det var over 4000 høydemeter i Ponferrada, men jeg ble likevel nummer åtte der. Så jeg tror det er mulig å få til et godt resultat, selv om det er noe annet å vinne. I Ponferrada var det også folk som kom seg av gårde i forkant av feltet. Wout van Aert, Mathieu van der Poel og Tadej Pogacar er ryttere som kan stikke av på sisterunden, så de er nok favorittene i mine øyne, sier han.

– Worst case for meg

Det betyr 266,9 kilometer med overlevelse for nordmannen. I disiplin han for øvrig behersker svært godt.

Han frykter dog at noen lag vil starte hardkjøret alt under Mount Keíra-runden, som dukker opp rundt 35 kilometer inn i det rundt sju timer lange rittet.

– Det er vel litt worst case for meg, egentlig. At det blir hardt fra den lange bakken i starten og hele veien inn. Det var vel omtrent det som skjedde under VM i fjor, at de kjørte ifra tidlig og at det aldri samlet seg helt igjen.

På start vil det norske seksmannslaget i utgangspunktet kjøre for Stavanger-mannens sjanser.

– Planen vår er ganske åpenbar. Det er Alexander Kristoff som er plan A. Han har vist gang på gang i lange løp at han fortjener støtte rundt seg. Men Alexander har også vært tydelig på at han ikke trenger at fem mann sitter og venter på ham. Derfor har vi andre ryttere som kan prøve lykken i litt tidligere grupper, sier Kurt Asle Arvesen til Sykkelmagasinet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OPTIMIST TROSS ALT: Alexander Kristoff mener det er mulig for ham å sikre Norge et toppresultat i Australia. – Men vi har også andre muligheter, legger han til. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Slik vurderes de norske mulighetene

Mens Anders Skarseth trolig vil være opptatt med posisjonering av lagkapteinen, kan Tobias Foss, Andreas Leknessund eller Rasmus Tiller få mer handlingsrom mot slutten av rittet.

Kristoff innser at han i stor grad må stole på seg selv, eventuelt surfe på hjelpere fra andre lag mot slutten.

– Jeg tror vi er nødt til å kjøre med litt åpne kort. Det blir for dumt bare å satse på meg så gode ryttere på laget. Det koster ikke mye å ha folk ute i tidlige brudd, og da kan også vi bak senke skulderne. Det er ikke sånn at alle skal i brudd, men det vil være positivt for oss å ha ryttere som er med i løpet. Norge skal kjøre inn best mulig resultat, og det trenger ikke være meg som skal gjøre det. Jeg kan klare meg med én mann hvis det skulle samle seg mot slutten, og det vil heller ikke være opp til oss å samle det når det sprekker opp på sisterunden, sier Kristoff.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+)

Dødsruten i Pyreneene

– Hvordan vurderer du muligheten for det norske laget i en slik løype?

– Vi har et veldig godt og balansert lag. Det er det ingen tvil om. Vi har muligheter i forskjellige scenarioer underveis. Andreas Leknessund viste under Arctic Race hvor god han er når han kommer seg av gårde. Får vi han foran der vet vi hva han kan prestere. Tobias Foss er i bra form og klatrer godt. Han kan klare å henge seg på de beste når de angriper. Det kan kanskje Sven (Erik Bystrøm). Anders (Skaarseth) og meg er vel dårligst til å klatre, så han for nok hovedjobben rundt meg. Rasmus Tiller er jævlig sterk i en mindre gruppe mot mål. Både han og Andreas kan være fine folk å slippe litt tidlig. Så vi har flere muligheter enn meg for å si det sånn.

– Og dine egne sjanser?

– For meg handler det mest om å bite seg med. Det dreier seg om tre minutter med bakker, og da får vi se hvor mye det er mulig å tape også. Hvis man ikke står helt stille, bør det ikke bli så mye mer enn 20 sekunder. Hvis det blir litt strekk på det og mange henger i stroppen rundt meg, kan det være mulig å samle det mot slutten. Jeg har ikke mistet troen på at jeg kan kjempe om medalje og kanskje seier hvis det samler seg litt i min retning. Det var noe liknende i Bergen, og der klarte jeg akkurat å henge med over. Det var noen som sakk av der og, før de begynte å se på hverandre og det samlet seg på nytt. Det er litt den type ritt jeg håper på, avslutter han.

PS: Kristoff har slitt med sykdom fra GP Fourmies den 11. september og fram til nå. Det dreier seg om en litt langvarig forkjølelse, men i følge hovedpersonen selv er han på bedringens vei.

Sportssjef Hans Falk har fått blodkreft

(Sykkelmagasinet): En ordinær helseundersøkelse tidligere denne uka, fikk et svært dramatisk utfall for sportssjef Hans Falk i Norges Cykleforbund. Her fikk han nemlig beskjed om at han var rammet av akutt leukemi (blodkreft).

– Jeg snakket med ham tidligere i denne uka, og visste at han skulle til en legesjekk. Derfra gikk det til at han måtte inn til Ahus mandag kveld. På morgenen dagen etter fikk jeg og noen av de andre lederne en tekstmelding om at han hatt fått blodkreft, sier Kai Lexberg i Norges Cykleforbund til Sykkelmagasinet.

Lexberg agerer vanligvis som landslagssjef for juniorlandslaget, men har nå påtatt seg å løse arbeidsoppgavene til sportssjef Falk i det kommende mesterskapet. Alt i morgen reiser han ned til Wollongong sammen med Knut Lund. I setet ved siden av dem skulle Falk ha sittet etter den opprinnelige planen.

– Hvordan har du og miljøet rundt norsk sykkelsport tatt imot denne sykdomsbeskjeden?

– Først og fremst munner det ut i omtanke for «Hampe». Man blir rett og slett veldig bekymret for helsen hans. Så er man også nødt til å holde hodet klart og tenke praktisk. Det brant jo litt med VM som er rett rundt hjørnet. Normalt er det Hans som står for planlegging inn mot mesterskapet, men dette skal vi løse. Når det gjelder andre utøvere er det nok mye av det samme. Omtanke for Hampe. Det er veldig mange som skal til Wollongong som har hatt Hampe som leder enten som junior eller U23-rytter – og i tillegg som eliteutøvere. Vi får bare håpe at det går bra. Han blir sykmeldt i en periode, men han er klar i hodet og var ved godt mot da jeg snakket med ham i går, sier Lexberg som senere fredag skal innom sykehuset for å hilse på.

– Du som kjenner han godt som type, hvordan tror du han reagerer på en slik beskjed?

– Hans er tidligere idrettsutøver. Han er vant til å slåss. Jeg er helt overbevist om at han går inn i fight-modus. Det tar likevel tid å bearbeide slike ting. Han har kjent på at noe ikke stemte de siste dagene, og sånn sett stemte jo den følelsen. Jeg håper selvsagt på det beste, sier Lexberg.

Stokker om på lederplass

Opprinnelig skulle han ledet herrer elite sammen med Arvesen på den 266,9 kilometer lange landeveisrittet natt til søndag, norsk tid. Nå er det klart at kollega Ensrud fra Uno-X Pro Cycling Team tar plassen.

– Da jeg fikk den beskjeden skjønte jeg at jeg måtte akselerere fort for å få oversikten. Det første jeg gjorde var å snakke med Kurt Asle Arvesen, Arne Gunnar Ensrud og Knut og lurte på om de kunne hjelpe meg med alt det praktiske. Sammen med Stian Remme (U23) og Carl Erik Pedersen (kvinner elite) føler jeg vi har ganske god kontroll. Vi har i hvert fall fått oversikt over totalbildet med bestilling av flybilletter, overnatting og den slags. Så får vi hjelpe hverandre litt med det praktiske der nede når det kommer til registrering av lag og taktiske møter, sier han.

Nedslående melding fra NCF

Det var tidligere fredag at nyheten om sportssjefen helsetilstand kom. Norges Cykleforbund sendte blant annet ut denne uttalelsen:

«Norges Cykleforbund informerer om at sportssjef Hans Falk har fått akutt leukemi, og er derfor sykemeldt på ubestemt tid. Han skal igjennom flere tøffe behandlinger, og vil derfor ikke være tilgjengelig en periode. Hans skal da heller ikke til VM Landevei i Australia.»

Falk har tidligere vært syklist, og jobbet som sportssjef i det svenske forbundet i 11 år. Han var først utøverutvikler i Norges Cykleforbund, før han overtok jobben etter Steffen Kjærgaard som sportssjef i 2012.

Forbundet ber nå om at sportssjefen får ro.

Giro d’Italia: Profilene

6 profiler i verdens vakreste ritt, Giro d’Italia.

Continue reading «Giro d’Italia: Profilene»

Arvesen: – Jonas er en framtidig road captain

«Mamma har stått på servicelinja i 30 år. Først med storebroren min (Anders), og så rett over på meg og Filip,» sier Jonas Iversby Hvideberg med et smil. Guttungen fra Rolvsøy har blitt stor. I høst flyttet han inn i leilighet med kjæresten i Kværnerbyen, på østkanten av Oslo.

Neste år venter proffeventyret med Team DSM.

Men fremdeles hender det at han setter kursen mot hjemtraktene i Fredrikstad, og de samme omgivelsene han nettopp har forlatt.

«Når man sier at man kommer fra Rolvsøy, og ikke Fredrikstad, så tenker folk at man bor langt utenfor byen. Det er type fire kilometer til sentrum av sentrum fra der jeg vokste opp. Og det er tettbygd hele veien inn. Samtidig hadde vi skogen omtrent rett ut fra hagen, og nydelige landeveier,» forklarer han.

«Landlig, men sentralt. Jeg trivdes utrolig godt med å vokse opp der.»

Er det en av grunnene til at han bosatte seg på østkanten av Oslo også?

«Ja, det er fint å bo her,» sier han ser utover Oslo-gryta fra Ekebergrestauranten.

Nedenfor summer biltrafikken videre ut av sentrum via Mosseveien. Morgendisen har begynt å slippe taket i den kalde, klare dagen.

«Jeg er ikke så fan av å sykle vestover. Du må først igjennom sentrum, og så må du langt ut til Asker før det blir bra. På denne siden, når du passerer Ski, så er det nesten ikke biler der.»

Derfra er det også strake veien hjem til Østfold.

Sykkelfamilie.

For litt over tre år siden satt jeg og leste startlistene foran Sundvolden GP, og fant et helt lag som omtrent bare besto av Iversby Hvidebergs. Instinktivt tenkte jeg: Her ligger det en sak!

Det var Jonas og tvillingbroren Filip. Storebror Anders, på det tidspunktet alfahannen i Iversby Hvideberg-klanen med norgesmestertittel fra U23-klassen fra 2006, og pappa Arnfinn som trener og mamma Bjørg som alt-mulig-kvinne.

Storebroren fikk en sesong hos italienske Clazaturieri Montegranaro, en hos belgiske Team NHT – før han avsluttet i Team Trek Adecco. I dag driver han sykkelbutikken ”Sykkelstasjonen” i plankebyen.

Iversby Hvideberg-familien har vist seg å være handlekraftige. På St. Hans-aften i 2019 munnet U23-fellesstarten på Ås i Akershus ut i et trafikalt kaos, som på tredje forsøk ikke ga sjefskommissæren annet valg enn å blåse det hele av. Oslofjord-tunnelen var stengt, og trafikkbelastningen generelt altfor stor på veinettet i nærheten. Bilistene ga blaffen i funksjonærene, og satte dermed rytternes liv og helse på spill. I Askim et par dager i forkant hadde Jonas Iversby Hvideberg vunnet NM-gateritt i juniorklassen.

Med uforrettet sak var det derfor et skuffet brødrepar som brukte energien på landeveissykkelen til å sykle hjem til Rolvsøy den dagen. Langs fylkesvei 115, gjennom Skiptvet, fikk guttene et innfall om at fellesstarten heller skulle blitt arrangert der. Etter hjemkomsten litt over fire timer senere, tok det ikke mange dagene før mamma Bjørg tok en telefon til lederen i Skiptvet Ski og Sykkel, og samtidig tilbød seg å dele arrangørbyrden med Fredrikstad SK.

Slik la sykkelfamilien Iversby Hvideberg grunnlaget for at Idar Andersen (Uno-X Pro Cycling Team) kunne bli kåret som norgesmester på landeveien i U23-klassen, søndag 1. september.

Som Andersen, var Jonas også del av den gylne ’99-generasjonen. Begge hadde to år tidligere, sammen med Andreas Leknessund, blitt hentet til Uno-X, da de gjorde alvor av tanken om å legge fundamentet for Norges råeste U23-satsing.

Stri og bestemt.

Pre junioralder var det lite som tydet på at Jonas hadde noen stor karriere som sykkelrytter foran seg. Sportssjefen ved toppidrettsgymnaset i Bærum, Lars Holm, kan derimot bekrefte at østfoldingen kapret den siste av de åtte ledige plassene, da han kom inn på sykkellinja høsten 2015.

«Filip var mye bedre da de to begynte hos oss. Han var raskere og litt smalere. Hadde du spurt meg når de var 16-17-åringer, hadde jeg sagt at Filip hadde blitt den beste. Forskjellen mellom de to, ligger nok i staheten og det mentale,» sier Holm til Sykkelmagasinet.

NTG-sjefen har i dag jobbet seks år sammen med Jonas. Tre år på toppidrettsgymnaset, og tre år som coach i Uno-X-systemet. Tidligere i høst hadde de en avsluttende middag som markering for at samarbeidet nå var over. Den nå 21 år gamle gutten er klar for et nytt liv: En tilværelse som utenlandsproff.

***

Det er ekstremt fascinerende at det var den kortvokste, utadvendte og skoleflinke Jonas som endte opp som spydspissen i tvillingparet. Filip ble aldri plukket opp av noe kontinentallag, og har i dag skiftet fokus mot høyere utdanning i stedet.

Fra Ekebergsåsens gourmet-messige toppunkt spør jeg Jonas om han har reflektert noe rundt at han sitter her nå med sykkeltøy fra topp til tå, med DSM-kontrakt i baklomma, og ikke Filip?

«Jeg tror det er en god blanding av tilfeldigheter, men også veldig mye hardt arbeid og dedikasjon,» sier han.

Han peker på det faktum at man tidlig i tenårene ikke var ferdig utviklet, og at både vekst og prestasjoner kan komme i ujevne byks i den alderen:

«Jeg var litt seint ute. Da jeg først kom inn på NTG, tok jeg kjempesteg med en gang, da skjøt min vekst skikkelig fart. Andre som hadde det et år tidligere, kom kanskje inn på NTG fordi de alt hadde hatt den veksten. De var gode, men så stagnerte de litt. Det skjedde med meg også, men jeg fikk det litt senere. Jeg føler jeg alltid har jobbet veldig dedikert og hardt, men da jeg var yngre hadde jeg ikke resultatene,» innrømmer han.

Opptaket hos NTG i Bærum var altså preget av tilfeldigheter. På Jonas virket det som at ”siden Filip alt skulle inn, så var det kjekt å ta inn broren også”. Ønsket om å komme inn i Bærum hadde ligget der lenge. Det var der storebror Anders også gikk tidlig på 90-tallet.

Jonas forteller at det tok litt tid å vende seg til Holm som trener, da han oppfattet ham som litt streng i starten. Disiplinen var det imidlertid en god grunn til. I forkant hadde sportssjefen fått beskjed om at gutten måtte tas litt hardt – av mamma Bjørg:

«He-he, det stemmer faktisk det. Da Jonas skulle begynne hos meg, ringte mora meg for å advare. Han er så stri og bestemt, at jeg måtte være litt hard i klypa med ham, for å få ham til å fungere godt. Det gjorde jeg, også. Jeg var beinhard med ham,» sier Holm.

Korona og formutløsning.

Det var i 2020, den beryktede korona-sesongen, at brikkene virkelig begynte å falle på plass for Jonas. Den siste måneden av oppkjøringen foran EM i Plouay, tilbrakte han i leiligheten til treningsmakkeren Andreas Leknessund i Uno-X-landslaget. «Jeg pleier å stå opp tidlig, så lager jeg og spiser frokost mens han fremdeles sover,» forklarte han til TV 2.

De viktigste oppdagelsene ble gjort på landeveissykkelen.

«Jeg var i kjempeform, men mot internasjonal motstand visste jeg ikke helt hvor jeg lå an. Det gikk bra da vi startet opp igjen, og jeg klinket til i NM.»

«Uka etter var det EM. Jeg visste at jeg var i god form, og vi gikk for å vinne. Samtidig var det halvannet år siden vi konkurrerte i U23-klassen forrige gang. Selv om man vet man har muligheten til å vinne, virker det likevel fjernt og utenkelig. Jeg er aldri sånn at jeg sier: ”I dag skal jeg vinne. Uansett!”. Jeg er mer der at om det klaffer, så kommer det til å gå bra i dag. Om det blir første- eller femteplass, synes jeg er vanskelig å si. Jeg synes det er så mange tilfeldigheter innenfor sykling,» sier han.

På tross av at Iversby Hvideberg grep sjansen sin da kaptein Markus Hoelgaard hadde en ”off-dag” i NM-løypene på Røyse, så er det fremdeles langt igjen til en proffkontrakt med et tapt NM-gull i en millimeterduell mot Sven Erik Bystrøm.

Et par dager før EM-fellesstarten i franske Plouay, hadde Kurt Asle Arvesen likevel vært freidig nok til at han sendte en tekstmelding til agentkompis Manuel Quinziato: «Du kommer til å få en ny rytter på blokka her nå,» skrev Arvesen og trakk fram Iversby Hvideberg.

«Og så vant, han! Jeg var litt heldig med den,» innrømmer Arvesen overfor Sykkelmagasinet. På de avsluttende rundene i Frankrike byttet Leknessund og Iversby Hvideberg på å angripe annenhver gang.

«Det er mange som tror at når du vinner et mesterskap, så var du den aller beste. Du har nok gjort mye rett og jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg løste rittet. Samtidig vet jeg at det var 50 prosent sjanse for at jeg skulle vinne der, og 50 prosent sjanse for at Andreas gikk der. Vi gikk på annethvert støt. Det kunne like gjerne ha vært ham. Jeg kunne ha gjort alt riktig i det rittet uten å vinne. Jeg tror mange glemmer hvor sinnssykt mange tilfeldigheter det dreier seg om – spesielt i slike åpne ritt,» forteller Hvideberg.

Et øyeblikks genialitet.

Det er dog en liten detalj i den avslutningen der, som også viser fram noe av 21-åringens storhet som idrettsutøver: Evnen til å tenke klart i avgjørende situasjoner.

På vei mot mål sammen med Anthon Charmig fra Danmark og Vojtěch Řepa fra Tsjekkia, så valgte han å plassere seg bakerst på rekka. Tross i at feltet ikke var langt unna.

«Jeg vil tørre å påstå at hodet mitt er den største styrken min i et sykkelritt,» sier han. «Når jeg kommer i en situasjon hvor det koker i finalen, så klarer jeg å tenke klart og ta avgjørelsen jeg mener er best i det øyeblikket. I EM føler jeg egentlig at jeg får det litt billig, men jeg tør også å sette meg på hjul, selv om feltet bare er fem meter bak med to kilometer igjen. Den eneste måten jeg kan vinne på, er om de drar meg ut på oppløpet. Hvis ikke er det ingen vits. Du må tørre å ta den avgjørelsen, og vite at det er det beste valget der og da,» sier han etter å ha spilt på at Søren Wærenskjold og et par andre lagkamerater fremdeles hang med i gruppa bak.

Det ble EM-trøye, den dagen. Er det én ting signeringskåte profflag merker seg, så er det store internasjonale seirer.

2020-sesongen skilte seg ut fra alle andre, og kanskje hjalp det til at det ikke ble avholdt noe verdensmesterskap i U23-klassen det året. Skulle du ut og slå deg på brystet og signere en rytter med en særegen trøye, så hadde Leknessund alt blitt enig med DSM året i forveien. Nå var det også interesse for å hente lagkompisen dit.

Det er mange tilfeldigheter som slår inn i løpet av et sykkelritt, en sykkelkarriere og i løpet av et langt liv. Som perfeksjonist kunne nok Iversby Hvideberg ideelt sett tenkt seg å utradere flesteparten av dem. Det er likevel noe magisk over at det var nettopp Andreas og ham som satt med hver sin EM-trøye (Leknessund vant nemlig U23-tempoen i EM), og i tillegg var på vei mot samme profflag.

Nå var det imidlertid ikke på grunn av broren, eller Andreas for den sakens skyld, at han glapp inn gjennom nåløyet. Denne åpningen hadde han laget selv.

«Andreas er en bra fyr. Det gjorde det lettere for meg å velge DSM. Jeg skal ikke legge skjul på at han spilte en rolle i den avgjørelsen. Jeg liker både å trene og sykle med ham. Vi har klart det bra tidligere, så jeg tror vi har god nytte av hverandre i samarbeidet vårt.»

Må slippe kontrollen.

«Han gjør alt riktig. Han gjør alt perfekt. Han legger seg tidligst og gjør ting etter boka. Det betaler seg i form av prestasjoner. Når han sykler, gjør han mye rett der også. Han avgjør rittene til sin fordel og det er ikke nødvendigvis bare fordi han er den sterkeste. Da han vant Paris-Tours, så han en mulighet underveis. Det er litt typisk, han. Han forstår hva som er det riktige valget underveis,» sier Andreas Leknessund om treningskompisen.

INGEN BENKESLITER: Jonas Iversby Hvideberg har vært en garantist for gode prestasjoner de siste årene for Norge og Uno-X Pro Cycling Team. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

 

Etter at Iversby Hvideberg også meldte sin ankomst til hovedstaden, har den kommende DSM-duoen fått til noen fellesøkter den siste måneden.

Andreas i rollen som den impulsive og angrepsvillige gjøgleren, mens Jonas heller mer mot det trauste og analytiske.

«Jeg kan være veldig strukturert og systematisk. Jeg gjør ting etter boka. Andreas befinner seg helt i andre enden. Han gjør veldig mye bra, men er også mer ustrukturert og tar ting mer på sparket. Det er nok et område jeg også må bli bedre på. Slippe litt opp på kontrollen. Andreas trenger kanskje litt mer kontroll. Når vi møtes, er vi nødt til å finne en gyllen middelvei,» sier Iversby Hvideberg.

Neste år blir de trolig å se sammen under brosteinsklassikerne. Der vil også de forskjellige personlighetene deres skinne igjennom i rollefordelingen. Det er Andreas sin styrke å angripe fra langt hold og presse konkurrentene over på defensiven i forkant av spurten. Jonas kommer trolig til å bruke sitt kloke hode og gode beslutningstaking i en mer tilbaketrukken rolle. På sikt krysser han av de fleste boksene til det som kan bli en solid road captain.

Under Tour de l’Avenir 2021 var det østfoldingen som styrte de norske troppene – både før og under det franske etapperittet.

På hans initiativ ble det nemlig trommet sammen til høydecamp i Bormio med noen av lagkameratene i Uno-X-leiren. På landeveien var han road captain for Norge da Tobias Halland Johannessen vant sammenlagt i l’Avenir. Deretter misset Iversby Hvideberg både EM og VM denne sesongen, etter en velt underveis i Brussels Classic.

«Han tok kragebeinet og gjorde unna forberedelsene på rulla til de siste rittene. Så slår han tilbake med seier under Paris-Tours. Det sier litt om hvor dedikert han er,» poengterer Kurt Asle Arvesen overfor Sykkelmagasinet.

Eresfjordingen utviklet seg også til en hardhaus av en klassikerrytter, og dels en slags løytnant rundt Fabian Cancellara i CSC-laget. Han tror 22-åringen vil gå en tilsvarende vei utenfor Uno-X-prosjektet: «Han er absolutt god nok til å sykle i WorldTouren,» påpeker Arvesen.

«Jonas har vært blant de dominerende rytterne i U23-klassen. Han har tatt store steg de siste åra, og det er helt naturlig at han ønsker å prøve seg på det høyeste nivået. Han er en proff i alt han foretar seg som person. Det er sykling som er hovedfokus. Han er en drømmerytter å ha i stallen. En som er behjelpelig på alle områder, enten det skulle dreie seg om lagkompiser eller oss i lagledelsen.»

Liker slitet i Roubaix.

Så langt i karrieren har U23-utgaven av Paris-Tours stått fram som noe som minner om drømmerittet. Seier i år, et ambisiøst forsøk på seier i fjor da Rune Herregodts holdt solo unna – og tredjeplass bak Alexys Brunel og Joel Suter i 2019.

«Det er nok kanskje favoritten min, ja,» sier han med et lurt smil. «Det er 180 kilometer, noe som er langt for å være et ritt i U23-klassen. Det er nok en fordel for meg. Det er vanligvis sidevind etter fire-fem mil og gruspartier de siste 60 (kilometerne), så da skjer det nesten noe hele tiden. Det er sinnssykt hardt og krevende. Du har på en måte alle elementer for å skape et offensivt ritt med trange veier, utforkjøringer og grus mot slutten,» sier han.

Også brosteinsritt er noe som passer ham godt. Som sylfersk junior i 2017 tok han med seg en femteplass fra Paris-Roubaix.

«Det kom helt ut av det blå. Jeg datt av på de fire, første sektorene. Jeg hadde så lite erfaring med å sykle på det nivået. Jeg klarte aldri å sitte i posisjon til å være del av gruppa ut av partiene. Så da ble det til at jeg kjørte meg opp igjen når det roet seg ned mellom dem. Jeg hadde egentlig en jævlig bra dag på sykkelen.»

Husker han hvem som vant?

«Jeg tror det var Tom Pidcock. Han vant for øvrig også da jeg syklet U23-utgaven i 2019.»

Hva tenker han om Paris-Roubaix blant proffene?

«Jeg tror det er et ritt jeg kommer til å like veldig godt. Det er så mye slit underveis. Det er jo det jeg trives aller best med.»

Lansert som road captain.

Arvesen har for lengst lansert Iversby Hvideberg som en framtidig road captain i klassikerne. Da er man rytteren som ’calls the shots’ underveis, og passer på kapteinene sitter riktig plassert foran kritiske elementer i løypa.

«Du har Luke Rowe, for eksempel. Hvis du ikke kjenner sykling, så: Hvem faen er Luke Rowe? Når du kommer inn i gamet, så ser du hvor sinnssykt viktig han er for Egan Bernal og Geraint Thomas. Hvis det er én de skal ha med seg til Tour de France, så er det Rowe. Han setter dem av i teten hver eneste dag. Er det sidevind, så sitter de i den første vifta. Er det hektisk i en finale, så er de foran splitten.»

«Du tenker ikke at det kan være vanskelig å motivere seg for en slik rolle på lang sikt?»

«Nei. Anerkjennelsen i miljøet er mer enn nok for meg. Jeg har aldri syklet for å komme på førstesiden av avisa. Jeg har syklet fordi jeg synes det er gøy. Jeg har sett en type nisje som passer meg veldig bra. Å være en person som tar avgjørelser, og hvis man skulle bli med på et lag som vinner Tour de France et år: Selv om ikke det er jeg som står øverst på podiet, så kommer jeg til å leve godt med vissheten om at jeg tok en avgjørelse som hjalp en lagkamerat til å ta den seieren og hvor høyt det verdsettes i miljøet.»

På vei inn i DSMs treningsregime er det ikke nødvendig med en advarende telefon fra mamma. Et detaljfokusert regime bør passe han nokså bra. Sammen med treneren har det blitt presisert at dette er en rytter med behov for medbestemmelsesrett i treningshverdagen.

Iversby Hvideberg er for øvrig kjent som en type som notorisk lesser på litt ekstra i treningshverdagen, dersom han føler for det:

«Jeg har sagt ifra at jeg liker å trene mye. Ser du på treninga jeg har gjort, er noe jeg har veldig trua på. Det er det som har fått meg hit, så noe må jeg ha gjort rett.»

«Det føler jeg de har forståelse for. Jeg har hørt at de kan være litt strenge, men for meg virker det som de er litt på vei bort fra det og hører mer på utøveren. Jeg tror de har innsett at det må et lite skifte til. Sesongen deres i år (2021) har ikke vært god nok ut ifra hva de sikter mot. Det handler om å finne ut hvordan de skal bli bedre. Det holder de på med nå.»

Skulle det begynne å butte litt i den nye treningshverdagen eller etter harde ritt på sykkelsetet, er det godt å vite at veien hjem til Rolvsøy er kort.

«Andreas har snakket noe om snickers-kake, er det noe du lokker ham med for å få ham med ut på langtur?»

«Den er ganske farlig, ja. Det er en av mammas spesialiteter. Hun er over snittet glad i bake søtsaker. Marsipan er en annen klassiker i førjulstider. Jeg tror nok også Andreas gleder seg til jul og håper å sikre seg litt marsipan. Lars Holm er nok en annen som nok bare sitter og venter. Jeg gleder meg jeg, og,» sier Iversby Hvideberg.

La oss håpe det er rom for søtsaker også innenfor DSM-systemet.

Anbefalt lesestoff: Giro d’Italia #3

Giroen er lidenskap. Giroen er dramatikk. Giroen er feinschmeckernes egen Grand Tour. Her er våre anbefalte artikler om magiske Corsa Rosa.

1. Barolo

Italia bogner over i vakre sykkeldestinasjoner. Langhe-dalen er kanskje ikke den mest kjente, men det vesle vindistriktet i Piemonte kan skilte med det meste av hva syklistens hjerte måtte begjære.

Barolo, bondekrig & bratte bakker

2. Magni

I år ville Fiorenzo Magni fylt 100 år. Vi utforsker livet og ettermælet til det enorme sykkelikonet fra Toscana som endret sykkelsporten for alltid, på mer enn én måte.

Mannen som endret sykkelsporten for alltid

3. Bottecchia

I 1927 rammes sykkelsporten av tragedie. En stor mester er abrupt gått bort, attpåtil under gåtefulle omstendigheter. Selv den dag i dag er dødsfallet til Ottavio Bottecchia innhyllet i mystikk og politiske konspirasjoner.

Tour de France-mesterens mystiske død

4. Sindre Lunke

Den 100. utgaven av Giro d’Italia ble historisk jevn og spennende. Giro-debutant Sindre Skjøstad Lunke forteller oss hva som skjedde på innsiden av feltet da han hjalp Tom Dumoulin ta rosa trøye i Milano.

På innsiden av en hjelpers Giro d’Italia

5. Arvesen

Selv setter han sine to etappeseirer fra Giro d’Italia høyest i karrieren, men livet i støvellandet var nære på å ta knekken på Kurt Asle Arvesen.

– Seieren i Giroen ble min personlige revansj