Brosteinsklassikerne Archives - Page 2 of 3 - Sykkel

Slik har de jobbet med opptrekket rundt Kristoff

(Sykkelmagasinet): På lista over lagene med flest innkjørte UCI-poeng hittil i år, er belgiske Intermarché-Wanty Gobert høytflygende med en fin-fin fjerdeplass.

Forvandlingen har ikke skjedd plutselig, men gradvis. Foran WorldTour-oppgraderingen i fjor, fikk man knapt med tid. Satsingens nye performance manager, nederlenderen Aike Visbeek, var ikke innenfor portene før oktober, 2020.

Det er først nå arbeidet han og teamet rundt ham har lagt ned, har vist seg i praksis.

– Jan Hirt, Alexander Kristoff og Biniam Girmay har vunnet allerede. Hva har du egentlig gjort med Wanty-laget?

– Jeg får det spørsmålet ofte nå, og det er hyggelig det. Generelt, på det tidspunktet jeg kom inn i satsingen, så fungerte egentlig ikke prestasjonsbiten. I fjor høst kom hadde kun 10 av rytterne som samarbeidet med en fulltidsansatt trener i regi av oss. Nå er det antallet 24 ryttere. Utøverne trengte å få satt treningen inn i system. Vi har også ansatt to ernæringsrådgivere. Disse grepene vi har gjort, har begynt å gi seg utslag på landeveien, sier Aike Visbeek til Sykkelmagasinet.

Opptrer som en kollektiv enhet

Nederlenderen forteller at de kom godt forberedt til den første treningssamlingen i Spania foran årets sesong. Direktivene om hvordan de skulle arbeide og hvordan ting skulle gjøres, var krystallklare. I stedet for å sette av tid til team-building eller ’overlevelses-tur’, ble det jobbet beinhardt. Tre til fire timers trening hver eneste dag. Møter utover ettermiddagen og kvelden, og deretter litt sosialt.

Vel over i månedsskiftet januar/februar, viste blant andre Kobe Goosens, Jan Hirt og Biniam Grimay vei for resten av laget. Alt den 27. januar klang det i bjellen: Grimay spurtet inn til årets første seier i Port d’Alcudia på Mallorca.

Der det belgiske laget kanskje har imponert oss mest er måten de jobber kollektivt for hverandre på. Under UAE Tour ble toget som satte opp Jan Hirt til sammenlagtseier sammenliknet med Team Sky i velmaktsdagene. Også spurtopptrekket rundt Alexander Kristoff har tatt mye plass i hovedfeltet i første del av 2022.

Visbeek påpeker at opptrekkstoget er noe de har jobbet metodisk med fram mot sesongstarten.

– Alt under samlingen vi hadde i desember, så hadde vi tre møter for spurterne i laget. Vi hadde også egne møter med rytterne som utgjør spurtopptrekket. Vi ønsket å få gjort dette før sesongen startet og satte oss ned for å bli enige om hvordan vi skulle gjøre det. Vi lagde oss en plan og begynte å trene på opptrekket. Da sesongen startet hadde vi alt utviklet rollene og begynte å gjøre skikkelig gode opptrekk. Jeg tror rytterne setter pris på slike ting. De ser mer fram imot rittene hvis de vet hvilke roller de har å forholde seg til i forkant. Og så hjalp det selvsagt at vi fikk en god start, sier Visbeek.

Minner om Katusha-dagene

Det var møter med den tidligere sportsdirektøren fra Team Sunweb og SEG Racing Academy som våren 2021 overbeviste Kristoff tidlig om å forlate UAE-Team Emirates.

Det var blant annet performance-biten det gikk på: Rolle i laget, ritt, utstyr og ernæring.

Etter hvert ble også Adrien Petit hentet inn fra Total Energies, og da begynte det nye opptrekket å ta form.

– Han er en god opptrekker og road captain. For oss var det en stor investering, men samtidig en viktig brikke. Det er andre områder vi ikke er like sterke på som lag, men vi valgte å bruke pengene for å lage et godt opptrekkstog. Andrea Pasqualon hadde vi i laget allerede. Han er god nok til å vinne ritt selv, og kommer til å få sine sjanser. Han har gått med på å være en del av opptrekket, fordi han får jobbe med Alexander.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOD STEMNING: Trening og ernæring er satt i system av den nye performance manageren hos Wanty-laget. Det setter Alexander Kristoff pris på. (Photo by Alessandro Volders / @cyclingmedia_agency).

Et godt moment for Wanty er at spurtopptrekket også inntar klassikerne sammen. Det gjør at tankene enkelt går tilbake til Katusha-dagene, der Kristoff hadde Marco Haller, Jacopo Guarnieri og – etter hvert – Michael Mørkøv tett rundt seg.

Hittil har det gjerne vært Dimitri Claeys, Sven Erik Bystrøm eller Loic Vliegen som har fungert som fartsholder inn mot flamme rouge (banneret som indikerer starten på den siste kilometeren). De siste 800 meterne er det først Pasqualon som skal i aksjon, før det er Petits oppgave å lede ut nordmannen foran de siste 200 meterne.

Italieneren har gjort en strålende jobb for kapteinen sin hittil. Under Clásica de Almería tro han først ut av pedalen, men klarte likevel å kjempe seg opp igjen og gi opptrekkstoget den foretrukne posisjonen inne ved gjerdet inn i den siste svingen. Også under Volta ao Algarve jobbet Paqualon strålende for å tette luka den voldsomme fartsøkningen Remco Evenepoel gjorde i forkant av spurten.

– Veldig klar over at andre er raskere

Det finnes jo mange raskere spurtere der ute, så hvorfor satser man egentlig på en gammel ringrev som Kristoff? For det første er Wanty-laget lite i den store sammenhengen, å hente for eksempel Dylan Groenewegen hadde nok blitt altfor dyrt.

For det andre, så tenker Visbeek helt motsatt. Dersom spurteren hans ikke er blant de alle raskeste, da er det jo desto viktigere å bygge et godt opptrekk rundt ham:

– I Valencia så opptrekket bra ut, men Kristoff manglet toppfarten mot spurtere som Fabio Jakobsen og Matteo Moschetti. Hva tenkte du da du så det?

– Vi er veldig klar over at Alex ikke har den aller raskeste spurten, men derfor er det også å ha et sterkt opptrekk rundt ham. Det vi vet er at han er veldig stabil i prestasjonene og har en veldig god avslutning etter et hardt ritt og en hard finale. Det er helt klart andre ryttere der ute som er raskere, derfor prøver vi også å gi ham bedre posisjoner å åpne spurten sin fra. Han er en rytter som er nødt til å avleveres i høy hastighet. Adrien Petit er rask og det gjør at vi er i stand til å tette litt av luka opp til toppspurterne, påpeker han.

Kristoff: – Føler meg mer konkurransedyktig

Etter overgangen til Wanty, er den sportslige hverdagen snudd på hodet for 34-åringen fra Stavanger. I UAE-drakten var presset langt større, og fokuset på klassikerne druknet litt med den vanvittige framgangen til Tadej Pogacar i Grand Tours.

Det ble heller ikke investert rundt Kristoff, slik han hadde håpet på innenfor laget. Med overgangen til Wanty, ble han igjen hentet som kaptein. Dessuten har han fri passasje inn mot både brosteinsklassikerne og Tour de France.

– Er det litt morsommere å sykle igjen nå, enn det var i UAE-Team Emirates?

– Ja, det er morsommere når man føler seg mer konkurransedyktig, sier Kristoff til Sykkelmagasinet.

NYTT UTSTYR: Rytterne har kommet med gode tilbakemeldinger på aero-rammen til det tyske merket CUBE. (Photo by Alessandro Volders / @cyclingmedia_agency).

– Kan du si litt om hvordan dere jobbet med opptrekket inn mot årets sesong?

– Vi har jobbet litt med det, men det beste samarbeidet får man av å kjøre ritt sammen. Jeg synes vi har gjort det bra i sesongstarten og tror vi skal levere på samme nivå videre også. Jeg gleder meg til fortsettelsen, sier han.

Skal ikke bli med på hardkjøret til Van Aert

Lørdag begynner den belgiske våren med Omloop Het Nieuwsblad med start i Gent og målgang i Ninove. Selv om Wanty-laget har startet sesongen godt, er det som vanlig Quick Step-Alpha Vinyl, Trek-Segafredo og Jumbo-Visma som må bære favorittstemplet.

I tillegg vil både Lotto Soudal og Alpecin-Fenix ha berettiget håp om en topplassering i etterkant av møtet med Muur van Geraardsbergen og Bosberg dypt inn i finalen.

I øyeblikket passer det Visbeek godt å tone ned forventningene rundt Kristoff & Co:

– Det vi ønsker oss fra klassikerne er consistency, sier han og forklarer:

– Vi håper å ta med oss topp 10-plasseringer underveis, og innimellom stikke av med en topp 5 eller en tur opp på podiet, aller helst i et av WorldTour-rittene. Det vil være bedre enn hva vi klarte i fjor. Vi tok fjerdeplassen i GP Scheldeprijs og hadde en hel plasseringer rundt 12-20. Jeg tror vi er nødt til å spørre oss litt om hva som er realistisk for en rytter som Alex. Jeg mener han kan henge med helt i toppen av ritt som Milano-Sanremo og Gent-Wevelgem. Det har jo også vist før. Hvis tendensen fortsetter slik vi så denne sesongen, at en gruppe på fire-fem mann med Kasper Asgreen, Julian Alaphilippe, Wout van Aert, Mathieu van der Poel og Sonny Colbrelli åpner finalen tidlig, så er ikke planen at vi skal være der sammen med dem. Men forhåpentligvis har vi flere ryttere i gruppe bak dem, som drar lasset i samme retning.

– Så målet foran Omloop Het Nieuwsblad blir?

– Igjen tror jeg vi skal være realistiske, selv om vi har åpnet sesongen bra. Dersom Jasper Stuyven, Wout van Aert og noen andre går til over Geraardsbergen, så skal vi være fornøyd hvis vi har ryttere med inn blant de ti beste, sier Visbeek.

PS: Til start under lørdagen Omloop Het Nieuwsblad stiller også Sven Erik Bystrøm. Haugesunderen klatret strålende på småkuperte etapper i Algarve nylig, og forsvarte faktisk en topp 10-plassering hele veien inn under WorldTour-rittet.

Den lange veien til Roubaix

Sykkelsportens kvinnelige elite måtte vente lenge på å slippe inn på brosteinen i Paris-Roubaix. Mens herrenes utgave så dagens lys i 1896, drøyde det altså helt frem til høsten 2021 før damene fikk prøve seg i den store klassikeren. Britiske Lizzie Deignan dro i land en imponerende triumf etter å ha først og fremst holdt unna for en desperat jaktende Marianne Vos over de svært så krevende 116 kilometerne. Det var hardt, utmattende, mange velt og særdeles spennende – akkurat slik et Paris-Roubaix skal være.

«Jeg er bare så utrolig stolt. Damesyklingen er ved et viktig veiskille, og dagen i dag er en del av den historien. Jeg er veldig stolt for å være med på dette,» sa Deignan direkte på den store sportskanelen Eurosport.

Etter et ytterst spesielt ritt — som grunnet koronasituasjonen var utsatt til oktober — ble det også et seiersintervju utenom det vanlige. Momenter som lojale lagvenninner, godt utstyr og grundige forberedelser måtte nemlig spille annenfiolin til et klart og tydelig politisk budskap.

«Alle fans som ser på, er også med og skriver historie i dag. Det er beviselig en appetitt for damesykling der ute, og utøverne som var med her i dag evner å gjøre dette til det hardeste rittet i verden. Å være den første vinneren, gjør meg derfor utrolig stolt,» slo Deignan fast.

Elisa Balsamo i trøbbel.

Paris-Roubaix er kanskje sykkelsportens største og mest sette endagsklassiker, og arrangøren ASO, er utvilsomt blant sykkelsportens mektigste aktører, kanskje den aller mektigste. At rittet attpåtil ble direktesendt på fjernsyn over hele Europa, så vel som hos våre transatlantiske venner i USA og Canada, ga anledningen alle solemerker av å være en svært vellykket dag for kvinnenes landeveissykling. Det ga også sportens høye herrer anledning til å gi seg selv et selvtilfreds, politisk korrekt klapp på skulderen.

Alt var likevel ikke rosenrødt. Det var nemlig etter tidenes første Paris-Roubaix Femmes at debatten om de påfallende forskjellene i premiepenger mellom kjønnene, slo gnist på nytt. For mens Lizzie Deignan mottok 1,500 euro, kunne vinneren av herrenes Paris-Roubaix, italieneren Sonny Colbrelli, innkassere 30,000 euro – altså 20 ganger mer enn sin kvinnelige kollega. Og selv om Deignans lag, Trek-Segafredo, i ånden til en slags moralsk kapitalisme, valgte å utligne forskjellen med penger fra egen lomme, er det ikke til å stikke under en stol at de mannlige utøverne har en langt mer innbringende hverdag enn de kvinnelige. Så mens støvet var i ferd med å legge seg over brosteinen, og landeveisesongen 2021 gikk mot slutten, begynte sykkelsportens forståsegpåere å undre seg følgende: Er økte premiepenger det viktigste grepet for å utvikle kvinnelige sykkelsport videre? Eller er dette lite konstruktiv symbolpolitikk?

Høna og egget Continue reading «Den lange veien til Roubaix»

En vårdag i helvete

Dokumentaren «En forårsdag i helvede» forteller historien om Paris-Roubaix og rittets utgave i 1976. Regissøren Jørgen Leth elsker dette klassiske sykkelrittet og det skinner i gjennom hele produksjonen. Rittet har alltid sine skurker og helter, sin egen dramatikk og barske poesi. Ikke siden dokumentarens premiere for 40 år siden, er dette helvete blitt bedre fanget på film.

Continue reading «En vårdag i helvete»

Anbefalt lesning: Flandern

5 saker fra syklingens vugge.

Mr. Paris-Roubaix

Tragedie, suksess og Merckx. Roger De Vlaeminck er nok den beste rytteren Paris-Roubaix har sett.

Continue reading «Mr. Paris-Roubaix»

Kwaremont, Koppenberg og Duvel

I ølbrikker finner man mye sannhet på disse trakter, i nasjonen der ordtak og poesi diktes innenfor bryggeriets staute vegger. Dette er vår berusede reise Flandern rundt.

Continue reading «Kwaremont, Koppenberg og Duvel»

Postkort fra Carrefour de l’Arbre

Carrefour de l’Arbre er skittent, vulgært og dunster øl, men det er også utemmet glede og idrett i sin sanneste form. Eller for å sitere vår egen Henrik Ibsen: ”Hun har noen ekstravagante former, ikke ganske stemmende med skjønnhetens normer, men hva er vel skjønnhet?”

Continue reading «Postkort fra Carrefour de l’Arbre»

Våre venner i Paris-Roubaix

Klassikernes dronning er vår årlige garanti på fengslende sykkelunderholdning. Men ikke ta den for gitt. Det ligger mye arbeid bak.

Continue reading «Våre venner i Paris-Roubaix»

Da regnet sist falt over Paris-Roubaix

Med gledestårer trillende nedover sitt gjørmete ansikt, krysset Johan Museeuw målstreken som førstemann i den 100. utgave av Paris-Roubaix. På velodromen skulle den belgiske jernmannen bli tatt i mot av en glitrende ettermiddagssol og glødende glede fra entusiastiske fans, i skarp kontrast til de brutale forholdene underveis.

For denne regntunge gjørmefesten av en jubileumsutgave, skulle vise seg rittets sagnomsuste historie verdig, og ikke minst krone en suveren vinner i Museeuw, etter hans følelsesladde andreplass i Flandern rundt uken i forveien.

Dette var en seier tuftet på personlig revansje, mental råskap og en fandenivoldsk tilnærming til de grusomme omstendighetene som preget rittet. Og trolig potente forberedelser.

Noen år tidligere lå Museeuw flere dager i koma etter en alvorlig motorsykkelulykke. Men han kom tilbake, akkurat som han gjorde etter sin horrible velt i Arenberg-skogen noen år før det igjen. Museeuw forseglet sin tredje Roubaix-triumf med et utrolig 40 kilometer langt soloraid, og feiret med å strekke ut ti fingre, som tegn på hans tiende World Cup-seier.

– Jeg ville ha min revansje. Å komme tilbake for å ta mitt tredje Paris-Roubaix, er utrolig, sa den flamske løven etter målgang.

– Livet er fullt av overraskelser, sa Museeuw, som ikke ble stoppet av to velt og tre punkteringer underveis.

Tyskeren Stefan Wesemann (Telekom)karret seg fast på Museeuws bakhjul da farten gikk opp i Arenberg-skogen. En smart investering som 100 km senere skulle gi avkastning i from av en annenplass. Dog hele 3’04’’ etter den suverene Museeuw.

Men sensasjonen var 21-åringen Tom Boonen, US Postals neopro og debutant, som tok tredjeplass. Unge Boonen havnet i det tidlige bruddet, og ble bedt om å vente på George Hincapie. Men da den amerikanske kapteinen kjørte inn i en grøft, holdt Boonen koken gående og endte på podiet. Boonen visste hva han drev med og skulle klare seg fint i Paris-Roubaix ved senere anledninger også.

Det gikk bare et år etter denne ”utrolige” seieren, at Museeuw ble innblandet i en dopingsak. Senere skulle han innrømme sine synder. Derfor er det vel bare passende også, at vi lar den notoriske dopingdoktoren, Michele Ferrari, analysere belgierens prestasjon på denne uvirkelige dagen i «helvete i nord».

Det avgjørende angrepet kom 40 kilometer fra mål. Klokken tikket fort oppover i Museeuws favør. «8”, 12”, 17”, 24”… ». Ifølge Ferraris analyse, publisert på italienerens hjemmeside, økte Museeuw med 4-6 sekunder per kilometer, både på brosteinen og asfalt. Belgieren hoverte over den sylskarpe granitten, durte som en moped på de vanlige veiene.

I snitt tok Museeuw 4.6 sekund per km på de siste 40 kilometerne. Han syklet dermed omtrent 2.5 km/t fortere enn sine nærmeste konkurrenter. Ifølge Ferrari betyr dette at han tråkket minst 40-50 watt mer enn gruppen bak. Altså 10-12 % høyere snittwatt enn de sterkeste rytterne i den siste timen.

Ferrari bet seg også merke Museeuws tråkkfrekvens. Belgieren holdt 70-80 rpm, i motsetning til Hincapie og Boonen som lå på 90-95. Sett i lys av den vesentlige forskjellen i snittwatt, betyr ifølge Ferrari at Johan Museeuw hadde 35 % mer styrke i hver omdreining enn sine forfølgere.

På denne dag, den foreløpig siste våte utgaven av Paris-Roubaix, hadde nok den flamske løven vunnet med 10 velt og 10 punkteringer.

«Tomboonistan»

Tom Boonen la opp i april 2017 med vanvittige 113 profesjonelle seiere på samvittigheten. Men en lang og imponerende merittliste viste ikke den største triumfen av dem alle: Hans comeback som menneske.

Continue reading ««Tomboonistan»»