Både den norske sykkelfansen, Alexander Kristoff, og kanskje spesielt Uno-X Pro Cycling Team går noen spennende uker i møte.
Det ble først meldt ut at Mads Pedersen kunne være rytteren prosjektet lå langflate etter, men Sykkelmagasinet kunne altså avsløre at Jens Haugland & Co. i stedet har vendt blikket mot Stavanger-mannen.
Les også: Uno-X har lagt inn Kristoff-bud
I en alder av 34 år er ikke årslønna like avskrekkende. Der selv Uno-X kunne brukket ryggen og ødelagt egen lønnsstruktur på å gå etter en rytter av Pedersens eller Kasper Asgreens kaliber, er Wanty-kapteinen relativt sett et rimeligere alternativ.
KRISTOFFs treningsiver, profesjonalitet og stadig gjeldende ord på seg om å være en rytter som leverer varene, gjør at overgangen gir mening på alle fronter. Det som dog er det mest spennende punktet: Gir overgangen mening for Kristoff selv?
Det er lett å falle ned i den nasjonalromantiske fella. Rasmus Tiller og Kristoff i tospann under Paris-Roubaix-søndagen, godt støttet av Erik Resell, Anders Skaarseth og Søren Wærenskjold? Selvsagt er det kult, og jeg tror alle som har fulgt norsk sykkelsport de siste 25 årene er enige om det.
For Kristoffs del blir dette den klassiske vurderingen: Hva har jeg nå, og hva er det eventuelt som venter på den andre siden.
I FJOR VÅR opplevde han å bli stadig mer tilsidesatt av Tadej Pogacars voldsomme framganger i UAE-drakten. Helt naturlig, selvsagt. Har du valget mellom å vinne Flandern rundt eller Tour de France sammenlagt, forsterker du for sistnevnte. I tillegg hadde Fernando Gaviria ankommet prosjektet, med høyere toppfart og mer støtte rundt seg.
Jeg kunne jo skrevet at nordmannen gamblet da han valgte å ta steget til Intermarché-Wanty Gobert, men han skrev rett og slett under for konseptet som viste mest interesse for ham.
Gjennom tidenes løp har det eksistert en tilbakevendende misforståelse om at 34-åringen har hatt så mange alternativer å velge blant. Det var nok tilfelle etter Flandern rundt-seieren i 2015, men historisk sett har ikke underdog’en fra Storhaug vært noe lett omsettelig vare.
Da belgierne tok kontakt dreide raskt samtalen over på utstyret. Det er nå et veletablert faktum at han ikke var fornøyd med ’spurtsykkelen’ til Colnago. Kristoff likte hva han hørte om Cube Lightening-rammen, og denne sesongen har han levert resultater på et høyere nivå. I fjor maktet han kun to etappeseirer under Deutschland Tour i august.
Et breaking point for hvorvidt han havner i rekkene til Uno-X Pro Cycling Team vil være hvordan han stiller seg til nok et skifte av miljø, lagkamerater og ny sykkel. Det Kristoff kan være rimelig trygg på er at hans ambisjoner blir ivaretatt. Det miljømessige skifte til en norskdansk satsing med kun kjente fjes rundt seg, kan heller ikke sies å være noen gambling.
EN ANNEN nøkkelfaktor vil være hvor han selv føler han plasserer seg i det interne hierarkiet i Wanty. Selv om Kristoff har en kapteinsrolle og har kunnet legge opp sesongen akkurat som han ønsker i år, vil stadig mer fokus vendes mot 26 år gamle Biniam Girmay i årene som kommer.
Eritreeren er nå signert ut 2026, noe som selvsagt binder opp en hel del midler i et av de mindre WorldTour-lagene. Kristoff sier selv at det han har etterspurt foran den kommende sesongen foreløpig ikke har blitt innfridd.
Hvor mye midler er Intermarché-laget egentlig interessert i å knytte opp rundt en mann som fyller 35 år den 5. juli?
Spørsmålet blir derfor hvor kompatible Girmay og Kristoff er. Å la de to sykle Flandern rundt sammen bør ikke være annet enn en styrke. Det er opplagt hvem som den beste i kupert terreng av de to, noe som også gjorde seg gjeldende under Milano-Sanremo.
FOR ET LAG som inn mot årets sesong ikke turte håpe på annet enn topp-10-plasseringer i de største endagsrittene, var det en drøm å sitte igjen med seieren fra både Gent-Wevelgem og GP Scheldeprijs. Jeg tror egentlig det er uproblematisk, men hva når Girmay skal luftes i Tour de France, etter at han tok med seg en etappeseier fra Giro d’Italia-debuten i våres? Sier han seg fornøyd med ni opptrederner i touren – de aller fleste med ham som spydspiss?
Det som peker i retning av Wanty-laget er selvsagt at de alt er trygt plassert i WorldTour. Både Kristoff, Girmay og en rekke andre ryttere har også bidratt til at den lisensen er trygg i perioden 2023-2025 på grunn av det sportslige løftet laget har hatt i inneværende år. Det har rett og slett vært en drømme-sesong for IWG-rytterne!
Laget har syklet klassikerne i en årrekke, og hvis man ser helt nøkternt på det: For hvem vil sjansen være aller størst til å være med og kjempe om seieren i Paris-Roubaix, er svaret nødt til å bikke over på belgisk side. 7 ganger har laget stilt til starten av den franske brosteinsdronningen siden 2013. Nordmennene debuterte på sin side i år.
For Uno-X var det utur at Tiller veltet tidlig og tok kragebeinet. 27.-plassen til Anders Skaarseth var en opptur, men Intermarché-laget sprudlet og hadde fire blant de 16 første!
UNO-X er et fantastisk konsept med vind seilene. Jeg tror ikke Alex har så mye å frykte hvis han skulle gå over til Dare Bikes neste sesong. Satsingen har alt vist at når det gjelder utvikling av egne ryttere, forberedelser til ritt, materiell, mental trening og ernæring står de ikke noe tilbake for lag i nedre sjikt av WorldTour.
Husk også at dette er ren business. Engergiselskapet er på sponsorjakt for å pumpe opp satsinga enda mer. Hva er da bedre enn å sveive inn en av de største fiskene i den norsk-danske sykkelpoolen?
Der sykkellaget fremdeles har marginer å hente går på pur erfaring. Å sykle de samme rittene år etter år, og å sørge for at korpset av ryttere og sportsdirektører ikke står noe tilbake for det personer som er født og oppvokst i det samme området, med en helt annen sykkelkultur enn vår hjemlige, er i stand til å mønstre uke ut og uke inn, er en solid utfordring.
Det skal da også være utfordrende om du skal ta steget inn i verdenseliten i idrett på det aller øverste nivået.
I så måte hadde Kristoff vært selve drømmesigneringen, med sin mentalitet, vinnerhode, training know-how og posisjon i internasjonal sykkelsport. Å ankomme neste års Paris-Nice (avhenger av invitasjon) med Kristoff som toppspurter hadde vært en statement av de sjeldne. Et statement ASO heller ikke kunne ha lukket øynene for. Det gjør også Haugland & Co trenger Wanty-rytteren nå, også med tanke på alderen hans.
FOR KRISTOFF er dette en fin mulighet til å avslutte karrieren blant sine egne, og å hjelpe Uno-X inn i sykkelsportens elite. Kanskje også med Tour de France-invitasjon i beltet.
Det hadde vært en strålende gest av en rytter som har gitt oss så voldsomt med gode opplevelser, gode svar og solid underholdning siden gjennombruddet på toppnivået i 2014.
Det norske profflaget har utviklet seg i ekspressfart, men likevel ikke raskt nok for ryttere som Tobias Foss, Jonas Iversby Hvideberg, Markus Hoelgaard, Julius Johansen, Fredrik Rodenberg og Andreas Leknessund. De sykler alle nå i konsepter med garantier for å slippe inn i samtlige Grand Tours.
Når alt kommer til alt, tenker man aller mest på seg selv. Et utgangspunkt også Kristoff har etterlevd så langt i egen karriere. Worst case er den norske flørten et rent forhandlingsutspill for å presse opp betingelsene. Det er ingen ting som tilsier at han ikke er fornøyd med støtten hos sin nåværende arbeidsgiver, så kan noen sikkert håpe at Girmay-utfordringen vil vippe dette over på Jens Hauglands banehalvdel.
Det Kristoff skal sitte og vurdere akkurat nå, er: Hvordan får jeg de beste økonomiske rammene, tryggheten og de beste resultatene karrieren ut?
Da er det ikke sikkert valget faller på Uno-X.
Jarle Fredagsvik, nettredaktør Sykkelmagasinet.no.
PS: Husk også på at det ligger ukjente variabler her, og at dette ikke er et ’two horse-race’. Det er ikke bare Uno-X og Wanty som har vist interesse, men også to lag som foreløpig ikke er offentlig kjent.
