Uno-X Pro Cycling – Sykkel

Andersen tok kragebeinet på nytt

(Sykkelmagasinet): Under NM-fellesstarten i Levanger gikk Susanne Andersen i bakken og sto av rittet. Etterpå ble det konstatert brudd i kragebeinet. Tre uker senere ble det tatt en avgjørelse om at kragebeinet ikke var sterkt nok til å starte Le Tour de France Femmes.

Onsdag var uhellet ute igjen for Stavanger-jenta. Hun var involvert i en velt sammen med svenske Emilia Fahlin underveis på den 2. etappen av Simac Ladies Tour i Ede. Den svenske jenta fullførte etappen siste kvinne, men fikk i etterkant konstatert brudd i håndleddet. Andersen ble trukket ut av rittet rett etter velten.

– Det er den samme siden som sist, men det er på et nytt sted, så i det minste var det forrige bruddet sterkt nok, sier Andersen til Sykkelmagasinet.

Går glipp av VM

Hun forteller at hun fikk ambulansepersonellet til å gjøre brudd-undersøkelse to ganger, og at hun ikke hadde spesielt vondt.

– Jeg prøvde å sykle litt, men jeg merket fort at det ikke var bra, så jeg sto av. Det er et fint brudd denne gangen, så operasjon var ikke nødvendig med mindre jeg ville tilbake på sykkelen med en gang, sier hun.

Det betyr at nok et stort sykkelritt vil foregå uten Andersens deltakelse. Den 24. september det nemlig klart for fellesstarten for kvinner elite i australske Wollongong. Den norske troppen er ikke formelt tatt ut ennå, men 24-åringen fra Stavanger var blant rytterne som ble vurdert.

– Vi bestemte oss for at det var best å la det gro konservativt, og å fokusere på å være tilbake 100 prosent og enda sterkere neste år. Det ville vært mye risiko å ta om jeg skulle vært klar til VM, og jeg føler ikke at jeg hadde vært i nødvendig form til det lengre for at det skulle være verdt det, avslutter Andersen.

Vurderes til rolle rundt Alexander Kristoff

(Sykkelmagasinet): Københavneren Louis Bendixen valgte å gå litt mot strømmen. Mens den hjemlige sykkelscenen har vært pulserende det siste tiåret, valgte han alt foran 2018-sesongen å bytte ut ColoQuick til fordel for norske Team Coop Sykkel.

– Jeg var vel en av de første rytterne som tok den reisen. Jeg hadde tro på måten de gjør ting på og hadde heller ikke noe problem med å bli kjent med Norge og den norske kulturen, sier Louis Bendixen til Sykkelmagasinet.

Godt inne i den femte sesongen har 27-åringen også begynt å plukke med seg noen fine resultater. I mars vant han International Tour of Rhodes sammenlagt. I juni var han blant rytterne som viste seg skikkelig fram under det danske mesterskapet.

– Jeg gikk med i det første bruddet etter fire-fem mil sammen med Julius Johansen, Alexander Kamp, Emil Vinjebo og Carl-Frederik Bevort. Vi fikk lov til å gå, og kjørte bare. Der satt vi helt til finalen før Mads Pedersen, Mikkel Honoré og Andreas Stokbro tettet luken med tre kilometer igjen. Det var en sinnssykt fet opplevelse. Jeg følte meg egentlig dårlig hele løpet og tenkte at ”det ikke var min dag”, men det ble det. For hver kilometer fikk jeg plutselig en bedre og bedre følelse. Jeg synes jeg beviste noe i løpet av våren og sommeren, forteller han.

Med sportslig framgang vokser også ambisjonene. Bendixen er åpen om at han er på utkikk etter en kontrakt på det prokontinentale nivået foran neste år:

– Situasjonen har egentlig ikke endret seg veldig, men når har jeg klart å kjøre inn noen resultater. Jeg ønsker å ta steget opp, det er helt sikkert. Jeg har hatt noen år på Coop nå, og har snakket med flere lag de siste årene. Det er ikke noe på plass ennå, men plutselig skjer det noe. Det er et tøft game og et trangt nåløye. Jeg må bare vente å se. Jeg synes vi har levert godt for Coop, og nå venter Arctic Race og Danmark rundt. Det blir to viktige ritt for meg, sier han.

Uno-X følger utviklingen

Etter det Sykkelmagasinet erfarer er danske Bendixen blant rytterne som vurderes inn i stallen til Uno-X Pro Cycling.

Alexander Kristoff er alt signert foran sesongene 2023-25. Det tar selvsagt opp veldig mye av lønnsbudsjettet innenfor satsingen.

Dansken er en solid allrounder som går best i småkupert klassikerterreng. Han har også god toppfart som gjør at han kan være en som sklir inn i entouraget rundt Kristoff. I fjor fungerte han som opptrekker for Tord Gudmestad. Etter fem år i Coop er det naturligvis også en mann både Kristoff og trener Stein Ørn har god kontroll på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRENGER FORSTERKNINGER: Han har tatt mye av kaka selv, men Alexander Kristoff trenger også folk rundt seg når han inntar klassikerne for Uno-X Pro Cycling neste sesong. En av dem kan bli danske Louis Bendixen. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet

Da Sykkelmagasinet snakket med Bendixen hadde han etter eget utsagn ikke hørt noe fra Uno-X Pro Cycling.

– Jeg kan ikke bekrefte noe rundt det nå, sier han.

– Hvis jeg spør litt mer generelt, hva tenker du om Uno-X Pro Cycling som konsept?

– Jeg kjenner jo flere av rytterne som sykler der. Det de forteller meg høres superfett ut. Det er kult at støtter skandinavisk sykkelsport og at de har laget et proft oppsett, sier Bendixen.

Har vist kollektiv styrke

Fokus ligger uansett fremdeles hos Team Coop og på å avslutte sesongen på en god måte. Så langt denne sesongen står Bendixen og Andreas Stokbro oppført med tre seirer hver.

I tillegg vant Embret Svestad Bårdseng Tour te Fjells i starten av juli.

Alt i alt er resultatene imponerende etter at man i fjor takket av Tord Gudmestad, Kristian Aasvold, Jakob Eriksson og Fredrik Dversnes.

– Vi har et litt annet lag i år, i og med at vi mangler er klar spurter á la Tord. Vi har andre kvaliteter og kollektivt er vi veldig sterke. Fordelen vår er at vi er gode venner ved siden av syklingen. Når man liker og respekterer hverandre, gir man også de ekstra prosentene for at lagkameraten din skal vinne. Vi har hatt noen veldig gode kulturbærere i laget i år. Blant annet i Eirik Lunder som kom tilbake fra Gazprom underveis i sesongen, sier Bendixen.

Når det gjelder hans egen fremgang, mener Bendixen at små endringer i kostholdet samt mer styrketrening har gjort ham til en enda bedre syklist.

– Det har gitt meg ekstra styrke. Mer punch i finalen. Det har hjulpet blant annet for rygg og knær. Jeg har trent mye langt og hardt, samt intervaller, og merker nå at jeg sitter meg overskudd i sykkelløp som er på mer enn 200 kilometer, forteller han.

I tenkeboksen om karrierens siste kontrakt

(Sykkelmagasinet): Det nærmer seg en avgjørelse for Alexander Kristoff neste steg i karrieren, og det er et viktig steg for dette blir fort Stavanger-mannens aller siste kontrakt som proffsyklist.

Da Sykkelmagasinet intervjuet ham tidligere denne måneden, uttalte han at «38 kanskje er et fint tall» på spørsmål om når han ser for seg å avslutte karrieren.

Les også: Uno-X har gjort framstøt på Alexander Kristoff

Kristoff blir 35 år i starten av juli, og svaret indikerer at 2025 muligens blir den siste sesongen på toppnivået.

Tilbys 3-årig avtale

Etter at Sykkelmagasinet avslørte at Uno-X Pro Cycling Team har lagt inn et konkret bud overfor agent Joona Laukka, er partene fremdeles ved forhandlingsbordet.

Kontraktslengde er et sentralt tema. Etter det Sykkelmagasinet erfarer har både Uno-X og Intermarché-Wanty Gobert lagt et treårig kontraktsforslag på bordet.

Det belgiske laget ga nylig Biniam Girmay en forlengelse av hans daværende kontrakt, noe som nå gjør at 22-åringen har bundet seg til laget de neste fire sesongene, fram til 2026.

Les også: Den norske drømmen

At en rytter som snart blir 35 år får tilbud om en ny treårig avtale, er uvanlig – men sier også litt om hvor ønsket nordmannen er med videre.

Betydelig bud fra Uno-X

Avtalen med Girmay binder likevel opp en hel del ressurser, og ifølge Sykkelmagasinets kilder er det et betydelig tilbud som ligger på bordet fra Uno-X.

For Kristoffs del munner det ut i en totalvurdering. Fremdeles er kun Intermarché-Wanty del av WorldTouren av de to. Det gir garantier om å sykle alle de største rittene på kalenderen. Uno-X Pro Cycling er på sin side en prosjekt på kraftig marsj framover – ikke ulikt stegene Wanty-laget selv har tatt siden de ble WorldTour tilbake i 2021.

Etter det Sykkelmagasinet forstår, er ikke Kristoff avvisende til å bli værende hos sin belgiske arbeidsgiver ut karrieren. Alternativet er å avslutte den i Norge.

Ifølge fransk og belgisk media er Cofidis og Ag2r de to andre konseptene som har signalisert interesse for nordmannen.

Kan ikke kommentere

Belgiske Het Laatste Nieuws skriver torsdag at Intermarché-Wanty Gobert frykter at Kristoff vil skrive under en treårig avtale med Uno-X.

Sykkelmagasinet har kontaktet både Jens Haugland og Alexander Kristoff i sakens anledning. Haugland viser til at han ikke kan kommentere overganger før etter 1. august.

Kristoff bekrefter tilbud fra både Uno-X og Intermarché-Wanty Gobert, men understreker samtidig at han «ikke ønsker å nærmere inn i avtaler på nåværende tidspunkt».

Tidligere har han uttalt at han «helst ønsker seg en avklaring før starten av Tour de France». Rittet starter i København den 1. juli.

Kristoff bekrefter: – Uno-X er aktuelt

(Sykkelmagasinet): Alexander Kristoff er inne i siste kontraktsår i Intermarché-Wanty Gobert – noe som gjør ham ettertraktet på overgangsmarkedet.

Overfor Sykkelmagasinet røper han at et fåtall lag fremdeles viser interesse etter at han hittil i år har kjørt inn tre seirer:

–  Intermarché (Wanty) er fornøyde med meg. De ønsker å ha meg med i ett eller to år til. Vi har holdt forhandlinger, men fortsatt er det litt avstand rundt hva jeg ønsker meg og det jeg blir tilbudt, sier 34-åringen.

Etter det Sykkelmagasinet kjenner til, har det kommet et tilbud fra det norske Uno-X-laget. I tillegg skal to hittil ukjente lag ha vist sin interesse.

Uno-X er blant lagene som er aktuelle akkurat nå. De har vist veldig framgang i år og har blitt et spennende lag, bekrefter Kristoff.

Du kan lese hele artikkelen som abonnent hos Sykkelmagasinet:

Uno-X har gjort framstøt på Kristoff

Les mer om hvordan du blir abonnent her!

– Drømmer om at Uno-X skal vinne Tour de France

(Sykkelmagasinet): I tur og orden har Kristian, Sindre, Magnus og nå Johannes Kulset tatt turen innom Uno-X Pro Cycling og Uno-X Dare DT.

Sistemann inn portene, og sannsynligvis den beste av dem, 18 år gamle Johannes har nylig signert en avtale som binder ham til satsingen ut 2027-sesongen.

Ringerike SK-junioren har den siste tida stått på podiet under Trophée Morbihan og Pays du Vaud etter imponerende klatreprestasjoner.

Siden Jens Haugland og pappa Vegar Kulset høsten 2016 la fram planene om et samarbeid mellom Lillehammer CK og Ringerike SK, har strukturen vi i dag kjenner som Uno-X Pro Cycling Team tatt voldsomme steg. I det samme miljøet har yngstemann Kulset vanket:

– Jeg har på en måte vokst opp med dette laget. Jeg kjenner det godt, og har holdningene og verdiene i ryggmargen. Jeg vet at de eldre på laget tar var på de yngre, og kjenner nesten alle som sykler på utviklingslaget. Jeg gleder meg til å sykle med kompiser neste år og være med gutta ut på tur, sier Johannes Kulset til Sykkelmagasinet.

– Vil endre sykkelsporten

I avtalen er det tatt høyde for én sesong i Dare-stallen, før han etter planen tar steget opp til profflaget fra 2024 og ut 2027.

Unggutten føyer seg dermed inn i rekken av ungt talent som blir kontraktsfestet langt fram i tid. En trend som også har involvert ryttere som Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes (begge Team Jumbo-Visma), Tobias og Anders Halland Johannessen (Uno-X) og for så vidt også etablerte verdensstjerner som Tadej Pogacar, Primoz Roglic og Joao Almeida. Det siste punktet er jo ikke akkurat overraskende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I AKSJON FOR LANDSLAGET: Johannes Kulset har syklet meget godt for juniorlandslaget i Morbihan og Tour de Pays du Vaud den siste måneden.

Leder i Uno-X Norge, Jens Haugland, mener utviklingen vil presse fram endringer i sykkelsporten på lengre sikt:

– De lange avtalene vil åpne opp for et marked med overgangssummer. Det er jeg ganske sikker på. Denne endringen beveger seg mer i retning av fotballen, og jeg er egentlig helt komfortabel med det. For vår del er et signal om langsiktighet overfor rytterne som går begge veier. Vi kan planlegge for mange år framover, og dersom noen vil bryte ut må det gjøres på en måte som gjør at laget sitter igjen med noe, sier Haugland.

– Er dette en sunn utvikling for utøvere som kommer rett fra junioralder?

– Du må huske på at en junior som kommer opp i dag ikke er det samme som for ti år siden. De har trent i mange år, tatt utdanning, syklet Nations Cup og har kommet en lang vei når det gjelder utstyr, treningslære og ernæring. Derfor er også en junior verdt mye mer i dag enn for tid å siden. Markedsverdien har skutt til himmels. I dag er det stort sett ryttere som kjører inn topp 10-plasseringer i Nations Cup som er interessant. Vi blir rent ned av agenter som tråler det norske markedet for ungt talent. Det der for noen år tilbake var et drawback å komme fra Norge eller Danmark, er det en helt annen verden nå. Det eksisterer ikke noe klasseskille, mener han.

Vokst opp i Uno-X

Med proffere rammer rundt utøverne og et vellykket NTG-system, gjør at talentproduksjonen er stor.

Det gir også et inntrykk av at veien mot toppen har blitt vesentlig kortere for disse utøverne.

Johannes Kulset forteller at da Uno-X-strukturen så dagens lys, hadde han ikke mer enn et par sykkelritt i beina. Som 15-16-åring var det først og fremst fotball og bandy han brukte fritiden sin på. Et par-tre år senere er han et navn internasjonale agenter, blant annet representanter for Tadej Pogacar, har merket seg:

– Jeg hadde ingen bakgrunn fra sykkelsporten før Uno-X startet opp. Det ble på en måte starten også på min karriere.

ALLTID NOEN Å TRENE MED: Johannes er yngst blant fire brødre i en søskenflokk på fem. Det har gitt ham mye god trening og mange gode stunder. FOTO: Privat

– Hvordan har det vært å vokse opp som minstemann i denne brødreflokken?

– Det har vært gøy. Vi har en lillesøster også, men hun er foreløpig mest glad i å danse, så det skal hun få fortsette med. For meg har det vært supert å ha tre storebrødre å se opp til og ha det gøy sammen med. Det er godt å ha noen å strekke seg etter når man er yngre, som alltid er litt bedre enn deg. Det har vært fint å sitte på hjul under langtur eller på være med på intervalløkter, sier han.

– Hva tenker du om utviklingen vi ser nå om å knytte til seg unge utøvere på lengre kontrakter, til tross for at Uno-X nok var et selvsagt valg for din del?

– Rent generelt kan det være risikabelt å hoppe på slike avtaler hvis man ikke har gjort en grundig forarbeid. Jeg velger å tro at de fleste sikrer seg litt. Hvis en type som Per Hagenes for eksempel ikke hadde trivdes i Jumbo-Visma, vil jeg tro han har et eller annet i kontrakten som gjør at han kan komme seg ut av dem. For min del har det vært en litt annen situasjon siden jeg alt har brødre i laget og kjenner Jens og Kurt (Asle Arvesen) godt fra før av. Jeg synes jo det også er litt rart at Uno-X som utviklingslag på kontinentalnivået fra 2017, ikke satt igjen med noe kompensasjon for jobben de gjorde med en rytter som Tobias Foss, påpeker han.

Klatrer godt – spurter mindre godt

I Norge har vi for lengst blitt bortskjemt med at det dukker opp nye generasjoner som tar for seg både i junior- og U23-klassen.

Etter en supergenerasjon med blant andre Strand Hagenes, Stian Fredheim, Ola Sylling, Trym Brennsæter og Sebastian Kirkedam Larsen, har også årets juniorlandslag slått godt ifra seg.

 

Se dette innlegget på Instagram

 

Et innlegg delt av Vegar Kulset (@vegar.kulset)

Først og fremst hjulpet av to gode klatrere i Johannes Kulset og førsteårsjunioren Jørgen Nordhagen.

– Jeg synes vi har vært solide. Dette skjer etter fjoråret med et landslag som var helt ekstremt: Uten tvil tidens beste, norske juniorlandslag. Det har ført med seg forventninger, noe som kan være vanskelig å følge opp. Vi har ikke kjørt inn resultater i de samme rittene, men har likevel levert sterkt i Fredsrittet, Morbihan og Pays du Vaud. Jørgen var veldig sterk den helgen i Fredsrittet og fikk heldigvis med seg et godt resultat. Da vi kom inn mot de siste to rittene, følte jeg at jeg var skikkelig på gang.

– Du enten opp med en skikkelig sekundstrid om sammenlagtseieren i Sveits. Var det bittert å tape den på noen tideler?

– Jeg tror på en måte at andre nok tenkte jeg ble mer skuffet enn faktisk var tilfelle. Både jeg og Jørgen satt i gruppa på ti mann som jaget ham inn mot mål, men Jan Christen var kjempesterk den dagen, og da synes jeg det var helt greit å tape på den måten. Selv om man i utgangspunktet hadde ønsket å vinne selv.

– Det var – som du var inne på – litt andre typer som kjørte inn resultatene i fjor, gøy da at vi klarer å få opp to som er så gode til å klatre?

– Vi har ikke seirer ennå, men vi har fem eller seks etapper der vi har stått på podiet under enkeltetapper, og har i tillegg vært på GC-podiet ved flere anledninger. Ingen av oss er rå spurtere, så det gjør av vi sannsynligvis må kjøre ifra resten for å vinne. Da synes jeg at det er kult at vi klarer å kjøre inn resultater uten spurtegenskapene, sier han.

Gode, norske klatrere

Med Kulset som etternavn hadde Jens Haugland naturlig nok solide kort på hånden når det var snakk om å sikre seg 18-åringens underskrift på lang sikt.

Likevel er han litt letta over å få det hele over målstreken på et tidlig tidspunkt.

– Johannes er en stjernekar av en fyr. Først og fremst er han en av de mest ekstreme lagspillerne jeg har møtt. Han har i tillegg ferdigheter i bakkene veldig få er i besittelse av. I det sjiktet tilhører også Jørgen Nordhagen som heller ikke står noe tilbake for Andreas Leknessund, Tobias Foss, Tobias Halland Johannessen eller Johannes Staune-Mittet. De er alle del av en pool av norske ryttere som vil gå godt oppover de neste åra. Johannes har voldsom fysisk kapasitet og et hode som er på rett plass. Vi har fortsatt litt igjen å jobbe med når det gjelder tempoferdighetene, men han leverte faktisk en veldig god prestasjon under Pays du Vaud. Vi skal huske på at han fortsatt bare er 18 år gammel. Nå gleder vi oss til å få Johannes inn i Uno-X-systemet på en langtidsavtale, sier Haugland.

For framtida har unggutten store ambisjoner for seg selv og Uno-X.

– Jeg har en drøm om at Uno-X skal vinne Tour de France. Først og femst håper jeg at vi skal komme dit ved å vise at vi fortjener det. Om det er Tobias (Halland Johannesen), jeg, en annen eller Jørgen som vinner … Det vil være sinnssykt kult, uansett.

– Jørgen (Nordhagen) har vel ikke signert for laget ennå?

– Nei, men jeg håper jeg får med meg ham neste år. Jeg vil tror han får noen andre tilbud også, så får vi skje hva som skjer.

Fikk med seg Holst Enger i comebacket

(Sykkelmagasinet): Exit’en til Kristoffer Skjerping fra norsk sykkelsport ble brå, tårevåt og ufrivillig, slik det noen ganger blir. Fram til dags dato er han en av ytterst få ryttere innenfor Uno-X Pro Cycling som har fått beskjed om at han ikke var en del av framtidsplanene.

Det norske profflaget har aldri har sett seg tilbake,  og durer videre mot nye opplevelser og målsettinger i ritt som Flandern rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Katalonia rundt.

Skjerping endte på sin side opp på det lokale NAV-kontoret, og livnærer seg i dag som tømrerlærling for et byggefirma i Rælingen.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist. Uten tvil. Du kan sitte med følelsen av at du har mer inne. Det er vanskelig å forklare. Du føler fortsatt at de beste årene som syklist burde ha vært nå.

– Hvilke tanker gjør du deg om Uno-X-prosjektet i dag?

– Det er kult at det gjør det bra, men jeg skulle jo helst ha vært med videre selv. At jeg ikke fikk det, er sårt. Det er sinnssykt sårt. Men du kan ikke går rundt å være bitter heller. Jeg synes det er veldig urettferdig at jeg ikke fikk kontrakt videre på Uno-X. Det er godt mulig jeg ikke presterte slik de ville, men jeg kunne ha fått en sjanse til eller ett år til på bevise at jeg var bra nok, sier Skjerping til Sykkelmagasinet.

Regjerende mester på Ringerike

Det som gjør denne historien så spesiell, er at den tidligere proffen i Cannondale-Garmin våren 2019 opplevde en av de aller beste dagene på sykkelen under nettopp Ringerike Grand Prix.

Han var 1 minutt og 22 sekunder foran Jeppe Aaskov og Sindre Lunke i mål. Feltet kom hele 2 minutter og 39 sekunder bak. Det var total utklassing.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VINNEREN: Kristoffer Skjerping sto øverst på podiet forrige gang Ringerike Grand Prix ble arrangert. I dag er han tømrerlærling og har helt andre ambisjoner for sykkelkarrieren sin. FOTO: Jarle Fredagsvik

Det hører også med til historien at Skjerping – i forkant av – Uno-X Development Weekend i september, fikk beskjed fra lagledelsen om at han ikke var ønsket med videre. For vestlendingen kom den avgjørelsen som lyn fra klar himmel. Han mannet seg likevel opp og gikk seirende ut av Gylne Gutuer også. På rent sinne.

– Skal jeg være helt ærlig, så må jeg si at det jeg fikk beskjeden, så satt jeg med ned på sofaen og grein. Uten at du klarer å kontrollere det. Det er ting du har jobbet for siden du var elleve år gammel og startet med syklingen, og så skal drømmen bli knust. Det er ikke kjekt, uttalte Skjerping til procycling.no i etterkant av triumfen i Stange.

Det ble hans siste opptreden i Uno-X-drakta.

UCI-debut for Team Kjekkas

Det er fredag kveld, og Kristoffer Skjerping slapper av etter den siste finpussen på sykkelen foran den tradisjonsrike, norske UCI-åpningen på Ringerike.

Denne gangen reiser han dit med klubblaget Kjekkas IF. Det gjør at både inngangen og innstillingen til rittene er litt annerledes enn de har vært ved tidligere anledninger.

– Det er mest på gøy denne gangen. Det er jo det. Samtidig blir det litt sånn at man har lyst til å gjøre det bra, når man først stiller. Jeg vet at jeg ikke er på nivået jeg en gang var, så det blir litt motsetninger der. Du vil fortsatt være på sykkelen og nyte det, samtidig som ikke reiser dit for å få juling, sier han.

– Vi kjenner deg jo best som toppidrettsutøver. Hva slags nivå vil du si at du befinner deg på nå?

– Jeg trener det jeg får tid til. Sånn sett har jeg kanskje ikke valgt den smarteste jobben. Det er fysisk slitsom å være tømrer. Noen dager er du sliten etter jobb, og orker ikke veldig mye. Hvis jeg får til 10 timer i uka nå, er det bra. Før hadde det kanskje vært den uka man var sjuk eller følte deg dårlig.

– Jeg skulle gjerne ha syklet fortsatt. Hadde jeg fått velge selv, så hadde jeg fortsatt vært syklist

Som toppidrettsutøver holdt han seg rundt 1000 treningstimer i året, eller rundt 20-25 timer i uka. Da var det også det eneste han trengte å ’bekymre seg for’.

Tidligere denne måneden var han med sine nye lagkamerater og syklet «3 dager i Nord» i Danmark. Der merket han etter hvert at både kropp og konkurranseinstinkt ble vekket til live igjen.

– Det blir jo litt at man flyter litt på det gamle. Alt man har gjort de siste åra ligger jo programmert i kroppen en plass, så man er på en måte lettrent. Samtidig er man realistisk og fullt klart over at jobben du legger ned ikke er bra nok til å vinne sykkelritt i Norge.

Comeback i Norgescupen

At han endte opp i Team Kjekkas bar litt preg av tilfeldigheter. Det var noen gamle kompiser som fikk ham inn i miljøet. Først innenfor rekkene sendte han en tekstmelding til Sondre Holst Enger, og lurte på om det ikke var på tide at også han tok opp igjen sykkelhobbyen.

Kort tid senere var intet mindre enn to tidligere VM-medaljører fra U23-klassen inventar på klubblaget, i tillegg til blant andre Sindre Bjerkestrand Haugsvær og Joachim Strindin som begge er kjente travere fra norsk sykkelsport.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TILBAKE PÅ LANDEVEIEN: Team Kjekkas syklet nylig «3 dager i Nord» i Danmark, og der tok det ikke lang tid før konkurranseinstinktet ble vekket hos Kristoffer Skjerping. FOTO: Via Facebooksiden til Team Kjekkas

– Jeg er del av elitelaget sammen med ni andre ryttere. Vi har også en gruppe som deltar i flere av de store turrittene. Den siste tiden har vi faktisk fått inn en del sponsorer som gjør at vi kan få dekket utgiftene til å sykle Norgescup og NM, forteller Skjerping.

– Så du for deg på noe punkt at du skulle vende tilbake til Ringerike Grand Prix, og ritt på dette nivået igjen?

– Jeg trodde aldri jeg skulle sykle Ringerike Grand Prix igjen. Det gjorde jeg ikke, nei. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle sykle Norgescup eller NM, heller, sier Skjerping som gjorde comeback i Norgescupen i fjor.

– Det er et bra miljø og det er en fin gjeng å reise på tur med. Det er jo det det dreier seg om nå. Ting er litt annerledes når du ikke har presset på deg. Hvis du kommer hjem fra jobb og det regner ute, ja, da trenger du faktisk ikke å ta den treningsturen. Det var ikke slik før.

Foreldrene har kjørt over fjellet

Søndag er Skjerping tilbake på Søndre Torv i Hønefoss foran starten av Ringerike Grand Prix. At på til stiller mannen fra Sotra utenfor Bergen med startnummer 1 på ryggen – ettersom han vant rittet forrige gang det ble arrangert, tilbake i 2019.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst

For anledningen har mamma og pappa kjørt over fra Vestlandet for å heie på gromgutten sin langs løypa.

– Det blir rart på søndag. Å starte med startnummer 1; det blir veldig rart. Jeg skulle ha ønsket at jeg var enda bedre, slik at jeg hadde kunnet forsvare den førsteplassen. Jeg har ikke sett for meg så veldig mye resultatmessig, men jeg har tullet litt med at det hadde vært gøy å kjøre inn UCI-poeng. Hvis alt klaffer, og jeg skulle klare å bli blant de ti beste, så hadde det vært sjukt om Team Kjekkas kunne ha fått med seg UCI-poeng fra rittet, sier han.

– Du må fortelle litt om opplevelsen du hadde her for snart fire år tilbake. Det må ha vært en ekstremt god dag på sykkelen for din del?

– Det var en sinnssykt bra dag. Sesongen fram til det punktet hadde ikke gått slik jeg håpet, men den dagen der … Du har gjerne én dag i løpet av året hvor du føler deg helt rå. For meg var det denne dagen. Jeg kom av gårde i et større brudd, og alt klaffet. Jeg kom inn til Hønefoss sentrum med en god luke tilbake til feltet, og hadde ingen tekniske problemer. Du føler ikke at du får syre i beina engang. Enkeltdager på sykkelen kan være sånn. Du føler at du bare kan sykle og sykle. Det var en sånn dag på Ringerike, husker han.

– Du vet aldri med Sondre

Under Sundvolden GP og Ringerike Grand Prix får Team Kjekkas helt sikkert både nye fans og mye oppmerksomhet.

Med på laget er nemlig også en blid kar Skjerping gikk på NTG sammen med for en del år tilbake, nemlig Sondre Holst Enger.

– Det er jo Sondre og jeg som har mest resultater, men akkurat nå er det vel oss to som trener minst, sier han og ler.

– Hvis jeg er lettrent, så må Sondre vært Nord-Europas mest lettrente. Han har vel tatt av fem kilo nå, og er på bedringens vei. Når du er så lav som ham, så blir du fort straffet hvis du blir for tung.

– Hva kan han få til helgen?

– Sondre? Det vet man aldri. Det er umulig å vite med den fyren der. Det kan se helt håpløs ut. Han kommer på ritt, og så er det DNF, DNF, DNF. Helt til han plutselig glimter til. Jeg har sagt det til de andre på laget: Bare vent til vi kommer til NM, plutselig vinner han noe. Folk glemmer litt at han har stått på podiet i Tour de France. Han har noe helt spesielt. Han er ikke den som trener mest, men når han først er ute – da gjør han det skikkelig.

– Hva tenker du om situasjonen dere to er i nå?

– Vi snakket litt om det da vi var i Danmark nylig. Det nytter ikke bare å gå rundt og være bitter. Man får heller snu litt på det: Hvor mange i Norge er det egentlig som har vært utenlandsproff? Det er ikke så sinnssykt mange. Hvor man har egentlig tatt medalje fra VM? Det er ikke så sinnssykt mange. Du får heller vært fornøyd med at du faktisk har hatt en kjempefin sykkelkarriere, og heller sykle nå og ha det gøy, sier Skjerping.

– Urealistisk at vi skal dominere Flandern rundt

OUDENAARDE (Sykkelmagasinet): Over mektige Kwaremont vaiet Uno-X-vimplene for det skandinaviske energiselskapets kontingent, men alt ved andre gangs passering av brosteinsstrekket forsvant de røde og oransje trøyene fra fronten.

Tobias Halland Johannessen gikk ned i velt, mens Rasmus Tiller var igjennom både velt og sykkelbytte. For å få kapteinen opp i front igjen, ble Søren Wærenskjold og William Blume svidd av.

Til slutt var Anders Skaarseth lagets beste kort i finalen. Lillehamringen ble til slutt nummer 28.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FATTET: Gino Van Oudenhove har styrt lag under Flandern rundt før, og vet hva det handler om. Han tror rytterne hans kun vil vokse på erfaringen de fikk under søndagens blodslit. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

På dette nivået har kun Tiller og sportsdirektør Gino Van Oudenhove erfaring fra tidligere. Belgieren ville ikke bruke velt og andre uhell som unnskyldning for en resultatmessig blek team performance i de flamske Ardennene.

– Vi hadde nok gjerne sett at det hadde gått litt annerledes enn det vi opplevde i dag. I slike ritt får du en del uhell. Kanskje er ikke alle rytterne våre på nivå for å overleve de uhellene. Det så OK ut en stund med Tobias, Rasmus og Anders opp andre gang mot Kwaremont, men da hadde vi allerede brukt mye krefter.

– Vi visste at det kom til å bli avgjørende. Rasmus hadde veltet like før, men klarte å komme seg opp igjen. Hvis vi skal bruke mye krefter før det egentlig starter, så betaler vi ganske dyrt for det, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.

– Nå vet de også hva vi går til

Uno-X-laget har de siste to årene fått både Markus Hoelgaard og Tiller til å levere gode prestasjoner i klassikerne. Invitasjonen til De Ronde var imidlertid den første.

Hit kommer de beste rytterne i verden. Denne gangen også den doble Tour de France-vinneren Tadej Pogacar. Og de ankommer i solid form.

– Jeg visste hva vi gikk til, nå vet de det og. Nå er det bare å bygge videre på det. Det er et veldig stort hakk opp for oss. Det er ikke Nokere, det er ikke Handzame Classic og det er ikke Dwars door Vlaanderen. Vi kommer oss dit. Det er en hard skole, så vi må bare fortsette og jobbe, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet.

Lite fungerte for Tiller

Tiller har blant annet 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 11.-plass fra E3 Saxo Bank Classic, etter at han syklet to år som hjelperytter i Dimension Data/NTT Pro Cycling med nettopp Van Oudenhove som sportsdirektør.

Da Sykkelmagasinet møtte Tiller utenfor Uno-X-bussen i Oudenaarde, var det liten tvil om at 25-åringen var en skuffet og slagen mann.

– Jeg hadde en ganske tung dag, erkjenner han.

– Det hjalp heller ikke på med uhell. På en god dag hadde jeg kommet meg opp igjen uten problemer. Jeg har ikke mer å si enn det, egentlig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HAVNET BAKPÅ: Velt og sykkelbytte hjalp ikke Rasmus Tiller, som heller ikke følte seg helt på topp under Flandern rundt. Her er han på vei over Koppenberg. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet.

– Hvordan fungerte laget i dag, når du havnet i trøbbel før Kwaremont?

– Det var veldig bra. Det var kun meg det sto på. Jeg kjente tidlig at det ikke gikk. Jeg prøvde å hjelpe Anders (Skaarseth) så godt som mulig. Jeg hadde håpet å gjøre det bedre, men det kommer nye muligheter, sier Tiller.

Store oppgaver i kø

De mulighetene er blant annet GP Scheldeprijs (6. april), De Brabantse Pijl (13. april), Paris-Roubaix (17. april), La Flèche Wallonne (20. april) og Liège-Bastogne-Liège (24. april).

Invitasjonene er i seg selv bevis på hvor langt satsingen har kommet. Å være med å prege de samme rittene, er noe helt annet. Det kommer med erfaring og ved stadig å utvikle ryttere, utstyr og strukturen rundt laget.

– Tror du Paris-Roubaix som ritt passer denne gjengen enda bedre enn Flandern rundt?

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror det er litt det samme. Dette er helt nytt for alle ryttere unntatt Rasmus. Det er akkurat samme som her: Det blir velt og sykkelbytter. Vi må ta det steget opp. Når du ser hvor laget kommer fra, er det ganske urealistisk at vi skal dominere Flandern rundt, sier Van Oudenhove.

PS: Susanne Andersen ble nummer 34 under kvinnenes utgave av Flandern rundt. Det var til slutt Lotte Kopecky som vant etter en duell mot Annemiek Van Vleuten og Chantal Van den Broek-Blaak på oppløpet.

– Vi skal bygge et av verdens beste klassikerlag

PATERBERG (Sykkelmagasinet): Susanne Andersen tok fronten opp den sagnomsuste stigningen i Kluisbergen. Et stykke lengre ned i en brosteinsbelagte bakken, og langt utenfor komfortsonen slet Jens Haugland seg hele veien over toppen.

Det ligger en kjærlighet for sykkelsporten i bunn av det meste av det Uno-X-laget foretar seg. Det er derfor en selvfølge at også lederne har sykler klare til disposisjon foran det som fort blir et av årets absolutte høydepunkter.

En velfortjent hvil på toppen åpnet også opp sjansen for en liten prat med Sykkelmagasinet:

– Det er mulig jeg er subjektiv, men i mine øyne er det en av de største endagsfestene i internasjonal sykkelsport. Det er litt VM-stemning her, sier Haugland og tenkte med det på fjorårets store fest i Leuven.

Store, langsiktige planer

Noen dager i forkant var fotografene mest opptatt av å vente inn SD Worx og Lotte Kopecky på toppen av Paterberg. Da de røde og gule draktene dukket opp ble det nikket det anerkjennende. Sykkelfansen kjenner godt til Uno-X Pro Cycling og hva slags sykling laget står for.

Haugland lover at de er et konsept som har kommet for å bli.

– Vi har ambisjoner om å bygge en av verdens beste klassiker-systemer. Jeg tror det passer profilen til laget og rytterne våre ekstremt bra. Vi kommer ikke til å være et lag der vi har syv stykker i en massespurt til enhver tid, men hvis vi klarer å stable på plass en sterk etappe- og klassiker-stall er vi der vi ønsker å være, sier han.

Foran søndagens 106. utgave av De Ronde er Rasmus Tiller spydspiss hos Uno-X. 25-åringen står med 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 11.-plass fra E3 Saxo Bank Classic.

– En av de ti beste klassiker-rytterne i verden, skyter Haugland inn – opplagt stolt over at de har videreutviklet Tiller etter at Markus Hoelgaard ble sent videre til Trek-Segafredo i fjor.

Avkledd i midtuka

Selv om framtidsvisjonene er store, er det heller ikke langt ned til skuffelse. Det fikk teamet erfare tidligere i denne uka.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NED PÅ JORDA: Onsdagens Dwars door Vlaanderen ble en tung opplevelse for Anders Skaarseth & Co. Her er han på vei over toppen av Côte de Trieux etter å ha hatt problemer med kjedet i bunnen av bakken. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Anført av ryttere som Mathieu van der Poel, Victor Campenaerts og Tiesj Benoot ble rittet sprengt i fillebiter over Berg Ten Houte og Knokteberg-Trieu under Dwars door Vlaanderen. Tiller fikk hvile, mens Anders Skaarseth pådro seg mekanisk inn mot Côte de Trieu – og da var det hele over.

– Livet består av både opp- og nedturer. Vi er 79 og 80 på Dwars door Vlaanderen på onsdag. Men har også har 6 og 11.-plass i Omloop og E3 Saxo Bank Classic. Hvis du ikke aksepterer det svingningene som oppstår under ritt og blir utålmodig, så blir du fort spist opp. Hvis rytterne tror at du er der på lang sikt og vi bygger støtteapparat rundt dem, så blir dem gode.

Van Oudenhove: – Jeg er stolt

Ved et lite gjestehus i Meldenstraat, ikke mer enn en kort spurt unna foten av mektige Koppenberg, har Uno-X-laget innkvartert seg de siste ukene. Fredag våknet de opp til lett snøfall.

Nå har de syklet så mye på veiene rundt her, at hele laget forflyttes til Beveren i utkanten av Antwerpen inn mot helga.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LOGISTIKK OG FORBEREDELSER: Gino Van Oudenhove er en viktig brikke i strukturen rundt Uno-X Pro Cycling. I tillegg er han flamsk, stolt og elsker disse sykkelrittene. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Gino Van Oudenhove er inne som sportsdirektør i satsingen denne sesongen, og holder også i mye av den logistiske biten. Innimellom all planleggingen tar han seg tid til intervju og bildeseansen. Hans følelser for Flandern rundt er viden kjent. Å ankomme rittet med en sykkelsatsing som er forankret i Norge, er likevel litt ekstra spesielt:

– Jeg er stolt av å være en av lederne på det laget her, sier han.

– Kommer du til å nyte søndagen?

– For oss blir det ikke den samme måten å nyte de på, som for alle de andre som er her. Går det dårlig, er det ikke noe nytelse i det hele tatt. Flandern rundt har helt klart en spesiell betydning for meg, samtidig som jeg har gjort alle disse klassikerne før, og også flere ganger.

Sykdom i forberedelsene

Det har ikke Uno-X Pro Cycling Team gjort. Som for første gang er sluppet inn i hele perleraden av WorldTour-klassikere:

– At vi får være med på hele festen, og ikke bare vorspielet, er fantastisk, sier Haugland.

Inn mot søndag gjenstår nå en viktig ting. Skjerme rytterne og forberede dem på hva som venter.

Som i flere andre lag, har også Uno-X blitt rammet av sykdom i forberedelsene. Tobias Halland Johannessen er på bedringens vei etter sykdom, men spørsmålet er hvor mye han er satt tilbake. Kan ikke han stille, blir enten Martin Bugge Urianstad eller Tord Gudmestad hans erstatter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOLKET ER TILBAKE: Her fra VIP-serveringen ved d’Oude Hove under Dwars door Vlaanderen. I dagevis har digre VIP-telt blitt rigget i området for en enda større folkefest: Flandern rundt. FOTO: Sjur Martin Kleppan

Folkefesten kan bli dempet noe av at også forhåndsfavoritt Wout van Aert sliter med sykdom. Det blir uansett galskap langs løypene, og det må også det norskdanske konseptet planlegge etter:

– Folkemengdene gjør at vi må tilpasse oss litt. Rent praktisk blir det litt farligere for oss å kjøre, og vi må i tillegg plukke ut noen punkter hvor vi kan snakke med rytterne på radioen. Det er ingen vits å komme med beskjeder over Kwaremont, Paterberg og Koppenberg for dere hører de ingen ting. Alt livet er dritkult også for rytterne. Vi fikk litt smaken på det i løpene som har vært. Jeg sier likevel til rytterne at det blir noe helt annet på søndag. Det blir det også. Det er sinnsykt. Vi har vært på Kwaremont før med publikum til stede, så det blir ikke noe annerledes. Men det blir veldig gøy!

PS: Uno-X Pro Cycling til herrenes utgave: Rasmus Tiller, Søren Wærenskjold, William Blume, Erik Resell, Anders Skaarseth, Kristoffer Halvorsen og Tobias Halland Johannessen (hvis frisk). Kvinnenes utgave: Susanne Andersen, Hannah Barnes, Amalie Lutro, Julie Leth, Mie Bjønrdal Ottestad og Anniina Ahtosalo.

– Rasmus er kortet vårt. Det er han det dreier seg om

(Sykkelmagasinet): I utgangspunktet var det Kuurne-Brussel-Kuurne og Gent-Wevelgem Kristoffer Halvorsen hadde satt to stjerner ved i sesongplanen sin.

Et stort Covid-19-utbrudd under etapperittet Etoile de Bessèges har bidratt til å endre de planene noe.

Sørlendingen kjemper nå en kamp mot klokka for å ankomme brosteinsklassikerne i godt slag. På veien dit er han villig til å ofre egne sjanser for høytflygende Rasmus Tiller.

– Jeg kjenner at formen begynner å nærme seg litt i hvert fall. Jeg får egentlig bare ta det som det kommer. Det ser ut til at det er noen andre på laget som er i bra slag i hvert fall, sier Kristoffer Halvorsen til Sykkelmagasinet.

– Du tenker på Rasmus Tiller?

– Ja, jeg legger heller presset over på ham. Han har trent bra stort sett gjennom hele vinteren. Jeg kjørte sammen med ham i det første rittet mitt i år, og der var han kjempesterk.

– Ingen vits å reise ned til Belgia

Det var nettopp under det franske 2.1-rittet, der Tobias Halland Johannessen kjørte inn etappeseier på dag fire, at smitten eksploderte.

Også Halland Johannesen ble syk, men etterdønningene var ikke verre enn at han startet Omloop Het Nieuwsblad den siste helga i februar.

PÅ VEI TILBAKE: Kristoffer Halvorsen gikk glipp av brosteinsåpningen, men estimerer at han nå har omtrent én uke med god trening bak seg hjemme i Kristiansand. FOTO: Morgane Bezannier

For Halvorsen har energinivået stupt, og han har hatt perioder der han har holdt seg langt unna treningssykkelen.

– Det tok litt lengre tid å komme seg igjen etter Covid-19 enn jeg hadde sett for meg. Jeg brukte i stedet tiden og droppet den belgiske sesongåpningen for å komme i bra slag til bolken som kommer om litt over en uke: Nokere Koerse og Bredene Classic. Sykdommen satte seg litt i bihulene, og det er ingen grunn til å reise ned til Belgia og sykle om man ikke er 100 prosent frisk, sier han.

De to belgiske 1.1-rittene har han gode minner fra etter at han ble andremann i Nokere så tidlig som i 2016, og vant i Koksijde året etter.

Stortrives i norsk-dansk konsept

Med Tillers 6.-plass fra Omloop Het Nieuwsblad og 9.-plass i Le Samyn er det likevel ingen tvil om hvem Uno-X Pro Cycling kommer til å sykle for i de neste rittene.

Halvorsen mener lagsammensetningen gjør at de flyter litt mer sømløst enn en del andre konsepter.

– Vi består jo kun av nordmenn og dansker. Det er godt samhold i laget og vi kjenner hverandre godt.

– Hvordan er det å være del av et lag med såpass offensivt DNA som Uno-X?

– Det er kjempemorsomt. Jeg tror mange av de største lagene har fått ganske bra med respekt for oss, og kanskje spesielt i vårklassikerne. Rasmus har syklet veldig bra i år, og jeg synes det var gøy å sykle i Frankrike med Tobias i front. Målet nå må være å holde nivået vi viste fram i Omloop oppe. Hvis vi klarer å få til det, spesielt i noen av de store WorldTour-rittene vi skal sykle – så tror jeg hele laget er veldig fornøyde med det. Rasmus klarte å henge med gruppa bak Wout Van Aert inn i Omloop og hadde egentlig litt uflaks med resultatet til slutt. I Le Samyn kunne han fort ha tatt steget opp på podiet. Jeg tror at om han hadde greid det, om det var i Omloop eller et av de andre rittene, så kunne vi sett på hele vårsesongen som en suksess.

De største rittene gjenstår

Åpningshelga foregikk uten Halvorsen, men fremdeles gjenstår Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Paris-Roubaix for det norske ProTeamet.

Navnene i seg selv er nok til å at hårene på kroppen reiser seg.

– Vi kan vel stort sett ikke be om så mye mer rundt de tidene der, sier han og tenker på invitasjonene.

MAN OF THE MOMENT: Rasmus Tiller har åpnet sesongen strålende under Etoile de Bessèges, Omloop Het Nieuwsblad og Le Samyn. Foran WorldTour-klassikerne er det han Uno-X Pro Cycling kommer til å samle seg rundt. FOTO: Anouk Flesch, Uno-X Pro Cycling.

– Dere har også noen nye navn i klassikeroppstillingen. Hvor godt har de funnet plassene sine?

– Vi er en del som har kjørt mye ritt sammen, og så er det Lasse (Normann Hansen) og (William) Blue som har gitt oss et litt bredere spekter. Det er Rasmus som er kortet vårt, så det er han det handler om. Om halve laget er ferdig med jobben sin når det er fem eller ti mil igjen, så skal i hvert fall den jobben gjøres, påpeker han.

I etterkant av klassikerne ser det ut til at det blir en ny tur til høyden for sørlendingen. Også i fjor la han inn en høydebolk sammen med blant andre Markus Hoelgaard på vårparten. Det ga en formmessig opptur i etterkant.

– Det var jo før jeg syklet Boucles de Mayenne, Dwars door het Hageland og NM, så jeg synes absolutt det fungerte bra. Jeg var i veldig bra i de rittene, og også under NM. Selv om det ikke gikk så bra der.

Diktatur, tortur og andre kameler

Bildene tikket inn over både Twitter, Instagram og Snapchat. Den ene sykkelstjernen etter den andre ble portrettert gjennom smartphonen: Fenomenet Fernando Gaviria, tidligere verdensmester Rui Costa, lynhurtige Dylan Groenewegen, den lille raketten Caleb Ewan. Bildene på sosiale media viste også nordmennene i Uno-X Pro Cycling, smilende og spente på sin første store utflukt i 2022-sesongen.

Åpningsseremonien var spektakulær. Med raketter i full fanfare over en storslagen scene. Den andre utgaven av Saudi Tour, «offisielt støttet av den kongelige høyhet, kronprinsen», var klar til å vise frem Saudi-Arabia fra sin beste side. Fem etapper på kryss og tvers av kongeriket, direktesendt til det sykkelsultne folk over hele verden. Arrangøren matet også sykkelfansen på sosiale medier. Ewan, Gaviria og Groenewegen poserer med kameler, historiske ruiner og viktige kortel-kledde menn fra høyt oppe i systemet. Bildene som bombarderte både Twitter og Instagram malte vitterlig et glansbilde av smilende idrettsstjerner under en gjestmild sol.

Men så var det baksiden av denne medaljen. Rittet i Saudi-Arabia falt nesten på ettårsdagen for dommen mot bistandsarbeideren Abdulrahman al-Sadhan. Våren 2021 ble al-Sadhan nemlig dømt til 20 års fengsel og påfølgende 20-års reiseforbud, for angivelig bruk av en satirisk Twitter-konto som delte hånfullt innhold om den saudiske regjeringen.

Regimet yter streng kontroll over internett. Rundt samme tid som dommen falt mot al-Sadhan, så man en koordinert kampanje med Saudi-baserte Twitter-kontoer som brukte falske profilbilder, repeterende formuleringer og andre taktikker, i forsøk på å minimere rollen til kronprins Mohammed bin Salmans i drapet på den saudiske journalisten Jamal Khashoggi. I januar 2021, ble en 26 år gammel saudi-kvinne drept av sine egne brødre; for å ha opprettet en Snapchat-konto.

Livet på sosiale medier i Saudi-Arabia er ikke for alle. Innholdet man deler blir strengt overvåket. Helst skal bilder og video stille land, regjering og kongefamilie i et godt lys. Og derfor er arrangement som Saudi Tour nyttige for regimet.

I 2021 ble vi godt kjent med sportsvasking. Gjennom året økte fokuset, såpass mye at det norske språkrådet kåret sportsvaske til årets ord for 2021. Ordet brukes i dag for å beskrive at myndigheter eller aktører i autoritære land bruker store sportsarrangement for å sette seg selv i bedre lys eller å oppnå dette ved å kjøpe opp eller sponse populære sportslag. Ifølge Amnesty International skjer sportsvasking når stater arrangerer eller sponser store idrettsarrangementer, klubber eller organisasjoner for å avlede oppmerksomheten vekk fra menneskerettighetsbrudd som staten kritiseres for. Sportsvasking er et nytt begrep, men praksisen er trolig like gammel som den moderne idrettsbevegelsen. Klassiske eksempler er hvordan Nazi-Tyskland brukte OL i 1936 til å markere sin tyske overmakt vis-a-vis andre nasjoner, eller hvordan de olympiske lekene ble en psudo-slagmark i den ideologiske kampen mellom USA og Sovjet under den kalde krigen. Åpningsseremonien i 1980 var stappmett på kommunistiske symboler.

Utfordringene oppstår når stater bruker arrangementene systematisk for å dekke over problematiske sider ved seg selv. Toppidretten blir således brukt til å renvaske et skittent rykte.

Med en slik definisjon til grunn, synes fenomenet sportsvasking å bre godt om seg i den profesjonelle sportsverdenen, ikke bare i sykkelsporten. Den Qatar-eide fotballklubben PSG kan skimte med tidenes angrepsrekke, og oljestatens posisjon og omdømme styrkes hver gang man hører nettsus fra enten Neymar, Lionel Messi eller Kylian Mbappé. Manchester City, Barcelona, Arsenal og senest Newcastle United er alle eksempler på store fotballklubber der land fra Midtøsten, eller aktører derifra, er tungt inne på eiersiden. På tampen av fjoråret hadde man trolig historiens mest spennende finale i Formel-1; med avslutningsrunder i Qatar, Saudi-Arabia og Abu Dhabi – alle sammen med regelmessige menneskerettighetsbrudd på samvittigheten. I senere år har Russland og dets diktator Vladimir Putin invitert til både OL og fotball-VM. Nestemann i køen er Qatar, der opp mot syv tusen migrantarbeidere fra India, Pakistan, Nepal, Bangladesh og Sri Lanka har dødd under byggingen av fotballstadioner. Den engelske avisen The Guardian, som først rapporterte om den skyhøye dødsraten, mener det er store mørketall. Til sammenligning døde 2977 døde under 11. september. Men la oss heller ikke glemme Kina som skal arrangere OL allerede i vinter. I det hele tatt er tendensen krystall klar: stadig flere store arrangementer og investeringer skjer i land med i beste fall tvilsomme demokratiske rulleblad.

Lave tanker om demokrati, gir ikke bare store sportsarrangement, men også høye bygninger. I den hellige byen Mekka i Saudi-Arabia ligger verdens tredje høyeste skyskraper. Det gylne spiret på Abraj Al-Bait Towers med en halvmåne øverst, er alene nesten like høyt som Oslo Plaza, og vil nesten kaste en skygge over Uno-X Pro Cycling når de deltar i Saudi Tour i begynnelsen av februar. Med sin deltakelse i ørkenstaten høstet det norske prokonti-laget kritikk fra Amnesty, som via TV 2 mente de bidro til sportsvasking. Amnesty håper laget og dets utøvere vil benytte anledningen til å rette oppmerksomhet mot det autoritære regimets forbrytelser.

Martin Urianstad for Uno-X Pro Cycling i brudd på 1. etappe av Saudi Tour 2022. Foto: Alex Broadway.

«Vi tror bestemt at utvikling av sykkelsporten må skje gjennom godt og ærlig samarbeid særlig med UCI og ledende rittarrangører,» sier Uno-X-sjef Jens Haugland til Sykkelmagasinet «Våre utøvere har naturligvis full ytringsfrihet for personlige meninger, men de har ingen plikt verken til å ha eller dele personlige syn.»

Om det blir noen politiske markeringer, gjenstår altså å se. Men rytterne til Uno-X er uansett langt i fra de første nordmennene til å sykle profesjonelt i Midtøsten. Sykkelsportens første bølge med sportsvasking i moderne tid, kan nemlig spores tilbake til 2002, med opprettelsen av Tour of Qatar. Frem til avviklingen i 2016 var ørkenrittet – med sine flate, vindeksponerte veier – en fast oppkjøringsarena i rytternes viktige forberedelser til vårklassikerne. Arrangøren gikk riktignok ad undas etter å ha stelt i stand VM i 2016, men Qatar var altså den første til å sportsvaske seg i sykkelhavet.

Den neste lille bølgen kom i 2007. I kjølvannet av dopingskandalen Operación Puerto kollapset det spanske laget Liberty Seguros-Würth. Inn for å overta lisensen kom et kasakhstansk konsortium. Team Astana ble bygget opp rundt den nasjonale helten Aleksandr Vinokurov som nettopp hadde vunnet Vuelta a España. Demokrati-indeksen til det internasjonalt anerkjente Freedom House, gir Kazakhstan i 2021 en score på 33 av 100, og oppsummerer situasjonen i den tidligere sovjetiske republikken med å betegne ytringsfriheten som svært begrenset, frihet til forsamling som fraværende og korrupsjonen som endemisk. Oppkalt etter landets hovedstad ble Astana-laget likevel en nasjonal merkevare med ikke ubetydelig suksess gjennom ryttere som Alberto Contador, Vincenzo Nibali, Fabio Aru, Maxim Iglinsky og Jakob Fuglsang. Til og med Lance Armstrong hadde en opptreden i den lyseblå trøya.

Nibali og Prins Nasser bin-Hamad av Bahrain hilser under Giro d’Italia.

Historien skulle senere gjenta seg med italienske Lampre, som etter flere tøffe økonomiske år i 2017 ble transformert til UAE Team Emirates. Likeledes måtte sveitsiske Team IAM bane vei for Bahrain-Merida. Sistnevnte nøt stor suksess flere av Nibalis triumfer i Il Lombardia og Milano-Sanremo, mens UAE soler seg i glansen av sykkelsportens nye superstjerne og Tour de France-vinner, Tadej Pogacar.

Bahrain-lagets de facto eier, prins Nasser bin Hamed al-Khalifa, er kanskje verdt å merke seg. Ifølge Bahrain Center for Human Rights har prins Nasser personlig deltatt i nedslåingen av protestene som oppsto i februar 2011. «Den arabiske våren» i Bahrain var kort, og vinteren som kom mer brutal enn noen gang. Khalifa-dynastiet, i likhet med mange andre monarkier i den arabiske verdenen, kneblet et håp om frihet med grusomme virkemidler. I funksjon av å være president for Bahrains olympiske komité og øverste råd for ungdom og sport, opprettet prins Nasser en etterforskningsenhet med mandat til å forfølge idrettsutøvere som hadde deltatt i opprøret i 2011. Om lag 120 utøvere på tvers av mange idretter ble suspendert. 22 skal ha blitt vilkårlig arrestert og flere torturert. Det internasjonale sykkelforbundet UCI omfavnet likevel prinsen med åpne armen da WorldTour-lisensen ble godkjent. Reaksjonene var selvsagt sterke.

«Det er utrolig synd at UCI tilnærmet seg dette så rutinemessig. Jeg er sikker på at det kommer til å være politiske og juridiske konsekvenser for UCI på grunn av dette,» sa Sayed Ahmed Alwadaei, direktør ved Bahrain Institute for Rights and Democracy.

Isreal Start Up Nation under Tour de France i 2021.

Astana, UAE og Bahrain har alle en temmelig lik struktur. Mens den daglige driften og det sportslige ansvaret ligger hos rutinerte eks-ryttere, står en sammenslutning av statseide selskap for finansieringen.

Israel Start-Up Nation er det seneste eksempelet. Laget gjorde sitt inntog i sykkelsporten på prokontinentalnivå i 2014. Angivelig uten store økonomiske overføringer fra staten Israel, fikk lagets eier og svært aktive pådriver, israelsk-kanadiske Sylvan Adam, huket inn tre etapper av Giro d’Italia til Israel i 2018. At det store italienske rittet kastet glans over ”hellig jord”, gikk selvsagt ikke uproblematisk for seg. Giro-starten gikk av stabelen bare to uker etter at israelske styrker, ifølge Amnesty International, brutalt slo ned palestinske demonstrasjoner på Gaza-stripen. Under hashtagen #ShameOnGiro ble det også bemerket at en av etappene passerte landsbyen Al Araqib, en beduinsk-palestinsk bosetning som israelerne hadde jevnet med jorden hele 120 ganger.

Kritikken til tross, laget vokste seg større og kjøpte i 2020 WorldTour-lisensen til Katusha. Samtidig sikret man seg signaturen til den firdobbelte Tour-mesteren Chris Froome, dette i tillegg til andre stjerne som André Greipel, Dan Martin, Mike Woods og Giacomo Nizzolo.

Laget avviser sterke koblinger til israelske myndigheter. Dette bildet av uavhengighet ble imidlertid vesentlig svekket da Chris Froome, i forbindelse med en publisitetsopptreden i oppkjøringen til den kommende sesongen, ble avbildet syklende på Golanhøydene. Området har vært okkupert av Israel siden 1967, og annektert av samme land siden 1981, noe som ikke er anerkjent av det internasjonale samfunnet. Syria anser området som syrisk. Froome var nå en politisk brikke i en internasjonal storkonflikt.

INEOS Grenadiers som vanlig i søkelyset under Tour de France. Foto Pauline Ballet.

Men sportsvasking er ikke bare forbeholdt statsmakter. Kommersielle aktører utnytter mulighetene til markedsføring, noen ganger på problematisk vis. Olje- gass og petrokjemi-giganten INEOS er hovedsponsor for det britiske storlaget tidligere kjent som Team Sky. Sykling er kjent som en miljøvennlig aktivitet, men produksjonen til INEOS er trolig alt annet enn. I 2020 produserte selskapet nesten 23 milliarder tonn petrokjemikalier. Innen 2025 har INEOS planer om at 325,000 tonn av denne totalen, altså skarve 1,5 prosent, skal fremstilles med resirkulert materialer. På ingen måte en ambisiøs målsetning fra INEOS, hvis sponsorat av sykkellaget i bestefall må stemples som grønnvasking. Ironisk nok heter laget nå INEOS Grenadiers, oppkalt etter en typisk bensinslukende, firehjulsdrevet offroader som syklister hater å møte på.

Russiske Gazprom, franske Total og norske Uno-X, alle sammen dynket i forurensende olje og gass, er vel heller ikke uproblematiske sponsorer i så måte. Eller hva med kreditt- og forbrukslån-haiene i Cofidis? Og hva med Orica? Sprengstoff- og tennmiddel-produsenten hadde trolig flere bøter for miljøvernsbrudd, enn de hadde triumfer med sykkellaget de sponset i perioden 2012 til 2017. Og mens psudo-farmasøyt OmegaPharma solgte alle helseproduktene du egentlig ikke trengte, har Lotto og FDJ holdt spilleglade belgiere og franskmenn i stramt grep i tiår etter tiår.

De moralske dilemmaene er altså mange. Så å si alle sponsorene i sykkelsporten kan problematiseres på en eller annen måte, avhengig av hvilket perspektiv man legger til grunn. Spørsmålet er hvor man legger lista for ”etisk idrett”, hvis et slikt fenomen i det hele tatt eksisterer.

Grega Bola i Bahrain sine farger under Tour of Oman 2017.

Tvilsomme eiere, korrupte selskaper og diktatoriske stater. Hvor bærer det egentlig hen? Frykten er at sykkelsporten – i kraft av sin svært så sårbare finansielle modell og tette befatning med doping – fremstår ekstra suspekt for å pådra seg flere lugubre aktører. Torturanklagene mot Prins Nasser benektes regelmessig av myndighetene i Bahrain, som verken fortviler eller nøler med å promotere sitt kongelige våpenskjold via «sportslig diplomati» og sykkellaget Bahrain-Victorious. Likevel er det få tegn til solidaritet med de arabiske folkene å finne i Vesten. At det internasjonale sykkelforbundet UCI, sesong etter sesong, innvilger en WorldTour-søknad fra prinsens eget lag, tyder på akkurat det.

Et avslag hadde nok ytterligere svekket UCI sitt eget skjøre produkt, WorldTouren, et økonomisk sort hull for de fleste medlemslagene. Et avslag hadde dessuten vært overraskende fra et moralsk standpunkt, fra en organisasjon som tidligere har tildelt store mesterskap til nasjoner som Qatar, Turkmenistan, Aserbajdsjan og Hviterussland – land der menneskerettighetssituasjonen er avskyelig.

«Internasjonale særforbund er nødt til å holdes ansvarlige for menneskerettighetsbrudd under eller i forbindelse med sine arrangement, herunder den generelle situasjonen i valgte vertskapsland,» sier Mary Harvey, leder for Internasjonalt senter for sport og menneskerettigheter.

«Først når forbundene inkorporerer menneskerettigheter i sine egne særlover, og ikke minst iverksetter lovene med aktiv hånd, først da vil man se endring. Det handler om ansvarliggjøring av arrangører og sentrale aktører. Dette gjelder media, organisasjoner, nasjonale forbund, men også aktørene innenfor sporten som lag og utøvere. Men det vi opplever, er at man trenger en skikkelige krise, før man virkelig ser endring.»

Vinokurov avbildet i Astana-drakt i 2011.

Flere vil imidlertid hevde at en sport med såpass frynsete rykte som sykkelsporten (Festina, Puerto og Armstrong et al.), ikke kan påkoste seg å være moralens høye vokter i den geopolitiske sammenheng. Lag som IAM, HTC Highroad, Lampre, Euskaltel-Euskadi, Liquigas, Rabobank, RadioShack – alle har det til felles at de ha lagt ned bedriften de siste årene. Alle har de oppgitt samme hovedgrunn: ”For mye doping, for få sponsorer”.

Men hvis dette så er det generelle bildet, hva i så fall skal sykkelsportens høye herrer gjøre? Søke investering der den finnes? Må UCI bare fortsette å svelge kamel etter kamel? Rik sjeik etter rik sjeik? Diktatur etter diktatur?

I høst ble VM i landevei 2025 tildelt Rwanda. UCI-president David Lappartient synes å ha tette forbindelser til landets president, Paul Kagame, som med sitt parti Rwandan Patriotic Front (RPF) har hersket Rwanda siden 1994, og fortsetter å ha streng kontroll over landets politiske system. Kagame-regjeringen, et militærstøttet autokrati, skyr ikke banen for å likvidere sine motstandere.

I 2016 deltok IAM og Sondre Holst Enger i Tour de France. Sesonger etter, var laget borte. Foto: ASO

I ettertankes kalde lys, ble trolig januar 2017 en skjebnesvanger tid. Etter mange sesonger sa Lampre farvel til sykkelsporten. Helt siden 1991 hadde det italienske stålselskapet Lampre vært hovedsponsor for Giuseppe Saronnis mannskap. Men ikke nå lenger. For aller første gang sto Italia, et av syklingens kjerneområder, uten et lag i toppdivisjonen.

Som et brudd med den europeiske sekundærnæringen, historisk sett den viktigste kilden til sykkelsportens «extra-sportif»-sponsorer, ble bruddet med Lampre og den lojale Galbusera-familien et viktig tegn i tiden. Ingen kan benekte at den doping-befengte sykkelsporten måtte i enda større grad, søke nye sponsorer utenfor sine kjerneområder.

Sammen med Lampre, forsvant også IAM Cycling på samme tid. Eier av det sveitsiske WorldTour-laget, Michel Thétaz, sa han grunnet syklingens lange dopinghistorikk ble møtt skepsis og motbør i jakten på nye sponsorer.

Men hvis manglende troverdighet er et av flere kvelende belter i sykkelsportens økonomiske tvangstrøye, så kan umulig en faustisk pakt med en torturanklaget prins eller ymse oljerike diktatur være løsningen. I så fall er UCI på randen av eksistensiell krise.

Forvent derfor flere tilfeller av sportsvasking fremover.