teide Archives - Sykkel

– Større sjanse for at Tom kan kjøre inn et podium, enn jeg

Som 12-åring hadde Tobias Foss et svært beist av en terrengsykkel. Han tok Diamant-sykkelen ut på en liten prøverunde, og forsvant. Foreldrene trodde egentlig han hadde syklet ned til løkka for å spille fotball, men det var ingen som hadde sett noe til ham.

Noen timer senere kom han tilbake, svett i luggen. Hvor han hadde vært?

Jo, han ville finne ut av hvordan det føltes å sykle 100 kilometer på sykkelen.

«Han la rett og slett i vei i retning Brummunddal, over Mjøsbrua, syklet 50 kilometer den ene veien, snudde og syklet hjem igjen,» forteller pappa Alf Magne Foss til Sykkelmagasinet. «Det er ikke mange 12-åringer som gjør det alene, så jeg tenkte jo det var noe som bodde i ham.»

Tour de Vingrom

Continue reading «– Større sjanse for at Tom kan kjøre inn et podium, enn jeg»

Leknessund vender fokus bort fra brosteinen

(Sykkelmagasinet): Det er mye som kan skje i løpet av et år, og foran 2022-sesongen har Andreas Leknessund en følelse av at ting virkelig er på gang.

– I fjor vinter var det mye vanskeligere å komme seg ut. Det ble mye mindre turer til utlandet, og flere treningsturer i ti minus og med piggdekk. Da sesongen først startet var det fremdeles karantener og restriksjoner hele veien, sier han til Sykkelmagasinet.

Han forteller om perioden med klassikerne der han på det meste var hjemmefra en hel måned i strekk. Hvis han først valgte å reise hjem – ventet ti dagers karantene.

Da han i utgangspunktet var klar for å møte venner, bar det ut av landet igjen. Alternativet var å sitte så å si isolert på et av hybelhusene til DSM i Nederland. Det var en tilværelse som ikke bare var enkel for en neoproff i nytt lag.

Sesongforberedelser ved Teide

Nå ser det endelig ut til at den fastlåste COVID-19-situasjonen er i ferd med å endre seg. Leknessund har merket stor forskjell allerede på inngangen til en ny sesong.

– Denne gangen var jeg på samling i Calpe med laget i store deler av desember. Jeg feiret jul hjemme, men reiste tilbake til Spania tidlig i januar. Jeg kom først hjem i går, sier han.

Det er ikke lenge han blir hjemme i Norge. Den opprinnelige planen var å reise rett videre til Teide. Dårlig vær i høyden gjorde at han likevel satte en fot i bakken.

Fredag bærer det likevel til Tenerife, og den spesielle øya der den majestetiske vulkanen Teide ruver 3715 meter over havnivået. Her er det ikke mange andre forstyrrelser i treningshverdagen.

Turen dit gir et godt hint om hva fokus blir foran den kommende sesongen. De siste åra har også ryttere som Wout van Aert, Jasper Stuyven og Tiesj Benoot gjort unna sesongforberedelsene der, men Leknessund tilhører nå General Classification-gjengen i Team DSM, og har dermed et litt annet fokus.

Et prøveår

2021 ble et slags prøveår for Tromsø-mannen i et nytt system. I løpet av mars fikk han prøve seg i Danilith Nokere Koerse, Bredene Koksijde Classic og Oxyclean Classic Brugge-De Panne.

Basert på hans herjinger i kupert terreng i U23-klassen, var det ikke ritt som passet ham aller best. Men det var god læring.

Leknessund gjøv da også løs på oppgaven uten frykt. Både Bredene Classic og siden De Brabantse Pijl satte han preg på med offensiv sykling. Når det gjelder etapperitt, ble det turer både til Baskerland og Tour de Suisse.

Det førstnevnte ga han bakoversveis i sitt første møte med WorldTouren:

– Bakkene som møtte meg der var noe helt annet enn det jeg gjorde tidlig på året. Det var brutalt. Jeg tror en av grunnene til at det gikk så bra i Tour de Suisse, var fordi jeg fikk forberedt meg i ro og mak hjemme i Norge i forkant, sier han.

Bekreftelse i Tour de Suisse

I Sveits virket han å være langt mer akklimatisert til marsjfarten i feltet. Mange ryttere drar dit som siste ledd av Tour de France-forberedelsene. En offensiv nordmann kjørte seg inn i ungdomstrøya på vei ut på den aller siste fjelletappen, men var først og fremst en hjelper rundt lagkaptein Tiesj Benoot.

På den siste fjelletappen også all in fra start av, og selv om kreftene ebbet ut på den brutale veien opp til Andermatt, og han endte opp med å falle tre plasser i ungdomskonkurransen, så fikk han vist fram kvalitetene som bor i ham.

Det er også dette terrenget han kommer til å utforske mer under 2022-sesongen. Foreløpig kan han ikke avsløre så mye mer enn at han blir å se til start i UAE Tour of Paris-Nice, men bolken med brosteinsritt blir i hvert fall betydelig kortet ned sammenliknet med årets meny:

– I fjor kjørte jeg mange av de mindre endagsrittene, og det blir ikke det som er hovedfokus i år. I år får jeg flere WorldTour-ritt på programmet mitt, og da blir også laget rundt enda sterkere. Jeg føler at DSM nå strammer til skrua ritt. Det er signalet både med å dra på høydeleir tidlig på året og holde fokus mot etapperitt etter hvert.

– Det ligger kanskje en Grand Tour i kortene, allerede?

– Jeg både håper og tror det. En Grand Tour er definitivt noe vi ønsker å få til. Det er en gulrot for meg som jeg jobber med å få til, sier han.

– Kan du si litt generelt hva laget ønsker at du skal bidra med under sesongen som venter?

– De ønsker at jeg skal se hva jeg får til i litt kortere etapperitt. Det er vel litt det som hele tiden har vært ønsket og planen fra lagets side. I fjor ville se meg i litt forskjellig terreng og utfordre meg litt i klassikerne. Det var greit å prøve ut det. Nå går det litt mer i den retningen vi hadde håpet. Vi skal utforske mer rundt etapperittene. Det er ikke sånn at vi går inn for å vinne dem, men det skal bli fint å se om jeg klarer å finne tilbake til beina jeg hadde under Sveits rundt i fjor. Vi skal prøve å gjøre det til litt mer standarden, forteller han.

Velger ut enkeltetapper

De beste resultatene hans fra aldersbestemt kommer fra Fredsrittet, Ronde de l’Isard og Pays du Vaud – sistnevnte vant han som junior. Også småkuperte profiler i Okolo Slovenska og Giro Friuli passet ham bra i sin siste sesong for Uno-X Pro Cycling.

Samtidig har offensiviteten hans blant annet gitt andreplass i U23-versjonen av Gent-Wevelgem og en overbevisende prestasjon i Plouay da Jonas Iversby Hvideberg endte opp som europamester.

Leknessund er en allsidig rytter, men ser nå altså ut til å kommet et par skritt nærmere i valg av terreng som passer ham aller best.

– Når jeg hører sesongforberedelser på Teide og etapperitt i WorldTour, så tenker jeg litt på forberedelsene til en rytter som Tobias Foss. Det er ikke dermed sagt at du skal utvikle deg som ham, men er det et liknende løp du ser for deg på sikt?

– Når det gjelder det fysiske, så blir det vel litt feil å si at jeg ligner på ham. Han har jo også kjørt inn en topp 10-plassering i en Grand Tour, og det har ikke jeg. Men vi har nok relativt like forutsetninger. Han har vært tydelig på at han drømmer om sammendraget i en Grand Tour. Jeg er litt mer der at jeg synes det er spennende med enkeltetapper og de tingene der. Jeg er ikke der nå at jeg drar ut og trener for å vinne en Grand Tour. Men ser jeg plutselig at jeg nærmer meg, og at det er realistisk å drømme om det – har jeg ikke noe problem med å legge inn innsatsen som kreves på trening. Per nå er jeg mer der at jeg synes det er fett med etapper og Ardennene, i større grad enn det han gjør.

Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille

TEKST: Vita Heine (Team Hitec Products)

 

Det har gått opp og ned den siste uken. Bokstavelig talt, siden det nesten ikke finnes flate veier her på Tenerife. Men det har også vært oppturer og nedturer mentalt.

Heldigvis mest oppturer. Forrige tirsdag kom nedturen. Ikke fordi jeg hadde vært stort sett alene i over en uke. Heller ikke fordi jeg klarte å skade bobilen ved å rygge i en annen bil når jeg skulle lukeparkere. Den kom, fordi det gikk elendig på trening.

Jeg skulle ha oppholdets mest intensive økt. Jeg kjørte ned til lavlandet, varmet godt opp med noen oppvarmingsdrag. Det føltes bra. Men når jeg begynte på de hardeste dragene, viste ikke wattmåleren de tallene som jeg forventet.

Da pushet jeg hardere, pulsen gikk opp i taket, men det var fortsatt en del lavere watt enn jeg forventet. Pushet enda mer til kroppen bare sa stopp, jeg ble kvalm og måtte legge meg ned for 10 minutter, noe som omtrent aldri har skjedd før.

Danske venner

Jeg syklet tilbake til bilen og tårene begynte å trille. Der og da var det en big deal og jeg grublet i flere timer etterpå på hvorfor treningen ble sånn.

Hadde jeg for lite glykogen i kroppen, for mye trening forrige uke, noe med trykkforskjeller å gjøre når man kjører ned fra høyden eller en kombinasjon av flere ting? Jeg har ikke nødvendigvis svaret, men det ser ut som dagsformen kan variere mer i høyden og det er viktig å gjøre alt riktig når det gjelder hvile, kosthold etc. Små avgjørelser utgjør større konsekvenser i høyden.

Samme kveld traff jeg noen andre syklister på hotellet her oppe på Teide. Det var fire unger gutter fra det danske kontinentallaget Team Virtu Cycling – Europas beste kontinentallag, og deres trener.

Da begynte gradvis oppturen. De var en veldig imøtekommende gjeng med godt humør. Jeg ble invitert på treninger med dem, middager på hotellet, fikk diskutere trening og høydetrening, og jeg fikk til og med målt hemoglobin bare for å få en pekepinn på at jernlagrene er OK, og jeg er frisk.

På lørdag ble det en hard dag på jobben for meg. Gutta skulle på en ganske hard langtur til Masca – et utrolig flott sted her på Tenerife. De skulle kjøre halvhardt og kontrollert (for dem) i bakkene. Det passet meg bra siden jeg hadde en langtur med terskeldrag på programmet.

Sparring mot verdensmester

Disse er gutta med flere titler, blant annet verdensmester i juniorklassen fra 2016. På de korte bakkene på opp til 5 km klarte jeg å holde følge med dem, dog i en helt annen pulssone. Når bakkene var lengre måtte jeg etter hvert slippe. De syklet til toppen, snudde og hentet meg.

Etter en hyggelig og lengre lunsj i solen skulle vi sykle hjem. På Tenerife betyr det 35 km bare oppover og ca 2000 m i stigning. Hardt, men jeg var fornøyd. Kroppen hadde funket bra, wattmåleren hadde vist gode tall. Yess!

Dagen etter slo jeg til med en 6,5 timer tur og har med det gjort unna mesteparten av treningen for denne gang. Nå har jeg bare noen få dager igjen i høyden. Jeg skal kjøre ned til lavlandet og være nede i 3 dager før jeg drar til Gran Canaria på samling med Team Hitec Products – Birk Sport.

Kroppen trenger både tilvenning til høyde, men også avvenning.