Grand Tour-karrieren til Edvald Boasson Hagen starter med deltakelsen i Giro d’Italia for et hyperoffensivt Team Columbia HTC i 2009. Tre spektakulære uker senere har lysluggen selv vunnet den 244 kilometer lange etappen mot Innsbruck etter å ha lurt seg med i et femmannsbrudd, Michael Rogers har blitt sjuendemann i sammendraget og laget har rasket med seg hele seks etappeseirer.

Det nye, norske vidunderet, som fylte 22 år på samme dag som den 9. etappen ble kjørt, skremmer vannet av de fleste, blant annet ved kun å la seg slå av Ignatas Konovalovas og Bradley Wiggins på rittets avsluttende tempo, med 3288,5 kilometer i lår og legger.

Men det rosa rittet er kun et blaff i nordmannens karriere, trass hans to opptredener der. Spør du ham selv er det to konkurranser som utpeker seg på kalenderen hvert år: Paris-Roubaix og Tour de France. På tross av at hans kulinariske hjerte ikke etterspør grønne bønner og biff fra den tidvis så tvilsomme hotellkjeden Campanile – vender han alltid tilbake til det franske treukersrittet, sulten på flere etappeseirer.

– Det er største med Tour de France er kanskje når man kommer i mål på Champs-Élysées eller sitter på flyet hjem, sier Boasson Hagen til Sykkelmagasinet.

– Men det største øyeblikket er nok når man vinner noe. Jeg husker best den andre etappen jeg vant, (til Pinerolo). Da jeg støtet ifra de andre og kom alene inn til mål. Det er det beste minnet.

2010

– Debut for Sky –

Team Sky er offisielt inne i sin sjuende levemåned da laget inntar La Grande Boucle med Bradley Wiggins, Steve Cummings og Geraint Thomas i spissen. Boasson Hagen har fra sin tid i Columbia-laget alt kjennskap til Thomas Löfkvist og Michael Barry. Serge Pauwels – som han siden skal sykle med i Dimension Data og Juan Antonio Flecha kompletterer laget.

Oppladningen har ikke vært enkel for rudsbygdingen. Han sliter med akillesproblemer og står av Gent-Wevelgem, og trenger solid rundfahrt i Bayern i slutten av mai for i det hele tatt å bli vurdert til touren.

Tross problemene ankommer Boasson Hagen havnebyen Rotterdam med et lite håp om å kjempe om gul trøye på åpningsetappen. I mål er det kun Tony Martin som har syklet fortere, men når alle sammenlagtfavorittene er i inne har nordmannen falt ned til niendeplass.

På etappen Thor Hushovd vinner i utkanten av Arenbergskogen, er det ikke den supersterke nordmannen som jager Garmin-rytteren, men Geraint Thomas. Waliseren blir til slutt nummer to. I andre gruppe har lagkaptein Wiggins klort seg fast, mens 23-åringen fra Rudsbygd ruller i mål over fem minutter bak. Sky overlever skremmeskuddet fra CSC anført av – for anledningen – Fabian Cancellara og Andy Schleck, men det skal ikke bli Skys tour, verken for Wiggins eller Boasson Hagen.

Det bør ikke overraske noen at nordmannen er best som en fristilt, kraftfull puncheur – men i Sky er man nødt til å ta de få sjansene som byr seg. Han er i nærheten på spurtetappene mot Reims og Montargis, men Alessandro Petacchi og Mark Cavendish står i veien. The Manx Missile tar fem etappeseirer i Touren det året. Hans tidligere lagkamerat fra Columbia-HTC tar ingen.

Wiggins klarer heller ikke følge opp fjerdeplassen for Garmin-Slipstream året i forveien. Ydmykelsen er total da Thomas Löfkvist fra Gotland slår den håpløst fortapte briten helt nede på 22.-plass.

2011

– Tour de Norvège –

Et fett glis om munnen. Det er hva 2011-utgaven av Touren bringer tilbake hos oss nordmenn. 23 prosent av Norges etappeseirer i dette rittet gjennom tidene kom i løpet av 12 deilige julidager.

Boasson Hagen åpnet forrykende. Alt på den sjette etappen slår han til. Typisk nok på den lengste etappen; en småhumpete sak over hele 226 kilometer mellom Dinan og Lisieux. André Greipel slapp tidlig, og Omega Pharma-Lotto hadde uansett tatt beslutningen om å kjøre for Philippe Gilberts grønne trøye i den kuperte avslutningen. Hardkjøret gjør etter hvert også at Cavendish faller av, noe som får Columbialaget til å samle seg rundt Matt Goss. For Garmin-Cervélo er det en blond kaptein i kledelig gult som gjelder.

Krampetrekningene fra Jelle Vanendert og Thomas Voeckler bærer ikke frukter. Boasson Hagen sitter ypperlig plassert og mottar et nydelig forarbeid fra lagkompis Thomas, før han avslutter jobben selv. Thor Hushovd må kapitulere i sitt forsøk på å passere sin norske rival.

– Det er vanskelig å sette en etappeseier foran en annen. Det er noe med at ”den første er den største”, fordi da var alt nytt og det er overraskende at man faktisk klarer det, sier Boasson Hagen til Sykkelmagasinet.

Dette var sommeren mye skulle dreie seg om duellene mellom Hushovd og den ni år yngre Boasson Hagen. Da det velkjente ”Mirakelet i Lourdes” inntraff på den 13.-etappen, og Hushovd benyttet seg av utforkjøringen fra Col d’Aubisque for å nærme seg David Montcoutié og Jérémy Roy foran i løypa, satt også Boasson Hagen i det opprinnelige timannsbruddet. Han ble nummer seks på etappen, over fem minutter bak Hushovd.

Duellantene var i tottene på hverandre igjen på etappe 16 mellom Saint-Paul-Trois-Châteaux og Gap. For mange lag en av få gjenværende muligheter til å snike til seg en etappeseier. Bruddet fikk ikke lov til å gå før etter 97,5 av 163 kilometer. Her satt Boasson Hagen sammen med åtte andre, mens Hushovd angrep fra feltet og kjørte seg opp litt senere.

I det taktiske spillet inn mot mål ble Hushovds lagkompis, Ryder Hesjedal, en viktig brikke. Han angrep ved flere anledninger og bidro til å slite ut Boasson Hagen. Inne på oppløpet i Gap var rudsbygdingen uoppmerksom i et lite sekund, da Hushovd åpnet spurten. De som kjenner ham godt, sier at det er sjelden man ser Boasson Hagen så irritert som etter at han tapte den spurten.

– Det er sterkt gjort av Thor, men med to Garmin-rytterne burde han nesten vinne, glefset ”den norske kannibalen” etterpå.

Heldigvis benyttet han fandenivoldskheten til å slite seg løs i et nytt brudd under den kommende Alpe-etappen med målgang i Pinerolo.

– Jeg husker det var et skikkelig hardkjør for å bli med i det bruddet, men slik er det jo gjerne når sjansen for at det går inn er stor.

Sammen med Bauke Mollema, Ruben Perez, Andrej Amador, Sylvain Chavanel, Jonathan Hivert, Julien El Farès og Dmitrij Fofonov var det ingen automatikk i et angrepet på Côte de Sainte-Marguerite skulle kulminere i rittets fjerde norske etappeseier. Igjen viste han fram sitt fantastiske arsenal av ferdigheter da han gikk etter Chavanel oppover den sju kilometer lange Pramartinostigningen, og derfra kjørte solo utfor nedover mot Pinerolo og holdt unna for alle bruddkompisene sine.

– Jeg håper bare jeg slipper Thor, uttalte han med et snev av alvor på startstreken.

Det sier litt om de deilige duellene duoen hadde den sommeren. Hushovd forsøkte faktisk å ta seg opp til bruddet denne gangen også, men mislyktes.

– Det var et slags kjør mellom oss. Det var ikke noe uvennskap, men vi fant motivasjon i å slå hverandre. Det var veldig gøy når begge kunne gjøre det så bra og pushe hverandre. Vi var litt samme type ryttere, og da er det naturlig at vi prøver oss på litt av de samme etappene. Når begge to også kanskje var i ”sitt livs form”, da blir det harde dueller, sier Boasson Hagen i dag.

Sommeren 2011 var det ikke annet å si om Boasson Hagen enn at han var ”flying”. Det vår noe selektive hukommelse gjerne velger å hoppe over, er det faktum at Wiggins veltet ut av Tour de France på en blodig ferd mot Châteauroux på dag sju av rittet. Hadde ikke det skjedd, hadde heller ikke de øvrige Sky-rytterne hatt de frie tøylene de nøt i uke to og tre av etapperittet.

 

Fram til dette punktet tålte ordene Wiggins serverte procycling.no under Sky-lanseringen i 2010 tidens tann, og vel så det:

– Over lista over ting han kan vinne, kan du inkludere Paris-Roubaix, Flandern rundt, etappeseirer i Tour de France og alt annet man ønsker å vinne som syklist. Det er egentlig litt skremmende, sa ”Wiggo”.

2012

– Bjellesau på vinnerlaget –

Å være en allrounder har vært Boasson Hagens svar når han – gjentatte ganger – har blitt spurt om hva slags ryttertype han ønsker å være. Det er likevel et faktum at utgaven som ankom Le Tour i 2012, er den slankeste utgaven vi har sett hittil.

I etterkant har trener Fredrik Mohn avslørt at allsidige Eddy fikk beskjed om å kutte ut styrkeøktene i sesong. Mot slutten av Sky-oppholdet kjørte han likevel noen av dem. I skjul.

Det var også et sted i et terkant av 2012-sesongen at utviklingen hans og Geraint Thomas’ begynte å peke i vidt forskjellige retninger. Waliseren var klar for å gå den lange veien som transformerer deg fra klassiker- til sammenlagtrytter, gjerne via ukeslange ritt som Paris-Nice og Tour de Romandie. Det var ikke Boasson Hagen.

Sky stilte seg lojalt (*kremt*) bak Wiggins med Chris Froome som hans løytnant, og hadde selvsagt også plass til den nyankomne seiersmaskinen Cavendish på Tour de France-laget denne sesongen. Med Michael Rogers, Richie Porte og Kanstantsin Siutsou i tillegg, var klatreegenskapene god bevart innenfor lagets rekker. Boasson Hagen skulle få sine sjanser på kuperte etapper som lå utenfor rekkevidden til Cavendish.

– Han kan kjøre opptrekk, han kan kjøre på i bakkene og på flatene. Han kan gjøre omtrent alt, og han kan vinne selv også. Det er en av de beste hjelperytterne man kan ha, messet Brailsford.

Rytteren Wiggins hadde omtalt som ”sykkelsportens redningsmann” var altså redusert til super domestique på verdens beste sykkellag. Det var selvsagt en oppgave han utførte bedre enn noen annen, men ikke alle var like glade:

– Det gjorde vondt å se hvordan Sky brukte Edvald. Jeg håper han fikk godt betalt, sa nordmannens tidligere sjef i Team Columbia, Brian Holm, til Aftenposten.

Team Sky gjorde rent bord i Tour de France det året: Wiggins vant foran Froome, men det man kanskje husker best er da løytnant Froome kjørte sin egen kaptein av bakhjulet oppover mot skistedet La Toussuire.

Boasson Hagen la ned en forbilledlig innsats for sine kapteiner, og hjalp gjerne laget med å sørge for høyt tempo inn fra flatene og inn i bunnen av de avgjørende stigningene. De gangene han fikk muligheten til å kjøre for egne sjanser, blant annet på etappe 13 der Wiggins gjorde et sjeldent opptrekk for ham i nudistbyen Cap d’Adge – ble han slått av et nytt ”problem”: Fenomenet Peter Sagan.

Sagan og Cavendish vant tre etapper hver det året. EBH tok ingen. For første gang i karrieren syklet han på vinnerlaget i Tour de France. Etter Atle Kvålsvoll, Steffen Kjærgaard og Kurt Asle Arvesen ble Boasson Hagen fjerde nordmann i historien til å være på vinnerlaget i Tour de France.

– Formen føltes veldig bra da, men jeg fikk ingen resultater. Det var egentlig en stor prestasjon å taue så langt inn i fjellene, da jeg egentlig ikke er noen klatrer. Og til slutt var det selvsagt litt spesielt når du står på podiet i Paris.

2013

– Ut med skulderbrudd –

En massevelt snaue tre kilometer unna målgangen i Saint-Armand-Montrond, markerte slutten på det franske eventyret denne sommeren. Røntgenbildene viste brudd og lysluggen takket pressen for laget i smerter utenfor Skys hotell i Tours. 2013-utgaven markerte tronskiftet mellom Froome og Wiggins på toppen av Sky-pyramiden.

Le Kenyan Blanc, som fransk media yndet å kalle ham for noen år tilbake, var suveren fra start til mål. I Paris hadde han behagelige 4 minutter og 20 sekunder å gå på til Nairo Quintana i sammendraget. Før Edvald sto av rev han til seg to topp 5-plasseringer. I Marseille sto hans gamle rekkekamerat Cavendish – nå i Omega Pharma-Quick Step – som sto i veien i Marseille, mens Sagan måtte ta til takke med tredjeplassen.

Hovedinntrykket var at nordmannen nå verken var fugl eller fisk, men kom til å tape spurten mot en av de to enten oppløpet var flatt eller kom i etterkant av mer kupert terreng. Var det verdens beste domestique han ville være?

2014

– Unntaket som bekrefter regelen –

Dette året ble et steg til siden i nordmannens karriere. Han startet forrykende med en andreplass på Mallorca og var kanskje feltets aller sterkeste da han ”lot” Ian Stannard vinne Omloop Het Nieuwsblad.

Ting var likevel ikke som de skulle. Problemene med akillessenen gjenoppsto, og etter påtrykk fra Sky ble det nok en opptreden i Giroen. Der var han heller anonym og endte opp med å stå av den 16.etappen etter å ha vært involvert i en svær massevelt tidlig i rittet. Ribbein, bryst og rygg fikk bank i møtet med asfalten.

Skadene bidro til at han for første gang siden 2010-sesongen gikk glipp av Tour de France. Den 27. august ble det klart at han meldte overgang fra Team Sky til MTN-Qhuebeka.

Sommeren benyttet for øvrig et annet ”stjerneskudd”, Alexander Kristoff, til å ta to etappeseirer i Touren.

2015

– Comeback med nytt lag –

En brite, en amerikaner, en nordmann og en belgier ble plukket ut til Touren av teamsjef Douglas Ryder til det som var lagets andre Grand Tour. Laget var for øvrig fylt opp av debutantene Louis Meintjes, Reinardt og Jacques Janse van Rensburg, i tillegg til klatrerne Merhawi Kudus og Daniel Teklehaimanot.

Den norske kapteinen sendte ut et memo til norske sykkelfans ved å vinne avslutningen av Tour des Fjords i slutten av mai. Hans første triumf på to hele sesonger. Håpet om nye Tour de France-triumfer ble tent i det norske folket av to NM-titler.

Det latet likevel til at man hadde glemt at mens Edvald tråkket rundt for Sky og stilte seg selv tunge, eksistensielle spørsmål, så  fortsatte Kristoff, Sagan, Griepel og Kittel sine mer strømlinjeformede karriereløp. Nå var de rett og slett bedre enn ham på flat mark.

Nærmest var han på Champs-Élysées, der han gjorde en meget god spurt, men likevel ikke kunne hindre Greipels fjerde etappeseier. Sportslig sett ble Touren en opptur for laget etter at Steve Cummings brukte selveste Mandela Day (18. juli) til å overrumple de franske kronprinsene Thibaut Pinot og Romain Bardet på f lyplassstripa i bakkene over Mende. Daniel Teklehaimanots fire dager i klatretrøya forsterket det afrikanske lagets inntog i proffmanesjen.

2016

– Villdyret våkner –

Det sitter langt inne å innrømme det på spalteplass i tabloidene, men nå er ”Eddy Boss” virkelig på vei tilbake. Han sitter i finalen under favorittklassikeren Paris-Roubaix for første gang. Om det var en drøm, likner det mer et mareritt med selskap av Tom Boonen, Mat Hayman, Ian Stannard og Sep Vanmarcke. De støter på Edvald etter tur, og en etter hvert utslitt Dimension Data-kaptein kapitulerer med en drøy kilometer igjen til velodromen.

Etter målplassering haglet det i drikkeflasker når han ilter møter en ventende soigneur. Vinnerhåpet var slukket, men villdyret var for alvor tilbake. Det var visst ikke temmet likevel.

Tour de France-oppkjøringen fortsetter med tre etappeseirer og andreplass sammenlagt  i Tour of Norway, før han plukker med seg etappeseier og poengtrøye hjem fra Critérium du Dauphiné.

Lagsjef Doug Ryder kan koste på seg den dyreste flaska han har fra Nederburg på sensommeren, etter at han forlater Touren som en slags Kong Midas. Mark Cavendish vinner hele fire massespurter, og Cummings følger opp med nok en triumf på den kuperte etappen mot Montauban.

Av totalt 21 etapper vinner altså Dimension Data fem. Marginene vipper fremdeles ikke i favør av lagets populære, norske innslag.

I brudd mot Revel sitter han i et 15-mannsbrudd som teller hele ni mann med etappeseier fra Touren på samvittigheten. På oppløpet blir han hindret av Greg Van Avermaet, og slått av Sagan og Michael Matthews.

2017

– Atter på toppen av podiet –

Det har nesten gått sport i å avskrive Boasson Hagen, men han glimter til fra tid til annen. Blant annet da han setter Niki Terpstra og Olivier Naesen på plass og går solo inn til seier i Geraardsbergen under avslutningen av Eneco Tour, høsten 2016.

Over 10 konkurransedager i Tour of Norway og Tour des Fjords står han igjen med fem etappeseirer og to sammenlagttriumfer. Høydepunktet er kanskje avslutningen i Oslo der hovedfeltet venter på 30-åringen etter velt i front av feltet, og han til slutt spurter inn til sammenlagtseier.

Trener Mohn krummer igjen tærne når han tenker på Touren. Dimension Data har også stablet Cavendish på beina etter at han har mistet seks ukers sykling med kyssesyke.

Det er imidlertid ikke lenge kompisene nyter hverandres selskap, ettersom briten blir sendt i sperregjerdene etter en konfrontasjon med Sagan i Vittel. Slovaken kastes også ut, og rittet mister to av sine største stjerner på samme dag.

For Boasson Hagens del blir det en kamp mot marginene. Han er 0,0003 sekunder for sent ute til å slå Kittel i Nuits-Saint-Georges. Målfoto viser at to piksler skiller dem.

Jakten på etappeseier fortsetter under transportetappene mot Pyreneene og Alpene. Han blir fornektet på nytt av Kittel i Pau. I Rodez, der Van Avermaet fikk sitt gjennombrudd ved å ta skalpen til Peter Sagan i 2015, opplever belgieren selv å bli tuktet av Michael Matthews. Igjen blir Boasson Hagen nummer tre.

Så. Den 21. juli – 2193 dager siden den forrige Tour de France-triumfen, eller nøyaktig seks år og én dag om du vil, slår han igjen til på den 222,5 kilometer lange – og småkuperte ”bruddetappen” mellom Embrun og Salon-de-Provence.

Et opprinnelig 20-mannsbrudd ble delt i to, før Dimension Data-rytteren ironisk nok benyttet seg av en rundkjøring for å kvitte seg med alle de andre konkurrentene bortsett ifra spurtraske Nikias Arndt. Det endte med et norsk angrep fra rundt kilometers merket, og igjen kunne ”den norske Eddy Merckx” ankomme solo inn på oppløpet til sin tredje etappeseier i Tour de France-historien.

– Om noen vil avskrive meg, får de bare gjøre det, var Boasson Hagens hilsen via TV-skjermene – men triumfen kunne likevel ingen ta ifra ham.

Forståsegpåere pekte på at Team Sky bestemte marsjfarten til hovedfeltet den dagen. Så muligens dreide det seg om en liten gentleman’s agreement om ikke å bry seg for hardt med å kjøre inn bruddet den dagen. Med en slik status i hovedfeltet var det mange som unnet Edvald strevet med å åpne nok en champagnekork på den gjeveste scenen av dem alle: Podiet i Tour de France.

2018

– Epilog –

I januar giftet Edvald seg med Marlen Kristiensen i Nordberg kirke i Oslo. Blant gjestene var Geraint Thomas, Stephen Cummings og Mark Cavendish. Sistnevnte omtalte bryllupet som ”et Disney-eventyr”. Den 7. juli starter han sitt 8. Tour de France. Det første som gift mann.