Wout Van Aert Archives - Page 2 of 3 - Sykkel

Om spåkoner og håndvask

Rytterne i Tour de France vet selvfølgelig at deres prestasjon i rittet ikke bare er avhengig av treningen de har lagt ned i forkant, men at det snarere er høyere makter som avgjør hvem som får vinne en etappe, hvem som kommer seg uskadd gjennom en massevelt eller hvem som til slutt får bære den gule ledertrøyen i Paris.

En som var panisk redd for plutselig å hisse på seg onde krefter som kunne frata han all lykke, var den tyske spurteren Erik Zabel. Mannen som mellom 1996-2001 vant den grønne poengtrøyen seks ganger på rad, var såpass overtroisk at han valgte å håndvaske den første grønne trøyen for hvert år, bare for å kunne ta på seg nøyaktig samme trøye hver dag. Det at arrangøren forsynte Zabel med minst tre nye, ubrukte trøyer foran hver etappe, spilte ikke noe rolle for tyskeren, som heller brukte svart tusj for å friske opp «T» i Telekom-logoen som gjennom all håndvask hadde bleknet. «Ete» fikk selvfølgelig også kollegaene sine til å stoppe dersom de skulle sykle under en jernbaneovergang og et tog var i sikte. Zabel brukte da heller ekstra krefter til å ta igjen feltet enn å risikere å bli begravd under en kollapsende bro.

En annen tysk spurtkanon er kjent for sitt anstrengte forhold til salt. Marcel Kittel, Tysklands mest suksessrike spurter i Tour-historien, var stadig nøye opptatt av at saltbøssen under middagen stod i ro på bordet før han tok det. Å få videresendt bøssen fra en lagkamerat kunne tross alt føre til at noe salt ble strødd over bordet som selvfølgelig ville få djevelen til å komme til syne.

Det er bare å spørre de italienske rytterne i Touren. Mange av dem passer også på å spise pasta nøyaktig tre timer før rittstart, for hvor ellers skal kreftene komme fra?

Et overdådig måltid var det også som fikk Jacques Anquetil til å lide dødelige smerter på den 13. etappen i Tour de France i 1964. På hviledagen i Andorra dagen før hadde han bortsett fra en grillfest han hadde forspist seg på, ikke forlatt hotellrommet sitt i og med at en spåkone hadde varslet hans død rundt den trettende dagen i Touren.

Det er da bare forståelig at ryttere som den sveitsiske tempospesialisten Fabian Cancellara begynte å snu startnummer «13» opp ned for å unngå uhell i Touren. Nok en fremragende temporytter hadde et skurrilt forhold til rittsykkelen sin. Amerikaneren Lance Armstrong var nemlig opptatt av å fullføre en hvilken som helst etappe på nøyaktig samme sykkel han hadde startet den på. Dette medførte selvfølgelig febrilsk jobbing hos mekanikerne underveis på etappen når det først var noe galt med sykkelen til texaneren.

Lignende tvangstanker hadde Tour-vinneren av 2011, Cadel Evans. Dersom australieren hadde en god dag i Touren sparte han på alt fra briller til hansker og startnummer slik at han kunne fortsette på lykkesporet dagen derpå. Gikk det til helvete en dag, havnet alt av sykkeltøy i søpla.

Lenge leve overtroen!

Alene om ansvaret

Med den store gul trøye-favoritten Tadej Pogacar i sine rekker, faller mye av ansvaret med å kontrollere rittutviklingen på UAE Team Emirates og Vegard Stake Laengen. Stikker det et par-tre farlige ryttere i brudd, blir det derfor fort hett om ørene på den rutinerte hjelperytteren fra Asker.

Continue reading «Alene om ansvaret»

Vingegaard: – Jeg skal kjempe for trøya inn mot Paris

(Sykkelmagasinet): De som ønsket seg angrepsfest på den første av to fjelletapper i Alpene, fikk mye å glede seg over. Alt på vei ned fra Col du Télégraphe lyktes Jumbo-Visma i å isolere Tadej Pogacar, mens de selv satt der med Christophe Laporte, Jonas Vingegaard og Primoz Roglic.

Da franskmannen var ferdig med sitt skift, angrep Roglic. Deretter angrep han og Vingegaard annenhver gang, mens Pogacar ble nødt til å tette lukene. Sistemann i kvartetten var Geraint Thomas, men waliseren trengte ikke foreta seg noe som helst.

Oppover ryggen av Galibier kom nye angrep. Et nytt forsøk fra Roglic, gjorde at Jumbo-Visma igjen satt med fire ryttere mot én.

Da bestemte Pogacar seg for å ta saken i egne hender. Han kjørte av alle utenom Vingegaard, og de to fulgte hverandre som skygger til toppen der Warren Barguil passerte som førstemann.

Vingegaard kjørte ifra

Inn mot foten av Col du Granon bidro Wout van Aert til å samle to grupper der de fleste av sammenlagtfavorittene satt. Hensikten var å få tilbake Primoz Roglic. Men etter å ha sluppet på vei oppover Galibier, hadde ikke 31-åringen mye å kjøre med i neste stigning.

Fem kilometer unna toppen bestemte Vingegaard seg for at nok var nok. Han angrep i partiet som holdt 11 prosent, og åpnet en luke bakover til Pogacar.

Sloveneren hadde ingen ting å svare med, og ble i stedet sittende på hjulet til Rafal Majka. Da polakken slo ut, hadde UAE-kapteinen fremdeles ingen ting svare med. Kort tid etter ble han også frakjørt av Geraint Thomas.

Den første etappeseieren

Dermed ble det noen blytunge kilometere opp til toppen for fjorårsvinneren. Vingegaard hentet kjapt igjen både Bardet, Nairo Quintana og Warren Barguil og kjørte videre inn til karrieren aller første etappseier i Tour de France.

Jumbo-Visma har alt mer lagt grunnlaget for en potensiell sammenlagttriumf.

– Jonas Vingegaard: Etappeseier og gul trøye, hadde det gått opp for deg ennå?

– Nei, det er helt utrolig. Det er vanskelig for meg å beskrive det. Det er dette jeg alltid har drømt om. En etappeseier i touren, og gul trøye i tillegg. Det er utrolig, sa Vingegaard i seiersintervjuet.

– Gikk alt etter planen. Det virket som dere hadde lagt en taktisk mesterplan?

– Ja, vi la en plan fra starten av etappen. Du kunne selvsagt se hva planen var. Vi ville gjøre rittet superhardt, og mente det ville være bra for meg og Primoz. Det gikk veldig bra for meg og jeg tok mye tid i dag, men jeg kunne aldri ha gjort dette uten lagkameratene mine. Jeg må takke dem alle. De var alle utrolig sterke i dag.

– Når følte du at Pogacar kom til å sprekke i dag?

– Da jeg angrep. Han var veldig sterk på toppen av Galibier. Der kjørte han fra alle. Jeg var usikker på om han ga alt eller ikke. Opp det siste fjellet tenkte jeg: Hvis jeg ikke prøver, kommer jeg ikke til å vinne. Andreplass er fint det, men det prøvde jeg i fjor. Nå ønsket jeg å gå for seieren. Det var det jeg gjorde i dag, og heldigvis lyktes jeg med det. Nå har jeg den gule trøya. Jeg skal fortsette å kjempe for den inn mot Paris.

Har nesten 2 og et halv minutt på Pogacar

Torsdag venter nok en blytung etappe over Galibier og Croix de Fer – med målgang på toppen av Alpe d’Huez. Det kommer til å foregå med en danske iført den gule ledertrøya.

Vingegaard vant etappen med 59 sekunder tilbake til Nairo Quintana. Bak ham fulgte Romain Bardet (+1:10), Geraint Thomas (+1:40), David Gaudu (+2:05), Adam Yates (+2:11) og Tadej Pogacar (+2:53).

Dansken har nå +2:16 på Romain Bardet i sammendraget. Bak DSM-rytteren følger Pogacar (+2:22), Thomas (+2:26), Quintana (+2:37), Yates (+3:06), Gaudu (+3:13) og Vlasov (+7:23).

Slik gikk det til:

Etappe 12 i årets Tour de France startet med 4,5 flate mil på vei inn mot dagens første kategoriserte stigning: Lacets de Montvernier, eller bare ”skolissene” som hårnålssvingene kalles lokalt.

Wout van Aert angrep ut fra startskuddet, og fikk selskap av rival Mathieu van der Poel. Deretter kjørte Mattia Cattaneo seg opp på egenhånd, før en gruppe på 17 mann slet seg løs fra hovedfeltet. De var 20 menn i tet, inkludert navn som Simon Geshke (leder av klatrekonkurransen), Max Schachmann, Dylan Teuns, Warren Barguil og Kamil Gradek.

Med Col du Télégraphe på vei opp mot Col du Galibier, samt vonde Col du Granon i løpet av de siste 80 kilometerne, hadde man likevel følelsen av at etappevinneren ville komme fra hovedfeltet. Team Jumbo-Visma valgte å sende ut både van Aert og Christophe Laporte, noe som antydet at det kunne være en plan å angripe tidlig bak fra hovedfeltet.

Pierre Latour var førstemann over Lacets de Montvernier og skaffet seg fem poeng i klatrekonkurransen, mens Geshke ble avspist med tre.

Tidlige angrep fra Jumbo-Visma

18 ryttere i bruddet, ble til 11 etter at Warren Barguil gjorde en fartsøkning på vei oppover Col de Télégraphe. Wout van Aert, Mikaël Cherel, Pierre Letour, Simon Geshke, Ion Izagirre, Mattia Cattaneo, Kamel Gradek, Krists Neilands, Dylan Teuns og Max Schachmann fulgte på.

Med 70 kilometer igjen til mål, fremdeles på vei oppover Col du Télégraphe bestemte Jumbo-Visma å øke tempoet i hovedfeltet. Først så det ut som et angrep fra Tiesj Benoot med Primoz Roglic på hjul. Reaksjonen fra feltet uteble ikke, og det munnet mer ut i et ønske om å mørne Tadej Pogacars hjelpere ytterligere. Tidligere på stigningen hadde både Marc Hirschi og Mikkel Bjerg gitt sine bidrag. Da gjensto bare Rafal Majka, Brandon McNulty og Marc Soler.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY DUELL: Det er Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard som i første rekke kjemper om seieren i årets Tour de France. Her fra toppen av La Planche de Belles Filles. FOTO: Charly Lopez, ASO.

Akkurat over toppen av Télégraphe angrep Jumbo-Visma på nytt. Denne gangen gikk Roglic til, mens Christophe Laporte ventet fra bruddet på den andre siden.

Pogacar var årvåken. Han dro med seg Jonas Vingegaard og Geraint Thomas på bakhjulet, og så åpnet de en luke bakover anført av Christophe Laporte og Primoz Roglic. Fremdeles var det 17,7 kilometer igjen av Col du Galibier å gyve løs på!

Angrep Pogacar gang på gang!

Da Laporte slapp overtok Roglic som fartsholder. Pogacar var allerede isolert fra laget sitt, mens Vingegaard fremdeles kunne stole på Roglic og van Aert. I den første delen av Galibier byttet de to Jumbo-Visma-kapteinene på å angripe Pogacar annenhver gang.

Sloveneren parerte dem alle, mens Geraint Thomas fikk den billigste reisen av de fire.

Bakfra kom Marc Solér seg opp før gruppa med sammenlagtfavorittene igjen smeltet sammen med Vingegaard, Pogacar, Roglic og Thomas.

I bruddet angrep Warren Barguil fra en gruppe med van Aert, Geshke, Latour og Teuns med litt sju kilometer igjen til toppen av Galibier på 2640 meters høyde.

Pogacar vs. Vingegaard

Omtrent halvveis opp den 17,7 kilometer lange Galibier angrep Roglic fra hovedfeltet på nytt. Pogacar svarte og fortsatte offensiven med Vingegaard på hjulet.

Manøveren satte imidlertid Jumbo-Visma i en strålende situasjon. Bakfra tok Sepp Kuss og Stephen Kruijswjik seg opp. Det gjorde også Romain Bardet, Nairo Quintana og Geraint Thomas. Det gjorde likevel at de gule og sorte satt med fire mot én.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EPISK DUELL: Det ble mann-mot-mann mellom Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard opp mot Col du Galibier. På det siste fjellet hadde sloveneren dog ikke mer krefter igjen på tanken. FOTO: Charly Lopez, ASO

Presset inn mot et hjørne, valgte UAE-kapteinen å ta skjebnen i egne hender. Han angrep fra front, og kjørte Roglic av lasset. Da hardkjøret hans vedvarte, ble også Sepp Kuss og Stephen Kruijswijk nødt til å slippe. Samme skjebne led Geraint Thomas og Romain Bardet.

Dermed satt vi igjen med den største duellen av dem alle. En presset Pogacar i front, med det danske vidunderbarnet på bakhjulet sitt.

Van Aert ventet i veikanten

Det ble en kort samling noen kilometer fra toppen da Bardet, Thomas og Kruijswijk kom seg opp igjen. Da Pogacar trykket til på nytt, var det igjen kun Vingegaard som kunne holde hjulet hans.

Førstemann over toppen av Galibier ble Barguil. Fulgt av Geshke, Latour, van Aert, Teuns – før Pogacar, Vingegaard og Bardet.

På vei ned fra Galibier samlet det seg noe i favorittgruppa. Thomas, Yates, Kruijswjik, Bardet, Kuss og Izagirre sluttet seg til og gjorde at gruppa vokste.

I front kom Wout van Aert i retur, men belgieren ble i stedet kommandert ned for å hjelpe Primoz Roglic i gruppa bak der igjen. Vingegaard måtte klare seg med Kruijswijk og Kuss enn så lenge. van Aert sørget for kontakt mellom de to gruppene inn mot foten av Granon.

Angrep fra Quintana og Bardet

Roglic slapp alt i bunnen av Granon. Det samme gjorde Kuss. Pogacar hadde fått opp Rafal Majka, og nå satte den sterke polakken tempoet i spiss.

Quintana var den første som valgte å angripe. På vei oppover ble én etter én fra det opprinnelige bruddet hentet inn, men helt først lå fremdeles Quintanas lagkamerat Warren Barguil.

Romain Bardet var nestemann som angrep omtrent halvveis opp Granon. DSM-kapteinen tok jakten opp på Quintana foran seg, og fikk en bra luke bakover.

Etappeseier og gul trøye

Kort tid etter kom angrepet fra Vingegaard i et parti som 11 prosents stigning. Og denne gangen kunne ikke Pogacar svare, men ble sittende på hjulet til Majka. Da polakken var ferdig, maktet sloveneren fremdeles ikke svare.

Vingegaard tok seg opp til Bardet, og forbi. Bak kom det også et angrep fra Geraint Thomas mot Pogacar, som UAE-kapteinen heller ikke klarte å svare på.

Det ble en ren triumfferd opp til toppen av Granon for Vingegaard. 25-åringen fra Hillerslev kjørte inn både til sin første etappeseier i touren og den første smaken av gul trøye.

For Pogacar ble det noen blytunge kilometerne på slutten. Sloveneren ble frakjørt av navn som Romain Bardet, Geraint Thomas, Adam Yates og David Gaudu oppover. Det gjør at det nå er vidåpent igjen i sammendraget.

Dansken har nå en margin på 2 minutter og 22 sekunder tilbake til Pogacar. Det blir definitivt en revansjesugen slovener på startreken i Briancon torsdag.

– Jeg ble angrepet av Jumbo-Visma, og de spilte det godt. Taktisk gjorde de en veldig god jobb. Den siste bakken ble vanskelig for meg. Men vi får se i morgen; jeg vil ha hevn. Touren er ikke over! uttalte Pogacar overfor det internasjonale pressekorpset.

Den glemte giganten

Hjelperytteren Joël Pelier hadde en kort, intens og dramatisk karriere i Tour de France. På Col du Granon, giganten i Alpene, kollapset han og ble lagt i koma. I debuten havnet han i håndgemeng med rittlederen, selveste Bernard Hinault. Men i sin siste deltakelse brøt han naturens lover på veien mot en utrolig soloseier i Futuroscope.

Continue reading «Den glemte giganten»

Drømmen om Le Tour

Når årets Tour de France inntar Alpene, der Tobias Halland Johannessen for ett år siden vant ungdomstouren Tour de l’Avenir, klør det nok litt ekstra i sykkelbeina til den lovende Uno-X-rytteren. For stortalentet fra Drøbak har store planer for sykkelkarrieren.

Continue reading «Drømmen om Le Tour»

Mangler fremdeles etappeseieren i touren

Med start i København og to tøffe etapper i Sveits, har nok den Genève-fødte dansken Jakob Fuglsang litt ekstra varme følelser for årets Tour de France. Hva tenker den 37-årige veteranen om kapteinsrollen i Israel–Premier Tech, og det som kan bli hans siste forsøk i Touren?

Continue reading «Mangler fremdeles etappeseieren i touren»

– Det som ikke ødelegger meg, gjør meg sterkere

Som kaptein for et fransk lag i Tour de France bærer Guillaume Martin et enormt ansvar på sine skuldre. Men etter å ha fullført en mastergrad i filosofi og skrevet en bok om samme emne, har 28-åringen lært at man ikke bør ta alle ting i livet så seriøst.  

Continue reading «– Det som ikke ødelegger meg, gjør meg sterkere»

Dommen i Paris

Tour de France 1989 endte med tidenes jevneste sekundstrid i rittets historie. Laurent Fignon jaktet sin tredje gule trøye, Greg LeMond sin andre. Tre uker med intens, transatlantisk strid endte med en snuoperasjon som sendte sjokkbølger gjennom en hel sykkelverden.

Continue reading «Dommen i Paris»

Snuoperasjoner

I 2022 blir det sjette gang Tour de France inntar skisportstedet La-Planche-des-Belles-Filles. Det vesle fjellet i Vogesene er kanskje ingen Tour-klassiker, men like fullt en bratt stigning med avgjørende kraft.

Continue reading «Snuoperasjoner»

Edvald tapte spurt og misset gul trøye

(Sykkelmagasinet): Han skulle egentlig ikke ha syklet Tour de France, men TotalEnergies tok han med likevel da forhandlingene med Christian Rodriguez om ny kontrakt strandet.

Han hev seg med i TV-bruddet sammen med Magnus Cort og Taco van der Hoorn. Etter hvert kjørte også Simon Clarke, Neilson Powless og Alexis Gougeard seg opp.

11 brosteins-strekker ble unnagjort. Alexander Kristoff punkterte og veltet. Jonas Vingegaard pådro seg mekanisk trøbbel og måtte bytte sykler flere ganger. Primoz Roglic veltet. Peter Sagan veltet. Anthony Turgis veltet.

Det var manna fra himmelen og ragnarok samtidig. Og da Jasper Stuyven og Tadej Pogacar slet seg vekk fra gruppa med et fåtall sammenlagtfavoritter igjen, ja – da hadde man omtrent glemt de seks som satt igjen der framme.

Energien brukt opp for Cort

Eller, nå var de faktisk fire. Gougeard måtte slippe tidlig, og energien forsvant ut av Duracell-kaninen Magnus Cort over sektor 1 ved Pont Gilbus.

Samtidig svarte de på marsjfarten til Pogacar og Stuyven bak, noe som gjorde at etappevinneren befant seg i dagens første brudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MER ENERGI IGJEN: Magnus Cort ville i brudd i dag og, men kreftene tok slutt. FOTO: Charly Lopez, ASO.

Neilson Powless angrep først – ved kilometermerket. Boasson-Hagen først på rulla. Ingen reaksjon. Han kikket seg bakover. Han kikket seg bakover. Og han kikket seg bakover.

Fortsatt ingen reaksjon!

– Heldigvis tok Edvald åtet

Deretter begynte han den lange, tunge jobben med å sveive inn amerikaneren. Fra front av gruppa hadde han ikke så mye annet valg enn å holde dampen gående da EF Easy Post-rytteren var kokt.

Bak ham lurte dessverre to rutinerte herremenn: van der Hoorn og Simon Clarke.

– Jeg forsøkte å gi Boasson-Hagen plass. Det er viktig å ikke være den første som får panikk, og heller få andre til å gjøre jobben. Heldigvis tok han åtet, og hoppet etter Powless. Da Taco van der Hoorn gikk forbi ham kikket jeg opp: 350 meter. Da skjønte jeg at jeg fremdeles hadde muligheten, uttalte Simon Clarke til Eurosport etterpå.

Etappeseieren tok han på de siste meterne foran nesa på van der Hoorn.

– Jeg føler meg dritt. Det var så nære å ta etappeseieren i verdens største sykkelritt. Det er skuffende, sa van der Hoorn.

Det kunne også ha ligget gul trøye i potten på dagens etappe, ettersom Wout van Aert var opptatt med å agere som hjelperytter for Jonas Vingegaard.

3.-plass sammenlagt

Heller ikke den muligheten materialiserte seg for Boasson-Hagen som tok fire bonussekunder med tredjeplassen. Han var fremdeles sekundet bak Powless. Da gruppa bak kom i mål viste det seg at van Aert fremdeles hadde 13 sekunder å gå på til amerikaneren.

Men: For en innsats Edvald Boasson-Hagen. For en deilig underholdning! Tredjeplass fra «Roubaix-etappen» i Tour de France er da også noe – selv om det nå aller mest smerter.

I tillegg tredjeplass sammenlagt. Etter fem etapper.

– Det er gøy å være med å kjempe. Det er det alltid i Tour de France, spesielt når jeg ikke egentlig skulle vært der, sier rudsbygdingen i intervju med TV 2 Sporten, og fortsetter:

– Jeg var en av de første som gikk. Vi samarbeidet godt og det var en fin reise. Det er helt klart surt. Det er alltid surt å tape, spesielt når det er lenge siden. Vi får bare prøve igjen.

PS: Alexander Kristoff veltet på et parti med nesten 50 kilometer igjen. Han kom til mål på 159.-plass – nesten 15 minutter bak teten. Øvrige nordmenn: 66. Andreas Leknessund (+2:59), 109. Amund Grøndahl Jansen (+5:32), 142. Sven Erik Bystrøm (+11:42), 144. Vegard Stake Laengen (+11:42)