De fleste tenker nok på sykling som en idrett som passer best fra vår til høst, men sannheten for oss som sykler på heltid er at det er under vintermånedene vi legger ned flest treningstimer.
Av: August Jensen og Magnus Børresen, Team Coop Østerhus
Dette kommer av at vi har en konkurransesesong som varer fra mars til oktober, og da er det stort sett hvile det går i innimellom et travelt rittprogram. Dette gjør at det er på vinteren vi virkelig har tid til å putte inn det høye timeantallet. Sånn sett kan man se på sykling som en vinteridrett.
Rogalendinger er stort sett vant med å kunne sette seg på landeveissykkelen hver dag året igjennom, men for en som er født og oppvokst innenfor Oslo-kommunes grenser er dette ingen selvfølge. Allikevel er det ingen sympati å få fra Dr. Ørn selv om det viser -10 på gradestokken. Skal man bli god til å sykle, må man rett og slett sykle. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå det. Dette, til dels selvpålagte kravet om å sykle året igjennom resulterer i at utstyret må modifiseres noe når kulda setter inn.
Først og fremst er det bare å sette på piggdekk med en gang gradestokken får negativt fortegn. Det hjelper ikke at det er 100 kilometer med våte veier. Hvis det først har fryst på i en sving i ett eneste skyggeparti er det nok til at man ligger der med vondt i både hofte og albue. Ingen vits i å ta noen sjanser. Allikevel er det jo absolutt morsomst når man slipper å tråkke mot dobbel rullemotstand, og så fort det er forsvarlig med kun gummi mot asfalten byttes piggdekk ut mot vanlige dekk igjen. Med de svingningen på gradestokken vi har hatt i vinter har jeg faktisk byttet dekk frem og tilbake opptil tre ganger i uka. Det kan være litt stress, men virkelig verdt bryet.
Når det kommer til bekledning er det enkelte plagg som er viktigere enn andre. Hvis jeg skal trekke frem et par, så er en god regnjakke og skotrekk i neopren et must for en syklist på vinteren. Ellers er det egentlig bare å kle på seg så mange lag som temperaturen tilsier. Jeg sykler alltid med ull innerst på overkroppen. Hvis jeg blir våt, så holder jeg meg varm. Buff/hals og hjelmlue er selvskrevne plagg. Jeg hadde en langtur for litt siden da temperaturmåleren på min Garmin viste -15 grader celsius, og det var i det kaldeste laget. Det går stort sett greit i et par timer, men kroppen jobber hardt for å holde temperaturen oppe, og mot slutten av turen var det vanskelig å holde varmen.
Under slike turer bruker jeg vintersykkelsko med varmesåler, ansiktsmaske og luftoppvarmer foran munn for å unngå å dra all for kald luft ned i lungene hele dagen. Heldigvis har jeg noe å se frem til mens jeg trår mine mil på cyclocrossen i november, desember og deler av januar, nemlig treningsleir i Spania.
Det beste fra Spania
For når man begynner å bli lei av is og kulde, og bleike ben lengter etter sol og bar asfalt er vi i Team Coop- Østerhus heldige som få. Vi får nemlig anledning til å dra på treningsleir. Tradisjon tro vender vi nesen mot den spanske solkysten.
Den første av to treningsleirer er allerede unnagjort, og i år som i fjor sjekket laget inn i en av de mange skyskraperne man finner i Benidorm. Byen som stort sett huser britiske pensjonister og uføretrygdede egner seg faktisk også ypperlig for syklister som oss.
Det er noe spesielt med disse januar-samlingene. Et nytt år, nye ansikter og en ny sesong som nærmer seg med stormskritt. Mange har ikke sett sine lagkamerater på mange måneder, og historier fra vinteren hoper seg opp sammen med spørsmål om form, trening, hverdagen og damer. Smånerver rundt egen form og vintertrening blander seg med forventningene fra de nye rytterne på laget. I vårt tilfelle har vi signert Ole Andrè Austevoll, Even Rege, Andreas Sandnes Olsen og Øivind Lukkedal som forsterkninger foran denne sesongen.
Slik ser en treningsdag ut
Men hvordan ser egentlig en dag for fullt satsende sykkeltalenter i Coop-Østerhus ut? Hva gjør vi for å ruste oss best mulig til en ny sesong? Svaret er såre enkelt. Vi spiser, trener, spiser og sover.
På en normal dag i Benidorm står vi opp 08:30 for så å manøvrere seg gjennom horden av britiske pensjonister for å få i seg frokost, før det bærer ut på sykkelen 10:00-presis. Ti ryttere med følgebil tar fatt på det vakreste Spania har å by på: bar asfalt i januar. Innholdet i øktene avhenger veldig av hva som står på treningsplanen, men en kan forvente enkelte intervaller, styrketråkk og spurter i løpet av de 5-7 timene vi trener daglig.
Hos Coop-Østerhus ønskes også kaffestopp velkommen inn i treningsøktene. Et lite høydepunkt for rytterne, spesielt for dem som har slurvet litt med vintertreningen.
Religion og livssyn
Etter treningsøktene er næring førsteprioritet. Tomme lagre skal fylles opp og slitne kropper skal restituere best mulig. Derfor har vi med oss en massør. Hans oppgave består av å løsne opp stive ben, og på den måten optimalisere restitusjonsprosessen slik at vi får best mulig kvalitet på hver økt.
Etter massasjen får vi litt tid til å gjøre som man selv ønsker frem til middag. Timene her brukes gjerne litt individuelt. Noen foretrekker å kjenne litt på stemningen i drømmeland, gjemme seg i vakre toner fra dyre headset eller bare ligge i fosterstilling på badet i vente på neste harde treningsøkt. Andre får aldri nok av sine lagkamerater og bruker hvert ledige minutt på den lokale kaffebaren rett rundt hjørnet.
Middagen starter nok en gang med en seig posisjonskamp mot britene for å få muligheten til å forsyne seg med godsakene bufféen har å by på. Som regel får alle rytterne og støtteapparatet mat.
Etter middag samles alle i foajéen for en kort oppsummering av hvordan dagen som har vært og planlegging av morgendagen. Her kan heftige diskusjoner også forekomme, spesielt rundt tema som religion og livssyn.
På dette tidspunktet av dagene gjenstår gjerne 2-3 timer før lyset slukkes på hotellrommene. Aktivitetene nå er stort sett de samme som etter lunsj, men siden kaffebaren er stengt tyr noen til film før klokken slager 23, lyset slukkes, og en ny dag er i anmarsj.
