tom boonen Archives - Page 2 of 2 - Sykkel

Da regnet sist falt over Paris-Roubaix

Med gledestårer trillende nedover sitt gjørmete ansikt, krysset Johan Museeuw målstreken som førstemann i den 100. utgave av Paris-Roubaix. På velodromen skulle den belgiske jernmannen bli tatt i mot av en glitrende ettermiddagssol og glødende glede fra entusiastiske fans, i skarp kontrast til de brutale forholdene underveis.

For denne regntunge gjørmefesten av en jubileumsutgave, skulle vise seg rittets sagnomsuste historie verdig, og ikke minst krone en suveren vinner i Museeuw, etter hans følelsesladde andreplass i Flandern rundt uken i forveien.

Dette var en seier tuftet på personlig revansje, mental råskap og en fandenivoldsk tilnærming til de grusomme omstendighetene som preget rittet. Og trolig potente forberedelser.

Noen år tidligere lå Museeuw flere dager i koma etter en alvorlig motorsykkelulykke. Men han kom tilbake, akkurat som han gjorde etter sin horrible velt i Arenberg-skogen noen år før det igjen. Museeuw forseglet sin tredje Roubaix-triumf med et utrolig 40 kilometer langt soloraid, og feiret med å strekke ut ti fingre, som tegn på hans tiende World Cup-seier.

– Jeg ville ha min revansje. Å komme tilbake for å ta mitt tredje Paris-Roubaix, er utrolig, sa den flamske løven etter målgang.

– Livet er fullt av overraskelser, sa Museeuw, som ikke ble stoppet av to velt og tre punkteringer underveis.

Tyskeren Stefan Wesemann (Telekom)karret seg fast på Museeuws bakhjul da farten gikk opp i Arenberg-skogen. En smart investering som 100 km senere skulle gi avkastning i from av en annenplass. Dog hele 3’04’’ etter den suverene Museeuw.

Men sensasjonen var 21-åringen Tom Boonen, US Postals neopro og debutant, som tok tredjeplass. Unge Boonen havnet i det tidlige bruddet, og ble bedt om å vente på George Hincapie. Men da den amerikanske kapteinen kjørte inn i en grøft, holdt Boonen koken gående og endte på podiet. Boonen visste hva han drev med og skulle klare seg fint i Paris-Roubaix ved senere anledninger også.

Det gikk bare et år etter denne ”utrolige” seieren, at Museeuw ble innblandet i en dopingsak. Senere skulle han innrømme sine synder. Derfor er det vel bare passende også, at vi lar den notoriske dopingdoktoren, Michele Ferrari, analysere belgierens prestasjon på denne uvirkelige dagen i «helvete i nord».

Det avgjørende angrepet kom 40 kilometer fra mål. Klokken tikket fort oppover i Museeuws favør. «8”, 12”, 17”, 24”… ». Ifølge Ferraris analyse, publisert på italienerens hjemmeside, økte Museeuw med 4-6 sekunder per kilometer, både på brosteinen og asfalt. Belgieren hoverte over den sylskarpe granitten, durte som en moped på de vanlige veiene.

I snitt tok Museeuw 4.6 sekund per km på de siste 40 kilometerne. Han syklet dermed omtrent 2.5 km/t fortere enn sine nærmeste konkurrenter. Ifølge Ferrari betyr dette at han tråkket minst 40-50 watt mer enn gruppen bak. Altså 10-12 % høyere snittwatt enn de sterkeste rytterne i den siste timen.

Ferrari bet seg også merke Museeuws tråkkfrekvens. Belgieren holdt 70-80 rpm, i motsetning til Hincapie og Boonen som lå på 90-95. Sett i lys av den vesentlige forskjellen i snittwatt, betyr ifølge Ferrari at Johan Museeuw hadde 35 % mer styrke i hver omdreining enn sine forfølgere.

På denne dag, den foreløpig siste våte utgaven av Paris-Roubaix, hadde nok den flamske løven vunnet med 10 velt og 10 punkteringer.

«Tomboonistan»

Tom Boonen la opp i april 2017 med vanvittige 113 profesjonelle seiere på samvittigheten. Men en lang og imponerende merittliste viste ikke den største triumfen av dem alle: Hans comeback som menneske.

Continue reading ««Tomboonistan»»

Helvetes forkammer

Omloop Het Nieuwsblad åpner den belgiske kalenderen og trigger forventingene foran en ny brosteinssesong.

TEKST: Espen J. Lee FOTO: Pressesport

 

Regnet pisker ned fra en grå, tung himmel. Vindmøllen sett fra vinduet jobber driftig idet en iskald vind pisker bakketoppene langs slettene i Flandern. De unge rytterne som våkner opp på sine hotellrom i Gent-området lørdag morgen, vil fordømme disse nådeløse værgudene. De må stille om mentalt.

Gjesdalbuen Daniel Hoelgaard får hjemlengsel, Grøndahl Jansen noterer seg ny PSI, mens Truls Korsæth oppdager til sin store forskrekkelse at regnjakken ikke ble pakket før avreise. Boasson Hagen virker uberørt og tar seg en espresso, Susanne Andersen tenker «Søren heller, dette er fordel for Hulken fra Storhaug».

Sykkelsporten har mange tradisjoner og langt ifra alle er enkle å forstå seg på. Men at Omloop Het Nieuwsblad løfter sceneteppet for den europeiske landeveissesongen er det ingen som helst tvil om. Rittet som tidligere ble kalt Het Volk er årets første test av betydning for rytterne som peiler inn storformen til Flandern rundt og Paris-Roubaix. Omloop er starten på vårklassikerne og en brutal overgang fra de mange oppkjøringsritt i varmere strøk. Er du ikke klar til å krige, ligger det en frossen grøft å venter på deg.

Het Volk var en venstrevridd avis skrevet på nederlandsk og publisert som en rival til Het Nieuwsblad, avisen som promoterer Flandern rundt. Rivaliseringen var tuftet på både kommersielle og politiske hensyn. Eierne av Het Volk ble nemlig rystet da Flandern rundt under den annen verdenskrig ble driftet av tyskerne, på nazi-okkupert territorium. Koplingen mellom arrangøren og nazistene ble for tett, mente de radikale eierne av Het Volk.

Derfor ble det opprettet et rivaliserende ritt: Omloop Van Vlaanderen så dagens lys i 1945. Flandern rundt-arrangøren likte ikke det de så og protesterte mot navnet som de mente var altfor likt sitt eget. Det belgiske forbundet tok protestene til følge og instruerte Omloop om å bytte navn. Het Volk ble rittets nye navn.

Tidens tann skulle imidlertid tære bort den ideologisk rivaliseringen dem imellom. Den økonomiske situasjonen sørget for at Het Volk måtte la seg fusjonere med Het Nieuwsblad, og rittet skulle etter hvert gå under navnet det har nå. Drøye 70 år senere er det nok bare noe få gjenværende fra den belgiske motstandsbevegelsen som ser ironien ved at rittet er oppkalt etter avisen som det opprinnelig skulle motkjempe.

Like ironisk er det at Omloop har etablert seg som et mini-utgave av Flandern rundt. Taaienberg, Muur, Haaghoek. Mange av bakkene og brosteinsveiene vi alle kjenner er felles for dem begge. Omloop er dog drøye 70 km kortere, mer intenst og ofte gjennomført i langt tøffere værforhold.

I år har arrangøren gjort en nostalgisk tvist. De siste 60 km er identiske med Flandern rundt-løypa fra da rittet gikk i mål i Ninove. Det vil si Muur van Geraardsbergen 15 km fra mål, tett etterfulgt av Bosberg og 12 hektiske km til mållinjen på det lumske oppløpet på Halsesteenweg.

– Dette blir en lykkelig gjenforening for mange, sier Peter Van Petegem – rittdirektøren som vant Flandern rundt to ganger i denne finalen.

– Muur og Bosberg er drømmen for mange. En helt ny generasjon som aldri har kjempet på denne løypen gleder seg.

Det er to, svært ulike scenario som ligger foran oss. Skulle været bli pent på søndag, vil TV-skjermene våre lyse opp med frodige, grønne enger, glitre med fargene av feltets nye drakter og rittet rase av gårde i forrykende fart, løftet frem med optimismen om at vinterens kalde gufs ligger bak dem.

Skulle været derimot bli dårlig, forsvinner draktene under gjennomvåte og tilgrisede regnjakker. Rytternes røde øyne vil synke ned i ansiktet, og deres hvite tenner gnistre i en gul flom fra motorsyklenes sterke lykter. Følelsen av desember vil være umulig å riste av seg.

Herrenes 73. Omloop Het Nieuwsblad (lørdag)
Start: 11:35 
Målgang: 16:19 – 16:57
Distanse: 196.2km

Damenes 13. Omloop Het Nieuwsblad (lørdag)
Start: 11:43am (CEST)
Målgang: 15:07 – 15:29 
Distanse: 121.2km

Vil du vinne Flandern rundt, bør du ikke vinne dette rittet

Visste du at majoriteten av rytterne som har vunnet Tour de France har hatt startnummer 51? Eller at den regjerende verdensmesteren alltid har en dårlig sesong, det påfølgende året etter å ha tatt tittelen?

TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: Pressesport

 

Neida, dette stemmer så klart ikke, men sykkelsporten er spekket med slike myter og legender, overtroisk symbolikk og ritualer. En av de kanskje mindre omtalte er forbannelsen fra Omloop Het Nieuwsblad, eller Het Volk – som det het tidligere. Den belgiske klassikeren markerer sent i februar starten på brosteinsrittene og de viktige forberedelsene til monumentene Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Til tross for rittets betydning, og at det kjøres på mange av de samme veiene, er det ingen som har vunnet både Omloop og Flandern rundt i samme sesong. Selv om belgierne har dominert rittet, med 56 seire siden den første utgaven i 1945, har likevel aldri noen vunnet rittet i samme sesong som Flandern rundt – som har blitt vunnet av en belgier ved 69 anledninger.

Samtidig har mange ryttere stått for en rekke andre dobler, tripler og firedobler i brosteinsklassikerne, i samme sesong.

Denne oversikten fra IrishPeloton.com viser de forskjellige doblene, triplene og firedoblene blant brosteinsrittene. Het Volk/Nieuwsblad og Flandern rundt er den eneste tomme rubrikken.

Mange skjebner

Tom Boonen, av mange regnet som Belgias klassikerkonge, maktet aldri å vinne klassikernes åpningsritt i løpet av sine 15 deltakelser. Dog kan ha vise til fire seire i Paris-Roubaix og tre i Flandern rundt. I Omloop derimot var «Tommeke» alltid først opp Taaienberg, men aldri først i mål. Nærmest var han i 2005 og 2012.

I førstnevnte gikk lagkamerat Nick Nuyens solo, mens Boonen vant spurten i feltet, 14 sekunder i bak. I ’12 kom han inn på oppløpet i Gent sammen med Sep Vanmarcke og Juan Antonio Flecha, to ryttere han normalt sett er overlegen i en spurt. Kanskje litt høy på egne ferdigheter ble han dog utmanøvrert av en uredd og viril Vanmarcke.

Begge de to årene gikk Boonen imidlertid hen og vant Flandern rundt en drøy måned senere. Vi trenger vel ikke påpeke hva som ville skjedd om Boonen hadde vunnet Omloop de to årene.

De to foregående årene er det Greg Van Avermaet som har lidd under Omloops forbannelse. Etter å ha slått Peter Sagan i spurten om seieren i ’16 veltet han og brakk kragebeinet i Flandern rundt.

I fjor BMC-rytteren tuktet for andre år på rad Peter Sagan i spurten. I Flandern satt samme duo sammen med Oliver Naesen på vei opp Oude Kwaremont, i febrilsk jakt på Philippe Gilbert, da Sagan hektet styret i en tilskuers jakke og dro med seg de to andre ned i brosteinen.

Peter Van Petegem er sammen med Joseph Bruyère og Ernest Sterckx rittets mestvinnende, med tre seire, i ’97, ’98 og ’02. Men heller ikke han maktet Omloop/Flandern-dobbelen.

I ’97 var det han som initierte finalen på Oude Kwaremont. Da forhåndsfavoritt Johan Museeuw veltet ut av rittet ved bunnen av Berendries lå alt til rette for ham, men han ble taktisk utspilt i finalen og danske Rolf Sørensen stakk av med seiren.

I ’98 slo Museeuw tilbake, godt hjulpet av dragsuget til en motorsykkel, da han gikk løs på Tenbosse med et forrykende angrep. Bak holdt hans dominante Mapei-lag konkurrentene i tøylene og Den flamske løven tok sin tredje seier i rittet.

Fire år senere var det en utrettelig Andrea Tafi som på nådeløst vis slet ut konkurrentene. Da italieneren angrep med fire kilometer til mål kikket Van Petegem på Museeuw og George Hincapie. Ingen av de tre gav et helhjertet forsøk i jakten og Tafi tok til slutt en klar seier.

Forbannelsens skrekkeksempel

Og så har vi vår egen Thor Hushovd, som vant rittet i 2009 og inntil videre er eneste nordmann som har vunnet rittet. Oksen fra Grimstad var på toppen av karrieren som klassikerrytter, og i kjent Hushovd-stil tok han en dominant seier i slak motbakke, på oppløpet i Gent.

Forbannelsen viste seg imidlertid fra sin verste side, både under Flandern rundt og Paris-Roubaix, noen uker senere.

I Flandern rundt hadde Stijn Devolder gått solo for andre år på rad og vunnet, mens bak skulle det spurtes om pallplassene. Inne ved gjerdet kjempes det om lukene og Hushovd prøver å smette igjennom. På innsiden kommer en Astan-rytter og treffer Hushovd bakfra og går ned, samtidig som Hushovd presses inn i en FDJ-rytter og også han smeller i bakken.

Skjebnen fra Paris-Roubaix er langt mer sagnomsust. Hushovd ligger limt til Tom Boonens hjul inn på Carrefour de l’Arbre, men feilberegner venstresvingen inn på brosteinspartiets lange rettstrekk og faller fra en potensiell seier.

Kopierer den gamle rivalen

Forbannelse, fysisk eller mentalt? Det er vanskelig å gi en generell forklaring, den er nok svært varierende.

Mange lener seg på at om man er i form til å vinne Omloop, så er man i form for tidlig. Forklaringen er nok valid i mange tilfeller, men samtidig har vi også sett eksempler på ryttere som vinner Omloop og Paris-Roubaix.

Likefullt kan forbannelsen være skapt om omgivelsene, gjennom at dette settes fokus på og at det blir et mentalt press på rytterne.

Men kanskje 2018 blir året hvor forbannelsen brytes?

Siden 1945 har Omloop og Flandern rundt vært rivaler. Flandern rundt ble avholdt under hele 2. verdenskrig, men var avhengig av militærpoliti for å kunne arrangeres. Den gang var det Het Nieuwsblad som arrangerte rittet, og i et tysk-okkupert territorium ble man anklaget for å være kollaboratører. I kjølvannet av krigen skapte derfor avisen Het Volk et eget ritt, kalt Omloop van Vlaanderen, som skulle være uten Flandern rundts bagasje.

Avisene kranglet imidlertid om navnet og rittet endte opp som Omloop Het Volk, men rivaleriet det vedvarte. I 2009 endte dog avisene opp med å fusjonere og vi fikk navnebytte på rittet også.

I år, 2018, følger rittet igjen i Flandern rundts fotspor og emulerer monumentet. Den ikoniske Kapelmuur/Bosberg-avslutningen, med påfølgende målgang i Ninove, Meerbeke, ble droppet av Flandern rundt i 2012. Nå har den blitt plukket opp av Het Nieuwsblad som kopierer avslutningen, til glede for den belgiske sykkelfansen.

Kanskje det blir katalysatoren til Omloop Het Nieuwsblads forbannelse?

Kristoff med ny optimisme for Qatar

Etter årets VM sitter den norske sykkelstjernen igjen med et nytt bilde av 2016.


Om nordmannen ser på verdensmesterskapet i Richmond, Qatar og Bergen, er det i neste års VM han mener seierssjansene er størst.

– Jeg trodde det var best sjans i Richmond, men i Qatar blir det en ren spurtduell, sier Kristoff til Sykkemagasinet.

Han tror tittelen i ørkenlandet står mellom han selv, Andre Greipel, Mark Cavendish, Marcel Kittel og alle de andre spurtstjernene.

– Men dette er ryttere jeg har slått mange ganger før, så hvorfor skal jeg ikke det nå? spør han.

Bergen-løypa tror han passer bedre Edvald Boasson Hagen.

Boonens arvtager?
Det er ikke før i 2017 Kristoff skal i nye kontraktdiskusjoner, men da er samtidig muligheten til stede for at han bytter beite.

– Etixx QuickStep er blant verdens beste klassikerlag, og du har selv uttalt at klassikerne er viktigere enn Touren. Er ikke det et aktuelt lag å gå til?

– Det er jo aktuelt, men samtidig må man finne seg i å dele kapteinansvaret mer enn jeg gjør nå.

– Men Tom Boonen er jo der og står med en drøss seire?

– Det blir spennende å se hva som skjer, mange er interessert, svarer Kristoff unnvikende.

boonen -1
Keep on strong: Tom Boonen har hintet frampå at 2017 kan være hans siste sesong. Foto: Kjetil R. Anda

Samtidig nevner han Team Sky som et spennende lag hvor ting er på stell. En norsk gjeng besatt av Lars Petter Nordhaug, Kurt Asle Arvesen og Gabriel Rasch er også positivt, legger han til.

– Men så er vi en norsk gjeng i Katjusja også, smiler han og sikter til Sven Erik Bystrøm og stefar Stein Ørn som fra neste år går inn i trenerteamet.

Kan miste viktig hjelperytter
I 2015 beviste Marco Haller at han er klar for nye oppgaver, og Kristoff understreker at han skal jobbe aktivt for å beholde østerrikeren i Katjusja.

– Men Marco har ambisjoner selv. Han er såpass god at han kan vinne løp, og for hans egen del er det smart å prøve nye veier. Jeg har sagt at dersom han har lyst, så skjønner jeg at han vil prøve lykken, men jeg håper han fortsetter hos oss.

Men i 2016 skal Haller igjen hjelpe Kristoff til flere triumfer. Nordmannen selv tror lagkompisen kan fylle Luca Paolinis rolle bra, og tror østerrikerens klatreegenskaper vil komme han godt til nytte.

Samtidig roser Kristoff nysigneringen Michael Mørkøv.

– Han blir bra spesielt i spurtene hvor det blir et steg opp fra Luca. Så spørs det hvordan det blir i klassikerne, men du klarer ikke vinne Gent Wevelgem, uten å være en god klassikerrytter, sier han.

(Denne saken er i tilknytning til Sykkelmagasinets reportasje om Alexander Kristoff i utgave åtte)