tobias foss Archives - Page 2 of 2 - Sykkel

Tobias Foss imponerer i Giroen og forlenger kontrakten

Tirsdag er hviledag i Giro d’Italia. Tobias Foss (23) fra Vingrom, Lillehammer har «trillet en tur» på 45 kilometer på halvannen time, har spist og skal få massasje på ettermiddagen.

– Det har gått i ett. Det er derfor deilig med en fridag der vi kan fokusere på restitusjon, lett trening, massasje, Netflix og søvn, forteller Tobias som nylig inngikk kontraktforlengelse JumboVista.

Foss er Norges store sammenlagthåp i årene som kommer. I 2019 vant han prestisjetunge Tour de l’Avenir – et slags ungdommens Tour de France. Foss har allerede imponert i storrittet som de fleste regner som nest størst etter Tour de France. Etter ti etapper er han nummer 18 sammenlagt, bare drøye to minutter bak lederen Egan Bernal. I fjorårets Giro d’Italia fikk Foss bare ni etapper. Jumbo-Visma-laget måtte trekke seg på grunn av en positiv koronaprøve. Dermed går han inn i nytt territorium nå.

Han har aldri kjent på siste halvdel av et treukersritt – og smerten det medfører. Men Foss er ikke skremt – snarere tvert imot.

– Jeg kommer bedre og bedre inn i løpet. Jeg tror også jeg kan komme nærmere og nærmere for hver etappe som kommer, sier Foss.

Foto: Jumbo Vista

Gått fort

Han synes Giroen har gått fort til nå;
– Selv om det kjennes vondt til tider, har det gått overraskende fort. Det går litt i samme «duren». Opp om morgenen, gjøre seg klar for ritt og bare kjøre på. Etterpå er det inn i bussen, spise litt, få massasje, spise mer og sove.

Tobias er skulle egentlig være hjelperytter. Men Jumbo-Visma-lagkaptein George Bennett slet med kulden både på etappe 4 og 6. På førstnevnte etappe måtte Foss ofre seg og taue på Bennett. Men under etappe 6 fikk Foss en ny beskjed fra laget.

– De sa jeg kunne kjøre på for meg selv. Det var årleit, sier Foss.

Og den beskjeden gjelder nå for hele Giro d’Italia.

– Jeg får muligheten til å kjøre full gass hver dag for å være i toppen i sammendraget. Det er en kul mulighet å få, sier han.

 

Pappa Alf Magne og Tobias!

Pappa om Tobias

Pappa Alf Magne Foss hjemme på Vingrom snakker ikke med sønnen hver dag, men sender noen sms-er. Pappa er veldig klar på at Tobias må fokusere på restitusjon.

– Ja der er jeg ganske klar i talen. Så mye som Tobias trener, og ikke minst bruker av energi i de rittene han deltar i, så er jeg som pappa veldig forsørgende på at sønnen min får restituert seg nok. Jeg vet selvsagt at han er fulgt opp av laget (Jumbo Vista), men det er noe med å være i familie, sier Alf Magne.

– Jeg tror Tobias kan oppnå det han vil med pågangsmot, og med den treningsviljen han har.

Tobias selv som bor i Andorra mellom «slagene» gleder seg til morgendagens etappe. Da venter fire grusparti – ja Giroens kuleste etappe.

– Jeg gleder meg! Ja det er litt vondt å stå opp om morgenen, men når jeg kommer i gang. Da er det fullt kjør. Jeg ser virkelig i mot morgendagens etappe, og selvsagt de siste etappene. Jeg gir alt, sier Tobias.

Foss med glitrende femteplass i Giro-debuten

Jumbo Visma-proffen Tobias Foss (23) overrasket med å ta en bunnsolid femteplass på tempoetappen som innledet Giro d’Italia lørdag.

Foss har aldri før deltatt i et Grand Tour-ritt, men endte kun 31 sekunder bak vinneren på de 15,1 kilometerne fra Monreale til Palermo.

Den bybakte tempoverdensmester Filippo Ganna fra Italia vant åpningsetappen og får dermed kjøre i den rosa ledertrøya på etappe nummer to søndag.

Ganna var i mål 22 sekunder raskere enn portugisiske João Almeida på 2.-plass. Danske Mikkel Bjerg, som er lagkamerat med Alexander Kristoff i UAE, endte sekundet bak Almeida igjen.

Carl Fredrik Hagen er den andre nordmannen på startstrek i den utsatte ugaven av Giro d’Italia. Lørdag måtte imidlertid Lotto Soudal-rytteren, som kom i mål 2.07 minutter bak på 129.-plass, stille i skyggen av landsmannen Foss.

23-årige Foss sykler sin første sesong som proff i det nederlandske storlaget Jumbo-Visma. Han presenterte seg for alvor på den internasjonale sykkelscenen da han i fjor vant prestisjetunge Tour de l’Avenir, regnet som juniorrytternes svar på Tour de France.

Den triumfen skapte overskrifter og ble lagt merke til i sykkelmiljøet.

Debutsesongen som utenlandsproff startet samtidig ikke som 23 år gamle Foss hadde håpet. I februar brakk han kravebeinet i en velt på 2. etappe av sykkelrittet Volta a la Comunitat Valenciana. Rittet var hans første for Jumbo-Visma.

Nå tyder alt på at den sterke nordmannen er tilbake i knallform til Giro d’Italia. Unggutten har samtidig en hjelperytter-rolle på laget sitt i det italienske rittet. Jumbo-Visma satser alt på en framskutt plassering sammenlagt for den sterke nederlenderen Steven Kruijswijk.

Rittet fortsetter med 2. etappe søndag. Da venter 149 kilometer mellom Alcomo og Agrigento.

Giro d’Italia på sykkel lørdag, verdenstouren (16 av 23):1. etappe, 15,1 km tempo, Monreale – Palermo:

1) Filippo Ganna, Italia (Ineos) 15.24 min., 2) João Alemida, Portugal (Quick Step) 0.22 min. bak, 3) Mikkel Bjerg, Danmark (UAE) s.t., 4) Geraint Thomas, Storbritannia (Ineos) 0.23, 5) Tobias Foss, Norge (Jumbo-Visma) 0.31, 6) Josef Cerny, Tsjekkia (CCC) 0.36, 7) Matteo Sobrero, Italia (NTT) 0.40, 8) Lawson Craddock, USA (EF) 0.41, 9) Miles Scotson, Australia (FDJ) 0.42, 10) Matthias Brändle, Østerrike (Israel Start-Up Nation) s.t.

Øvrig norsk: 129) Carl Fredrik Hagen 2.07.

«Det kan ødelegge en karriere»

Vekt har alltid vært et omstridt diskusjonstema innenfor sykkelsporten. Proffene Tobias Foss og Vegard Stake Laengen er imidlertid ikke i tvil om hvilke prioriteringer unge, ambisiøse ryttere bør ha: «Fokuset må være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»

Dette er en samtale jeg overhørte mellom to norske klubbryttere på startstreken av et nasjonalt ritt for om lag tre år siden:

«Jeg synes du ser litt tjukk ut, kompis! Blitt litt mye kaker i det siste?»

«Haha, ja, er oppe på 75 kilo nå. Blir hardt i bakkene i dag!»

Mest sannsynlig tenkte ingen av disse to konkurrentene noe særlig på innholdet i samtalen, hverken før eller siden. På treningsturer, samlinger og andre sosiale sammenhenger der syklister møtes, er vekt ofte et tema. Tips og triks plukkes opp her og der, erfaringer deles videre og det er en kultur rundt det å snakke om vekt. Ofte er idealet å veie minst mulig.

I det offentlige ordskiftet har vekt gjerne blitt dysset ned som tema. Denne høsten har det derimot blusset opp i forbindelse med startnekter blant ulike vinteridrettsutøvere, og vekt har tatt større plass i media. At det er en fordel å være lett når det skal sykles oppover, er en naturlov det ikke er noen grunn til å bestride, selv ikke i disse Trump-inspirerte fake news-tider. Likevel er temaet komplekst, og det er sjeldent at man i norske ritt møter de lengste klatringene. Norske ritt preges gjerne av kortere bakker, og kjørestyrke og eksplosivitet er egenskaper som belønnes. Det gjenspeiles også blant ryttertypene Norge har eksportert ut i proffverdenen de siste tjue årene.

Norges første Tour de l’Avenir-vinner, Tobias Foss, frykter unge ryttere fokuserer på vekt for tidlig i sine karrierer.

Vi vet imidlertid at flere utøvere, på alle slags nivå, har hatt trøbbel og utfordringer knyttet til mat og vekt. Erfaringene er mange: Noen har opplevd stagnering, noen har mistet all kraft og for noen få har det gått så langt at det har påvirket den hormonelle balansen i kroppen. Andre har hatt positiv effekt av å gå ned noen kilo. Bildet er mangfoldig, ulike utøvere har ulike erfaringer, og hver og enkelt har ulike genetiske forutsetninger for hvilke ryttertyper de er og kan bli.

Lite mat, høy fart?

En av dem som har opplevd å bli satt under press fra omgivelsene, er Vegard Stake Laengen. Han ble proff i Team Type 1 Sanofi i 2012, før han i 2013 og 2014 kjørte for det franske profflaget Bretagne Séché Environnement. Siden har han vært tilbake i Joker, før han har kjørt flere år i IAM og UAE Team Emirates på WorldTour-nivå. Spesielt tiden i Bretagne-laget møtte den høyreiste askerbøringen på ulike bemerkninger fra laget rundt næringsinntak.

«I Norge var det omtrent ikke noe snakk om vekt,» sier Stake Laengen til Sykkelmagasinet. «Om man så sånn noenlunde slank ut i Norge, så var det greit, det var ikke noe stort fokus på det. Det var heller motsatt, at kulturen var at man skulle fylle lagrene og spise mye. I Bretagne-laget ble de litt sjokkerte over hvor mye jeg spiste. Jeg var ung og visste ikke helt hva som var normalt, og så henger man seg opp i det som blir sagt. Man henger seg litt opp i det som blir sagt og blir litt usikker. Da kunne man fort bli påvirket,» sier han videre og understreker kontrastene mellom den franske med den norske situasjonen.

«Det var på et fransk lag, og normen der var at man skulle spise lite for å sykle fort. Maten ble rasjonert ut. Det var vanskelig for meg som var stor i utgangspunktet, og da krever man mer energi enn de som er små. Da følte jeg at det var litt uheldig,» sier norgesmesteren fra 2018.

Utviklingen til den norske proffen ble ikke optimal på grunn av omgivelsene i det franske laget. Derimot har kapasiteten, kjørestyrken og kompetansen rundt ernæring blitt hevet på WorldTour-nivå i UAE Team Emirates. Som proff har den allsidige nordmannen hatt flere ulike satsningsområder. Han har fungert som en kjøresterk domestique, satset mot klassikere som Paris-Roubaix og hevdet seg i tøffe bakkeritt som Tour of California og Katalonia rundt.

«De gangene jeg har klatret bra, har det nok hatt mer sammenheng med høydetrening enn vekt. Den vekten jeg har hatt da, har ikke vært ekstremt lett. Kanskje noen kilo lettere, men det henger nok mer sammen med at man har høyere energiforbruk i høyden. Nå er jeg kanskje 80 kilo, og da jeg har klatret på mitt beste har jeg nok vært rundt 78 kilo. Da jeg var på Bretagne, var jeg nede på 72 kilo. For min del er det mellom 78 og 80 kilo at det går fortest. Jeg vet at hvis jeg er innenfor det spekteret der, så er jeg i rute,» sier 31-åringen.

«Vi har fettprosentmåling og laget følger med også nå, men de vet at hvis jeg skal mer ned, må jeg ta av muskelmasse. I Bretagne var det mer en holdning at man måtte ned i vekt for å sykle fort. Da mistet jeg muskelmasse, og da gikk det ikke noe fort heller.»

Vegard Stake Laengen opplevde sterkt fokus på vekt i sin tid hos franske lag.

Får se skrekkeksempler

Reidar Borgersen er trener for flere av Norges største sykkeltalenter. Han er ansatt som trener i Joker Fuel of Norway, men har også flere utøvere han er trener for. Den tidligere skøyteløperen og sykkelrytteren mener vekt ikke bør ha for stort fokus i ung alder, rett og slett fordi man ikke har apparatet og ressursene til å følge opp hver enkelt rytter.

«Fra egen bakgrunn som skøyteløper, så merker jeg at det er helt annet fokus på vekt i sykling,» sier Borgersen til Sykkelmagasinet. «I miljøet blir det et tema, det med vekt. Det er ikke så rart, fordi det er en prestasjonsfaktor i sykkel. Skal man sykle fort oppover, så lønner det seg å veie mindre. Man får litt skrekkeksempler fra den gamle skolen om hvordan folk har hatt det i profflag ute, at ’lettere alltid er bedre’. Nå har jeg jobbet på Wang Toppidrett i mange år. I ungdomsalder er ikke vekt noe tema. Man er klar over det, men på kostholdsiden så handler det om å få i seg nok kalorier og næringsstoffer og få i seg det man trenger. Der er det nok et ikke-tema, men det er likevel en snakkis når det dukker opp i media at ryttere har gått ned mye i vekt og presterer bra. Det er ødeleggende fra et trenerperspektiv.»

Likevel er kosthold og ernæring en viktig del av det å være syklist. For rytterne på Joker Fuel of Norway er det naturligvis forskjeller for ulike ryttere og fra ryttertype til ryttertype. Det norske kontinentallaget har ressurser inne på ernæringssiden, men der går det mest utpå å få i seg riktig og nok mat i forbindelse med ritt.

«Vi har hatt den filosofien at vi ikke har det støtteapparatet til virkelig å optimalisere vekten til det ypperste, sånn som WorldTour-lagene. Det er det man hører med for eksempel Froome og Valverde, at de går ned så og så mye, men de har et helt støtteapparat rundt seg,» sier Borgersen.

«Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er.»

Tobias Foss
Med et bevisst forhold til sin egen utvikling som rytter, hadde Foss ikke stort fokus på kiloene i ung alder.

«Vi har også ernæringsfysiologer som vi rådfører oss med, men vi har ikke noen som kan passe på den enkelte rytter, som kan ta målinger og passe på. Vi tenker at de to kiloene man eventuelt veier for mye, det får man ta på et senere stadium. Det får man ta når man kommer til WorldTouren. Fokuset er at de skal spise bra og sunt, og heller ta vektoptimaliseringer senere.»

Joker Fuel of Norway har en mangfoldig rytterstall. Tidligere var Carl Fredrik Hagen, Norges beste klatrer, i laget. Han tok steget fra Joker til Lotto-Soudal, der han ble nummer åtte i sin første Grand Tour i Vuelta a España. Han var godt voksen da han var i laget, mens en rytter som Søren Wærenskjold, som tok sine tre første UCI-seire på Rhodos i mars, kun er tjue år og har helt andre spisskompetanser enn Hagen.

«De rytterne som presterer oppover, følger automatisk mer med på det,» sier Borgersen. «Det blir naturlig. Vi får ikke gjort så veldig mye med det. For Søren har det ikke så mye å si på de flateste rittene. Er man klatrer, har man nok litt mer fokus på det, men det er ganske lite fokus på det fra vår side.

Kapasitet først

En av Norges mest lovende sammenlagtprospekter for fremtiden, er Tobias Foss. Den tidligere Joker- og Uno-X-rytteren vant i 2019 Tour de l’Avenir, der han stort sett konkurrerte mot mye lettere ryttere. For 22-åringen har utvikling hele tiden vært i fokus. I første omgang har fysisk kapasitet og watt vært det viktigste, før vektoptimaliseringen kan skje på et høyere nivå med dyktige folk rundt seg.

Nå er Vingrom-mannen blitt en del av Jumbo-Visma der han har et solid apparat rundt seg. Målet er å vinne Tour de France en gang i fremtiden. For ham har det vært viktig å ha et sunt forhold til vekt i utviklingstrappen sin.

«Det har blitt min gimmick, at jeg skal fokusere på å spise riktig og ha et godt kosthold,» sier Foss til Sykkelmagasinet «men jeg skal ikke sulte meg ihjel for å gå ned to-tre kilo i en alder av 18-20. Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er. Da gjelder det å gjøre det på riktig tidspunkt, riktig alder og bruke folk rundt seg og få et ordentlig system på det, slik at man ikke går på en smell i form av at det ikke må gå utover watt og helse ved at man ikke går underernært over en lenger periode. Det kan ødelegge en karriere.»

«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger.»

Vegard Stake Laengen
‘Bygg kapasitet og spis nok’ er Stake Laengens råd til unge ryttere.
«Etter hvert som man blir eldre, stilles det mer krav til det. På det nivået hvor jeg har kommet nå, krever det veldig mye jobb å øke 1 prosent av FTP (terskel), men for meg, som ikke har tynt vekten så mye, så krever det langt i fra like mye å hente 0.5-1 prosent i vekt,» sier den talentfulle Foss.

Borgersen støtter opp om Foss sin utviklingsfilosofi. Joker-treneren trekker også frem at Jumbo-Visma-rytteren ennå er ung.

«Jeg vil nesten ikke tippe at de gjør så mye forandringer første sesongen hos Tobias, men nå har han folk rundt seg. Det blir litt forskjell på Søren Wærenskjold som er 20 år, og Carl Fredrik Hagen som er godt voksen. Fra vår side har vi fokus på at man skal ha nok energi til å fullføre de rittene vi kjører.»

Foss er også klar på at toppidrettslivet ikke nødvendigvis er sunt. Det er imidlertid forskjell på heltidsutøvere som skal prestere på aller øverste nivå, og unge ryttere og mosjonister som har andre faktorer som spiller inn i totalbelastningen, som for eksempel jobb og skole.

«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»

«Det er også et poeng at jeg ikke vil gå rundt og anbefale toppidrettslivet,» sier den unge proffen. «Helsegevinsten er ikke det folk tror. Alt handler om å tyne kroppen så hardt som mulig, både fysisk og psykisk, ved å trene hardt og mye, og å finne en balanse på vekt, sånn at man har energien til å trø det man må.»

Foss er fornøyd med at han har klart å holde den balansen slik han har gjort. På den måten har han utviklet den nødvendige kapasiteten for å hevde seg internasjonalt.

«Det er jeg veldig glad for at jeg har gjort. Det har ført til at jeg tråkker mye watt, og at jeg har fått en fysisk god motor. Som sagt er det lettere å gå ned 2-3 kilo enn å øke med 30 watt, da selvfølgelig med et ordentlig apparat i ryggen.»

«Spis sunt!»

Både Vegard Stake Laengen og Tobias Foss er to meget kjøresterke ryttere med mye watt i pedalene. Begge mener at fokuset bør være på å utvikle kapasitet i ung alder, og at en eventuell vektoptimalisering bør komme senere. Det betyr imidlertid ikke at man ikke skal ha fokus på kosthold. Nok sunn og næringsrik mat trekkes frem for å få optimal utvikling. Foss sier det slik:

«Mitt tips til folk som er unge, er å legge det litt fra seg og heller spise sunn og ernæringsrik mat, og aldri gå sulten fra matbordet. Man må vite med seg selv at man har litt å gå på til tiden som kommer og frem til tiden man eventuelt blir proff. Så kan man heller fokusere på å sykle fort, ha det gøy og utvikle god kapasitet. Så kan jeg med hånden på hjertet si at dersom man blir proff, så får man et bra opplegg rundt seg og man blir godt tatt vare på. Det er mye kompetanse rundt deg i de ulike prosessene. Jeg er glad jeg gjorde det på den måten,» sier Tour de l’Avenir-vinneren.

Stake Laengen er enig med sin ferske proffkollega, og trekker frem kjørestyrke, sunn mat og trening som nøkkelbegreper for optimal utvikling.

«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat. Det er litt med alderen også; er man ung, bør man ikke tenke noe særlig på det, men etter hvert som man blir eldre, bør man kanskje ha et forhold til det. Spise sunt og heller ikke spise så mye godteri og kaker, men heller fylle på med pasta og ris for å få nok karbohydrater til å ha energi til treningsøkter,» anbefaler den rutinerte proffen.

«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger. Det er kjørestyrken man har og hva man trener som har noe å si.»

Vekt vil fortsatt være et tema i sykkelsporten til evig tid. Det er en for betydelig prestasjonsfaktor til at det ikke kommer til å bli snakket opp. Med forbilder og utøvere som Laengen og Foss, er det riktignok håp om at samtaler på langturer hos unge, talentfulle syklister blir mer reflekterte enn de har vært tidligere, og at fokus blir på de aspektene som ifølge våre norske proffer er viktigere for å utvikle seg som syklist: sunn mat og god trening.

Nok et norsk talent blir proff i storlag

Tobias Foss (22) fra Vingrom blir sykkelproff i det nederlandske storlaget Jumbo-Visma, skriver procycling.no.

Det norske  sykkelnettstedet hevder at kun formaliteter gjenstår før overgangen til Uno-X-rytteren blir offentliggjort.

Foss endte blant annet på 22.-plass i U23-klassen under VM i Innsbruck sist sesong.

I Jumbo-Visma blir Foss lagkamerat med Amund Grøndahl Jansen. Foss har to ganger vært på treningssamling med det nederlandske laget, senest i januar.

– Å overta etter Froome hadde vært helt ’King Kong’

Norge er en liten sykkelnasjon med en stadig stoltere sykkelhistorie. Det siste tiåret har Thor Hushovd blitt verdensmester, Alexander Kristoff har vunnet to monumenter (Milano-Sanremo og Flandern rundt), EM og tatt medaljer i både OL og VM, mens Edvald Boasson Hagen også har et VM-sølv på en innholdsrik merittliste. I de tre store etapperittene har den store sammenlagtsuksessen likevel uteblitt. Nordmenn har vunnet flere etapper og båret ledertrøya i både Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España, men Dag Erik Pedersen er den eneste nordmannen som har havnet blant de ti beste, med sin tiendeplass fra Giro’en i 1984.

I Tour de France er Jostein Wilmanns 14. plass fra 1980 den eneste gangen en nordmann har vært blant de 20 beste, selv om uflaks og sykdom skal ta sin del av æren for at trønderen ikke står igjen med et bedre resultat.

Det er et mye omtalt paradoks at et så kupert land som Norge har slitt med å få frem gode klatrere. Men en generasjon med ryttere som Tobias Foss og Andreas Leknessund gjør at det er håp om at Wilmanns 14. plass ikke lenger skal stå som det beste norske sammenlagtresultatet om noen år.

Er det på tide med en nordmann som kan kjempe helt i toppen i Tour de France?

«Det er på tide,» svarer Tobias Foss – en av de mest lovende klatrerne den norske sykkelnasjonen har sett på mange år.

«Slik jeg ser det er ikke nordmenn de beste til å klatre i aldersbestemte klasser heller, men potensialet vårt er høyt,» sier Foss.

Sportsjef i Norges Cykleforbund, Hans Falk, er enig, og slutter seg til antagelsen om at norske ryttere har forutsetningene til å utvikle seg til gode klatrere. Samtidig understreker han den delikate balansegangen som ligger i å holde rekruteringen oppe, samtidig som man unytter det store fjell-landskapet som Norge har.

«Ser man på de fleste av ungdomsrytterne vi har i Norge, så vil utpregede klatreritt i fjell være en altfor tøff oppgave. Skulle man lagt opp til en rekke tøffe, klatreritt så risikerer man å miste mange ryttere også. Fra før har vi ikke overflod av ungdomsryttere heller,» argumenterer Falk. «Så forsøket på å utvikle klatretalent kan også medføre at vi mister en del talent. Det har vi ikke råd til.»

Men Falk ser også den andre siden av saken. Slik organiseringen av norske landeveisritt er lagt opp nå, er det sjeldent at småbygde, lette ryttere kommer til sin rett. Uten fremgang på resultatlistene kan også de miste motivasjon og falle fra tidlig.

«En 12-åringen kan kanskje tenke at sykling er feil sport og slutte. Og heller begynne med ski eller fotball, idretter som vi konkurrerer med.»

Foss tror på sin side at norske ledere, klubber, trenere og ryttere, alle som en, kan bli bedre til å kultivere talentet til ryttere med potensiale i bakkene.

«Det er ingen hemmelighet at nordmenn har litt mer på kroppen enn italienere og franskmenn. Vi får en sinnssykt bra motor og bra trøkk. Det å jobbe jevnt og trutt med å få ned kiloene, er mye lettere enn å jobbe med å få 50 watt ekstra. Så potensialet til norske klatrere tror jeg er veldig bra, men det handler om å utnytte det og å ville gjøre jobben. Den biten har aldri vært helt på topp, så i så fall tror jeg man kunne fått øynene opp for flere ryttertyper enn de jeg har vokst opp med, i form av Edvald, Kristoff og den gjengen,» reflekterer Foss.

Ambisjoner om sammenlagtseier

Sykkelmagasinet møter han i belgiske Zwevegem før U23-utgaven av Flandern rundt. I likhet med Kristoff, Boasson Hagen, Hushovd og Arvesen – de største, norske profilene de siste 20 årene – har også Foss et høyt nivå som klassikerrytter.

Denne våren har 21-åringen demonstrert en imponerende allsidighet ved å bli nummer syv i U23-utgaven av Gent-Wevelgem, 14 i U23-utgaven av Flandern rundt og nummer tre i U23-utgaven av Liège-Bastogne-Liège. Men det er fjellene som virkelig kaller på ham.

Foss fant nemlig tidlig ut at han kjørte bra i bakkene, og for ham har det å kjempe seg oppover lange fjell også vært en del av en givende mestringsfølelse.

«Når jeg tenker over det jeg virkelig vil gjøre i karrieren min, så er jo Tour’en det som kommer først, sammen med VM og OL. Det betyr mye for den typen rytter jeg er, og jeg tror jo også lange ritt passer meg best.»

Det mangler heller ikke på ambisjoner for unggutten, som ser for seg plasseringer som vil toppe Jostein Wilmanns 14. plass ganske klart når han runder 30 år.

«Jeg tror det er mulig å hevde seg såpass høyt at man kan kjempe om podiet eller seieren. Det er selvsagt ikke lett, men rent tallmessig er det overkommelig og sannsynlig. Det skal selvsagt klaffe med treningen og det må være progresjon i årene fremover, så det er ikke gjort i en fei. Men tallene som kjøres nå er ikke skremmende. Det er ikke altfor langt opp, men det krever noen år.»

Vist potensial i Alpene

Foss ble for alvor introdusert for norske sykkelfans under Tour of Norway i 2016. Som fersk førsteårssenior ble han hentet inn av landslagssjef Stig Kristiansen – hans nåværende sjef i Uno-X Norwegian Development Team – til å sykle proffrittet for det norske landslaget sammen med ryttere som Sondre Holst Enger, Odd Christian Eiking og Sven Erik Bystrøm. Som den klart yngste i feltet var han paradoksalt nok en av de som gjorde mest jobb i front av feltet.

Der andre var skeptisk til om 18-åringen var klar for et såpass stort, nasjonalt etapperitt, hadde Kristiansen få betenkeligheter ved å kaste unggutten ut i proff-manesjen.

Kristiansen hadde oppdaget Foss som 16-åring, og kjente til hans mentale egenskaper og evne til å holde fokus på de riktige tingene. Oppvokst på det lille, bedagelige tettstedet Vingrom på vestsiden av Mjøsa – blant klukkende høns, klang av spade mot stein og lyden av stillhet – er Foss på mange måter et naturlig produkt av sine omgivelser.

«Han er rolig og avbalansert,» sa Kristiansen. «Han er en type som (Sven Erik) Bystrøm, men i utgangspunktet med større motor i bunn. Han er rolig, ryddig og lærevillig. Temposterk og god i bakkene. Pluss at han automatisk har fokus på de riktige tingene.»

Bedre skussmål som 18-åringen kan man vel neppe få. Siden den gang har progresjonen vært gradvis oppover og resultatene kommet på den internasjonale scenen. Etter en sesong med Joker Fuel of Norway, signerte han for Uno-X før sesongen 2018. I fjor vinter ble han også invitert til en treningssamling med WorldTour-laget Jumbo-Visma. Ting skjer, men Foss forhaster seg ikke.

Han er selv klar over at det kreves mange år med seigpining for å komme seg opp et nivå som gjør at han kjempe om en seier i Tour de France, men den treningsvillige O2-snapperen fra Vingrom har de siste sesongene vist at han har potensialet.

I Tour de l’Avenir, etapperittet med klisjékallenavnet Ungdommens Tour de France, er han den eneste rytteren som har havnet blant de ti beste de to siste årene. Foran ham på listene finner vi blant andre Egan Bernal, Bjorg Lambrecht, Tadej Pogacar og Iván Sosa, alle ryttere som allerede har tatt steget opp til WorldTouren og vist seg fram på høyt nivå blant proffene.

Syvendeplassen fra 2017 er foreløpig hans beste resultat i l’Avenir, da han bare var én punktering fra å havne på samme tid som Niklas Eg på tredjeplass. I 2018 ble det et steg ned til niendeplass, men etter en vårsesong hvor han måtte ta en pause på grunn av motivasjonsproblemer, var det likevel en opptur for Foss.

Det han har vist så langt i 2019 har vist prov på at han har tatt ytterligere steg og vil være blant favorittene når Tour de l’Avenir venter i august.

Inspireres av Froome

På sin egen vei mot toppen lar han seg inspirere av blant andre Chris Froome.

«Det handler litt om historien hans. Han har vært en litt lik rytter som meg, tung, og så har han gått ned en del kilo, men beholdt trøkket. Han er en inspirerende type, både mentalt og fysisk,» sier Foss.

Noen innspill fra Uno-X-lagets sportsjef, Kurt Asle Arvesen, som i flere år var lagkamerat og i Sky-apparatet rundt Froome, blir det imidlertid ikke mye av.

«Kurt sier ikke så mye om tidligere kollegaer, men jeg får litt inside-stoff på podkaster og dokumentarer.»

«Sluker du mye stoff om Froome?»

«Om jeg ikke gjør det nå lengre, har jeg i hvert fall hatt perioder hvor jeg har slukt ganske mye,» svarer han muntert.

Froome har de siste årene vunnet Tour de France fire ganger og vunnet både Vuelta a España og Giro d’Italia én gang. Da den kenyanskfødte briten vant det italienske rittet i 2018, ble han kun den tredje i historien, sammen med Eddy Merckx og Bernhard Hinault, som var regjerende mester i alle de tre store etapperittene samtidig.

Foss mener selv at Froome er den beste sammenlagtrytteren sporten har sett de siste 10-15 årene. Foreløpig ser det ut til at Team Ineos (tidligere Team Sky) har en god Froome-arvtager i Egan Bernal, men Foss selv er ikke akkurat fremmed for tanken om å ta over kapteinsrollen til Froome, når han gir seg i det britiske laget.

«Det hadde vært helt ’King Kong’. Å kunne tatt over tronen etter en så god rytter hadde vært stort.»

Før Chris Froome ble den store inspirasjonen, var det Andy Schleck som var barndomshelten til Foss. Overgangen virker tilsynelatende ganske sømløs også, hvor Schleck hadde andreplassen i Tour de France i 2011 som sitt siste store resultat (Schleck ble senere tilkjent den gule trøyen i 2010, etter Contadors dopingdom i 2012), mens Froome fikk gjennombruddet sitt med andreplassen i Vuelta a Espãna to måneder senere.

Hans eldste Tour de France-minne stammer også fra Schleck. Åreter 2010 og en 13 år gammel Foss får se helten sin i en heseblesende kamp med Alberto Contador om den gule trøya. Schleck overtar den etter den niende etappen til Saint-Jean-de-Maurienne, og beholder den til den femtende etappen. Der angriper han oppover Port de Balès, men får problemer med kjedet. Bakfra kommer Contador susende og fortsetter i fullt tempo forbi Schleck som må stoppe opp langs veikanten for å få kjedet på igjen.

«Var det et bittert øyeblikk for deg som Schleck-fan?»

«Ja, det var det. Contador var ikke favoritten min i den alderen, nei,» sier han med et smil.

I årets Tour de France gleder han seg først og fremst til å se rytterne krysse over hans favorittfjell, Col de l’Iseran, for første gang siden 2007. Om ingenting annet, vitner det iallfall om skyhøye ambisjoner når en ung rytter som Foss velger seg ut Alpenes høyest liggende asfalterte vei som sitt favorittfjell.

Fjellpasset som rager hele 2764 meter over havet, er også et godt bilde på hvor høyt målene hans ligger.

Tobias Foss sikter nemlig mot toppen av Tour’en.

Plukker flasker etter Hushovd

Med sprudlende entusiasme og en sunn dose fornuft, planlegger Uno-X Norwegian Development Team for det neste steget. Vi dro til deres treningsleir i Spania for å bli bedre kjent med laget som sikter mot det hele sykkel-Norge drømmer om: status som profesjonelt sykkellag.

Continue reading «Plukker flasker etter Hushovd»

– Jeg klarte ikke å grave så dypt

Danske Mikkel Bjerg forsvarte sin VM-tittel på temposykkelen i U23-klassen. Nordmennene Tobias Foss og Andreas Leknessund ble nummer 6 og 13.

Continue reading «– Jeg klarte ikke å grave så dypt»

Min lidenskap for fotografering

Når man er utøver på heltid er det utrolig mye dødtid. Det kan fort være et problem om man ikke har noe å fylle tiden med som man synes gir mening.

Continue reading «Min lidenskap for fotografering»