Stikkord: Sykkeltur

Nasjonal sykkelrute 9, også kjent som Villmarksruta, er en av ganske få skiltede nasjonale sykkelruter i Norge. Den går fra Halden helt til Trysil, gjennom noen av de mest øde traktene i de tidligere fylkene Østfold og Hedmark. Området og sykkelruta er helt ukjent for mange, og regnet som et minefelt for villspor.

Ruter med navn er som regel bra. Konsept som gir både innhold og mening beriker hele opplevelsen. Rallarveien, den historiske anleggsveien langs Bergensbanen er kanskje det beste eksempelet her til lands. Villmarksruta og er også et rutenavn som er enkel å forstå, og dette er en langtur som virkelig holder hva den lover. Den starter i sivilisasjonen og beveger seg langsomt ut i virkelig tynt befolkede områder. Om man tar turen sørfra, kan den grovt deles inn i tre etapper; bygda, skogen og villmarka.

Fra Halden starter turen med en seig bakke oppom Fredriksten festning og Tistedalen. Turen videre nordover går lans Haldenvassdraget, som er en rekke avlange innsjøer forbundet med elver og kanaler. Vassdraget er totalt 150 kilometer langt og var tidligere en viktig fløtnings- og ferdselsvei. I dag er det mest lystbåt- og turistbåttrafikk her, ikke minst på grunn av slusene.

De første 75 kilometerne følger man kanalen, i et ganske lettsyklet terreng preget av grender og småbruk. Ved Ørje er det et større slusesystem, et kanalmuseum og en rekke eldre kule kanalbåter. Vel verdt en stopp! Merk at Ørje er også det eneste stedet underveis hvor du finner en sports/sykkelbutikk.

Skogetappen

Fra Rødenessjøen til Austmarka er det 110 kilometer. Denne etappen går mye gjennom et vekslende skoglandskap med flere større sjøer. Det merkes fort at man nå er utenom turistløypa, for her er det lite bosetting og få muligheter til å bruke penger, både på mat og andre servicetilbud.

Selv om man kun er noen få mil fra Oslo i luftlinje, er dette trakter som er lite kjent, både av syklister og turister. Krydder på denne strekninger er å sykle på den nedlagte jernbanen fra Harstadsjøen og nordover mot Stangnessjøen og Tobøl, som er en del av sykkelruta Vekterveien i Eidskog kommune.

Løs grus, bilfritt, den mørklagte 135 meter lange Paradis-tunnelen og store kratt med bringebær er noe av det som venter på disse kilometerne. Fra Magnor til Austmarka blir det enda mindre trafikk langs veiene, og et åpent landskap med mange fine sjøer siste biten.

Siste matbutikk på 60 kilometer finner du i Austmarka, her gjelder det å fylle sykkelveskene!

Ulv, bjørn og stillhet

Den nordlige delen av ruta, fra Austmarka skiller seg fra omtrent alt du finner i Norge – og i Europa. For her er det for det meste helt stille. Så stille at et bymenneske fort kan tror at noe er galt – hm…er det ikke noe som mangler her..?

Her opplever man å sykle ikke bare kilometer, men mil, uten å se biler, eller mennesker, knapt nok et hus. De vakre og rolige omgivelsene og de brede fine grusveiene gir en syklist en sjelden mulighet til å la hjernen frikobles fra distraksjoner og få en anledning til å tenke lange tanker uten avbrudd. Det er en verdifull mental øvelse alle burde prøve.

Finnskogen er et enormt skoghav og preget av digre furumoer, myrer, vassdrag og små innsjøer. Det vil sjelden møte folk, men der er store muligheter for å se rev, hjort eller elg fra veien. Det er heller ingen hemmelighet at det streifer ulv og bjørn i området. Store åser, eller «berg» som de kalles her, på rundt fire til seks hundre meters høyde, skaper dramatikk og kontraster i landskapet. Vil du enda høyere, er det mulig å ta en avstikker fra Enberget, og sykle noen kilometer opp til Kjølberget, på 705 meters høyde.

Svullrya (236 innbyggere ifølge SSB) er sentrum i Finnskogen. Med et lite bygdemuseum, kafe, motell, og siste matbutikk før du er ved Osensjøen (110 km) er det flere grunner til å stoppe her.

Ruta videre nordover går noen kilometer på asfalt, før det igjen blir grus. Ved Halsjøen er det en stor gapahuk like ved veien, og dessuten to interessante gamle fløterbrakker ved Haldammen. Med navnene Fyllerud og Spritfritt, sier det en del om hvem som brukte brakkene i gamle dager.

Flere steder i Finnskogen kommer man tett inn på Finnskogleden, den 240 kilometer lange vandringsleden fra Morokulien til Osensjøen. En «internasjonal» vandring som krysser svenskegrensen en rekke ganger.

Framme ved Fv25 sør for Osensjøen kan du enten sykle mot Elverum (togstasjon) eller hoppe på Trysilekspressen mot Elverum og Oslo. Den har få avganger, så sjekk rutetidene på forhånd.

Villspor

Villmarksruta har generelt lite trafikk, med unntak fra strekningen Tistedalen til Trollsnestjern (10 km), og noe tungtrafikk/tømmertransport fra Setten til Skotterud (35 km). Fra Magnor til Austmarka, og fra Varaldsjøen gjennom Finnskogen er det i hovedsak svært liten trafikk. 

Ruta er skiltet med nasjonale, burgunder sykkelskilt merket rute 9. Skiltingen er imidlertid langt fra feilfri, og du bør ha et kart eller et gpx-spor for å være sikker på å kunne følge ruta. Skulle du sykle feil i et kryss i Finnskogen kan du komme seriøst på villspor, i en labyrint av ikke skiltede skogsbilveier, i områder helt uten bebyggelse eller noen å spørre om veien.

Anbefalte kart er de tre turkartene Finnskogen sør/midtre/nord, i målestokk 1:50 000. Her finner du ikke bare veinettet, men info om ubetjente hytter, gapahuker, utsiktspunkter, vannkilder, mm.

Ruta som helhet har i snitt litt over hundre høydemeter per mil. Det gjør at ruta ikke er lett, men kan heller ikke kalles direkte krevende. Den er jevnt over småkupert, med et par relativt bratte stigninger. Det er en rekke 100-metersbakker, der du stiger rundt hundre høydemeter, og noen kortere brattere bakker, der mange sannsynligvis vil velge å trille sykkelen opp. Andre strekk, for eksempel før og etter Svullrya, gir lange partier svært lett sykling.

Planlegg

Mat er en av flere utfordringer for en tursyklist langs rute 9 – den heter ikke Villmarksruta uten grunn. Det kan være 50 – 100 kilometer mellom matbutikkene, som betyr at du kan sykle en hel dag uten å passere en. Vær forberedt, ha mye mat i sykkelveskene.

Det er tilsvarende langt, til dels lenger, mellom kafeer og serveringssteder langs ruta. Når det gjelder overnatting er det også begrenset med muligheter, men DNT Finnskogen har en rekke ubetjente hytter i området. Det er også store muligheter for den som vil telte ute i det fri, for eksempel ved mange av innsjøene. Det finnes også flere gapahuker, varierende fra svært primitive til ganske fine.

Siden det i praksis er nesten umulig å få service på sykkelen langs ruta, bør du ha en sykkel i god stand før du legger ut på denne turen. Vi syklet turen på en 30-girs hybridsykkel med full oppakning, som fungerte veldig bra. Men en terrengsykkel eller gravel-sykkel er også aktuell.

Siden en betydelig del av turen, ca 140 kilometer, går på grus, er dekkvalget viktig. Grusveiene har stor variasjon i kvalitet, og kan ha et ganske løst topplag, så vi anbefaler grus-dekk med minst 40 mm bredde gjerne 45 mm. Da kan man kjøre med lavere trykk og få mer komfort når veien er dårlig.

Villmarksruta er ikke for alle. Den er lang, og vil i et normalt turtempo, med bagasje, ta fem – seks dager å sykle. Den har temmelig lite servicetilbud underveis, så turen krever planlegging i forhold til mat og overnatting. Skulle du sykle deg vill, eller bli usikker på ruta, er det sjelden noen å spørre om veien. Fire tusen høydemeter setter også spor, særlig om man sykler med oppakning.

Men om du er en tursyklist som er vant til å klare deg selv, vant til å finne veien, setter pris på vill natur og er ute etter et sykkeleventyr utenom allfarvei, kan Villmarksruta være akkurat det du ser etter.