Den kalde krigen var på frysepunktet. Cowboyen Ronald Reagan satt med fingeren på knappen i USA, Sovjet invaderte Afghanistan og amerikanske mellomdistanseraketter ble pepret rundt i Europa. Mistanken om at det fantes en storspion i Norge var sterk.
Det var i denne urolige konteksten av ubesvarte spørsmål og angst, at en taus og tilbakeholden avhopper fra feil side av «Jernteppet» søkte norsk statsborgerskap. Janus Kuum var rytteren alle spådde en lysende fremtid, men som selv nektet å snakke om sin fortid.
– Jeg er bare en rytter uten noen historie. La oss bare la det ligge der, sa han høflig til de som lurte på hvor han kom fra.
Flukten år tidligere hadde vært svært dramatisk. Gjennom et toalettvindu på gløtt krøp estlenderen til «frihet». Takket være premiepenger fra et ritt i København, kunne Janus ta taxi de 18 milene fra Århus til Fredrikshavn. Derfra ferja til Oslo og Norge, hvor han treffer sine besteforeldrene for første gang. De flyttet til Norge over 40 år tidligere, og Janus hadde aldri sett familien på Furuset før.
I 1985 har Kuum byttet ut kommunistpartiets røde drakt, med Glåmdals hvite farger. Som rytter for Lørenskog Sykkelklubb året tidligere vant 20-åringen Skaugum Grand Prix og imponerte umiddelbart. Sportsdirektør i Glåmdal, Jan Erik Gustavsen, beskrev han som «råsterk» og «en vi kan forvente oss mye av.»
Temposterk, potensiale i fjellene og treningsvilje som få. 181 cm høy, 65 kg. Dette var en rytter Norge trengte. Kuum blir oppfordret til å søke om norsk statsborgerskap, en prosess som vanligvis tar sju år.
Samtidig blir en koffert med flere tusen amerikanske dollar gjenstand for stor spekulasjon i norske aviser. Det såkalte «pengebeviset» og rettsaken mot den angivelige KBG-agenten Arne Treholt vekker uro i en hel nasjon. Uten sammenlikning for øvrig, prøvde Kuum i likhet med Treholt å distansere seg fra den røde fare.
– Hvis noen kalte meg russisk, så ville jeg hatet meg selv. Jeg er ikke en russer. Jeg er norsk borger. En ekte nordmann. Det er slik jeg vil at folk skal se meg, sa Kuum.
– Som sagt har jeg ingen fortid. Jeg har bevisst lagt alt det bak meg for flere år siden. Kanskje på et senere tidspunkt, når jeg har noen store triumfer å se tilbake på, kan jeg snakke om den tiden. Men ikke nå, sa Kuum, livredd for at familien han forlot, uvitende om hans fluktplaner som de var, skulle straffes for hans uttalelser.
