Vanligvis går feltet i Giro d’Italia over fjell. Men på den 19. etappen til San Martino di Castrozza går veien gjennom dem. Iallfall når rytterne skal opp Passo San Boldo omtrent midtveis på etappen.
Med sine mange tunneler er denne stigningen et ingeniørmessig eiendommelighet. Veien ble bygget i stor hast under den første verdenskrig, for at våpen og varer skulle komme frem til fronten i Piave.
Strekningen kalles ”strada dei 100 giorni”, 100 dagers veien. Både kvinner og barn ble satt i arbeid dag og natt. Den ekstreme topografien til tross, 1400 mennesker jobbet uten stopp i tre skift for å ferdigstille det viktige prosjektet.
Kravet til å transportere tungt artilleri og militært utstyr innebar at hellingen ikke kunne overstige 12 prosent.
I Giroens over 100 år lange historie har Passo San Boldo kun opptrådt en gang. I 1966 på den 21. etappen fra Belluno til Vittorio Veneto. Først over var italieneren Pietro Scandelli, Faema-rytteren som den dagen tok sin eneste store seier.
Mannen i rosa var Gianni Motta som også forsvarte ledertrøya helt inn til finalen i Trieste.
Den 18 hårnål lange stigningen er en yndet destinasjon for syklister. De fem tunnelene sørger for en hjertepumpende opplevelse, selv om lengden opp fra Tovena er på passelige seks kilometer.
