Champagne Archives - Sykkel

«Hvem faen er Sagan?!»

Tour de France og champagne er for lengst blitt synonymer. Men ikke i boble-hovedstaden Épernay.

Frodige slette, endeløse vinranker og den idylliske Marne-elven pakken inn Épernay. Bygget på kalkstein er dette blitt Frankrikes champagne-hovedstad, hvor de fleste besøkende vil ta turen til L’Avenue de Champagne og dens eksklusive innehavere. Skiltene leser Moet Chandon, Perrier- Jouet og Mercier. Her ligger verdenskjente produsenter som perler på en snor. Men de største skattene ligger utenfor det blotte øyets rekkevidde. Épernays rikdom er nemlig godt gjemt under bakken. Over hundre mil med kjellere skjuler til sammen svimlende 300 millioner flasker champagne. Ikke rart dette stedet befinner seg på UNESCOs verdensarvliste.

Champagne er en vin de fleste forbinder med sofistikert letthet og raffinert eleganse. Det er den glamorøse, sanselige vinen som signaliserer at anledningen bærer vekt av høytid og formalitet. Åpne en flaske champagne, og gjestene dine vil logre med festhalen og undre seg hva som skal feires.

Tour de France er også en fest. Men ikke på samme måte. Det overvokste, kommersielle sirkuset av ryttere, reklamekaravane og turister står på mange måter i skarp kontrast til den gamle og ærverdige champagneindustrien. Iallfall hvis vi skal tro en av dens aktører.

«Jeg vet ikke hva som er verst. Tour de France-turister eller UNESCO-turister. Ingen av dem har iallfall peiling på vin. Og ingen av dem legger igjen noe særlig penger,» sier Jacques, presseansvarlig for et av de mindre champagne-husene i området.

«Alt de trenger får de kastet i trynet av reklamekaravanen. De vil ha Haribo og coca-cola, ikke champagne. Hvis bevisstheten deres deres om vin sto i stil til lommeboken deres, så ville jeg ikke trodd de kunne skille en blanc de blancs fra en Côtes du Rhône. Vi ønsker turister velkomne, ja, men Tour de France er bare et rot vi må rydde opp etter. Ikke noe vi gleder oss til.

Jacques snakker naturligvis under en viss anonymitet, og bebreider nødvendigvis ikke turistene for deres gjerrighet og manglende vinkunnskap. Han refser imidlertid byens ordførere for stadig å søke om etappestatus i Tour de France.

«Jeg vil si at det er den verste tiden på året. Og mange av produsentene føler det på samme måte. Vi avholder guidede tours og har økning i antall besøkende, men på salget merker vi ikke noe som helst. Så nå stenger vi bare dørene for å holde dem ute.»

«Men vi kan jo ikke sperre dem fra gaten. Sist gang hadde de malt og tegnet opp hele oppkjørselen vår. ’Sagan er kongen’ eller noe sånt, i store bokstaver. Det er alltid min far som er først på jobb og han ringte meg tidlig på morgenen. ’Hvem faen er Sagan?!’ ropte han oppgitt. Malingen var jævlig vanskelig å vaske bort.»

«Vi hadde et år en gruppe tyskere på omvisning. Jeg tror det var en stor familie, og de fikk blant annet smake en 30 år gammel vintage champagne, med mørk duft av hasselnøtter, røyk og bakverk. Kanskje noe i nærheten av brioche. En tilnærmet perfekt avstemt og sensuell mousse som gled over i en mørkt tone. En av dem sa den smakte surt piss. Jeg sa ikke mer.»