TEST: Eventyrlysten lettvekter med kick i bakkene

DARE Bikes er kanskje ikke så «different» som leverandøren påstår, men MR1s-modellen gir uansett en god og lidenskapelig opplevelse på veien.

TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: Sykkelmagasinet

«Dare to be different» pryder DARE Bikes sin hjemmeside. Når man studerer deres MR1s-modell er det ingenting iøynefallende, med mindre man er konservativ tradisjonalist, som ikke setter pris på skivebremser på en landeveissykkel.

Sykkelen er ikke spesielt «different» utseendemessig, men minimalistisk, med tradisjonelle kurver og geometri. Men som man sier: det enkle er ofte det beste. Der DARE-syklene skiller seg mest ut er kanskje på fargene. Vår testsykkel har en behagelig, lys havblå farge (kalt Niagara), og er rent estetisk en fengende sykkel. Når man bestiller sykkel hos DARE kan man velge mellom en rekke farger, alle inspirert av naturen. Alt fra en glødende rødfarge, til en mer mose-aktige grønnfarge. I bestillingen kan man også skreddersy sine preferanser med tanke på specs.

Men som med mange moderne teknologier finner vi de store forskjellene i detaljene, som den integrerte kjedefangeren, godt skjult bak kranken, over krankhuset – eller den single bolten for å justere seteposisjonen.

De mer avanserte teknologiene føler man effekten av umiddelbart, når man setter seg på sykkelen og tråkker i gang. Sammen med det japanske karbonfiber-produsenten TORAY, har de utviklet det de kaller Multiple Synthetic Hot-Melted Carbon (MSHMC), som er halve vekten av tradisjonelt karbonfiber, gjennom å legge karbonet lagvis i forskjellige vinkler og retning.

Det gir en sykkel som responderer godt når vi tråkker til og har strålende kraftoverføring. Sykkelen er i tillegg lett, og vekten ligger så vidt over 7 kilo med Ultegra gruppe og pedaler, og selve rammen er oppgitt til 850 gram i størrelse 54. Sykkelen er bygget med høymodulus karbonfiber (M series), som betyr at karbonet er tynt og finvevet, og man trenger mindre harpiks for å herde dukene som legges i mange lag. Det gjør rammen svært lett. Høymodulusen sørger for stivheten, mens en såkalt «high strength carbon fiber» (T series) sørger for strekkfastheten og selve styrken i rammen, som gir torsjonen motstand. Sammen kaller de teknologien for T+M Technology (TMT).

CCF-design

Selv om sykkelen har god kraftoverføring gir muligens karbonfiber-kombinasjonen litt for mye av det gode. Vi setter pris på en sykkel som føles rask når man gir gass, men stivheten kompromitterer muligens noe av komforten på sykkelen. Vi merker en del støt fra veien, spesielt via styret og opplever at støtabsorbsjon kanskje kunne vært bedre. Styret er veldig neddimensjonert, tynt, og vi legger på et ekstra lag med styreteip, for at det skal være litt mer behagelig.

Kommer man over sykkelen og ser ned på den, dukker den største forskjellen opp. På overrøret, inn mot seteposten, så er det en uthulning, hvor overrøret skiller seg i to. Delen er også tydelig på avstand, da den er sort og i karbonfiber-mønster. Teknologien kaller de for CCF, Comfort Channel Frame Design. Kombinert med FAC, Flake Armour Carbon Fiber, produsert eksklusivt av det britiske karbonfiber-selskapet Sigmatex er fibrene lagt som skjellene på en fisk, og skal gi ekstra fleksibilitet og støtabsorbering.

Likevel føler vi ikke en signifikant effekt av dette. Arione-setet fra Fizik er et strålende komplement til sykkelen og gjør tiden i saddelen til en fornøyelse, men vi opplever igjen at støtabsorberingen kunne vært bedre.

God i bakkene

Sykkelen er dog først og fremst laget for å gå fort i bakkene, selv om DARE samtidig påpeker på sine nettsider av komforten er en viktig del. 

Men dens klatreferdigheter er det ingenting å si på og den har en aggressiv geometri, nettopp med hensikten å gå fort oppover. En i redaksjonen sier at «klatringen opp Fanafjellet har aldri gått så lekende i mars.» Når vi reiser oss og tråkker til skyter den fart, og det bobler etter å angripe i hver motbakke vi møter.

Den lette og stive rammen er komplettert med høykvalitetskomponenter fra Shimano og DT Swiss. Lavprofilhjulene fra den sveitsiske hjulprodusenten føles hurtige og effektive.

Både gir og bremser er fra Shimano, og fungerer ypperlig. Som lovet er bremseeffekten spesielt imponerende i regn og det er ingen fare for å låse hjulene. Vittoria-dekkene supplerer med godt grep og gir en trygghetsfølelse.

Sykkelen føles ikke spesielt aerodynamisk ut, men det er kanskje ikke meningen heller. Styrerøret oppleves som tynt, og er litt ubehagelig og uvant i starten.

Helhetsinntrykket av sykkelen er imidlertid svært godt, selv om komforten ikke er toppklasse. Dette er en sykkel som er skapt for å respondere godt i bakkene og der leverer den. Sammen med kvalitetskomponenter gjør den opplevelsen nærmest sømløs.

Shimano leverer kompromissløs elektronisk giring gjennom Ultegra Di2, og girskiftingen når vi går fra å sitte til og stå, og omvendt, gjør at angrepene i bakkene føles enklere.

Bremser og dekk gjør at vi aldri føler oss utrygg, etter hvert som man blir vant med geometrien.

Sykkelens design er kanskje ikke så «different», men den gir oss en god og lidenskapelig opplevelse på veien, slik den lover.