Podcast: Dypdykk i Boasson-Hagens karriere

(Sykkelmagasinet): Fenomenet Edvald Boasson-Hagen sto ikke tilbake for noen da han terroriserte ritt som ENECO Tour, Tour of Britain og Gent-Wevelgem tidlig i karrieren.

I 2009 tok han sin første etappeseier i en Grand Tour i Chiavenna under Giro d’Italia. Rudsbygdingen ble hentet til Team Sky på solid lønn, og gjorde unna det som kanskje var karrierens beste sesonger i 2011 og 2012.

Deretter kom en nedtur. Lønna i Team Sky steg utover 2013 og 2014-sesongen, men de gode resultatene tørket fullstendig opp.

– En ting som er litt trist. Nå har vi kommet til 2012, og vi har egentlig oppsummert de beste sesongene til Boasson-Hagen allerede. 2012 var den siste toppsesongen hans, sier Jarle Fredagsvik i podcasten.

– Og da er han 25 år. Da er det fremdeles opplest og vedtatt at syklister er på sitt beste når de er 30. Vi sitter og tenker: «Å, det er fem år til Edvald er på sitt beste, tenk hva han kommer til å levere». I ettertid tror jeg vi har blitt litt klokere, og vi vet at det ikke er en standard mal som fungerer for alle. Se på Peter Sagan, også: Peaker du så tidlig, så kommer nedturen. Noen peaker senere enn andre og får en fantastisk oppsving. Ta Jakob Fuglsang da. Han var best som 33-, 34-, 35-åring, påpeker Jonas Lindstrøm.

Helseproblemene

I episode #06 av Gruppo Compatto forsøker vi å komme fram til noen grunner til at Boasson-Hagens karriere aldri ble det mange hadde spådd.

Du kan høre hele episoden her:

Med overgangen til Team Sky i 2010 ble han omtalt i samme åndedrag som Eddy Merckx. Når hans eneste triumf i klassikerne, etter både ni forsøk i Paris-Roubaix, 11 i Flandern rundt og 12 i Milano-Sanremo, er seieren fra Gent-Wevelgem som 22-åring, kan vi trygt slå fast at det ikke skulle dreie seg om en ’norsk kannibal’.

En ting som har vært en utfordring for den norske sykkelstjernen har vært helsa. Han slet med mageproblemer alt fra starten av proffkarrieren, og fikk ikke påvist cøliaki før våren 2018. I forkant måtte han også operere bort galleblæren.

– Dette har jeg ikke fra legehold, men det er folk tett på Boasson-Hagen som fremdeles er usikker på hvor mye det hemmer ham, selv om den ble fjernet for snart fire år siden, sier Fredagsvik.

Lederegenskaper og krav til omgivelsene

En annen ting som diskuteres er nordmannens lagvalg og lederegenskaper. Sammenliknet med en rytter som Alexander Kristoff, var Stavanger-mannen som en ’nobody’ å regne.

Etter overgangen til Katusha i 2012, fikk likevel Stavanger-mannen ryttere som Rudiger Selig, Marco Haller, Jacopo Guarnieri, Michael Mørkøv og – etter hvert – også Luca Paolini til å ofre egne sjanser for ham.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Boasson-Hagen har ikke vært like flink til å fortelle hva han trenger fra andre lagkamerater, og å knytte relasjoner og bånd til dem over lengre tid.

Da Mark Cavendish kom inn i Dimension Data-laget foran 2016-sesongen, hadde han både med seg Bernhard Eisel, Mark Renshaw og egne sponsoravtaler. Det er vanlig i sykkelsporten, også for langt mindre profilerte ryttere enn Boasson-Hagen, om å kreve å få med seg landsmenn, trenere, massører og liknende inn i laget – men for nordmannens del har det aldri virket å ha noe stor fokus.

Så sent som i år, da Peter Sagan signerte for Total Energies, hadde han samtidig en avtale med rammeprodusent Specialized i baklomma, samt at laget ryddet plass til Michal Bodnar, Daniel Oss og Juraj Sagan.

– Edvald har aldri hatt en hjelper. Han har vært Cavendish sin hjelper oppigjennom. Det er den relasjonen han har, men han har aldri hatt en fast hjelper som har dratt han fram og har samarbeidet med, sier Lindstrøm.

PS: I de første rittene denne sesongen har Boasson-Hagen kjørt inn flere topp 5-plasseringer og sittet godt med i sidevinden. Kan 2022 by på et lite EBH-comeback, likevel?