Uno-X-skuffelse i NM: «Jeg mener vi gjør feil allerede ut fra start»

Jeg heter Sindre, 22 år. I 2021 sykler jeg min fjerde sesong på Uno-X Pro Cycling team og skal blogge litt i sykkelmagasinet. Meninger du leser i bloggen er mine personlige.

I mitt femte år som senior gikk NM i helgen uten meg på start. Ledelsen i Uno-X tok et voksent valg om at vi “bare” skulle stille med 15 mann på NM fellesstart, ikke de 26 vi kunne ha talt på start. 

Og for tredje år på rad var det en utenlandsproff som tok seieren mens vi ble henvist til andreplass. 

Det er vanskelig å vinne sykkelritt, men dette var dagen hvor alt annet enn seier var en skuffelse og i etterpåklokskapens lys sitter jeg nå og ser rittet gang nummer to og det er mange valg jeg ikke er enig med.

Jeg deltok ikke på noe taktikkmøte for NM, men det ble kjørt på en sånn måte at det føles ganske opplagt hva de forskjellige lagenes taktikk var.

Det var 4 store lag på start i NM, dette vises tydelig på resultatlista hvorav kun 1 mann topp 15 ikke tilhørte et av disse 4 lagene. Uno-X med sine 15 mann. UAE + Coop med 9 mann. LCK med 3 tilhørende proffer, 12 mann. RSK og Andreas Leknessund, 13 mann. 

Jeg skal selvsagt ikke hevde at det er 4 like sterke lag. For Coop-, RSK- og LCK-alliansene handlet nok taktikken om “hvordan kan vi slå Uno-X”.

Jeg mener vi gjør feil allerede ut fra start. Dette sykkelrittet burde vi forsøke å vinne tidligst mulig, simplest mulig. Send avgårde et enormt stort brudd, alt fra 10-25 ryttere er flott. 

Ha minimum 3 ryttere i det bruddet og unngå at Leknessund, Foss, Dversnes, Bystrøm og Kristoff er i bruddet. Da burde rittet være “vunnet” allerede. Men dette var kanskje en “feig” måte å vinne på, hva vet vel jeg, jeg sitter jo i sofaen og er skuffet over at vi ikke vant.

Etter omtrent 2 km velter Kristoff, om dette twitrer Jens Haugland “Laber stemning i bilen. Vi vil ha alle med i fighten”. Om det ikke var planen tidligere, nå har vi 100km med sykkeltur hvor vi kan endre på planen, for nå har vi 14 mann som burde sørge for å levere Kristoffer Halvorsen først med 200m igjen, så vinner han, hver eneste gang.

Det er 3 timer sykkelritt fra Kristoff velter til jeg kan se at Martin Urianstad beveger seg fremover i Uno-X toget og det “signaliseres” at nå er det på tide å sykle sykkelritt. Jeg kan begynne å ramse navn, men vi sykler NM med 3 sportsdirektører, og at ikke en av dem eller en av rytterne, i løpet av 3 timer kan si: “Okey, sånn er saken, vi hadde en kul plan, vi planla et sjukt kult sykkelritt, men skal vi ikke heller bare vinne med Doffen.” 

For å være helt ærlig skjønner jeg det ikke!

Fra vi begynner selve planen med 70 km igjen er jeg sikker på at hvis vi kunne simulere rittet 100 ganger hadde vi vunnet de fleste gangene, la meg få gjette 70 med den planen vi la. 

Men jeg er helt overbevist om at hvis vi bare hadde kontrollert det til spurt er tallet over 95, for selv de gangene Doffen får teknisk, eller velter, så har vi fremdeles Rasmus og Søren som jeg vil hevde er bedre til å spurte enn noen andre i feltet. 

Greit, rant over. Det er flere morsomme taktiske aspekter jeg vil se på med det som tross alt ble et kult sykkelritt.

Det går avgårde et tidlig brudd, uten Uno-X ryttere ville jeg aldri vært i et slikt brudd, de får litt “TV-tid”, men uten Uno-X ryttere er sjansen for at det bruddet går inn tilnærmet lik 0. 

Mesteparten av dette vises ikke på TV, men for meg virker det som at Magnus Brynsrud, Oskar Johansson, Ludvig Aasheim og Iver Skaarseth brukes på å kontrollere dette bruddet. 

De gjør en kjempejobb, men nå er Uno-X nede i 11 mann, 4 mann er brukt opp som “nøytrale hjelperyttere”

Med passering 2 runder igjen setter disse 4 høy fart gjennom byen før Torjus og Martin tar over inn i bakken. 

Mye til bakke var det ikke, men når de trår det de har er jeg glad for at jeg sitter i sofaen og plutselig er feltet nede i 21 mann. 

11 Uno-X og 10 andre ryttere, jeg tror ikke vi hadde forestilt oss en så liten gruppe for, og her skulle vi gjerne hatt noen av de andre sofasitterne, særlig 2x Jonas for å sette fart, men farten som blir satt er ikke stor nok til at det ikke kommer ryttere tilbake i rittet og vi i realiteten spiller ut enda flere av våre egne ryttere, Lars, Martin, Torjus, Erlend og til en viss grad Søren spilles ut og vi er nede i drøye 6 mann. 

Her begynner rittet å være vanskelig og det er nyanser her som jeg ikke får opplevd foran TV-en, men jeg skulle helst sett at vi enten syklet hardere, eller forsøkte å sende ut f.eks. Markus+Søren i et duo-brudd, hvis de kan få med seg Tobias eller Andreas i tillegg hadde det vært helt perfekt.

Når de kommer inn i Gimlekollen for siste gang kommer det avgårde 8 mann. Jeg er uenig i vurderingen hvor vi fremstår fornøyd med at det kommer avgårde en gruppe hvor Foss og Leknessund sitter, altså 2 av de 3 gjenværende jeg ville omtalt som våre største konkurrenter. 

Så får vi opp Markus på hjul med Dversnes. Det høres veldig pent ut med 4 på 10 mann og hadde vi vunnet hadde jeg hatt en dårlig sak med å fortelle at jeg fortsatt er uenig. 

Men det føles litt unødvendig at Søren, Rasmus og Doffen alle sitter igjen i feltet (som i mitt hode er våre 3 beste spurtere). Men vi er fremdeles klare favoritter. 

Med drøye 25 km igjen kommer Lunder, Mittet og Syver avgårde en periode, her kunne kanskje Syver vært mer interessert i å få gruppa avgårde, for dette er 2 ryttere han kan få til å dra som hadde vært fryktelig fornøyd med medalje. Skulle gjerne hatt litt kameraer på feltet for det går fryktelig smått i front og feltet kommer ikke opp.

På 23 km gir Foss, Mittet et ørlite tegn, han ber Mittet sette klampen i bånd, jeg så det ikke live, men ser det i opptak. Dette brukes til at den avgjørende 4 manns gruppa kommer avgårde. På papiret. Leknessund, Foss, Aasvold og Anders. Anders er favoritt, hva burde de 4 rytterne gjøre?

Tobias er åpenbart sterkest i gruppa, hvor mye sterkere enn Anders vet jeg ikke. Hold farten høy og gjør rittet hardt. Jeg synes han fortsetter å løse rittet perfekt. Jeg har ingenting å pirke på måten han sykler rittet på, imponerende.

Bak TV-en virker Andreas som den tredje sterkeste i gruppa. Andreas har en andreplass fra NM fra tidligere og jeg tror han sykler for seier. 

Jeg ville hørt med Tobias (som utenlandsproffer og tidligere lagkamerater) om en avtale på at “vi taper spurten begge to, hvis du støter tauer ikke jeg, og hvis jeg støter tauer ikke du”. Tobias hadde kanskje ikke synes det var en god deal, men ville vært verdt et forsøk.

Aasvold er i en morsom situasjon, han er åpenbart fornøyd med pallplass, men han har Dversnes i gruppa bak. 

Jeg synes han burde satt seg på hjul og sagt til Andreas og Tobias: “jeg har kapteinen min bak, og har beskjed fra starten av rittet om at jeg ikke får dra på dere to”. Når det er sagt, det er en veldig forståelig situasjon at han kjører for pallplass når han er i en slik situasjon. For Coop synes jeg det er feil, men greit nok.

Det var synd Uno-X ikke hadde Christian Andersen i servicebilen for jeg vet hvilken beskjed Erik, Syver og Markus hadde fått. “Sett dere opp og dra, hold gruppa så nærme at de ikke kan begynne å støte på Anders.” Istedenfor får de raskt et minutt og Anders er alene.

Anders er i en krevende situasjon. Andreas, Tobias og Anders kjører alle kun for seier. Men det er bare Anders som kan bli nummer 2 og rittet ende som en skuffelse. Jeg synes ikke han skulle dratt, av den samme grunnen som i forrige avsnitt, ikke la luka bli så stor at rittet står mellom disse 4. 

Det er en grei gruppe, ingen krise, men dersom rittet står mellom disse 4 har det som for 5 mil siden var 11 av 21, blitt til 1 av 4.

Jeg klarer ikke helt å slippe Uno-X sin opprinnelige taktikk. 

Jeg synes ikke rittet ble løst spesielt godt, men det er vanskelig å løse sykkelritt. Vi ønsket åpenbart å lage et kult sykkelritt, men hva hadde vel vært kulere enn å vise at vi har Norges beste spurter, og la Doffen slå Kristoff på oppløpet hjemme i Kristiansand.