Bruken av Froome som posterboy for Ocean Rescue-kampanjen er symptomatisk for Skys arroganse

Ocean Rescue er et initiativ startet av det britiske kringkastingsselskapet, som med det tar mål av seg å eliminere all bruk av engangsplast innen 2020. På den måten markerer Sky seg som en foregangsbedrift hva gjelder samfunnsansvar, og signaliserer tydelig at de er mer enn bare TV og radio.

På samme måte signaliserer Team Sky, ved å aktivt støtte kampanjen, at de er mer enn bare et sykkellag. Som i 2011-sesongen, da ved Rainforest Rescue-draktene, endres designet på Sky-drakten til årets største ritt, denne gangen med en stor Ocean Rescue-logo på framsiden og en spekkhogger på baksiden. I tillegg til symbolverdien i endringen av drakt-design, setter sykkellaget Sky seg også som mål å eliminere all bruk av engangsplast innen 2020, med en egen kampanje kalt Race to 2020.

All ære til Brailsford og Co. Det er flott og viktig at innflytelsesrike aktører, også i idrettens verden – ja kanskje særlig i idrettens verden – går foran og tar ansvar for å skape blest rundt framtidens store utfordringer, som for eksempel spredning av plast i havet. Idrettsstjerner er forbilder og har anledning til å være med å sette den politiske dagsorden, både fordi de har bred appell og når ut til mange, men også fordi sport er pur glede og vekker barnlig engasjement. Slik kan de unngå å bli plagsomme og pekefingrete i sin mobilisering rundt politiske saker, og heller bidra med å gjøre disse lettere tilgjengelig, og til noe som følges av positive assosiasjoner.

(artikkelen fortsetter under)

Likevel var nyheten om trøye-designet provoserende. Hvorfor det? Jo, fordi den kom kun dager etter Chris Froomes kontroversielle Giro-seier, og fordi det var nettopp Froome som ble valgt som posterboy for kampanjen. Mangelen på selvinnsikt Team Sky utviser i dette grepet er symptomatisk for lagets arrogante moralisme, og står i veien for formidlingen av et godt og viktig budskap.

Siden begynnelsen i 2009 har Sky-laget påtatt seg moralsk ansvar i det mange mener er en idrett som lider av nettopp moralsk underskudd. Prosjektet Sky var og er et antidoping-prosjekt, og har sitt eksistensgrunnlag i ideen og visjonen om et helt rent felt. Selv om strategien har bydd på utfordringer – som for eksempel at det viste seg vanskelig å bygge et sykkellag, nærmest fra grunnen av, uten å ansette eller signere noen som hadde vært assosiert med doping – har Sky i stor grad lyktes med å bygge et maskineri med rykte på seg å være renere enn de fleste. I så måte passer Ocean Rescue-kampanjen godt. Rent lag, rent hav.

Men, i tillegg til at det er praktisk vanskelig å bygge et lag uten plass til noen assosiert med doping, er ikke Team Sky lenger i stand til å holde på sitt rene image. Med Wiggins’ TUE-eskapader, og Froomes nylig avsluttede salbutamol-sak i særdeleshet, er det nesten blitt umulig å snakke om Sky uten å diskutere doping og spekulere i sykkelsportens påståtte, og muligens overdrevne, renhet. Dette går naturligvis på bekostning av lagets kredibilitet og påvirkningskraft i politiske og moralske spørsmål: hvorfor skal vi akseptere pekefingeren fra Sky når de ikke har orden i eget hus?

(artikkelen fortsetter under)

Attpåtil velger Sky-laget den mest kontroversielle figuren sporten har sett på lang, lang tid, på et tidspunkt når sykkelmiljøet er fullstendig splittet i synet på ham, til å fronte kampanjen. Det er mulig det er et forsøk på å gjenoppbygge imaget til Froome, og minne sykkelverden på at han er en ok fyr med gode verdier og sånt, men det er neppe tilfelle.

Det handler nok heller, som nevnt over, om mangel på selvinnsikt. Likt det norske skilandslaget, som prydet smørebussen med en dopingdømt Therese Johaug, er Sky-laget urokkelig i sin tro på egen fortreffelighet og etiske gravitas, og evner rett og slett ikke å ta innover seg hvordan de blir oppfattet utenfra. Hadde de hatt noe av denne evnen ville de kanskje blåst opp bilder av Geraint Thomas eller Michal Kwiatkowski , og latt merkevaren Froome hvile litt.

For er det noe sykkelsporten trenger er det nettopp det. Selv om UCI og WADA frikjenner Froome, er det strevsomt at store sportsbegivenheter og imponerende idrettsprestasjoner stadig blir satt i skyggen av den seneste kontrovers. Derfor er ikke det provoserende ved at Sky fronter Ocean Rescue-kampanjen det at de fronter den, men snarere måten de gjør det på. Initiativet er definitivt beundringsverdig. Dessverre kan vi ikke si det samme om Skys selvinnsikt og evne til å lese terrenget. Å se Froome med en spekkhogger på ryggen fire dager etter Giro-seieren og nå under Tour de France, bøter ikke på, men tydeliggjør dette poenget.

Håvard Rustad Markussen er utdannet statsviter fra London School of Economics og Universitetet i Oslo med fokus på internasjonal politikk.