Forfatter: sykkel
Chris Froomes Tour de France-vinnende Pinarello Dogma F10
Av Word Tour-lagene samarbeider Pinarello nå eksklusivt med Team Sky. Ved starten av året lanserte det italienske merket Dogma F10, som Chris Froome tok hjem sin fjerde Tour de France-tittel på.
Den nyeste modellen skal ifølge tallene fra produsenten være lettere og mer aerodynamisk enn forgjengeren F8, som Team Sky syklet på gjennom 2016-sesongen.
Mer presist, ifølge Pinarello, er F10 6.3 prosent lettere og 7 prosent stivere. Luftmotstanden er dessuten redusert med opp mot 20 prosent! Eller med andre ord sparer man 0.8 sekunder per kilometer.
Mye av den reduserte luftmotstanden kommer ifølge Pinarello som et resultat av underrørets design. En mykere utforming, spesielt rundt en lavere plassert flaskeholder, utgjør 15 prosent av reduksjonen.
Team Skys Dogma F10 er gjort opp med en unik finish med striper og prikker. Stripene representerer lagets seiere og bragder. Lange striper er Tour de France-titlene, små prikker står for endagsritt de har vunnet.
Under Tour de France hadde Froome sin spesielle finish i gult, etter at han tok den gule trøyen på La Planches des Filles, mens resten av laget hadde sorte og blå farger på sine sykler.
Froome hadde i tillegg sin egen logo: Et neshorn plassert der styrerøret møter overrøret, som signaliserer hans afrikanske bakgrunn.
Froome sin sykkel var utstyrt med Shimano Dura-Ace Di2. Briten bruker fortsatt osymetrisk-krankklinge, en teknologi som i teorien skal gi effektiv kraftoverføring for de med relativt høy og jevn tråkkfrekvans. Froome er iallfall overbevist og har brukt osymetiske klinger hver gang han har vunnet Touren.
Hjulene er fra Shimano også. Dura-Ace C60 utstyrt med Continental Competition Pro tubulars i 25mm.
VM i krangling
Hva husker man best fra sykkelfesten i Bergen? Continue reading «VM i krangling»
Pastaparty og lange, franske bagetter – Hvorfor er karbohydrater så viktig for syklister?
Av: Emilie Moberg, proffsyklist Team Hitec Products og klinisk ernæringsfysiolog-student
Som proffsyklist og klinisk ernæringsfysiolog-student er jeg over gjennomsnittet interessert i trening og ernæring. Jeg syns det er interessant å lære om hvordan det vi spiser påvirker prestasjonen og restitusjonen vår. Selv om jeg er proffsyklist, så har jeg valgt å studere ernæring på deltid ved siden fordi jeg trives med å koble av fra sykkellivet med studier og forhåpentligvis har jeg kommet godt på vei med mastergraden den dagen jeg velger å legge opp. I forrige innlegg skrev jeg om hvordan mat og drikke etter trening påvirker restitusjonen din. Dette innlegget handler om hvordan du best lader opp med mat før ritt og hvorfor du som syklist, eller utholdenhetsutøver, bør inkludere mye karbohydrat i kosten din.
Vi har alle sett det: syklister med enorme porsjoner pasta dagen før et ritt eller den mengden med havregrøt som spises til frokost. Jeg er sikker på at mer enn ei kokke har blitt overrasket over hvor mye havregrøt som går med når det er sykkellag som forsyner seg av frokostbuffeen på hotellet. Men hvorfor spiser de fleste syklister så mye av disse kornproduktene? Ja, hvorfor er det en lang tradisjon for pasta og franske bagetter i sykkelkulturen? Hva er fellesnevneren for disse matvarene? Jo, disse matvarene er gode kilder til karbohydrater og dette energigivende næringsstoffet muskelcellene våre trenger når de må jobbe intensivt under harde konkurranser.
LES FLERE BLOGGER FRA TEAM HITEC PRODUCTS HER
Under fysisk aktivitet brukes både karbohydrat og fett som energikilde. Hvor mye som forbrukes av fett i forhold til karbohydrater avhenger av intensiteten på treningen. Ved helt rolig trening vil fettforbrenningen dominere, men jo høyere intensitet på trening/ritt, dess større andel av energien kommer fra karbohydratlagrene våre. Karbohydrater er altså det mest foretrukne drivstoffet for cellene våre når vi arbeider hardt og/eller lenge. Karbohydrater som vi spiser før start lagres i muskulatur og lever som glykogen, og det er altså disse glykogenlagrene som er hovedenergikilden under hard trening og ritt. Fulle glykogenlagre i muskulaturen er ca. 300 – 600 g karbohydrat(avhengig av vekt) og ca. 100 g i leveren, og man ser en klar positiv sammenheng mellom størrelsen på glykogenlageret og utholdenhetskapasiteten.
Hvorfor? Jo, fordi under hardt arbeid, som i en konkurranse eller en hard intervalløkt, så trenger muskelcellen raskt tilgang til energi(energimolekylet ATP) og da er det karbohydratlageret som raskest kan generere dette. Hvis dette karbohydratlageret(glykogenlageret) er tomt eller er kraftig redusert, så må intensiteten på aktiviteten gå ned fordi regenereringen av ATP fra fettoksideringen tar lengre tid enn for karbohydrat og krever mer oksygen. Går du tom for karbohydrat, så sykler du saktere fordi musklene dine ikke får rask nok drivstoffpåfyll til å kunne kjøre full gass. Derfor er det viktig å fylle opp glykogenlagrene dine før harde økter og konkurranser(og spise underveis) slik at du kan holde en høyere intensitet lengre. Her kommer altså de store mengdene med pasta, ris, brød eller havregrøt inn – lageret skal fylles opp til randen.
Arbeids-kapasiteten din påvirkes altså av hvor store glykogenlagre du har før start. Velfylte glykogenlagre rekker vanligvis til 1 – 2 timers trening, avhengig av intensiteten. Grafen ovenfor viser hvordan et velfylt glykogenlager tømmes på ca. 90 min ved trening på 75-80 % av maks o2 (terskel). Dette viser også viktigheten av å innta karbohydrater underveis i et ritt, gjerne før de første 90 min har gått. Ved å sørge for et jevnt inntak av karbohydrater underveis vil du unngå å gå tom.
Så hvor mye karbohydrater trenger man egentlig å spise for å sikre et velfylt lager før trening og ritt? Det daglige behovet for karbohydrat er avhengig av din kroppsvekt og hvor mye karbohydrat du forbruker under treningen. Dette betyr at behovet vil variere med intensitet, varighet og treningsøktenes hyppighet. Generelt så er det viktig å inkludere mye karbohydrater i kostholdet sitt på de dagene du skal konkurrere eller trene hardt. Inkluder karbohydrat i alle måltider på disse dagene. På roligere dager kan man justere karbohydratinntaket ned.
Her følger noen generelle anbefalinger, fra Olympiatoppen, for karbohydratinntak (gram per kg kroppsvekt per dag):
- Trening mindre enn 60-90 min per dag, 5-7 g/kg/dag
- Trening mer enn 90-120 min per dag, 7-10 g/kg/dag
- Ekstreme treningsperioder/konkurranser (6-8 timer), 10-12 g/kg/dag
Disse tallene sier dere kanskje ikke så mye, men er anbefalinger om man ønsker å gå mer detaljert inn på kostholdet sitt. Enkelt og greit: om man ønsker å prestere så er det viktig å inkludere mye karbohydrater i kostholdet sitt på de dagene du skal trene hardt eller konkurrere. Før ritt bør man starte allerede dagen før. Fyll minst halve middagstallerken med karbohydrater og inkluder noe karbohydrat i hvert måltid gjennom dagen. På selve rittdagen bør man innta det siste måltidet 2-3 timer før start. Det bør være et karbohydratrikt måltid med noe protein, inntatt i god tid før trening slik at kroppen får nok tid til å fordøye maten, du unngår mageproblemer og blodsukkeret får stabilisert seg. Unngå å spise mat med mye fiber, fett eller protein rett før trening fordi det er mat som er tyngre å fordøye. Det er anbefalt å drikke rikelig med vann sammen med måltidet for å lette fordøyelsen. Spis gjerne en liten karbohydratrik snack 30-60 min før en hard trening eller konkurranse. Dette lille måltidet bør inneholder raske karbohydrater, som en banan, brød med syltetøy eller energibar, som gir kroppen en ekstra liten boost rett før start.
Lykke til!
True romance
Av: Phili Lindau, Team Coop
Då var det min tur att blogga, Jag heter Philip Lindau och är cyklar på Team Coop säsong 2017. Jag vet inte helt om det är så många som vet vem jag är i Norsk cykel. Men för er som inte vet så har jag varit på Norska lag sedan 2014. Från Säsong 2014 till 2016 så har min arbetsgivare varit Team Joker. Men till 2017 så var det alltså dags för något nytt tillsammans med Team Coop.
Jag är snart 26 år gammal, född och uppvuxen i Jönköping, Sverige. Började cykla runt 9 års åldern för Jönköpings cykelklubb. Jag testade det flesta idrotter som liten, men cykel kom naturligt till mig, dels för att pappa var elitcyklist och haft mycket hjärta för sporten. Men också för att min 2 år äldre bror också cyklade, då var det ganska självklart att man ville hänga på brorsan och farsan!
Noen gang hatt en dårlig flytur? Prøv å topp denne fra Team Coop
(Bloggen fortsetter under bildet)
Jag tog väl hand om de sista placeringarna i resultatlistorna mina första år som ungdoms cyklist. Men det var aldrig några sura miner kring det, utan att få cykla och tävla var kul ändå, jag var kanske inte så resultatinriktad, utan hängde mest på för att det var kul. Det är precis så det skall vara i unga år anser jag, glädjen måste komma inifrån dig själv. Det återkommer i vad du än gör. Men i speciellt cykel som är så extremt påfrestande psykiskt och fysiskt. Varje liten muskel i dig måste vilja ta ut sig och göra sitt absolut bästa för att det faktiskt ska gå bra och bli resultat. När jag väl knäckte den koden så började resultaten komma, tillsammans med träning och vilja.
Lest denne? Derfor dro han fra Bergen til Stavanger for å få fart på sykkelkarrieren
Jag blev bättre och bättre hela vägen upp till Elitklassen, skördade segrar i Sverige, Danmark, Tyskland och i Mästerskap. Till min andra säsong i Elitklassen fick jag kontrakt med Team cykelcity.se, som i den perioden var Sveriges bästa lag. Där fick jag 2 fina år att utvecklas och där jag också vann Svenska Mästerskapen 2011, yngsta genom tiderna att vinna Elit mästerskapen, 19 år gammal. Det var en skräll kan man säga, för många men även för mig. En väldigt fin seger och som är ett bevis på hur fantastiskt cykel kan vara, även om jag var en av de starkaste just den dagen så var jag långt ifrån en favorit. Spelar man sina kort rätt och tar vara tillfället när det kommer, är allting möjligt. Grande Ciclismo!
(Bloggen fortsetter under bildet)
Jag tittar tillbaka på väldigt många fina tillfällen i min karriär, med rädsla för att bli nostalgisk och långdragen så undviker jag att gå in på dessa. Men vad jag skulle vilja trycka på är äkta kärleken till sporten. Min karriär har inte gått helt som jag hade velat och jag skulle gärna sett mig själv i en högre division. Det har varit dagar då jag bara velat kasta cykeln ut i skogen och bara ta första bästa jobb. Jag har blivit testad med de flesta motgångarna, men att ge upp har aldrig varit ett alternativ. Kärleken för idrotten har helt enkelt varit för stor. Jag har bara gjort det för min egen skull, även om det varit tufft många gånger. Så lever ändå den där lilla killen kvar i mig, som började cykla på Hagensväg 16 i Jönköping. Att få tävla, göra sitt bästa och resa runt världen, är någon av det absolut bästa och roligaste jag vet.
LES FLERE BLOGGER FRA TEAM COOP HER
Att göra sitt bästa är viktig del i min karriär. Det är en väldigt brutal idrott jag valt att tävla i. Står det 200 man på startlinjen är det bara 1 man som kommer att gå segrande över mållinjen. Så om man inte har någon extremt bra spetskompetens, som jag kanske inte helt har, är det väldigt svårt att bli en stor cyklist och kanske ta steget vidare. Men mina prestationer handlar inte bara om resultat, att ha gjort till absolut bästa på en tävling är lika viktigt del för mig, att jag vet inom mig att jag plockade ut precis allt jag hade och spelat den hand jag haft. Att ha hjälpt lagkamrater till seger, som haft större chansen än mig själv att vinna, har också genom åren gett mig väldigt mycket glädje.
Nu är mästerskapen väldigt snart här och halva säsongen med Team Coop är gjord. Ett halvår som jag är extremt tacksam för, att Team Coop fortfarande har tro på en 26 åring från Sverige, mitt sätt att tänka, offra sig och även få mina egna chansen till framgång.
Det är stort för mig.
Cykel glädjen har aldrig varit större, och kärleken till sporten, den fortsätter att växa vidare.
Ciao, Philip
Nytt rede og territorium-skifte
Hallo, lesere av dette innlegget. Fridtjof her. For dere som kjenner meg så har det kanskje skint igjennom at jeg er en Sørlands-patriot. Jeg bare elsker det. Sykkelen har tatt meg utrolig mange steder som er helt fantastiske. Fjelltoppene i Italia, ørkenen i Qatar, sørkysten i Frankrike, storby i USA og gudsforlatt Estland. Det er et mangfold som er ganske vilt, og derfor så spennende hver gang. Det er nettopp dette mangfoldet av nye steder, nye inntrykk og nye opplevelser som gjør det så godt å vende hjem. For meg er hjem Grimstad. Det er alltid en trygg havn å komme hjem til. Byen er den samme, menneskene er de samme og det er veldig beroligende.
LES OGSÅ: Ville bli proff PlayStation-spiller – ble syklist
Det blir det nå en endring på. Jeg skal nemlig flytte til Oslo og vekk fra mitt kjære Grimstad. Jeg ordlegger meg som om det blir en litt skremmende endring. Spent innrømmer jeg også at jeg er. Forandringen er stor, men jeg må understreke at jeg gleder meg veldig. Det skal bli gøy å trekke til en storby og det blir spennende å utforske alt det Oslo-by kan stille opp med. Jeg skal bo på St.Hanshaugen og etter det jeg har erfart så langt så gir det en god tilknytting til mye fett. Hvordan og om det stemmer skal jeg skrive om neste gang jeg har ordet i denne bloggen.
(Bloggen fortsetter under bildet)
Det skal jo nevnes at jeg har jo tilbragt mye tid i Oslo ettersom kjæresten min studerer der inne. Så jeg har fått tid til å gjøre meg litt kjent med Christiania på og av sykkelen, og derfor flytter jeg hit i god tro på at jeg kan trives veldig godt. Det hjelper på nervene og gir meg en trygg følelse rundt det hele.
I 2015 og 2016 bodde jeg på vinterstid i en liten, men ikke så ukjent by for noen med sykkelhistorisk kunnskap, nemlig Ceret. Som Grimstad er Ceret også en by som oppleves som tidløs. Litt opp fra sørkysten til Frankrike ligger det, med tilgang til noen utrolige veier og mektige fjellpass på sykkelen. Jeg kunne skrevet langt om G-town og C-town og om hva som gjør de til to plasser jeg har hatt det veldig godt på, men da faller nok alle som leser dette av. Poenget mitt er at kontrastene mellom disse to småbyene og en hovedstad som Oslo med nærmere 700 000 mennesker, er merkbare.
LES FLERE BLOGGER FRA TEAM SPAREBANKEN SØR HER
Det jeg vet om veiene i Oslo og omegn er at det åpner seg nye muligheter for meg å rendyrke et uforløst, men muligens druknet, klatretalent. Bakkene Tryvann og Grefsen blir nemlig nye naboer. Sammen må de to bakkene totalt ha mer høydemeter enn alle av bakkene i Aust-Agder til sammen. Nesten i alle fall. Samt Follo som er et nettverk av bølgende sykkelveier en landeveissyklist lett kan finne seg til rette på. Ellers er jeg ganske blank, men det gleder jeg meg til å utforske
Så er det den trafikken, da. Det er ikke et pluss i margen fra min side, men jeg må bare slå meg til ro med at den er der og at den må respekteres. I lys av nylige tragiske hendelser der syklister og bilister kolliderer sammen så er det definitivt en tankevekker at jeg må oppføre meg i trafikken, vise hensyn og ta forhåndsregler på alvor. Det håper jeg virkelig alle gjør.
Det blir spennende å se hvordan treningsmiljøet er. Det er tydelig å se at det gror i de delene av landet hvor det er kjent for et godt treningsmiljø på tvers av alder og klubb. Det er det en mangelvare av i Grimstad. Ikke en kritikk til byen min, men noen ulemper er det å komme fra en by der det ikke er så mange å ta av og rekrutteringen blir deretter. Ved å komme til Norges største by er utgangspunktet litt annerledes. Da har jeg troa på at det å finne nye treningskamerater kan bli et positivt tilskudd til min treningshverdag og utvikling mot å bli best.
Sesongen er nå godt i gang og NM er rett rundt hjørnet. Det har ikke gått i nærheten av fort nok for undertegnede denne sesongen og det er ikke slik jeg ønsker å ha det. Mange har nok personlige erfaringer som har ført til en oppbremsing av farten på sykkelen, og de kjenner seg sikkert igjen med følelsen av hvor dritt det er. Men det skal snu og treningsjobben som skal legges ned for å reise kjerringa skal gjøres i Oslo.
Nå er det bare litt oppussingsarbeid i leiligheten og rekognosering av St. Hanshaugen som gjenstår før jeg fysisk flytter inn. En spennende tid er i møte!
Mañana, mañana
Av: Fredrik Strand Galta, Team Coop
Jeg er blitt bedt om å skrive et blogginnlegg om da Team Coop sendte meg til Mallorca for å bli brun, for med brunfargen kommer vel også formen? Som reisefølge har jeg med meg Øivind «Lukkis» Lukkedal, og vi er endelig vel fremme på øya, etter en del utfordringer på veien.
Reisen startet med NorgesCup i Bergen. Dette var etter en påtvunget ferie fra trenerne Stein Ørn og Magnus Børresen, det var ikke engang lov med en time innom Randaberg! I Bergen fikk vi oss en veldig kald opplevelse, kanskje burde rittet vært avlyst? Heldigvis viste kommissærene god forståelse og kortet mye ned på rittet, og i ettertid har vi i det minste fått vist frem noen råe bilder på Instagram:)
- Lest denne? Drømmen om gull(kort)
Vi er heldige og, vi syklister. Vi får drive på med det vi liker aller best. Trø rundt i alle verdens land på to hjul. Dette innebærer mye reise, 50-60 flyvninger i året. Stort sett går det ganske knirkefritt, men denne reisen til Mallorca ble til nå vår mest kaotiske. Dagen startet med en seier og opptur i Bergen når vi klarte å presse all bagasjen inn i en bil, men derifra skulle det bare gå nedover. Vi dro fra Bergen med en blid taxisjåfør som var sikker på at han kunne sette fartsrekord ned Fløien på sykkel. Han og den store magen:)) Vi kom vel til flyplassen med våre to sykler og 150 liter bagasje.
(Bloggen fortsetter under bildet)
Kaoset startet her. Oslo, vår mellomlanding, var nedsnødd. I slutten av april! Vi sto i endelange køer for å endre reisen, og kom oss omsider til Oslo. Mallorcaflyet videre derimot fløy uten oss. Her i Oslo startet til nå den verste posisjonskampen jeg har vært med på siden jeg fikk prøvd meg på Paris-Roubaix i fjor. OSL var et eneste kaos av reisende som kriget for å komme seg på neste fly. Etter to timer og mange spisse albuer var vi endelig booket for en melkerute til Mallorca, turen inkluderte en overnatting i København.
LES FLERE BLOGGER FRA TEAM COOP HER
Morgenflyet fra København gikk veldig tidlig så vi var allerede på Mallorca klokken ni neste morgen. For en reise! Nå skulle det bli herlig å trille seg en tur på to hjul i sola. Som to barn på julaften ventet vi nå ved spesialbagasjen. Sykler på sykler strømmet ut fra bagasjebåndet, men det ble ingen pakke til oss denne gangen. Jeg har faktisk aldri sett så mange sykler komme fra et fly før! Her var det visst bare til å bite i det sure eplet, og stille oss i kø. Igjen. Spanjolene i skranken ba oss pent vente og ringe om 24 timer. «Mañana, mañana».
Da satt vi her på Mallorca uten sykler eller klær, overskyet var det og, så vi kunne ikke jobbe med brunfargen heller. Heldigvis for oss at det finnes fantastiske, behjelpelige mennesker. Eli og Svein Are Hansen var så snille og lånte oss sykkeltøy, og Rune Lexberg stilte med to supre sykler. Tusen takk til dere! Det ble med den ene dagen i lånt utstyr, neste dag var bagasjen vår på plass, og sjelden har det vært så gøy å montere sykkel:)
Etter en kald start har vi nå fått varmen i oss, sola skinner og livet smiler. Etter gode treningsturer vender Øivind og jeg hjemover igjen for å starte på den norske rekka. Vi starter i Øivind sin bakgård med Sundvollen GP – vi gleder oss!
– Fredrik
Oppfordrer til ydmykhet overfor bilister
Med få og enkle grep, kan man unngå ubehagelige opplevelser mellom syklist og bilist.
Syklet ett senior-ritt – fikk landslagsplass
Store steg i nye omgivelser.
Continue reading «Syklet ett senior-ritt – fikk landslagsplass»
Ville bli proff Playstation-spiller – ble syklist
Heldigvis fikk Mathias Skjold et ultimatum fra sine foreldre.
Continue reading «Ville bli proff Playstation-spiller – ble syklist»
