21 år gamle Knut Knudsen sitter på en benk i den spartansk innredede kjellergarderoben i OL-velodromen i München og smiler. Fra banen over bruser et euforisk publikum som i spenning venter på den store finalen i 4000 meter forfølgelsesritt, men den unge nordmannen hører ikke bråket. Han tenker bare på den komiske forvirringen som hadde oppstått rett i forkant av sommerlekene, der den norske olympiske komité først hadde meldt han som banerytter, for så å stryke han fra lista igjen kort tid etter.
Nå var de norske funksjonærene nok sjeleglade for at de hadde tatt ut Knut allikevel. Levanger-ekspressen hadde tross alt dominert 4000 meter-konkurransene så langt i OL, og dette selv om det ikke engang fantes en velodrom i Norge.
Hjemme i Levanger pleide Knut å trene på en jordbane, all den tid han ikke jobbet som sveiser i K. Ellingsens Mekaniske Verksted A/S i Verdal, en liten mil unna hjembyen. Hva slags sykkeltalent ‘n Knut var hadde han allerede vist frem i en alder av femten år, da han vant junior-NM på bane i 1966, en bedrift han hadde gjentatt to år senere, men denne gangen i norgesmesterskapet for seniorer.
Lidenskap
Under OL-debuten i Mexico City i 1968 hadde Knut så kjørt inn til en respektabel tolvte plass på 4000 meter forfølgelsesritt og demonstrert sine usedvanlige tempoegenskaper for en hel verden. Kampen mot klokka er den unge nordmannens store lidenskap, disiplinert og viljesterk som han er.
Hans evne til å nullstille seg foran hver konkurranse, så vel som hans taktiske teft, får sykkelekspertene til å rose Knudsen som en ekte vinnertype. Tidligere denne uken hadde han først syklet 10-mils lagtempo sammen med Thorleif Andresen, Arve Haugen og Magne Orre, en konkurranse der Norge hadde kapret en overraskende 5.-plass, før han så på kvelden hadde syklet noen runder på velodromen i Olympiaparken.
«Jeg må jo se å få stivheten ut av kroppen» hadde han diktert inn i notatblokkene til Norges utsendte OL-journalister. Jammen hadde Knut vært den eneste utøveren av de til sammen 28 banerytterne som hadde turt å stille i lagtempokonkurransen to dager i forveien av kvalifiseringsrittet på banen. Der hadde beina til nordmannen riktignok vært like lette som konkurrentene hadde vært sjanseløse, og med tiden 4:49,06 hadde Knudsen sikret seg første plassen til kvartfinalen samme kveld.
Banerekord
Kvalifiseringens siste mann, Luis Diaz, hadde aldri hatt en reell sjanse mot Knut, som ikke bare hadde tatt igjen den stakkars colombianeren i løpet av de fjorten rundene, men også syklet to sekunder raskere enn under kvalifiseringen. Etter oppvisningen hadde ekspresstoget fra Levanger konstatert nøkternt «Med full klaff i semifinalen tror jeg det skal være mulig å slå banerekorden».
Så hadde‘n Knut selvfølgelig oppfylt sin egen profeti når han tidligere denne dagen hadde feid vest-tyskeren Hans Lutz av banen. Akkurat som for to dager siden, hadde den unge nordmannen utklasset motstanderen sin, bare at han nå – og dette nærmest i forbifarten – også hadde satt ny banerekord på 4:45,57.
Fra nå av var det ikke lenger til å stikke under stol at Knut var den store favoritten til å vinne gullmedaljen i 4000 meter forfølgelsesritt. Radioreporterne var allerede på plass i velodromen, men nå hadde NRK endret sendeskjemaet og satt opp direktesending fra München kun for å følge med på Knut sitt gullritt.
! REGNBUETRØYA: Olympisk mester i forfølgelsesritt i 1972, og verdensmester året etter. Det er ikke mange nordmenn som matcher Levanger- eksressens palmarés. FOTO: H. Jacobsen
Ramme alvor
Nervepresset på unggutten var enormt foran den siste og avgjørende duellen mot Xaver Kurmann, en utøver som tross alt var dobbelt verdensmester i 4000 meter forfølgelsesritt og attpåtil hadde vunnet bronse i OL for fire år siden i samme disiplin.
Knut måtte komme opp med noen taktiske finesser dersom han skulle klare å utmanøvrere sin sveitsiske motstander i finalen. I pausen mellom rittene, da han hadde ligget på massasjebenken til Kjell Kaspersen og i dialog med Stein Johnson under oppvarmingen, hadde Knut regnet ut at hvis han klarte å matche farten til Kurmann de første 2000 meter, ville kanskje psyken til sveitseren slå sprekker.
Knut var tross alt kjent for sin knusende avslutning i 4000-meteren. Når nordmannen gikk på banen i München for siste gang, så han norske flagg vaie fra tribunen. Lagtempogutta var tilstede, det samme var sykkelpresidenten Odd Pedersen og hele det norske støtteapparatet. Knut så motstander Kurmann gjøre seg klar på motsatt langside av velodromen, selvsikker og skjerpet. Men det var også Knut. Rolig gikk han på sykkelen og trakk pusten. Alt som betød noe i hans liv nå, var de neste 4000 meterne. Så gikk startskuddet. Kurmann åpnet i en drepende fart, som fikk musklene til Knut til å skrike. Men han måtte bite tennene sammen. Holde ut.
Utkjørt sveitser
Den første runden ble absorbert, snart den andre også og den tredje. Men så skjedde det. Sveitseren klarte ikke lenger å holde samme hastighet. Knut knep inn tidel etter tidel og plutselig lå han i ledelsen. For hver runde økte unggutten fra Levanger forspranget sitt. Han kunne kjenne på kroppsspråket at Kurmann hadde resignert. Da han kjørte ut av siste sving, løftet Knut høyre armen i været og vinket mot publikum. På tribunen var det jubelbrus og stående ovasjoner.
21 år gamle Knut Knudsen fra lille Norge, et land som aldri noensinne hadde hevdet seg på sykkel i OL, hadde nettopp fått en olympisk mester i 4000 meter forfølgelsesritt. Idet natten senket seg over OL-byen denne 1. september 1972 gikk en ny sykkelstjerne opp på himmelen, og med han drømmen om Norge som en sykkelnasjon.
Fremtiden til proffsyklisten Carl Fredrik Hagen har denne høsten lenge vært uvisst, men tidligere i dag publiserte 31-åringen en melding på sosiale medier om at han fra og med 2023 skal sykle for nyopprettede Q36.5 Pro Cycling Team. Ovenfor Sykkelmagasinet utdyper Hagen om rammene for hans videre proffkarriere.
– Jeg har undertegnet en toårskontrakt med Q36.5 Pro Cycling Team som gjør at jeg er knyttet til laget i hvert fall ut 2024. Om alt stemmer for begge parter, kan jeg bli værende lengre også. Avtalen var klar for flere måneder siden, men på grunn av at alle detaljene rundt laget ikke var avklart ennå, så kunne jeg ikke gå ut med noe mer konkret informasjon om min videre satsing før nå, forteller Hagen.
SVEITSISK LAG
Q36.5 Pro Cycling Team, som ble godkjent av det internasjonale sykkelforbundet UCI først for noen dager siden, vil konkurrere under sveitsisk flagg og skal omfatte tjuetre ryttere, deriblant etablerte profiler som Jack Bauer, Damien Howson (begge fra Team BikeExchange – Jayco) og Gianluca Brambilla (fra Trek – Segafredo). Men også Hagen inngår i kretsen av ryttere som, basert på deres erfaring og tidligere prestasjoner, nødvendigvis vil få større ansvar innad i laget. Nordmannen, som i midten av oktober var i Milano for å møte det nye laget sitt for første gang, har bare positivt å berette om både lagets ryttere og støtteapparat. 31-åringen gleder seg til å ta fatt på sin femte sesong som proffsyklist om noen måneder.
– Jeg fikk et veldig bra førsteinntrykk av prosjektet og ikke minst folkene. Laget har en fin miks av ryttere med masse erfaring og enkelte talentfulle neoproffer. Alle var utadvendte og veldig lette å prate med og det virket på meg som om det er mye positivitet og energi blant rytterne. Det er første gang jeg kommer inn i et lag, der laget ikke har eksistert fra før, men hvor alt er i støpejernet. Jeg fikk inntrykk av at alle kan være med og påvirke lagets utvikling fremover, noe som er veldig tiltalende og motiverende, sier han.
SOLIDE PRESTASJONER
Hagens overgang kommer etter to år i Israel Start-Up Nation/Premier Tech som har vært preget av motgang. I 2021 spolerte en komplisert skulderskade store deler av sesongen, mens 31-åringen på vårparten i år ble tvunget til å gjøre omprioriteringer i rittplanen, da han først ble influensa- og deretter koronasyk. Under Vuelta a España tidligere i høst ble sammenlagtambisjonene så ødelagt av en velt på rittets første fjelletappe.
FARVEL: Etter to år i Israel Premier Tech har Carl Fredrik Hagen funnet seg en ny arbeidsgiver. FOTO: Marcus Liebold.
Motgangen til tross klarte Hagen å kjøre inn flere solide sammenlagtresultater i løpet av sesongen, deriblant topp-ti-plasseringer i enukersritt som Tour of Norway og Arctic Race of Norway. Prestasjonene til Hagen gikk ikke upåaktet hen hos sørafrikaneren Douglas Ryder, som lenge har vært lagsjef på internasjonalt toppnivå. 50-åringen var primus motor i å få starte opp en afrikansk sykkelsatsning i 2009 og som fra 2013 ble kjent under navnet MTN – Qhubeka.
Laget, der blant annet Edvald Boasson Hagen fikk syklet i seks sesonger, kunne feire flere store triumfer opp gjennom årene, deriblant en seier i vårklassikeren Milano-Sanremo og flere etappeseiere i alle Grand Tours. På slutten av 2021 klarte Ryder dog ikke å skaffe finansielle midler nok til å kunne opprettholde driften av WorldTour-laget og mistet lisensen. Siden har sørafrikaneren jobbet febrilsk bak i kulissene med å sette sammen et nytt og konkurransedyktig andre divisjonslag for 2023, som har en tydelig målsetning for fremtiden.
– Målet er helt klart å bli et WorldTour-lag på sikt, men nå er vi i startfasen av et helt nytt prosjekt. Det vil være lite realistisk å kunne forvente å bli invitert til Tour de France allerede til neste år, men vi kan få mange andre knallbra løp. Jeg har stor tro på at rittkalenderen i 2023 blir bra for både meg og laget. Som ProTeam har vi heller ingen forpliktelser til å kjøre alt av WorldTour-ritt, så forberedelsene til løpene vi får, vil kunne bli gode og strukturerte, påpeker Hagen.
INGEN NEDGRADERING
Fleksibilitet i rittprogrammet og erkjennelsen at sportslige nivåforskjeller mellom første og andre divisjonslag i moderne sykling har blitt borte for godt, gjør Hagens overgang til et smart valg. Det gjelder ikke å se seg blind på Q36.5 Pro Cycling Team sin offisielle status som Pro-lag, poengterer Hagen.
– Lagbyttet mitt er på ingen måte et steg ned for meg eller min karriere. Tvert imot. Det er en stor mulighet for å kunne utvikle meg videre som rytter, få egne sjanser og være med på å kjøre gode resultater i et nytt og spennende prosjekt, understreker han.
Lagets sponsorer, som skal finansiere driften og den sportslige utviklingen til Q36.5 Pro Cycling Team i årene fremover, vil annonseres i de kommende ukene. Inntil videre er det bare kjent at den sørafrikanske milliardæren Ivan Glasenberg skal være mesen for sykkelsatsningen og vil tette eventuelle finansielle hull av egen lomme om så skulle oppstå. Glasenberg, som ifølge Forbes-magasinet har en samlet formue på 9,1 milliarder US-dollar, er blant annet medeier i premium-klesmerket Q36.5, som altså vil bli lagets navnesponsor.
SPORTSLIG TYNGDE
Carl Fredrik Hagen og hans nye lagkamerater vil sportslig sett bli fulgt opp av blant andre Alex Sans Vega og Gabriele Missaglia, som begge har vært sportsdirektører i Team Qhubeka tidligere. Ved siden av nederlenderen Aart Vierhouten, vil også polakken Piotr Wadecki få en rolle som sportsdirektør i Q36.5 Pro Cycling Team. Mens Vierhouten kommer fra en tilsvarende stilling i UAE Team Emirates, har Wadecki samlet allsidig erfaring ved å lede det tidligere polske CCC-laget i godt over et tiår.
Videre vil Vincenzo Nibali utøve en rolle som teknisk rådgiver og bindeledd mot det italienske sykkelmiljøet. 37-åringen, som i løpet av sin sytten år lange proffkarriere vant både Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España, så vel som Milano-Sanremo og Il Lombardia, vil uten tvil kunne komme med verdifulle innspill til både ryttere og støtteapparat i Q36.5 Pro Cycling Team. Etter den første samlingen i oktober, sitter Hagen igjen med mange gode inntrykk av nettopp den sportslige ledelsen i laget.
OFFENTLIGGJORT: Carl Fredrik Hagen annonserte tidligere i dag at han har undertegnet en toårskontrakt med Q36.5 Pro Cycling Team. FOTO: Marcus Liebold.
– Sportsdirektørene fremstod som veldig dyktige og motiverte. De var mer opptatt av å prate med rytterne og lytte til deres meninger enn å tre et ferdigspikret opplegg over hodet på dem, forteller nordmannen.
Q36.5 Pro Cycling Team er i gang med planleggingen av kalenderen for 2023 og er i skrivende stund i dialog med ulike arrangører om rittdeltakelser. Hvilke høydepunkter lagets første sesong vil inneholde, vil bli offentliggjort i tiden fremover.
– Rittkalenderen til laget er foreløpig uklart. Men jeg håper og har stor tro på flere endags- og etappeløp på WorldTour-nivå, som for eksempel Romandiet rundt og Sveits rundt. Disse, sammen med de norske etappeløpene, vil helt klart bli store og naturlige mål for meg i neste år, avslutter Hagen.
Stallen til Q36.5 Pro Cycling Team for 2023-sesongen:
Det er i midten av februar. Jeg sitter på en liten café i Lisboa og nipper forsiktig på en dampende americano. Hjemme i Oslo er det null grader, holkeføre og uhørte strømpriser. Det er nå vinteren er på sitt verste i Norge, men her i Portugals hovedstad får varmluften fra Atlanterhavet meg til å senke skuldrene. På radioen spilles «Bejo Bafatada» av Ferro Gaita, et band fra Kapp Verde, som i virvlende tempo synger om livet i den tidligere portugisiske kolonien. Med trekkspill og ferrinho, en metallstang som det skrapes over med skje eller kniv for å lage rytme, skaper de en stemning som får meg til å glemme vinterdepresjonen en stund. Om noen timer, tenker jeg, og tar en ny slurk kaffe, er jeg enda lenger sør i dette landet og skal fordype meg i en region og i et sykkelritt jeg alltid har hatt lyst til å lære mer om. Om noen timer er jeg midt i Portugals store etapperitt, Volta ao Algarve.
Sykling i syden
Neste formiddag ligger den lille bryggen i Albufeira fremdeles og halvsover, men barene og restaurantene i de fargespettete høyblokkene på havnepromenaden vitner om at det pleier å være mye liv her jo senere på dagen det blir. I løpet av natten har jeg kommet meg på plass på Algarve-kysten, den sørligste regionen i Portugal som strekker seg fra den spanske grensen i øst til Atlanterhavet i vest. ”All inclusive- turistene”, som pleier å befolke regionens gylne sandstrender på sommerstid, er ingen steds å finne nå i februar, men istedenfor åpenbarer Algarve seg som et lite sykkelparadis.
Det er tørt, solfylt og med 20 grader i luften er det varmt nok til å kunne sykle i kort-kort. Ikke rart at mange proffsyklister sesongåpner her år etter år. Å drive med sykling i Algarve er rett og slett fryktelig enkelt, tenker jeg, idet jeg ser lagbussene ankomme startområdet. Kort tid etter prater jeg med Tobias Foss fra Jumbo-Visma om hvordan han liker seg på Algarve-kysten og om hvorfor han velger å stille til start i «Algarvia», som portugiserne kjærlig kaller Algarve rundt, og ikke i ett av ørkenrittene i Midtøsten som går parallelt.
– Jeg føler det er litt «Granka»-feeling her nede, sier han og tenker på de spanske Kanariøyene.
– Algarve-kysten er på mange måter en skjult perle ikke mange nordmenn kjenner til. Ikke bare er det et veldig fint område, men det er også ganske varmt stort sett hele året. For min del handler det om å finne ut hvor nivået ligger etter sesongpausen. Løypa har noen bakker som er skreddersydd for meg og så finnes det også en lang tempo som bør passe meg bra, forteller Tobias før han ruller til startstreken.
LOMMEMAT: Drar du ut på langtur i Algarve-regionen, er viltvoksende klementiner en ypperlig erstatning for sofistikerte barer og gels. Det du heller bør pakke i lommene er en vindvest og et par løse ermer i tilfelle det blåser.
Velt på oppløpet
Noen timer senere skal den norske Jumbo- Visma-rytteren dog se sitt håp om en mulig sammenlagtseier i rittet forsvinne like fort som sollyset synker ned i Atlanterhavet denne kvelden når han går ned i en absurd velt på vei opp til mål. Med femti meter igjen til målstreken i Alto da Fóia, kolliderer han med Colombias Sergio Higuita og taper verdifull tid i sammendraget.
Men dette vet foreløpig verken Foss eller jeg noe om, når jeg, etter at feltet har lagt ut på etappen, selv hopper på sykkelen for å bli bedre kjent med Algarve-regionen. Jeg sykler nordover og følger i samme løype som rytterne har tatt før meg. Straks jeg er ute av byen begynner det å stige. Selv om jeg gjennom hele vinteren har holdt det gående på rulla og sånn sett er i god form, kjennes det å klatre de analoge bakkene i Algarve som om jeg kun har ligget på sofaen og sett på Netflix de siste månedene.
På snirklende veier og gjennom klementin- plantasjer kjemper jeg meg videre oppover og når etter hvert et platå, der det begynner å rulle lettere. Siden feltet syklet en liten østlig sløyfe ved Benafim og Salir, gjør også jeg det, men finner fort ut at det ekte Algarve skjuler seg på steder som i Alte. Den lille landsbyen med de hvitkalkede husene har pyntet gatene med både flagg og alle slags sykkeltrøyer og utstråler en uimotståelig sjarm.
Noen gamle, solbrune menn heier på meg fra en gatecafé som om jeg var del av feltet som passerte her for ikke lenge siden. Jeg vinker tilbake, roper noen «olá, olá», som jeg har lært meg betyr «hei, hei», og tråkker videre mot São Bartolomeu de Messines. Men istedenfor å vende nesen mot høylandet, som rytterne, tar jeg sørover mot kysten igjen. Omtrent samtidig med David Gaudu fra Groupama-FDJ, som vinner etappen opp Alto da Fóia, er også jeg tilbake i Albufeira. Tilfeldighetene vil ha det til at det franske WorldTour-laget og jeg er innlosjert på samme hotell, så at jeg denne kvelden blir vitne til en aldri så liten «fête de la victoire».
FOLKLORE: Overalt i Algarve finner vi pittoreske hus i blått og hvitt som dette. Bygningene formidler et godt inntrykk av det tradisjonelle Algarve, slik det en gang har vært lenge før turistene inntok regionen.
Appelsinhonning
Neste morgen har jeg forflyttet meg til Faro, Algarves hovedstad og trafikk-knutepunkt, siden det er her den største flyplassen i regionen ligger. Faros første bosetninger ble anlagt allerede av fønikerne og kartagenerne i det første århundre før Kristus og utvidet av romerne som kalte stedet for «Ossonoba». Byen så maurerne og korsfarerne innta dens gater, før Jarlen av Essex plyndret Faro i 1596, og brente det ned. Et jordskjelv i 1755 ødela byen på nytt og endret Faros utseende for alltid. Mange av husene i gamlebyen, som ble bygget etter jordskjelvet på 1800-tallet, er i dag fraflyttet grunnet dårlige konstruksjoner, men det minsker ikke byens sjarm.
På et lite lokalt bondemarked kjøper jeg jordbær- og appelsinhonning, før jeg skifter og gjør meg klar for en ny sykkeltur. Jeg legger av gårde nordover mot innlandet igjen og kommer etter hvert inn på samme løype som jeg allerede syklet i går, men denne gangen fortsetter jeg lenger øst. Beina mine har vent seg til det bølgete terrenget og det kjennes lettere å klatre de mange små stigningene som området byr på. Etter fem mil med spredte pinjer og eukalyptustrær, som sender ut en bitter og velgjørende lukt, begynner vegetasjonen å bli tettere. Den skjermer meg for vinden, som har tatt seg opp, men hindrer samtidig utsikten utover dalføret som jeg er i ferd med å klatre ut av.
OPPKVIKKER: Iúri Leitão fra Caja Rujal (t.v.) og Rui Oliveira fra UAE Team Emirates (t.h.) diskuterer siste nytt over en kopp espresso før start av den andre etappen i Volta ao Algarve.
På toppen av Barranco do Velho, en stigning som er like lang som klatringen til Tryvann i Oslo, men noe slakere, stopper jeg opp og plukker noen viltvoksende klementiner. Én trenger ingen energibarer på sykkelturer på Algarve, når lommematen bokstavelig talt vokser langs veien. Med lagrene fulle av C-vitamin og frihetsfølelse tar jeg fatt på utforkjøringen ned mot lavlandet igjen og kommer etter hvert til et stort veikryss i São Brás de Alportel, der også feltet vil passere om noen timer. Det slår meg at det på den store veien inn til Faro kommer til å gå styggfort i feltet, hvis jeg allerede lett kan ligge i førti kilometer i timen.
Når det senere denne ettermiddagen attpåtil er tempohester som Geraint Thomas fra INEOS Grenadiers, som dunker i front og forhindrer ethvert siste angrep, er det nesten en selvfølge at den raskeste spurteren i feltet, Fabio Jakobsen, vinner etappen. Briten Thomas triller i mål et drøyt halvminutt bak nederlenderen, glad for at han i år ikke trenger å risikere alt som i 2015 og 2016 da han vant Volta ao Algarve. Hvem altså hvis ikke Thomas vet hvilke egenskaper en rytter trenger for å vinne rittet?
– Du må helt opplagt være en god temporytter og så må du være god til å klatre. Du trenger ikke nødvendigvis å være den beste klatreren i feltet, men du må være blant de beste for ikke å tape så mye tid i sammendraget. Jeg liker å sesongåpne i Algarve, fordi rittet byr på en miks av harde etapper og en lang tempo. Det er alltid smart å sykle så mange tempoer du kan på vårparten, slik at du finner flyten til tempoene i Grand Tours senere i sesongen, påpeker han.
HJERTEBANK: Faro er Algarves hovedstad og kan varte opp med en spennende gamleby som forteller om byens rikholdige historie. Rett i nærheten av Faros havn pleier det å være bondemarked, der du kan kjøpe grønnsaker og honning så vel som kunsthåndverk.
Like langt som Remco
Dagen derpå skal den tidligere britiske Tour de France-vinneren få rett i sin analyse, når vidunderbarnet Remco Evenepoel dundrer inn til en overlegen temposeier i kystbyen Tavira og med dette legger fundamentet for sammenlagtseieren i Volta ao Algarve 2022. Ikke bare klatrer belgieren på nivå med de beste fjellgeitene i feltet, men han bekrefter nok en gang at han også er én av verdens beste temporyttere.
Når jeg tidlig denne dagen velger bort å følge med på Evenepoel til fordel for å oppdage mer av Algarve, skjer dette nettopp med utgangspunkt i at jeg ikke er i tvil på at belgieren vil vinne tempoen. For meg frister det derfor mer å legge ut på en langtur som i store trekk ligner på den første etappen i Volta ao Algarve og som er på tjue mil. Pågangsmotet mitt om at jeg i dag skal tyne beina får seg dog en rask realitetsorientering, når jeg på de første kilometere sykler rett inn i en helsikes motvind. Hvis jeg i det hele tatt skal komme meg gjennom dagens etappe, og ikke fortape meg i at puls og fart i dag nekter enhver form for fredelig koeksistens, så må jeg finne på noe jeg kan rette fokus på.
Altså begynner jeg å telle antall storker som sitter på høyspentmastene langs veien og som ser ut til å ha funnet seg en grei plass å overvintre på. Etter snaue fem mil passerer jeg Silves, en gammel maurisk metropol som før i tiden var møteplass for filosofer og vitenskapsmenn fra hele verden, og som i dag er et senter for korkproduksjonen i Portugal. Jeg fyller på vannflaskene, vel vitende om at jeg i løpet av den neste timen skal klatre femten kilometer inn i fjellene sør for Monchique. Vinden opp stigningen er såpass lumsk at jeg i enkelte partier føler meg lett som en fjær, mens jeg rundt neste sving plutselig opplever å tråkke i usynlig leire. Etter hvert som jeg klatrer oppover i terrenget, kan jeg skimte kystlinjen og det azurblåe Atlanterhavet i vest, mens jeg i sør ser utallige små vulkanbrune koller som har formert seg til en sammenhengende åsrygg.
VENTETID: Publikum venter å ta imot feltet på den tredje etappen av Volta ao Algarve. På den tøffe bakkespurten var det til slutt Fabio Jakobsen fra Quick-Step som trakk det lengste strået.
Cola & bounty
Siden jeg tross alt bare har kommet halvveis på turen, triller jeg ned fra fjellet for å spare på kreftene. I Aljezur, en liten landsby med gammel maurisk festning og pittoreske blåhvite hus, endrer jeg retning og fortsetter sørover parallelt med kysten. På bare få kilometere har det karrige fjellandskapet blitt erstattet av frodig beitemark, der ivrige kyr har annet å gjøre enn å følge med på en syklist som haster forbi. Løypa dirigerer meg mer og mer mot kysten, og i Carrapateira er det ikke mer enn et par sanddyner som ligger imellom meg og det åpnet hav. Husene og vegetasjonen her er gravd inn i sanden, i et forsøk på å skjerme seg for vinden, men det kan ikke jeg. En nådeløs sidevind tar tak i sykkelen min og flytter den gjentatte ganger midt i veibanen, selv om jeg nærmest lener meg mot vindkanten.
Først når jeg etter fjorten mil vender østover igjen blir det bedre. Bare at beina mine har begynt å bli seige. Jeg sykler nå på en stor vei inn til Lagos som anses å være ett av de mer velhavende steder langs Algarve-kysten. Byens velstand økte drastisk da Lagos på 1400-tallet ble handelsplass for afrikansk elfenben, gull og ikke minst slaver. Som en slave tråkker også jeg i pedalene, fordi etter snaue sju timer i sadelen er jeg redd for ikke å rekke hjem før det blir mørkt. Om det tidligere i dag var storker jeg talte, har jeg nå gått over til å telle antall rundkjøringer som det visst nok finnes uendelig mange av på vei til Portimão. Det er såpass mange av dem at til og med GPS’en min mister retningssansen og prøver å sende meg dit jeg nettopp kommer fra. Jeg skjønner at jeg akkurat nå trenger en cola og en svær Bounty om jeg skal komme meg tilbake til hotellet.
Det er bittert å innse at jeg åpenbart har bommet fullstendig på turens lengde, når jeg etter tjue mil fremdeles har tre mil igjen. Det er faktisk like mange kilometere som Remco har tråkket seg gjennom i dag, sier jeg til meg selv når jeg sjekker telefonen for resultatene fra tempoen, men jeg innser samtidig at jeg neppe vil klare en snitthastighet på femti kilometer i timen, slik han har greid. Men en kombinasjon av sukker og stahet pusher meg fremover og får meg til å glemme smertene i beina. Idet sola går ned og fargelegger hele Algarve-kysten i rødoransje, dukker hotellet mitt opp i det fjerne. Følelsen av aldri mer å legge på en slik tur, er borte med en gang jeg trykker på stoppknappen på GPSen. Algarve, det kan hende at du tynte beina mine, men du bare forsterket min store lidenskap. Hit skal jeg komme tilbake!
PRAIA: Algarve-kystens gylne sandstrender, kalt praia, invaderes av titusener av soltilbedere hver sommer. Om vinteren derimot ligger strendene folketomt og inviterer til en avslappende hviledag imellom sykkeløktene.
(Sykkelmagasinet): Tidligere denne uken sendte Sagene IF Sykkel ut varsel om at Oslo-klassikeren Klatrekongen måtte avlyses grunnet lav tilslutning, men i ettermiddag kommer altså kontrabeskjeden. Rittet arrangeres likevel.
– Vi har fått mange henvendelser det siste døgnet om ryttere som vil delta pluss at vi har fått et økonomisk bidrag fra selskapet Arealstatisikk AS. Det gjør at vi avlyser avlysningen og kjører rittet som planlagt, sier formannen i Sagene IF Sykkel, Marius Gigernes.
Klatrekongen arrangeres allerede førstkommende lørdag, 3. september kl. 14 med start på parkeringsplassen ved Bogstadvannet i Sørkedalen og målgang på Tryvann. Løypa er 23,5 km lang og byr på drøye 500 høydemeter. Rittet gjennomføres med startpuljer på fem og fem basert på seeding. Den raskeste rytteren opp Tryvann på dame- og herresiden vil så bli kåret som årets klatredronning hhv. -konge.
– Det er mange som har kastet seg rundt og lagt ned en skikkelig innsats for at vi kan arrangere rittet allikevel. Nå håper jeg bare at alle syklister i Oslo og omegn kjenner sin besøkelsestid og melder seg på. Jeg kan love den samme gode stemningen som i tidligere år og som har gjort rittet til det det er – et fantastisk lavterskelarrangement. Vi kommer selvfølgelig til premiere beste kvinnelig og mannlig klatrer med en egen klatretrøye, samtidig som det blir kjørepils og pølser fra lokale leverandører til alle i målområdet. Sist men ikke minst kommer vår egen ski- og sykkelentusiast Atle Rømo til å være speaker, reklamerer Gigernes.
Du kan lese mer om Klatrekongen på rittets hjemmeside her. Påmeldingen stenger fredag, 2. september kl. 18.
HÆ? IKKE PÅMELDT ENNÅ?: Ski- og sykkelentusiasten Atle Rømo fra Sagene IF Sykkel kommer til å være speaker i målområdet. FOTO: Marcus Liebold.
(Sykkelmagasinet:) Andreas Leknessund fra Team DSM leverte en vanvittig prestasjon, da han på siste dagen av Arctic Race of Norway først stakk fra hovedfeltet og så fra bruddkameratene sine for å kjøre inn til både etappe- og sammenlagtseieren i rittet. I mål trodde 23-åringen nesten ikke selv på hva han hadde fått til.
– Jeg følte meg ganske dårlig i går, så i dag var planen egentlig å kjenne litt på beina og spare meg til de avsluttende rundene. Men så kom det angrep på angrep, som vi i laget måtte svare på. Etter en stund kjentes beina bedre og jeg kom meg i et brudd med to andre ryttere. Jeg bare tenkte at dette er et klassisk TV-brudd, som aldri vil klare å holde hele veien inn til mål, sa Leknessund til rittarrangøren rett etter målgang.
Selv når Tromsøværingen allerede hadde kommet inn på den lokale runden i Trondheim turte han ikke å tenke på en mulig etappeseier, for ikke å snakke om en sammenlagttriumf i Arctic Race of Norway.
USIKKER: Andreas Leknessund hadde lave forventninger til egen prestasjon foran dagens etappe i Arctic Race of Norway, men ble positivt overrasket. FOTO: Marcus Liebold.
– Alt jeg ville var å få en runde for meg selv for å nyte publikummet og atmosfæren. Men så ga jeg alt jeg hadde, selv om jeg var ganske sikker på at jeg ville bli hentet på sisterunden eller til og med på den siste kilometeren. Jeg var så sliten og innstilt på at de andre rytterne ville ta meg igjen, ikke minst i finalebakken, som var mye brattere og hardere enn hva jeg hadde sett for meg. Men så ble jeg motivert av lagkameratene mine, som pratet til meg via radioen, og som fortalte at alle bak meg var slitne, de også, fortalte Leknessund.
23-åringen fra Team DSM bare fortsatte å kjøre, tok innlagte bonussekunder og holdt forfølgerne på god avstand. At luken imidlertid var så stor at han også var i ferd med å vinne Arctic Race of Norway sammenlagt, ante han ingenting om før langt etter målgang.
– Det er helt uvirkelig at jeg har vunnet rittet sammenlagt. Det er på mange måter hjemmerittet mitt, løpet som jeg satt og så på som guttunge, og dét rittet som kanskje også er en av grunnene til at jeg satset på sykkel, sa Tromsøværingen følelesladet.
BESTEMT: Andreas Leknessund kjemper seg opp Tyholt-bakken i Trondheim. FOTO: Marcus Liebold.
Slik utviklet seg rittet
Den fjerde og siste etappen i Arctic Race of Norway på 159,1 kilometere gikk i småkupert terreng i Trondheim og omegn. Etter utallige angrep på de første to milene, etablerte det seg en utbrytergruppe på tolv mann, som fikk noen sekunder ned til hovedfeltet. Tidsavstanden ble dog fort spist opp igjen av feltet, etter at rittet midlertidig måtte nøytraliseres på grunn av demonstranter som hadde sperret veien.
Etter tvangspausen dannet det seg en ny bruddgruppe på ni ryttere, men heller ikke denne gangen klarte utbryterne å slite seg løs. I bruddet satte nemlig ingen ringere enn Andreas Leknessund, som på dette tidspunktet hadde 36 sekunder opp til den gule ledertrøya til Victor Lafay fra Cofidis. Men Tromsøværingen bare fortsatte å angripe. Sammen med Fabien Grellier fra TotalEnergies og Allesandro Verre fra Team Arkéa Samsic klarte Leknessund til slutt å komme ifra. Bruddet rundt den senere rittvinneren etablerte seg på drøye to minutter.
OVERLEGENT: Andreas Leknessund gjort rent bord på dagens etappe i Arctic Race of Norway og vant både sammendraget og ungdomskonkurransen. FOTO: Marcus Liebold.
Anarki på de lokale rundene i Trondheim
Da rytterne med 32 kilometer kjørte inn på de fire lokale rundene i Trondheim, hadde bruddets forsprang smeltet til ett og et halvt minutt. Under tilskuernes frenetiske jubel angrep Leknessund så opp Tyholtstårnet, og la ut på sitt soloraid. Bak ham prøvde Uno-X-rytteren, Martin Urianstad, Embret Svestad-Bårdseng fra Team Coop og Thomas Gloag fra Trinity Racing å komme seg opp til mannen i front.
Forfølgerne ble dog hentet inn igjen av hovedfeltet på de etterfølgende klatringene opp Tyholtstårnet. Nå attakkerte italieneren Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck, som raskt fikk følge av kanadieren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech og Axel Zingle fra Cofidis, som hadde vunnet åpningsetappen til Arctic Race of Norway på Mo i Rana på torsdag.
Med få kilometer igjen til mål hadde forspranget til Leknessund sunket på under halvminuttet, men nordmannen forsvarte seg hederlig, tok innlagte bonussekunder og begynte å øke tidsavstanden igjen. Mye takket være hans tempoferdigheter. Tromsøværingen krysset til slutt mållinjen i Trondheims hovedgate i ensom majestet og ble hyllet av publikum. Så begynte både han og forfølgerne å regne i flere minutter på hvem som hadde vunnet rittet og hvem som hadde kommet på pallen.
SPENT: Etter målgang ble det regnet i flere minutter før det kunne fastslås at Andreas Leknessund hadde vunnet den 9. utgaven av Arctic Race of Norway. FOTO: Marcus Liebold.
(Sykkelmagasinet:) Carl Fredrik Hagen leverte en solid prestasjon og ble nummer fem på gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway med målgang på Skallstuggu. Klatreren fra Israel – Premier Tech krysset mållinjen kun tre sekunder bak vinneren Victor Lafay og ligger nå på en sjuende plass i sammendraget foran dagens fjerde og siste etappe i Arctic Race.
At Hagen i det hele tatt kom i posisjon til å kjempe om etappeseieren skyldtes mye innsatsen til sine lagkamerater i Israel – Premier Tech, som med fem kilometer igjen til mål sørget for at de to gjenværende rytterne fra utbrytergruppen ble hentet inn igjen.
– Hele laget jobbet kjempebra i dag. Det var vanvittig bra disponert i forhold til styrker og svakheter i laget. Gutta gjorde en fantastisk jobb. Vi skal være fornøyd med hvordan vi kjørte, roste Hagen prestasjonen til sine lagkompiser etter målgang.
DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.
I bunn av finalebakken opp Skallstuggu startet etappefavorittene til å angripe hverandre. Andreas Leknessund fra Team DSM satte inn støtet med 3,5 kilometer igjen til mål, som dog fort ble fulgt opp av den senere etappevinneren Victor Lafay. Så var det også på tide for Carl Fredrik Hagen å ta på seg arbeidshanskene.
– Jeg følte at jeg fikk ut det jeg var god for i gruppen bak Lafay. Hadde bakken hatt et lengre avsnitt med 10% stigning, så tror jeg at jeg i hvert fall kunne ha blitt nummer to på etappen. Men det ble litt luring på slutten i gruppen min, siden alle var så slitne. Jeg ville heller ikke taue på fire-fem mann og så tape spurten og bli nummer åtte. Jeg prøvde å kjøre offensivt, men samtidig måtte jeg være litt kynisk. Men det er jo det beste etapperesultatet jeg noen gang har fått i Arctic Race, så det er vanskelig å være misfornøyd, sa Hagen.
Rytteren fra Israel – Premier Tech ligger nå tretten sekunder bak Victor Lafay i sammendraget til Arctic Race of Norway, men tror at forspranget til franskmannen ikke er stor nok til at han ikke kan bli fratatt ledertrøya igjen på siste etappen i rittet.
– Det er en tøff avsluttende etappe i Trondheim. Etappen er mye hardere enn hvordan den fremstår på papiret. Det kommer til å bli ordentlig tøft, så vi skal fighte vi, påpekte en seierslysten Carl Fredrik Hagen.
DEBRIEF: Carl Fredrik Hagen og sportsdirektør Nicki Sørensen (t.h.) oppsummerer innsatsen etter gårsdagens etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Marcus Liebold.
Sportsdirektøren i Israel – Premier Tech, Nicki Sørensen, deler Hagens vurdering.
– Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til både Carl Fredrik og hele laget. Plasseringen i sammendraget gir oss mange muligheter. Jeg tror nemlig at rittets egentlige kongeetappe er den i Trondheim. Det er en etappe som vil bli enda hardere, så jeg er optimistisk på at vi kan få til en endring i sammendraget igjen. Runden vi skal kjøre i Trondheim kommer til å bli svært hardt å kontrollere og dersom vi kjører like offensivt som opp Skallstuggu, så har vi gode sjanser til å vinne rittet sammenlagt, sa Sørensen.
I kampen om en nesteårs WorldTour-lisens ville en seier i Arctic Race of Norway utvilsomt kommet godt med, men den danske sportsdirektøren påpeker at det fremdeles er mange poeng å kjempe om i årets siste Grand Tour, Vuelta a España som starter om under en uke. Og her skal norske Carl Fredrik Hagen igjen spille en sentral rolle.
– Carl Fredrik er på den rette veien med tanke på Spania rundt. Formen hans er på vei opp og så er han jo god i de lange stigninger som det finnes mange av i Vueltaen. Så det kan bli artig, avsluttet Sørensen.
(Sykkelmagasinet:) Cofidis-rytteren Victor Lafay stormet til seier på kongeetappen av Arctic Race of Norway og overtok ledertrøya i rittet fra sin lagkamerat Axel Zingle. Dagens etappeseier var allerede den andre triumfen til det franske WorldTour-laget i rittet etter at Axel Zingle vant åpningsetappen på Mo i Rana på torsdag. Lafay, som i fjor ble tredjemann i sammendraget til Arctic Race of Norway, ga alt han hadde i finalebakken opp Skallstuggu.
– Det føles godt å vinne. Ikke så bra for beina, men det føles godt. Jeg visste at hvis jeg skulle vinne, måtte jeg angripe i den hardeste delen av bakken. Det ble svært hardt og langt mot slutten, men nå føles det bra, sa Lafay til rittarrangøren etter målgang.
Bakkefinishen førte ikke bare til et bytte av ledertrøya innad i Cofidis, også på plassene bak ble det endringer. Andre mann på etappen, franskmannen Kévin Vauquelin fra Team Arkéa Samsic, ligger nå også på en andre plass i sammendraget, mens Tour de France-etappevinneren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech følger på tredje plassen.
BRUDDKAMERAT: Norske Håkon Aalrust kjørte aktivt på dagens 3. etappe i Arctic Race of Norway og sikret seg seks klatrepoeng. FOTO: Arctic Race of Norway.
Folkefest langs løypa
Den tredje etappen i Arctic Race of Norway førte feltet for første gang i rittets historie inn i Trøndelag og det ble ikke en hvilken som helst etappe. Kongeetappen i årets utgave av rittet ble en sykkelfest både langs og på veien. Mange tusentalls tilskuere hadde møtt opp for å heie frem rytterne på den 177,7 kilometer lange etappen fra Namsos til Skallstuggu og ble belønnet med spennende kjøring.
Etter en rekke angrep på de to første milene, som ble tilbakelagt i rekordfart, formet det seg til slutt dagens brudd som bestod av Maurice Ballerstedt fra Alpecin-Deceuninck, de to nederlenderne Tom Wirtgen fra Bingoal Pauwels Sauces WB og Taco van der Hoorn fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux samt norske Håkon Aalrust fra Team Coop. Nordmannen ble nummer to på den innlagte spurten i Namdalseid etter tre mil, der han kun ble slått av tyske Ballerstedt.
Spenning opp Skallstuggu
I front av hovedfeltet kjørte Cofidis og kontrollerte tidsavstanden til bruddet, som på det meste hadde et forsprang på snaue seks minutt. Luken ble imidlertid først mindre da etter hvert også andre lag som TotalEnergies og Israel – Premier Tech begynte å ta sin del av jobben. Coop-rytteren Håkon Aalrust tok maksimalt antall poeng på to av de innlagte bakkespurtene på Skrugstad og Reinslia, mens Maurice Ballerstedt og Taco van der Hoorn delte på spurtpoengene i Levanger og Hojem.
I foten av finalebakken opp Skallstuggu ble tyskeren og nederlenderen slukt av feltet og umiddelbart startet angrepene. Nordmannen Andreas Leknessund var først ut, før Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck og Victor Lafay prøvde seg. Med to kilometer igjen til mål akselererte Lafay ytterligere en gang og åpnet en stor luke ned mot forfølgerne, som ble anført av Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech. Franskmannen Lafay begynte å bli mer og mer sliten, men reddet et lite forsprang inn i mål. Tre sekunder bak etappevinneren spurtet nordmennene Sven Erik Bystrøm ntermarché – Wanty – Gobert Matériaux og Carl Fredrik Hagen inn til en henholdsvis fjerde og femte plass på etappen.
DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.
(Sykkelmagasinet:) Alt var duket for spurtoppgjør på dagens andre etappe i Arctic Race of Norway og herrene med de raske muskelfibrene var ikke vonde å be. Forhåndsfavoritten Dylan Groenewegen fra Team BikeExchange – Jayco var klart raskest i finalen i Brønnøysund og sikret seg med dette sin syvende triumf for sesongen. Den 29 år gamle nederlenderen var både fornøyd og lettet over seieren, i og med at det nesten hadde gått gærent på oppløpet.
– Jeg holdt på å gå ned i en velt cirka 2 kilometer fra mål, men kom meg så vidt unna. Lagkameratene mine kjørte meg i en bra posisjon igjen, noe som jeg er veldig takknemlig for. Nå har vi en etappeseier og ligger godt an i sammendraget også. Beina mine kjennes bra og jeg er fortsatt i god form etter Tour de France. Jeg gleder meg til de neste to dagene, sa Groenewegen til rittarrangøren rett etter målgang.
PASSIAR: Mathieu Burgaudeau (t.v.) i samtale med sammenlagtleder i Arctic Race of Norway Axel Zingle (t.h.). FOTO: Arctic Race of Norway.
MINDRE STRESS
Etter mye regn i går ble det noe lettere vær på dagens 154,3 kilometer lange etappe i Arctic Race of Norway mellom Mosjøen og Brønnøysund. Selv om det til tider var småregn i lufta, var veiene stort sett tørre, noe som betydde mindre stress og lavere skuldre for rytterne i feltet. Fordi stress og tidstap hadde det blitt på åpningsetappen. Flere rittfavoritter, deriblant Simon Clarke fra Israel – Premier Tech og Tobias Halland Johannessen fra Uno-X Pro Cycling Team hadde tapt både to og ni minutter på den meget ukomfortable åpningsetappen i Arctic Race of Norway og er dermed ute av kampen om sammendraget allerede.
Akkurat som på gårsdagens etappe var det fem ryttere som tidlig stakk fra hovedfeltet og igjen var Aaron Van Poucke og Stephen Bassett med i utbrytergruppen. Belgieren og amerikaneren utkjempet en innbitt kamp om de innlagte klatrepoengene. Van Poucke, som åpenbart var godt restituert etter gårsdagens kraftanstrengelse, var hissig og vant alle bakkespurter på Laksforsen, Tosen og Lande, mens Bassett alltid satte rett på bakhjulet til belgieren og dermed forsvarte ledelsen i klatrekonkurransen.
I BRUDD: Fem ryttere stakk i brudd på dagens 2. etappe i Arctic Race of Norway. FOTO: Arctic Race of Norway.
STØT OG VELT
WorldTour-lagene Cofidis og Team BikeExchange – Jayco tok ansvar bak i hovedfeltet og kontrollerte avstanden opp til utbryterne til å ligge på rundt 2-3 minutter underveis på hele etappen. Mens Cofidis var mest opptatt av å forsvare sammenlagtledelsen til Axel Zingle, ville Team BikeExchange – Jayco naturlignok tvinge frem en massespurt for Dylan Groenewegen på finalen i Brønnøysund.
Senest da bruddrytteren Liam Johnston fra kontinentallaget Trinity Racing tok tre bonussekunder på den innlagte spurten i Hommelstø og dermed minsket tidsavstanden sin til sammenlagtleder Zingle på bare elleve sekunder, økte hovedfeltet tempoet ytterligere.
Med 13 kilometer igjen til mål angrep plutselig Andreas Leknessund fra Team DSM og dro med seg Svein Erik Bystrøm. Rytteren fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux sikret seg tre verdifulle sekunder på den innlagte spurten i Torghatten, men bak var sammenlagtleder Axel Zingle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech årvåkne og lot Bystrøm ikke slippe av gårde.
Inne på oppløpet ble det dramatisk, da Kristian Sbaragli fra Alpecin-Deceuninck etter en dytt mistet balansen og kjørte i grøfta. Italieneren dro nesten med seg Dylan Groenwegen, men nederlenderen svingte ut i gresset og unngikk velt. Et godt opptrekk til sine lagkamerater sikret Groenewegen seieren, mens Edvald Boasson Hagen spurtet inn til en sterk tredje plass på etappen. Axel Zingle fra Cofidis forsvarte ledelsen i sammendraget.
LANG REKKE: Feltet i Arctic Race of Norway på vei til mål i Brønnøysund. FOTO: Arctic Race of Norway.
(Sykkelmagasinet): På en grå og regntung dag var det Axel Zingle fra Cofidis-laget som mestret både værforholdene og løypa best og som vant åpningsetappen av Arctic Race of Norway på Mo i Rana. Franskmannen akselererte såpass kraftig i finalebakken at han fikk en luke ned til sine motstandere og krysset mållinjen med flere sykkellengders forsprang. Med seieren på første etappen er 23 år gamle Zingle rittets nye sammenlagtleder, samtidig som han også leder ungdomskonkurransen.
Meteorologisk institutt hadde i forkant av etappen sendt ut gult farevarsel på både flom og jordskred på grunn av enorme nedbørsmengder som var ventet på Helgeland natt til torsdag, men rytterne i Arctic Race slapp heldigvis unna det verste regnet da starten av rittet gikk i formiddag. Likevel var det kraftig vind når feltet ble sendt av gårde på de 186,8 km på Mo i Rana og omegn i 11-tiden.
REGNTUNGT: Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech før starten av en regntung 1. etappe i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Arctic Race of Norway.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FEMMANNSBRUDD
Kort tid etter den offisielle starten på etappen var det fem ryttere som stakk fra feltet, deriblant norske Eirik Lunder. Den 23 år gamle Coop-rytteren var spesielt motivert for å vise seg frem for nye arbeidsgivere, siden det tirsdag ble kjent at hans nåværende lag står i fare for å måtte legge ned satsningen på slutten av sesongen. Bruddet rundt Lunder fikk raskt et forsprang på drøye fem minutter på hovedfeltet og var også først over rittets første kategoriserte stigning. På toppen av Korgfjellet var det amerikaneren Stephen Bassett fra kontinentallaget Human Powered Health som tok fem klatrepoeng.
Bak i hovedfeltet var det Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Uno-X Pro Cycling Team og Israel – Premier Tech som begynte å kjøre i front for å kontrollere tidsavstanden opp til bruddet. Takket være et godt samarbeid i utbrytergruppen klarte feltet imidlertid ikke å ta nevneverdig inn på forspranget, og det var derfor igjen rytterne i bruddet som var først over stigningene opp Elsfjord og Korgfjellet. Stephen Bassett sikret seg åtte nye poeng i begge stigninger og vil dermed sykle med klatretrøya i Arctic Race of Norway på morgendagens andre etappe.
UTBRYTERE: Norsk Eirik Lunder fra Coop var en del av et femmannsbrudd. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NORSK KJØRING I HOVEDFELTET
Over toppen og på vei ned fra Korgfjellet reduserte hovedfeltet avstand til bruddet til et drøyt minutt, før latviske Krists Neilands fra Israel – Premier Tech og belgiske Jens Reynders fra Sport Vlaanderen løftet på baken og prøvde å kjøre seg opp til utbryterne. Duoen klarte imidlertid aldri å tette luken til de fem rytterne i front, og ble fort hentet inn igjen av hovedfeltet, der de to nordmennene Erik Nordsæther Resell fra Uno-X Pro Cycling Team og Amund Grøndahl Jansen fra Team BikeExchange – Jayco trykket på gasspedalen for å tvinge frem en samlet sluttspurt.
Med 23 km igjen til mål ble utbryterne så kjørt inn igjen av hovedfeltet. Franskmannen Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies-laget til veteranen Edvald Boasson Hagen sikret seg tre bonussekunder på den innlagte spurten på målstreken, før Uno-X Pro Cycling Team prøvde å ta styringen i feltet på de to avsluttende rundene på Mo i Rana sentrum. Men værforholdene og en særs krevende løype gjorde det vanskelig å kontrollere angrep. Dét utnyttet norske Kristian Aasvold fra Human Powered Health som tok tre bonussekunder på den siste innlagte spurten med 10 km igjen til mål. Derfra og inn viste Team DSM og Andreas Leknessund seg i front, men snaue fem timer i kulde og regn hadde mørnet rytterne såpass mye at det til slutt ble en kamp mann mot mann, der altså franske Axel Zingle viste seg å være sterkest.
På plassene bak fulgte Gleb Syritsa fra Astana Qazaqstan Team og Mathieu Burgaudeau fra TotalEnergies.
SKYETE: Hovedfeltet i Arctic Race of Norway 2022. FOTO: Aurélien Vialatte / Arctic Race of Norway.
(Sykkelmagasinet): I 2013 var det mange som ristet med hodet over ASOs vanvittige planer om å arrangere et sykkelritt nord for polarsirkelen. Å se spinkle sykkelstjerner fryse på Finnmarksvidda kunne neppe bli en suksess. Ni år senere har oppfatningen imidlertid blitt en fullstendig annen. Arctic Race of Norway har etablert seg som en fast størrelse i rittkalenderen, der noen av verdens beste syklister hvert år kjemper om sammenlagtseieren på spektakulære etapper og i svimlende nordnorsk natur.
I årets utgave av rittet føler arrangøren seg derfor trygg på å ta et steg ut av Nord-Norge og geografisk utvide Arctic Race. Ikke bare vil alle etapper av årets utgave foregå sør for polarsirkelen, men sykkelrittet vil i år også for første gang besøke Trøndelag. På samme måte som Arctic Race i de siste årene har gitt Nord-Norge et løft, vil rittet tilrettelegge for vekst også i Trøndelag, er daglig leder av Arctic Race, Knut-Eirik Dybdal overbevist om.
– Arctic Race of Norway er verdens nordligste etapperitt på sykkel, men vi har ambisjoner om å være mer enn et sykkelritt. Ved å samle noen av internasjonal sykkelsports beste lag og stjerner, skaper vi også gylne muligheter ut over det sportslige. Vi blir en samarbeidsplattform hvor alle som brenner for å skape en positiv utvikling i sin region kan samles, sier han.
Etappene
Årets utgave av Arctic Race of Norway er på snaue 680 km, starter 11. august i Mo i Rana og går i mål i Trondheim tre dager senere.
11. august 2022 – Mo i Rana – Mo i Rana – 186,8 km
Starten av rittet går på Mo i Rana, Nord-Norges fjerde største by, som allerede fikk en opptreden i Arctic Race i 2016. Rytterne skal først sørover langs Ranfjorden og over Korgfjellet, før de etter snaue sju mil vender nordover igjen. Etter klatringen opp Elsfjord, venter nok en gang Korgfjellet på 547 meter over havet, men denne gangen skal rytterne opp fjellets vestside. Klatringen på 5,6 km med en gjennomsnittlig stigning på 6 prosent kommer langt nok fra mål, slik at også spurterne bør henge godt med. Tilbake på Mo skal feltet legge ut på to lokale runder á 10,6 km. Målstreken er lagt i Nordlandsveien som stiger jevnt de siste 900 meter og som bør passe kraftspurterne i feltet.
Løypeprofil til 1. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TILBAKE: Edvald Boasson-Hagen skal vise seg fram for Total Energies i årets utgave. FOTO: Thomas Maheux, ASO
12. august 2022 – Mosjøen – Brønnøysund – 154,3 km
På rittets andre dag skal rytterne fra Mosjøen til Brønnøysund og mye tyder på at det vil bli en fartsfylt etappe. Stigningene opp Laksforsen, Tosen og Lande er alle i underkant av 2 km lange og er sjeldent brattere enn 5-6 prosent. På de siste tre mil fra mål kommer to innlagte spurter i henholdsvis Hommelstø og Torghatten, men det er spurten i Brønnøysund etter vel 15 mil som betyr mest å vinne. Det er ventet at kampen om etappeseieren vil stå mellom de rendyrkede spurterne i feltet.
Løypeprofil til 2. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway
13. august 2022 – Namsos – Skallstuggu (Levanger) – 177,7 km
Rytterne har forflyttet seg til Namsos i Trøndelag og skal ta fatt på etappen som vil skille klinten fra hveten i sammendraget. Løypa går sørover via Steinkjer og Stiklestad til Levanger sentrum for å hedre Knut Knudsen, før rytterne skal opp Skallstuggu drøye to mil sørøst fra hjembyen til Norges olympiske mester på bane fra 1972. Finalebakken er på 3,8 km og har en gjennomsnittlig stigning på 6,5 prosent, noe som bør passe de eksplosive og klatresterke rytterne i feltet. Siden bakken dog verken er lang eller bratt nok til å skape store tidsavstander, vil bonussekundene til de tre første rytterne i mål få stor betydning for sammendraget.
Løypeprofil til 3. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway
14. august 2022 – Trondheim – Trondheim – 159,1 km
Arctic Race of Norway 2022 avsluttes i Trondheim og med en etappe som er dedikert til nok en norsk storsyklist. Atle Kvålsvoll, født og oppvokst i Trondheim, skal hedres med denne fjerde og siste etappen, som han selv har vært med på å planlegge. Etter en runde rundt Byneset og en innlagt spurt i Spongdal, fortsetter rytterne via Børsa, Melhus og Klæbu, før de skal tilbake til Trondheim sentrum. På veien skal feltet over to kategoriserte stigninger på henholdsvis Løvset og Ståggån, men det er den stupbratte bakken opp Tyholttårnet, som rytterne skal klatre fire ganger på de avsluttende rundene i Trondheim, som vil sette sitt preg på rittutviklingen. Runden på 8,1 km i Trondheim sentrum byr på brostein og er svært teknisk. En velt eller en punktering på feil tidspunkt kan være skjebnesvanger. Med aktiv kjøring i front, kan det igjen bli tidsavstander mellom rytterne og endringer i sammendraget.
Løypeprofil til 4. etappe av Arctic Race of Norway 2022. Illustrasjon: Arctic Race of Norway
Lag & deltakere
Det er 19 lag som stiller til start i årets Arctic Race of Norway, derav seks fra WorldTouren. Med Uno-X Pro Cycling Team og Team Coop står i tillegg to norske sykkellag på startstreken til det 2.Pro-kategoriserte rittet. Tre etappevinnere i årets Tour de France (Dylan Groenewegen, Simon Clarke og Hugo Houle) har meldt sin ankomst til Arctic Race, så vel som fjorårets tredjemann i sammendraget, Victor Lafay. Ved siden av sine to Tour-helter, Clarke og Houle, varter Israel – Premier Tech opp med blant andre Krists Neilands, i et forsøk på ikke bare å forsvare sammenlagttittelen fra 2021, men også for å kjøre inn verdifulle poeng i WorldTour-rankingen som gir lisens til neste år.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
UNO-X: Har er sterkt lag på startstreken også under årets Arctic Race. FOTO: Thomas Maheux, ASO
På hjemmebanen vil oppmerksomheten dog selvfølgelig også været rettet mot de norske rytterne som alle holder høyt nivå. I Sven Erik Bystrøm (Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux, Carl Fredrik Hagen (Israel – Premier Tech), Amund Grøndahl Jansen (Team BikeExchange – Jayco) og Andreas Leknessund (Team DSM) har fire WorldTour-lag norske ryttere i sine rekker. Vel så konkurransedyktige er dog også Pro-lagene Total Energies (Edvald Boasson Hagen), Uno-X Pro Cycling Team (Tobias Halland Johannessen) og Human Powered Health (August Jensen og Kristian Aasvold). I sistnevnte lag er det spesielt Bodøværingen August Jensen som har gode minner fra Arctic Race. I 2017 vant han etappen til Finnvikdalen i Tromsø og ble til slutt andre mann i sammendraget.
Favorittene
Løypeprofilen til årets Arctic Race tillater ikke umiddelbart en konklusjon på hvem som kommer til å vinne rittet til slutt. Etappene gir muligheter både for klatresterke spurtere og puncheurer, altså eksplosive ryttere. Rittet favoriserer i utgangspunktet lag som kan tilpasse seg ulike scenarier og som har bredden til å kunne spille på flere ryttere samtidig istedenfor kun å måtte kjøre for en forhåndsbestemt kaptein.
Etter en sterk opptreden i Tour de France tidligere i sommer hviler det store forventinger på Tromsøværingen Andreas Leknessund. 23-åringen fra Team DSM, som vant sin første proffseier i Sveits rundt i juni, er en sterk klatrer som attpåtil har mye kjørestyrke, noe som to norgesmester titler på individuell tempo understreker.
En annen rytter som har favorittstempelet på seg, er Tobias Halland Johannessen fra Uno-X Pro Cycling Team. 22-åringen, som i 2021 vant Tour de l’Avenir, og siden har jaktet det ene toppresultatet etter det andre, er som skapt for etappen til Skallstuggu. På en tilsvarende avslutning i Voss under Tour of Norway i mai måtte Johannessen kun se seg slått av vidunderbarnet Remco Evenepoel. Gitt at han unggutten fra Drøbak er frisk igjen etter en matforgiftning han pådro seg i Polen rundt tidligere i august, blir han vanskelig å hamle opp med i rittet.
Dersom nøkkelen til sammenlagtseieren i Arctic Race ligger i lagstyrken, så må også flere av Israel – Premier Tech sine ryttere ansees å være storfavoritter. Klatresterke Krists Neilands fra Latvia er en taktisk smart rytter og kan ikke minst bite godt fra seg i de kuperte avslutningene, noe som en tredje plass fra Arctic Race i 2019 understreker. Også allrounderen Simon Clarke, som vant den meget tøffe brosteinsetappen i Tour de France, kan på en god dag være en mann for sammendraget, gitt at han kommer seg med i en utbrytergruppe som holder hele veien inn til mål. Heller ikke norske Carl Fredrik Hagen bør glemmes i favorittsjiktet. 30-åringen, som i juli var på høydesamling i Andorra, og som nylig kjørte inn til overbevisende resultater i spanske endagsritt som Clásica San Sebastián, nærmer seg toppform og skal teste beina før Vuelta a España senere denne måneden.
Carl Fredrik Hagen under Tour of Norway 2022. Foto: Marcus Liebold.
PS: Arctic Race of Norway sendes fra 11.-14. august på TV 2, Eurosport, Discovery+ og GCN+.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
