administrator, Author at Sykkel

Lyst på sykkelen til Alexander Kristoff?

(Sykkelmagasinet): For den nette sum av 75 000 kroner kan du nå cruise rundt på treningssykkelen til Alexander Kristoff.

Slik han også har valgt å gjøre tidligere (den gang sykkelen han vant Tour de France-etappen på Champs-Élysèes i 2018 ) har han også denne gangen lagt ut sykkelen via en annonse hos finn.no (les annonsen her).

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LYST PÅ EN RÅ SYKKEL? Nå har du muligheten.

Etter overgangen til Intermarché-Wanty Groupe Gobert Materiaux, sykler Stavanger-mannen på Cube Litening C:68X.

Sykkelen han har avertert på finn.no er Colnago V3Rs. Han skriver han har hatt modellen som treningssykkel siden juli.

«Dette er samme ramme som Tadej Pogacar har vunnet Tour de France på de siste 2 sesongene. Også den type sykkel jeg har brukt de siste 2 sesongene, og vant 1. etappe i Tour de France», skriver han videre.

Paradoksalt nok gikk Kristoff tidligere i år ut og kritiserte rammeprodusent Colnago for at de ikke kunne tilby aero-rammer i UAE-Team Emirates.

– Colnago-sykkelen er fantastisk for klatrere, men for oss spurtere er det annerledes. Vi har ikke hatt en aero-ramme for sykling på flat mark, og hvis du ikke har en rask nok sykkel som spurter, har du et stort problem. Sykkelen til Cube er til sammenlikning svært aerodynamisk og rask. Jeg sier ikke at Colnago-sykkelen er dårlig, men den er ikke for spurterne, meldte han til Omloop Het Nieuwsblad.

Så: Dersom Jotunheimen rundt er målet ditt denne sesongen, er dette kanskje sykkelen for deg.

Eventuelt om du bare har lyst på en fet sykkel da, med Campagnolo Super Record EPS 12-speed-girsystem, skivebrems, Campagnolo-felger og Vittoria Corsa-dekk. Du kan vist også få med SRM krank med tilhørende sykkelcomputer, skriver Alex.

 

Foss før avgjørende Giro-uke: – Formen er bra

Onsdag starter den avgjørende uka der Jumbo-Visma-rytteren Tobias Foss kan sikre topp ti-plassering i sin første skikkelige Grand Tour. Selv kaller han det en bonus.

– Det kommer en tempo der jeg kan ta igjen fort et minutt til noen av klatrerne. Formen er bra, og vi prøver å gjøre det så bra som mulig hver dag, sier Foss til NTB.

Foss ligger på 9.-plass i sammendraget i Giro d’Italia, 8.20 minutter bak ledende Egan Bernal. Han har hele 4.15 minutter ned til 11.-plassen i sammendraget, så topp ti-plasseringen er godt innenfor rekkevidde.

Den vil i så fall komme i Vingrom-guttens første virkelige treukersritt. Han startet Giro d’Italia også i fjor, men den gang valgte laget hans, nederlandske Jumbo-Visma, å trekke seg etter den første hviledagen da lagkamerat Steven Kruijswijk avga en positiv virustest.

Til tross for at han nå går inn i ukjent farvann, har Foss tro på en plassering i toppen.

– Jeg synes det er gøy, jeg føler det er dette jeg er laget for, dag ut og dag inn med å prestere. Det er mentalt også, man blir testet. Det er gøy å få bekreftelse på at man har noe her å gjøre, og så vet jeg at det er mye potensial, sier han.

– Jeg har null forventninger til den siste uken. Men jeg får ha det gøy med å ha det vondt, gjennomføre så godt jeg kan hver dag, og sørge for å få mat og varme, sier 23-åringen.

Tøffe etapper

Det er heller ingen enkel siste uke som venter Foss og resten av Giro-feltet. Allerede onsdag venter en fjelletappe som avsluttes med en 11,5 kilometer lang og 9,6 prosent bratt stigning til Sega di Ala.

Deretter venter en roligere etappe, før to nye tøffe fjelletapper står for tur. Rittet avsluttes med 30 kilometer tempo i Milano søndag.

– Psykisk føler jeg at det er fire etapper igjen fordi tempoen er så kort. Vi tar en dag om gangen, og gjør vårt beste hver dag, sier Foss.

Hvordan føler du støtten fra laget er?

– Nå er vi ikke så mange igjen i laget, men det er forskjell på å kjempe topp ti og topp tre. Du trenger ikke så mange folk, men jeg har gode folk rundt meg, sier han.

– Bonus

Blir han topp ti til slutt, er han kun den andre nordmannen som klarer bragden i det italienske storrittet. Dag Erik Pedersen ble nummer ti i Giroen i 1984.

– Året her er for læring. Det er et lagmål å komme topp ti, men for min del er det en bonus, sier Foss.

Han har dessuten 1.03 opp til Daniel Martínez’ 8.-plass. Tar han den plassen, tangerer han Carl Fredrik Hagens 8.-plass fra Vuelta a Espana i 2019, som er den beste plasseringen til en nordmann i en Grand Tour.

Men selv er ikke Foss så veldig opptatt av å slå rekorder.

– Jeg unner Carl Fredrik den. Jeg synes ikke rekorder er så spesielt. En gang i framtiden tror jeg vi vil være langt foran uansett, sier han.

Tror på framtiden

Det at Norge nå ser ut til å få fram en rekke gode klatrere og sammenlagtryttere, er han ikke så overrasket over.

– Jeg har vært i systemet og miljøet, så jeg er ikke sjokkert. Jeg har trent mye med ungguttene i Uno-X. Det er mange der som holder likt nivå med det jeg gjorde på den alderen. Framtidsutsiktene er gode.

– Jeg har skjønt, og jeg tror andre rytter har skjønt, at man ikke trenger å være 60 kilo for å være god i bakkene. Med en god motor, som mange nordmenn har, kan du gjøre det bra. Du trenger ikke være en colombianer på 60 kilo, mener Foss.

Det store intervjuet: Dag Erik Pedersen

Rosa trøbbel

Flandern: Den første runden

Mot et politisk bakteppe i høyspenning, der sykling og nasjonal identitet kom sammen i skjønn forening, så Flandern Rundt dagens lys.

«Lukten av en nysprettet ølflaske, det er lukten av mitt land». Dette sa den store, belgiske forfatteren Georges Simenon, sikkert etter flaske nummer fire eller frem. Men hvis lukten av Belgia er duggfrisk klostermjød, så må nok nasjonallyden være sykkelhjulets roterende ramling på våte veier, vindens sus gjennom spilene, eller metalliske hogg fra stålrammens kontakt med brostein.

De fleste nasjoner bruker idretten til å vise frem sine beste, karakteristiske trekk. Og Flandern, den store nasjonen i det lille landet Belgia, er intet unntak. Sykkel er kanskje den ypperste utholdenhetsprøvelsen som finnes. Det handler først og fremst om smerte, tortur og iver. I likhet med jordbruket, som i århundrer var Flanderns økonomiske grunnmur, er syklingen formet av landskapet, offer for værgudenes lunefulle humør. Fånyttes er det å klage over piskende regn, isende vind eller jordens våte sug. Brosteinen er uavlatelig, leddene dine hovner opp og nesen blør – frelse finnes her ei.

Det flamske folket verdsetter tøffhet, råskap og bravur. De største rittene deres, Omloop Het Nieuwsblad, E3, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Ronde van Vlaanderen, avholdes alle i perioden februar-april. Man kunne jo tenkes at sensommeren, etter de store tourene, når været er godt, veiene tørre og brosteinen nesten godartet, var et bedre tidspunkt. Ingen gjørme, ingen søle og ingen haglbyger. Men hva er vel gleden i noe sånt?

En ensom mosjonist kriger med Koppenberg.

Patrioten

Karel Van Wijnendaele var født Carlous Steyaert i 1882. Landsbyen lå mellom Torhout og Lichtervelde i Vest-Flandern, og het Bakvoorde. Stedsnavnet kunne nesten vært et bilde på de frankofiles syn på flamlenderne. Carlous var nummer fem i en søskenflokk på 15, men kjente aldri sin egentlige far, en linfabrikkarbeider som døde da Carlous var bare 18 måneder gammel. Moren giftet seg på ny etter kort tid, med en lokal bonde ved navn Richard Defreyne. Med sine fem barn flyttet hun til Torhout. Like ved sto det flotte Wijnendaele-slottet, som senere skulle virke som inspirasjon til Carlous sitt navnebytte.

Van Wijnendaele var ferdig på skolen 14 år gammel, to år senere enn de fleste andre flamske barn. Han jobbet som løpegutt for en apoteker, gårdsgutt, baker, oppvaskgutt, avisselger og sekretær hos et advokatfirma. Det var først etter et besøk på sykkelbanen i Ostend, at livet hans endret seg for evig og alltid. Der så han nemlig en verdensmester. Robert Protin kom var det sørlige, fransktalende Vallonia og var litt av et syn på sykkelen. Van Wijnendaele var nå fast bestemt: Han skulle bli profesjonell syklist.

Han kjøpte seg sykkel, skiftet navn til Marc Bolle og tilbrakte tre år bak styret med vekslende hell i amatørrittene. Marc Bolle innså etter hvert, om han ikke kunne delta i de profesjonelle rittene, så kunne han i det minste skrive om dem. Han hadde etter hvert spedd på inntekten ved å ta oppdrag fra ymse flamske aviser. Hans journalistiske navn skulle bli Karel Van Wijnendaele.

Ikke langt fra målbyen Oudenaarde, ligger en av rittets mest fryktede bakker, Koppenberg.

Le Tour

På denne tiden var sykling på mange måter en perifer sport i Flandern, fotball var langt mer populært. Men med etableringen av Tour de France i 1903, skulle maktforholdet etter hvert endre seg dramatisk. To flamske ryttere fullførte den første Tour-utgaven, Julien Lootens fra Wevelgem, og Marcel Kerff fra Voeren. Den mest etablerte, belgiske rytteren på denne tiden var derimot en fransktalende herre, Alois Catteau. Han var fra en liten landsby like nord for Roubaix. I 1909 gikk første etappe av Touren fra Paris til nettopp Roubaix, men Catteau ble satt på plass av de flamske rytterne som angrep hele dagen lang.

Etappeseieren gikk til Cyrille Van Hauwaert, fra Moorslede i Vest-Flandern. Han hadde allerede vunnet Paris-Bordeaux, Milano-Sanremo og Paris-Roubaix. I 1910 ble han fjerdemann i Tour de France. Flamske ryttere hadde virkelig noe å fare med i denne sporten.

I 1912 kom Odiel Defraeye og slo virkelig gnist i flamlendernes kjærlighet for sykling. Defraeye kom fra Rumbeke på utkanten av Roeselare. Han hadde jobbet som sykkelbud for flere fabrikker. Noen dager syklet han hele 200 kilometer. Som amatør sopte han inn et drøss av triumfer og utmerkelser, på et dominerende vis som senere skulle betegnes som Merckx-aktig.

Oude Kwaremont forseres som regel tre ganger, og er en av de avgjørende stedene i rittet.

Defraeye ble fort hentet av Alcyon. Det franske storlaget med de kongeblå draktene var en drivende kraft i den unge sporten. Som de fleste fra Flandern, kunne ikke Defraeye et kløyva ord fransk. Sykkelfabrikanten Alcyon verdsatte heller ikke Flandern som et viktig marked, og så derfor ikke nødvendigheten av å ta ut Defraeye til de store rittene. Han var dessuten ikke en mønsterprofesjonell. Etter seieren i Milano-Sanremo for eksempel, dro Defraeye ut i nattelivet i casinobyen og spilte borte alle sine premiepenger. En ting var imidlertid sikkert, Defraeye visste godt hvordan man håndterte seg på en sykkel.

Flamlenderne dominerte Touren i 1912. Været var stort sett motbydelig, og i Alpene var veiene mer som elver å regne. Defraeye, tatt ut til rittet av Alcyon i tolvte time, stortrivdes i forholdene og satte rekordtider ved hver en anledning. I øsende regnvær syklet han inn til Paris, med god margin til sin nærmeste konkurrent, Eugène Christophe. Hundrevis av belgiere tok i mot sin nye helt. To andre flamske ryttere, Marcel Buysse og Philippe Thys, var dessuten blant de ti beste sammenlagt.

I Roeselare ble Defraeye tatt i mot som en helt. 10,000 av byens 35,000 innbyggere sto klare for å hylle sin store mester. For første gang i historien hadde en flamlender tatt rotta på en franskmann i en betydningsfull sammenheng. Premiepengene brukte Defraeye denne gang mer fornuftig. Han bygde seg hus, en kafé og en sykkelbane. Det tidligere sykkelbudet var bare 20 år gammel. Sykkelen ble et nasjonalt symbol for det flamske folk, et tegn på sosial mobilitet, at drømmer kunne bli virkelighet, og et opprør mot de franske herskerne.

Sportwereld

For Karel Van Wijnendaele, aspirerende sykkeljournalist og flamsk patriot, kunne ikke Defraeyes triumf kommet på et bedre tidspunkt. Sykkelsporten eksploderte i Belgia. Antall lisenser økte fra et par hundre til femtusen. Sykkelbaner ble bygget over hele landet.

En opportunistisk forlegger fra Brussel, August De Maeght, hadde et godt øye for utviklingen, og så sitt snitt til å starte en ren sportsavis for den nederlandsktalende flamske befolkningen. Utgivelsen fikk navnet Sportwereld og Karel Van Wijnendaele ble en av dens faste skribenter.

Avisen ble en umiddelbart suksess. I løpet av kort tid gikk Sportwereld fra å være en ukentlig utgivelsen, til å bli en daglig. Like fremgangsrik var Van Wijnendaele, som i løpet av bare fire måneder ble ansatt som redaktør. For Van Wijnendaele handlet dette om mer enn bare sport. Han ville at utgivelsen skulle være tankevekkende, en viktig aktør i det flamske samfunnsliv. Språket var derfor mer kollokvialistisk og folkelig enn andre aviser, reportasjene mindre pompøse enn datidens normal, og spaltene pepret med vestflamsk dialekt.

I datidens Belgia foregikk all formell kommunikasjon, skriftlig som muntlig, på fransk. Være det seg offentlige institusjoner eller forretningsliv. Det samme gjaldt for det belgiske sykkelforbundet. Dette ville Sportwereld gjøre noe med.

Kampen var hard og lang. Men etter ti år med lobbyvirksomhet, gikk endelig myndighetene i Brussel med på å la sykkelforbundet være tospråklig. Van Wijnendaele og Sportwereld var imidlertid ikke fornøyd, og dro i gang en kampanje for flamskspråklig undervisning ved Universitetet i Gent, som også måtte fremme flamsk litteratur og poesi i større grad enn de gjorde. Fra å skrive om girutvekslinger og kneskader, ryddet Sportwereld også plass til nyromantiske vers og diktere.

For Van Wijnendaele var sport ikke bare et spill. Det var også et middel for politisk endring hvor språket var sentralt.

Ikke før 1831, etter et opprør mot nederlenderne i Brussel, støttet av det franske kongehuset, ble Belgia et selvstendig monarki. Selv om de deler språk har forholdet mellom Flandern og Nederland var anspent. Der Flandern er katolsk og konservativt, har Nederland fortonet seg liberalt og protestantisk, til og med agnostisk. Etter Napoleonskrigene avså nederlenderne noe motvillig både Flandern og Vallonia. Før dette hadde franskmennene annektert dem fra østerrikerne, som tidligere hadde tatt over for spanjolene.

Paterberg ble ikke brosteinsbelagt før sent på 80-tallet, men er i dag siste og avgjørende bakke.

I første omgang nektet flamlenderne å følge ordre fra Brussel, men stilt opp mot den franske militærmakten hadde de ikke noe valg. Det nye landet besto hovedsakelig av to lingvistiske grupper: flamlenderne og vallonerne (samt en liten tysktalende gruppering, som for øvrig hadde liten interesse for sykling). Vanligvis sier man at sistnevnte gruppe snakket fransk, men faktisk snakket 70 prosent av vallonerne sitt eget språk, vallonsk, som var tuftet på det latinske lingua romana fra Romerriket.

De belgiske sentralmyndighetene sto således overfor en vanskelig utfordring hvor to av landets største demografiske bestanddeler ikke skjønte et ord av hverandre. Den belgiske kongen, som for øvrig var tysk, besluttet derfor at alle skulle snakke et tredje språk, nemlig fransk. Fransk hadde på den tiden høy status, som kulturens språk, de opplystes språk. Blant de høyt utdannede i Belgia var fransk allerede godt utbredt. Politikere, byråkrater, militære og akademikere, alle kunne fransk.

Den industrielle sentra i Belgia var Vallonia. Hundretusener av arbeidsmigranter strømmet til fra Italia, Portugal og sentrale deler av Europa. Alle kom for å jobbe i gruvene, stålproduksjon og fabrikker. Med et mangfold av tilstrømmende kulturer, og de frankofiles aktive nedkjemping, skulle det vallonske språket med tiden så å si forsvinne fra Vallonia. I dag er det kun rundt trehundretusen som snakker språket daglig, flere av dem er bosatt i Wisconsin.

En ensom mosjonist kriger med Koppenberg.

Det nederlandske språket i Flandern, Vlaams, skulle imidlertid vise seg langt vanskeligere å bryte ned. I Flandern ble fransk middelklassens språk. Store flamske forfattere skrev sine mesterverk på fransk. Vlaams ble sett på som bakstreversk og ufint, bonden og arbeiderens ukultiverte tale. Den belgiske nasjonalstaten var mer enn 50 år gammel før flamsk tale ble hørt i nasjonalforsamlingen i Brussel. Ordre i militæret ble selvsagt bjeffet på fransk. I 1873 ble to flamske borgere dømt til døden, begge uskyldige skulle det vise seg, i en berømt drapssak der ingen av de tiltalte forsto hva som foregikk. Først etter denne tragiske saken ble flamsk gjort tilgjengelig i justis og straffe-systemet. Et tiår senere kom språket inn i skolesystemet, men det var ikke før i 1930 at det første flamskspråkelige universitetet kom, og fransk ble beholdt som landets eneste offisielle språk helt frem til 1967.

Den første Runden

Sportwerelds første utgave kom 13. september 1912, dagen før det flamske sykkelmesterskapet. 17. februar 1913 annonserte avisen at Flandern Rundt skulle finne sted senere den våren, 25. mai. Van Wijnendaele hadde blant andre med seg Leo Van den Haute, som var med å starte Sportwereld. Selv om han tok seg av alt fra å hente inn sponsorer til å merke opp løypa, skulle det dog ta over hundre år før Van den Haute fikk rosen han fortjente for å ha stablet på plass den første utgaven av rittet.

Inspirert av den voksende, flamske bevegelsen ønsket både Van Wijnendaele og Van den Haute et ritt som tok for seg hele Flandern, både øst og vest. Rittet skulle starte i Gent, ta østover mot Sint-Niklaas, dra sørover mot Aalst, Zottegem og Oudenaarde, deretter mot Kortrijk og Iper, for så å ta nordover mot kysten og Ostend, sør til Roeselare, og tilbake igjen nord til Brugge, og endelig fire runder rundt et vann i Mariakerke, en drabant utenfor Gent. Intet mindre enn 324 kilometer på for det meste brosteinsbelagte veier.

Valget av Gent som start og mål var langt i fra tilfeldig, og sannsynligvis med provokative hensikter. Den fransktalende eliten hadde et ikke ubetydelig eierskap til denne universitetsbyen. Med et stort flamsk arrangement midt på sentraltorget, Korenmarkt, håpte Sportwereld å ta litt av eierskapet tilbake.

Ruten gikk deretter gjennom alle de større, flamske byer. ”Alle flamske byer måtte bidra i frigjøringen av Flandern”, skrev Van Wijnendaele på lederplass.

Sportwereld promoterte rittet stort. Likevel var det bare 37 ryttere til start i Gent morgenen 25. mai 1913. Klokken 06:15 lot Van den Haute startflagget falle, mens Van Wijnendaele ropte ”Mine herrer, dere kan dra av sted!”.

Tolv timer og tre minutter gikk. Så kom sju ryttere inn på finalestrekket i Mariakerke. Flere av dem krasjet, og én havnet i vannet, hevdet rapportene fra rittet. Paul Deman vant spurten i femmannsgruppa som gjensto. Snittiden var 27 km/t. Premiepengene var 500 belgiske francs, eller seks måneders lønn for en lærer på den tiden.

I år, som i fjor, blir det begrenset med folk rundt den ikoniske Paterberg-stigningen.

På flere måter var den første utgaven en suksess. Van den Haute og Van Wijnendaele fikk rittet stablet på beina og vist frem flere av de mest talentfulle flamske rytterne. Deman skulle senere vinne både Paris-Roubaix og Bordeaux-Paris. Antallet tilskuere som møtte frem, var også akseptabelt.

Men den franske herskerklassen kastet også sin skygge over arrangementet. Alcyon og La Française, sykkelsportens største fabrikanter, nektet sine belgiske stjerner å delta i rittet, deriblant Tour-mesteren Defraeye. En seier i et obskurt, flamsk ritt ga ikke noe publisitet av betydning, mente franskmannen.

Året etter hadde Deman signert en lukrativ avtale med Alcyon og ble følgelig nektet av sin franske arbeidsgiver å forsvare sin Flandern-tittel. Med Sportwereld, Flandern rundt og Van Wijnendaele gikk den flamske frigjøringsbevegelsen langt på kort tid. Men egentlig hadde den bare nettopp begynt.

Kjære leser av Sykkelmagasinet

Sykkelmagasinet nummer 3 2020 kommer kun digitalt

Vi har en viktig beskjed til deg som får Sykkelmagasinet i postkassen. Sykkelmagasinet nummer 3 2020 blir en ren digital utgave og kan kun leses på mobil, pc eller nettbrett. Det vil si – ingen fysisk utgave av dette nummeret.

På lik linje med mange andre ble vi hardt rammet av Covid-19. Dette blandet med andre faktorer gjorde at vi ble nødt til å ta denne beslutningen. 

Men vi har ikke ligget på latsiden av den grunn! Vi ser at interessen for Sykkelsporten øker, og vi jobber hver dag for å holde dere oppdatert. Selv om det kun blir gjennom vår digitale utgave denne gangen, er vi stolte over å presentere et produkt som både kan leses på mobil, nettbrett og pc. Når du vil, og hvor du vil. Husk at du også kan lese tidligere digitale utgaver i arkivet.

Registrer din e-post, og få beskjed når utgave nummer 3 av Sykkelmagasinet kommer ut! Klikk HER

Vi satser på å komme sterkere tilbake, og ønsker å rette en stor takk til dere abonnenter som gjør det mulig. God sommer!

Mvh Sykkelmagasinet

Sykkeljakke 299,-

Assos Jotun satt ned fra 899,- til 299,-

Tilbudet gjelder til 01.08.19

Bestill

Sykkeltilpasning

25%

Som venn av Sykkelmagasinet får du 25% rabatt på sykkeltilpasning.no.

Bli med Sykkelmagasinet til Giro d’Italia

Vi skal se finalen av årets Giro d’Italia, og du har muligheten til å bli med oss på tur!

Continue reading «Bli med Sykkelmagasinet til Giro d’Italia»

Hvordan spise sunt, uten å bruke en formue?

Mange kvier seg for å gå på butikken og kjøpe mat, nettopp fordi det er blitt så dyrt. Prisene har steget og mange vil finne det vanskelig å spise sunt på budsjett. Derimot er mat noe vi alle trenger, og det å spise sunt behøver ikke nødvendigvis å være så dyrt. Her kommer en rekke enkle tiltak du kan innføre i hverdagen som gjør det lettere og billigere å spise sunt.

Om du likevel føler at pengene ikke strekker til for at du kan oppnå det du ønsker i ditt matbudsjett, har du mange alternativer. Et alternativ er å søke om et såkalt forbrukslån lån uten sikkerhet. Et slikt lån krever ikke at du panter dine eiendeler. Likevel kan du bruke pengene på hva du vil! Matchbanker.no er en online sammenligningstjeneste som sammenligner forbrukslån uten sikkerhet, og som produserer en liste med lån. Hos Matchbanker.no kan du lese mer om forbrukslån uten sikkerhet og finne lånetilbydere som passer dine behov så du kan oppnå det du vil i ditt matbudsjett.

 

Skriv handleliste og lag en matplan

Ved å ha en plan for hva man skal spise til middag hver dag, kan man spare penger. Først å fremst i butikken, da man har en helt konkret handleliste. Da minsker man risikoen for spontankjøp, og kan forholde deg til de sunne matvarene som står på listen.

 

Se etter tilbud, kjøp mye og frys det ned

Ved å følge med i tilbudsaviser, kan du spare mye penger. Hvis du finner noen gode tilbud, kan det være lurt å kjøpe en del, for så å fryse det ned. Dermed slipper du å kjøpe det til full pris. Dette kan for eksempel være lurt for produkter som kyllingfileter og andre produkter, som er dyrt, men som man likevel ønsker og som kan brukes til mye.

 

Se etter kilopris

Det er ikke alltid at det produktet som ser ut til å være det billigste produktet faktisk er det billigste. Det er derfor viktig å se etter kilopris og ikke pris per enhet, da det er kiloprisen som viser den riktige prisen. Det er lettere å sammenligne prisen på produktene ved å se på kiloprisen og ofte er det de store pakkene som har billigst kilopris. Kjøp derfor de produktene som har den billigste kiloprisen, og ikke la deg lure av hva selve produktet koster på prislappen. Del pakkene opp og frys det ned i porsjoner så har du fryseren full av billigere og sunne alternativer.

 

Best før og siste forbruksdato

Vi kaster ekstreme mengder med mat i Norge i dag, og dette er både dårlig for miljøet og for lommeboken din. Ofte holder matvarer seg mye lengre enn den datoen som matvarene er merket med. Det er også verdt å merke seg at det faktisk er forskjell på best før dato og siste forbruksdato. Mange har en dårlig vane med å se på datoen, og om den har gått ut så bare kaster de den. Dette kan fort bli veldig dyrt, da du kan ende med å kaste matvarer som er helt fine. Lukt og smak derfor på maten før du kaster den. Og ikke minst pass på å ikke kjøpe mere mat enn det du klarer å spise opp før den blir dårlig.

 

Ta med matpakke

Ved å ta med matpakke er det vanvittige store summer å spare. 50 kr her, og 50 kr der, virker kanskje lite, men 50 kr hver dag i et år, blir mere enn du tror. Et kjapt regnestykke viser at om du kjøper lunsj hver ukedag i et helt år, utenom ferier, blir dette over 10 000 kr på bare lunsj! Tenk så bare på hvor mye penger dette blir på 10 år. Gå derfor heller i matbutikken, kjøp inn deilige matvarer som du kan bruke for å lage fristende lunsj. Da kan du også lage  Et annet alternativ er å ta med middagsrester til lunsj. Perfekt for å unngå å kaste mat og perfekt for lommeboken din!

 

Gå til grønnsakshandleren

Ofte kan man finne billigere og like så gode produkter hos grønnsakshandlere som hos dagligvarekjedene. Mange tror at billigere betyr dårligere, men dette er ikke nødvendigvis sant.  Grønnsakshandlere har også ofte et større utvalg av frukt og grønnsaker, og andre spennende varer. Så hvorfor ikke gå innom grønnsakshandleren for å prøve noe nytt til en billigere penge?

Forside 02-2018

Sykkelmagasinet Digital 02 -2018

Artikkel 1

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Artikkel 2

Artikkel 3

Artikkel 4

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Artikkel 5

I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Eiking tok over ungdomstrøya i Oman: – Følte meg sterk

(NTB): Greg Van Avermaet spurtet til seier på tredje etappe av Tour of Oman torsdag. Odd Christian Eiking tok over ungdomstrøya i rittet.

BMC-rytter Van Avermaet var en del av en mindre gruppe inn mot mål og ble satt i god posisjon av sine lagkamerater, skriver procycling.no.

Til slutt spurtet han til seier foran UAE-rytter Rui Costa og Alexej Lutsenko fra Astana.

Odd Christian Eiking noterte en sterk sjuendeplass på etappen, og resultatet gjør at 23-åringen kjørte seg inn i den hvite ungdomstrøya. Den har han foran Miguel Moreno fra Astana.

– Jeg følte meg sterk. Siste del av etappen var tøff, men jeg var veldig motivert i dag. Laget hjalp meg inn mot finalen. Jeg håpte på en topp 15 plassering, men mange ryttere klatre ikke å holde farten på de siste 500 meterne, så jeg holdt inn til en 7.plass, sier Eiking.

– Jeg håper å havne topp ti sammenlagt. På (kongeetappen) til Green Mountain håper jeg ikke at jeg sprekker. Jeg har aldri klatret opp dit før.

– For noen uker siden vrikket foten i trappen hjemme. Men jeg trodde ikke at det skulle være en alvorlig skade. De tok røntgen av det og det viste seg at jeg hadde et metatarsbrudd på høyre fot. Det blir bedre og bedre for hver dag som går. Heldigvis føler jeg med bra.

Også Alexander Kristoff noterte en fin plassering på den kuperte etappen. Han endte på 12.-plass, 14 sekunder bak Van Avermaet.

Sindre Lunke kom inn med en større gruppe etter vinneren og endte på 29.-plass.

3. etappe, 179,5 km Tysk teknologisk universitet – Wadi Dayqah-demningen:

1) Greg Van Avermaet, Belgia (BMC) 4.36,04, 2) Rui Costa, Portugal (UAE) 0.03 min. bak, 3) Alexej Lutsenko, Kasakhstan (Astana) 0.03, 4) Gorka Izagirre, Spania (Bahrain) 0.03, 5) Nathan Haas, Australia (Katusha) 0.07, 6) Magnus Cort Nielsen, Danmark (Astana) 0.07.

Norske: 7) Odd Christian Eiking (Wanty) 0.09, 12) Alexander Kristoff (UAE) 0.14, 29) Sindre Skjøstad Lunke (Fortuneo) 0.24.

Sammenlagt (3 av 6 etapper):

1) Van Avermaet 12.45,44, 2) Lutsenko 0.11, 3) Haas 0.13, 4) Izagirre 0.19, 5) Dries Devenyns, Belgia (Quick-Step) 0.25, 6) Eiking 0.25.

Øvrige norske: 16) Kristoff 1.08, 33) Lunke 1.48.

Rittet avsluttes søndag.