Merckx: Større enn månelandingen - Sykkel
1506 Views

Merckx: Større enn månelandingen

Da Tourens største startet sitt liv i gult.

Juli 03, 2019
Skrevet av:

Espen J. Lee

Eddy Merckx, den gule trøyen og Brussel. Alt henger sammen. 50 år etter hans første seier, på 100 års jubileet til maillot jaune, kommer Tour de France til hjemtraktene til han som har båret det prestisjefylte tekstilet flest ganger.

Det var neppe tilfeldig at Tour’en i 1969 skulle tilbringe to dager i Woluwe-Saint-Pierre, forstaden sørøst for Brussel, der Merckx- familien drev sin dagligvarebutikk. Allerede på forhånd hadde Eddy Merckx sitt lag, FAEMA, sendt ut en liten reklameplansje til alle postkassene i byen. På en fargerik seddel fra den italienske kaffemaskinpro- dusenten sto det: Faites Attention Eddy Merckx Arrive (Følg med, Eddy Merckx er på vei). Det langt fra subtile akronymet var nok ikke tapt på noen av de lokale husfruene heller, som sikkert fikk ektemennene til å dra frem lommeboka før de dro ut for å shoppe. For dette var langt i fra noe fattig strøk. Som guttunge i nabolaget var Eddy simpelthen kjent som ’Tour de France’.

«Hei, ’Tour de France’, skal du sykle Tour’en snart eller?,» ropte den eldre garde litt hånfullt. Dette var tross alt ikke Flandern. Men et finere strøk der dagligtale fransk hadde blitt mer og mer vanlig siden krigen. Sykling var sporten til flamsktal- ende fabrikkarbeidere og gruvefolk lengre nede på rangstigen.

Da Tour’en kom til Woluwe-Saint-Pierre på den andre etappen i 1969 var det den raske italieneren Marino Basso som vant spurten. Men Eddy slo tilbake med sitt FAEMA på lagtempoen dagen etter, og tok på seg den gule trøyen foran egne fans.

Merckx med stor trøyefangst i Tour-debuten.

«Hele familien og alle vennene mine var der. Alle i Belgia hadde ventet i 30 år på en ny belgisk vinner i Tour de France,» forklarte Eddy. Ikke siden Sylvère Maes sin seier i 1939 hadde en belgier vunnet Tour de France. Nå startet Merckx sitt Tour-liv i gult.

«Jeg har oppnådd mitt første mål og tilegnet meg den gule trøyen på hjemme- bane,» sa Eddy i spaltene til arrangøravisen L’Equipe etterpå. «Mitt nye mål er nå å bringe trøyen tilbake her etter rittet. Men Tour’en har nettopp begynt.»

Tour’en var nettopp begynt, men Giro’en hadde han ikke fått fullføre. Han vant Corsa Rosa i 1968, etter å ha demonstrert et utilnærmelig høyt nivå på et snødekket Tre Cime di Lavaredo. Nå dominerte han igjen, men i Savona våknet han opp til en bombe av en overskrift: «Merckx dopato». I en eim av konspirasjonsteorier ble Merckx kastet ut. Belgieren anklaget arrangøren og dopingtesterne for å være alliert i mot ham.

«Ikke snakk til meg om italienerne. De kan ikke stoles på. Jeg har vunnet for mye her. Det er mafia.»

Derfor så man en ekstra innbitt Merckx da Tour’en inntok Pyreneene. Han ledet sammendraget med trygge åtte minutter, men var sulten på mer. Metaforisk sett: Eddy hadde på en måte spist en mektig, blodig entrecôte med fløtepoteter – og nå skulle han bestille seg en ekstra stor créme brûlée. Over 100 km gjensto av etappen til Mourenx da Merckx sin lagkamerat Martin Van den Bossche angrep mot toppen av Tourmalet, på jakt etter poeng i klatrekonkurransen. Merckx matchet akselerasjonen, fløy forbi og angrep i den svingete utforkjøringen.

Nede i dalen så han ingen bak seg. Så han krummet nakken og satte et forry- kende tempo. Ledelsen vokste astronomisk mens resten jaktet forgjeves som vrakgods i bakspruten. Raymond Poulidor og vordende andremann sammenlagt Roger Pingeon kom inn åtte minutter etter. Felice Gimondi 15 minutter bak. Det var en 140 km lang massakre på hjul. En Merckx-akre. Én mann hadde egenhendig pulverisert feltet på en makeløs måte. I Paris hadde Merckx vunnet fire trøyer, og Van den Bossche hadde ingenting han skulle ha sagt. Slikt var livet under General Merckx.

Kapteinen suser forbi sin hjelper over toppen.

«Rundt bordet om kvelden var det på samme måte. Hvis han bestilte en Trappist øl, så skulle alle bestille en Trappist øl,» sa Van den Bossche senere. «Som individ ved siden av Merckx, kunne man likeså gjerne være død.»

20. juli 1969 tok Neil Armstrong en grensesprengende tur hvor intet menneske tidligere hadde vært før ham. I Paris samme dag gjorde Merckx det samme på sykkel, da han i sitt første Tour de France vant med 17 minutters margin. Armstrongs ”første skritt” ble ubønnhørlig kringkastet verden rundt, men i Belgia var det fokus på mannen i gult, ikke mannen på månen. 20. juli var den belgiske nasjonaldagen og Merckx var større enn månelandingen.

«Det var en stor mottakelse i rådhuset i Brussel, stappet med folk. Mye mer folk enn jeg hadde forventet,» husket Merckx. 24 år gammel var han på toppen av sin karriere.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.