Blogg: Derfor nekter Reidar å gi seg - Sykkel
1554 Views

Blogg: Derfor nekter Reidar å gi seg

Kriger: Reidar Borgersen har preget norsk toppidrett i flere tiår. Likevel er veteranen langt fra klar til å legge opp. Foto: Frank Wøien Moe / Team Joker

Oktober 13, 2015
Skrevet av:

sykkel

Legge opp?

Ja, det spørsmålet får en jo ofte. Stadig oftere, ettersom årene går, og joda, det er kanskje ikke så rart det da. Toppidrett er jo noe en holder på med i ungdommen.

Vo2max er høyest rundt 20-års alderen, og fra 25 synker den med 1% i året leser jeg på skiaktiv.no. Hmm. Som 22-åring testa jeg 79, så i en alder av 35 er det vel i nærheten av 72? Og neste år blir det lavere? Huff. Hvorfor signerte jeg den kontrakta for 2016?

Detaljer som virker
Jeg har et inntrykk av at det å gi seg på topp er et ideal for mange. På mange måter har jeg forståelse for det, for da slipper en å oppleve nedturene som sannsynligvis vil komme. Men siden jeg i utgangspunktet er optimistisk, så tenker jeg da at du legger opp før du har nådd toppen. For hvorfor skal du ikke kunne bli bedre neste år? Har du gjort alt riktig dette året? Har du unngått sykdom og skader? Har du virkelig fått ut alt potensialet på alle områder? Hadde det ikke vært spennende å finne ut hva det er i opplegget til Stein Ørn som gjør at Kristoff, Bystøm og Galta tar nye steg for hvert år? Hva de gjør med terskeltrening på NTG Lillehammer? Bolklegging av Vo2 max-trening som de tester ut på Høgskolen på Lillehammer? Kunne styrketrening gitt meg et løft? Det er utrolig mange ting en kan gjøre annerledes, og som kanskje kan gi et løft. Og mitt utgangspunktet er at ingen, selv ikke blant verdens aller ypperste atleter, har nådd sitt fulle potensiale på alle aspekter av idretten sin.

Jeg tror det kommer ned til hva det er som gjør at en driver med idrett i utgangspunktet. Og det er selvfølgelig mange grunner til det.

Hvorfor man sykler
Er det anerkjennelse så er det kanskje nok å bli verdensmester en gang, da har en jo bevist at en er best. Den grunnen er nok større i andre idretter hvor det er VM eller OL som er det absolutt største. I sykling er det så mange monumenter å vinne, og så mange helter å leve opp til, at det funker ikke på samme måten å bare komme inn, bli olympisk mester og så legge opp. Det holder ikke, skal du bli historisk må du vinne mange ritt, og det tar mange år. Kan det forklare hvorfor det er såpass mange godt voksne syklister? Men uansett, vinner du alle tre Grand Tours så vil jeg si at du kvalifiserer til å legge opp. Men hvorfor fortsetter Alberto Contador likevel?

Det må være noe mer enn anerkjennelse. Jeg tror de færreste starta med sykling fordi de søkte anerkjennelse. Jeg tror de fleste starta å sykle fordi det var gøy! Hvem husker ikke når de lærte å sykle? Og den følelsen det var å beherske denne balansekunsten på to hjul? Det er så mange momenter ved sykling og sykkelritt som er gøy, at det er vanskelig å liste opp alle. Men det er et skikkelig kick å starte et sykkelritt med 200 gærninger rundt seg, alle fullt innstilt på å sørge for at jeg eller laget mitt skal vinne denne dagen. På gode dager gjør adrenalinet sitt til at det nesten ikke gjør vondt i beina heller, ihvertfall ikke mer enn de andre. Og det er en fantastisk følelse.

Karrierens beste minner
For meg er troen på at jeg kan bli bedre en av de store drivkreftene. Prøve nye ting, sette meg mål, snu noen flere steiner og forhåpentligvis finne ut noen ting som gjør at jeg blir sterkere og mer utholdende. Derfor liker jeg også treningssesongen, for det er da jeg utvikler meg. Noen av de beste minnene fra idrettskarrieren så langt er fra treningssamlinger med kamerater. Ikke alle av oss ble gode, men vi hadde drømmer og hadde det gøy mens vi sleit oss ut. Jeg er nok en drømmer, men av og til kommer realiteten litt hardt i konkurransesongen. Men neste år, da skal jeg fly!

Et av mine forbilder er skøytelegenden Edel Therese Høiseth. Hun deltok i sitt første OL i 1984, og sitt andre i 1988, og da Norge samme år ble tildelt OL på Lillehammer i 1994 tenkte Edel «Huff, så langt fram i tid! Skal jeg holde på så lenge?». Likevel ga hun seg ikke før 2002, da hun i en alder av 36 akkurat ikke kvalifiserte seg til OL i Salt Lake City. Legge opp på topp? Nei hvorfor det, når idrettsgleden, drivkraften og mulighetene er der?

Tilbake til min fallende Vo2max. Med et fall på 1% i året fra mitt toppnivå på 79, så er det ikke før jeg blir 38 at den dupper under 70. Muligens blir det vanskelig å hevde seg med under 70 i O2, men fram til da satser jeg på å finne treningsmetoder som kan kompensere for den manglende oksygentransporten.

– Reidar Borgersen

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.