Blogg: Jentene må ta ansvar for egen utvikling - Sykkel
2672 Views

Blogg: Jentene må ta ansvar for egen utvikling

Jenter: Janicke fra Team Hitec mener viktigheten av å komme på profflaget var enorm. Foto: Team Hitec Products

Desember 09, 2015
Skrevet av:

sykkel

Hitec-rytter Janicke Gunvaldsen stiller spørsmål ved forbundet ved siden av å dele sine opplevelser fra debutsesongen.


Av: Janicke Gunvaldsen, Team Hitec Products

 

I 2015 var jeg så heldig å få kontrakt med Team Hitec Products, jeg tror ikke jeg sov skikkelig på en uke, jeg var i ekstase. Jeg visste jeg måtte bevise meg plassen verdig, vise at det var riktig å gi meg sjansen, men var samtidig trygg på mange av mine egenskaper som syklist. I de fleste ritt handlet derfor året for meg om å bidra postivt for laget inntil jeg ikke klarte å henge med lenger, med en egoistisk baktanke om at jeg jo på den måten må bli sterkere og lære mye. Og lærerikt, det har det så absolutt vært! Jentene på laget svarer på alle mine slitsomme spørsmål (de er det mange av…) og kommer med tips til hvordan jeg kan tenke og hva jeg kan trene på underveis. Jeg er ikke U23-rytter og føler et stort ansvar for å lære mye så effektivt som mulig og ta vare på denne muligheten jeg har fått. Noe riktig må jeg ha gjort, jeg har fått fornyet tillit for 2016, og ja, jeg er fortsatt i ekstase!

 

På sykehus i fremmedspråklig land
Mitt første møte med det profesjonelle sykkelfeltet var våren 2013. Jeg var så heldig å få være med klubblaget CK Victoria på tur, de hadde fått plass i UCI-løpet Ronde van Gelderland. Løpet endte med DNF (Did Not Finish), men for meg var det likevel en bekreftelse på at dette kunne jeg takle. Å gå fra det norske feltet på 30-40 syklister til et internasjonalt felt på 167 var en stor overgang, men jeg trivdes innimellom virrvarret av syklister.

På høsten fant jeg et UCI-løp i Belgia etterfølgt av kermesses. Jeg ville helst fått til et norsk lag i retning av det CK Victoria hadde fått til tidligere på året, noen å reise med, men med dårlig tid og lite erfaring ble det vanskelig. Det endte med at jeg mailet arrangør som ordnet med plass til meg som gjesterytter på et belgisk klubblag, jeg var så glad for at det ordnet seg, det åpnet en ny verden! Jeg reiste ned alene, leide bil og bodde på hotell. Jeg hadde tidligere vært alene i Belgia og syklet kermesse så jeg visste litt om hva som ventet. Underveis i oppholdet ble jeg invitert til å være med det belgiske klubblaget på et etappeløp senere på høsten, jeg ble også invitert til å bo hos et ektepar jeg møtte gjennom klubblaget.

Noen uker senere reiste jeg ned igjen, innlosjert hos mine nye venner som jeg visste lite om. På andre etappen havnet jeg i en stor velt på våt brostein og ble sendt med sykebil. Alle snakket fransk, utenom hun ene som kunne noe engelsk og som oversatte for meg før vi kjørte avgårde. Det var mye smerter og etter det som virket som en evighet på sykehuset fikk jeg beskjed av legen «shoulder kaputt». Åh, var jeg glad og lettet da mine venner som jeg bodde hos kom og hentet meg. En stund var jeg jammen ikke sikker på hva jeg skulle gjøre uten telefon, forsikringsbevis, penger, fransk, helt alene og med mye smerter. Og sykkelen, hvor var den nye fine sykkelen min? Heldigvis skjedde ikke dette noen av de gangene jeg var helt alene på tur.

 

Kvinnenes ansvar
På høsten ble jeg medlem av Bryne CK, jeg ville gjerne ha hjelp av noen som kjente damemiljøet, både nasjonalt og internasjonalt, hjelp så jeg slapp å være helt alene i utlandet og hjelp så jeg skulle slippe å finne ut av absolutt alt på egenhånd. Bryne CK er, i samarbeid med Tone Hatteland Lima, en av klubbene i Norge som tilbyr god kompetanse på damesykling og gir store muligheter for de av oss jenter som vil satse.

Jeg tenker at vi jenter er ansvarlige for vår utvikling, det å lære seg å påvirke den klubben man er i eller søke etter klubb som kan tilby utvikling. Vi kan ikke alle være i samme klubb og da er det gledelig å se at flere klubber har økt sin satsing på damesiden for å skape et bra tilbud. Samtidig sitter jeg igjen med inntrykket at mange klubber har så sterkt fokus på herresiden at tilbudet til jentene blir nedprioritert. Eneste alternativ blir da å følge opplegget til gutta, som igjen ikke blir optimalt for utvikling. Det er ikke til å komme unna, det er forskjeller på herre og damesykling og skal tilbudet være likt bør det tilpasses ulikt.

En utfordring for norske kvinnelige syklister er at feltet i Norge ikke er så stort, som igjen gir en annen type konkurranse enn den man møter i utlandet. Vi har mange sterke jenter i Norge som kan takle overgang til det høyere nivået vi møter i utlandet fint, en annen utfordring er måten man sykler ritt på. Større felt og flere bra organiserte lag som utnytter taktikk krever en forståelse utover det å ha kapasitet. De siste årene har feltet i Norge blitt større, noe som også har bedret konkurransen og gitt en bedre forutsetning for å utnytte taktikk, men det er likevel et stykke unna det vi møter i utlandet.

Når det snakkes om nivået i Norge så snakkes det ofte om kapasitet blant oss jenter. Ja, kapasitet er viktig, men det er ikke eneste viktige egenskap. Det snakkes ikke like mye om de andre viktige egenskapene som bidrar til at en syklist utvikler seg mot resultat. Det er som kjent ikke alltid den med høyest terskelwatt i feltet som vinner. Noen ganger lurer jeg på om man har glemt at det er sykling vi holder på med og ikke langrenn, selv om vi jo ser at langrenn begynner å hente inspirasjon fra sykling og taktikk.

Kommunikasjon kan bli bedre
I Norge har vi et tilbud gjennom landslaget, men det er ikke alltid like lett å forstå hvor man har tenkt seg med det tilbudet. Er det utvikling av mindre erfarne syklister eller er landslaget ment for de aller beste i landet, eller kombinasjon? For noen år tilbake tok jeg kontakt med landslagsledelsen for å få en forståelse av hva som var uttakskriteriene for landslagsdeltakelse. Jeg fikk aldri noe svar på uttakskriteriene. Jeg har i ettertid funnet noe på nett om uttak til mesterskap, men aldri for generell landslagsdeltakelse.

I enkelte av løpene landslaget deltar på tar man ut syklister fra andre grener, angivelig fordi man ikke har nok sterke landeveissyklister å ta av. Er målet å utvikle gode landeveissyklister frem i tid eller er målet å raske sammen noen man håper kan skape halvgode resultat akkurat der og da? Det er nok en bra plan der, bare jeg som ikke klarer å se den.

En ting jeg har lurt på mange ganger er hvor bra sykkelforbundet, landslag og klubber snakker sammen. Hvor bra kjenner landslagsledelsen de kvinnelige syklistene i feltet? Hvor bra kjenner klubblag til sine muligeter? Jeg sitter igjen med et inntrykk av at alt dette kan bli bedre.

Frem til 2013 var jeg overbevist om at eneste vei ut var gjennom landslaget eller Hitec, jeg var derfor veldig glad og lettet da jeg fant en bakdør. Jeg skulle selvfølgelig ønsket det var noe enklere å komme seg ut, slippe å finne opp hjulet på nytt og ikke minst unngå å sitte alene om man blir skadet. Men, jeg hadde selvfølgelig gjort det igjen! Det gjør at man må spørre seg mange ganger om dette er noe man virkelig vil. Det gjør meg også tryggere på at den tilliten jeg nå har fått av Karl Lima gjennom Hitec er riktig, at jeg har gjort meg fortjent til muligheten og at jeg vil ta vare på den. Ingen tvil om at det er viktig for utviklingen å få tillit, bli sett og gitt sjansen. Jeg er enormt takknemlig for det!

Jeg håper virkelig utvikling av klubblag i samarbeid med landslag, og Hitec, fortsetter, at det åpner seg muligheter for flere å reise ut i trygge omgivelser. Norsk damesykling er i stadig utvikling, både i bredde og topp, og det er spennende å få være en del av det.

Anbefaler en tur innom bloggen til Emilie Moberg og hennes opplevelse av årets Ladies Tour of Norway. Rittet er en viktig utvikling for norsk damesykling. Det gir klubbryttere mulighet for å teste nivået og vurdere om dette er noe man ønsker være en del av. Vi får invitere verdens beste syklister til Norge og forhåpentligvis oppdager flere jenter den flotte idretten vår og velger å bli en del av den. Ikke minst er det bra for de som allerede satser høyt, all eksponeringen er viktig for å kunne drive videre, en mulighet til å få vise frem sponsorene som er så viktige for oss.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.