Blogg: Fra sykkelsetet til bilsetet - Sykkel
1728 Views

Blogg: Fra sykkelsetet til bilsetet

Desember 02, 2015
Skrevet av:

sykkel

Av: Svein-Erik Vold, sportsdirektør Team Joker

Etter åtte år hos Team Joker bestemte jeg meg midt 2012-sesongen å legge sykkelen på hylla for godt, og ta fatt på livet etter «sykkellivet». Det hadde vært store oppturer med laget og en del nedturer gjennom karrieren. Jeg satt ikke der og da igjen med en god følelse da jeg ikke hadde nådd alle mine mål, og når jeg da i tillegg så meg nødt til å avslutte midt i sesongen, var jeg ikke helt fornøyd. Samtidig hadde jeg oppnådd mye og erfaringene var mange. Med tiden gikk det vel egentlig opp for meg at jeg hadde oppnådd de fleste av mine mål, det var kun de siste årene jeg ikke klarte å utvikle meg slik jeg hadde håpet. I de siste tre år har jeg sittet i bilen bak under rittene og prøvd å sette meg inn i hvordan rittene utvikler seg og hvordan rytterne tenker. Utover det var det også mange nye ting å sette seg inn i som leder og den ansvarlige for laget når vi er ute på veien.

MER BLOGG: Reidar Borgersens første innlegg hos Sykkelmagasinet

Som syklist
Jeg gav alltid 100 prosent ut i fra forutsetningene, og det gjorde at jeg fikk sjansen år etter år i laget selv om jeg fysisk var meget ustabil. Uansett form og tilstand satt jeg foran i feltet så lenge det holdt. Posisjonering var en av mine største styrker, og den egenskapen brukte jeg til å få mest mulig ut av hvert ritt. Jeg var en vinner i yngre år til og med junior. Etter hvert som jeg ble eldre, slet jeg litt med utviklingen og endret meg mer og mer til å yte maksimalt for laget til en hver tid. Jeg elsket å se laget lykkes og la ned alt jeg kunne for at VI som lag skulle lykkes. Jeg fikk med meg mange gode lagresultater og noen få gode personlige resultater og utrolig mange minner i tiden som syklist i Team Joker. Samholdet, de tøffeste stundene og resultatene er fine minner å se tilbake på.

FWM_5520
Proff: Kristoffer Skjerping får noen trøstende ord fra Svein-Erik Vold og Reidar Borgersen under Arctic Race 2014. Foto: Frank W. Mo

Fokuset som syklist
Når man er midt i bobla som sykkelrytter ser man ofte ganske smalt på livet, og da spesielt i de yngre årene. Trene, sove, spise og koble av er oppskriften til de aller fleste. Fokuset går da på hvordan man skal til en hver tid fungere optimalt og utvikle seg optimalt. Noen ganger går det strålende og andre ganger blir man litt ambisiøs og gaper litt for høyt. Ekstra fokus på noe, tar vekk fokus fra noe annet. Det fører til at man er i sin egen boble som syklist. Skal en bli best må man klare å ha høyt fokus på det viktige til en hver tid. De fleste som driver med dette elsker å dyrke disse sidene og være inne i denne bobla. Det er jo på en måte et lite «ego-trip» å drive med toppidrett. Så hvordan er det da å plutselig slutte, for så å sitte på motsatt side av bordet?

Fra «bilsetet»
Det har vært spennende fra dag én å være sportsdirektør i Joker. Laget består kun av unge sjeler, og stort sett unge kropper ( Reidar er vant til å få høre det 😉 ). De aller fleste er ekstremt læringsvillige og vil opp og frem. Det skaper en bra gruppe som presser hverandre frem hele tiden, alle kan dele egne erfaringer og støtter hverandre. Som en del av apparatet i laget har vi da et godt utgangspunkt. Vi kan komme med innspill av og til for å sette saker i perspektiv. Det er kanskje utøverens største utfordring på grunn av det store fokuset på enkelte oppgaver/forbedringsområder. Uten tvil har det vært en fornøyelse siden jeg startet å jobbe med laget fra den andre siden av bordet!

Det man oppdager er vel hvor mye arbeid som ligger bak hver enkelt rytter. Hvor mange mennesker som faktisk er i sving (ikke bare ute på ritt), ofte fra morgen til sent på kvelden da den siste klesvasken går i tørketrommelen og hentes etter mathandelen og før frokost dagen etter. Det perfekte lufttrykket i dekkene hver gang, den deilige følelsen av å ha vært gjennom nok et løp uten tekniske problemer med hele laget, hele dagen. Det kommer ikke av seg selv, men det er en konstant profesjonell jobb som våre ryttere vet å sette pris på, men som man ikke forstår 100 prosent før man sitter på den andre siden av bordet. Det er fantastisk å jobbe med en slik organisasjon når alt går på skinner og alle gjør jobben sin til det ytterste. Rytterne merker kanskje ikke store forskjellen, men på helheten/laget merker man forskjellen. Rytterne skal ikke fokusere/føle på dette, derfor er det viktig at apparatet til en hver tid yter maksimalt. Det er på en måte en liten konkurranse mellom lagene der også som apparatet tar svært seriøst.

Sørg for at rytterne verdsetter jobben som blir gjort og at apparatet forstår hvor fokuset til rytterne ligger, så har man alt et fungerende samarbeid.

Så hvilken egenskap verdsetter jeg mest hos ryttere og støtteapparat?
Den dag i dag verdsetter jeg fortsatt sterkt ryttere som skaper gode vaner i posisjoneringen. Den informasjonen og den handlekraften man får ut av å sitte i god posisjon i de rittene vi kjører, er uvurderlig. Sitter man i tillegg sammen med laget i de mest kritiske delene av rittet trenger man ikke alltid å være så spektakulær taktisk. Da kan laget utrette noe på egenhånd og man forstår når ting utarter seg i offensiv retning av andre lag.

Når vi kommer til apparatet verdsetter jeg høyest ærlighet, ydmykhet og stolthet. Har man det i seg har man en konstant utvikling og er veldig egnet for å jobbe i et lag. Samarbeidet i apparatet er vel så viktig som spisskompetanse.

Gleder meg til å jobbe videre sammen med gjengen i Team Joker i 2016!

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.