This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Kristoffer Skjerping ga Sykkelmagasinet eksklusiv tilgang.
Alle foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
«Heeey, Borjaaaa».
Det høres helt ut av bussen når Skjerping går inn for å spørre sin spanske bussjåfør, Borja Rodriguez, om vi kan få lov til å ta en titt.
– Det er bare å komme, stikker han hodet ut av døra og smiler få sekunder senere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Han forsikrer om at dette ikke er den feteste bussen. Denne er litt eldre og kan ikke måle seg med den nyeste som bærer preg av litt mer luksus.
Det er ikke akkurat fengelstilstander som møter oss i det vi stikker hodet inn. Setene er satt opp parvis på tradisjonell måte, kledd i skinn.
– Her er min plass, da. Viktig med strøm, smiler Skjerping og viser en av få stikkontakter langs seteradene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I midtpartiet har laget funnet plass til et funksjonelt kjøkken med det man måtte trenge av mat og drikke.
– Og kaffe, da. Det er viktig, smiler Skjerping.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Lenger bak flankeres midtgangen av to dusjer på hver sin side.
– Man dusjer alltid her etter ritt, forteller han.
Dusjene er ikke veldig store, men av tilstrekkelig størrelse til å romme tynne syklister.
Helt bakerst er det en slags lounge med en myk benk langs den ene siden.
– Her legger man seg etter å ha vært på stålet, sier Skjerping og demonstrerer hvordan han har ligget har flere ganger for å samle krefter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
