mars 2023 - Page 2 of 2 - Sykkel

La inn varmeøkter og snudde døgnet – så kom kontrabeskjeden

Mads Leander Fredriksen

Alder: 20 år

Fra: Drammen

Ryttertype: Klatrer

Lag: Global 6 Pro Cycling Team

Lagets base: New Zealand

Satser fra: Drammen

Etter at han meldte overgang til Fana IL Sykkel, ble Mads Leander Fredriksen sendt på ritt i Ungarn med lagkameratene sine. Den sjansen benyttet 20-åringen fra Drammen godt.

Den målbevisste klatreren kom nemlig i snakk med opptil flere utenlandske kontinentallag, og – ettersom det ikke var noen større hindring enn å spasere rundt blant campere og følgebiler, passet han på å selge seg selv godt inn når han først hadde muligheten.

På vei ut av systemet hos NTG i Bærum, innså Fredriksen nemlig at Norge ikke var en blivende plass for en rytter med hans egenskaper.

– Da jeg var på et ritt i Ungarn kom jeg i kontakt med et annet lag fra New Zealand, Black Spoke. Jeg gikk bare bort og snakket med dem og holdt litt kontakt uten å gjøre noe stort ut av det. Jeg snakket også med noen andre lag. Da slutten av september/oktober kom, tok jeg kontakt med flere lag for å prøve å få en kontrakt på kontinentalnivået i år. Da sendte jeg en mail til blant andre Global 6 Cycling. Det er ikke noe de har fortalt meg, men jeg har en mistanke om kanskje Black Spoke og Global 6 har konferert litt sammen. Jeg tenker i hvert fall at det hjalp til med å få i stand kontrakten jeg har fått nå, sier han.

– Veldig internasjonalt lag

Han forteller at han jobbet mye opp mot nettverket sitt utover høsten. Det var dermed en svært lykkelig kar Sykkelmagasinet Gruppetto møtte i Drammen tidligere denne måneden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

Den 7. februar kom nemlig meldingen om at han hadde underskrevet for Global 6 Pro Cycling, en satsing bygget opp av James Mitri som ønsker å forene ryttere fra de seks kontinentene Eurasia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Antarktika og Australia.

– Global 6 er et veldig internasjonalt lag. De skal ha en rytter fra hvert av de seks kontinentene. Jeg er rytteren de ønsker å ha fra Norge. Det er et veldig ambisiøst lag med store fremtidsplaner med å komme seg opp i sykkelverden og bli et godt, internasjonalt lag.

Fredriksen får nå muligheten på lag med ryttere fra Brazil, Japan, Luxembourg, Frankrike, Sør-Afrika, New Zealand, Spania, Polen og Irland.

– Jo lengre og hardere, jo bedre

Norge har mye fjell og kuperte veier, men verken den norske rittkalenderen eller kalenderen de fleste lagene som også prøver seg i utlandet, ligger spesielt godt til rendyrkete klatrere. Det er også en av grunnene til Fredriksen ønsket å komme seg ut nå.

– Jeg er åpenbart en klatrer. Jo lengre og hardere det er, jo bedre føler jeg at jeg blir. Det er ofte sånn at på de lengste etappene og de hardeste rittene jeg føler at jeg har en større fordel enn mange har tidlig på etappene. Jeg er veldig utholdende og klarer å ligge på høy watt lenge uten å sprekke helt, men heller bli liggende å male.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GÅR EGNE VEIER: Mads Leander Fredriksen har fokus på de små detaljene for å få det meste ut av potensialet sitt. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Hvor vanskelig er det for en klatrer å vise seg fram i de norske rittene og i de rittene norske lag pleier å sykle? og hvor fornøyd er du da med at du klarte å lande en kontrakt omtrent på egenhånd?

– Det er jo litt derfor jeg har en kontrakt og det er litt av den store drivkraften til at jeg jobbet med det. Jeg følte at jeg ikke fikk vist fram potensialet jeg har i de lange klatringene i Norge. Du har selvsagt Tour te Fjells som er kjempebra, men utenom det følte jeg at jeg ikke fikk vist fram de beste egenskapene mine som rytter. Å komme på et lag der jeg kan kjøre de lengste bakkene og de skikkelig harde fjellene for min del er noe som er veldig bra. Ikke bare hvor bra jeg er nå, men også for å få fram potensialet mitt senere.

Hvordan blir nivået?

Sykkelmagasinet Gruppetto har den siste tiden satt fokus på den stadig økende rytterflukten fra norsk sykkelsport. Rytterne forteller selv at de ønsker seg bedre internasjonal matching, og mener den norske rittkalenderen blir for stusselig i et større perspektiv.

Men hvordan tenker de som kommer seg igjennom det internasjonale nåløyet. Kommer de selv til å gjøre retur til for eksempel norgescupen i løpet av sesongen?

– Foreløpig har ikke jeg noen klar plan om jeg skal det eller ikke. Dersom jeg og laget har en åpning for det, er jeg positivt til å gjøre det. Jeg tenker at det er viktig å bidra til den også slik at man opprettholder nivået også for rytterne som ikke er på kontinentallagene.

Bortkastet varmetrening og snudd døgnrytme

Fredriksen skulle for øvrig gjøre unna sesongdebuten i Malaysia, men så kom dukket det brått opp en kontrabeskjed:

– Det viste seg at arrangøren fikk litt problemer, og at rittet derfor ble flyttet til mai. Så akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg sesongåpner, sier han.

I forkant hadde 20-åringen gått grundig til verks. Han hadde lagt inn varmetrening i forkant og snudd døgnet. Alt viste seg å være bortkastet da arrangøren valgte å fremskyve datoen.

For et halvt år siden lurte han på om han kunne sykle igjen

– Jeg visste at jeg var i god form og slike ting. Men tre seirer på rappen og andreplass fra det første løpet, der jeg tapte spurten. Det har vært i overkant. Jeg har kjent på en god følelse gjennom vinteren, og det er en stund siden jeg har kjent på det. Endelig var kroppen tilbake etter at jeg har fått trent godt over tid, sier Daniel Årnes til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Det ligger mye motgang og visdom i de ordene der. For fem år siden gjorde Årnes som i helga: Han angrep fra spiss av feltet og holdt unna for den jagende bølingen hele veien inn under juniorutgaven av Flandern rundt.

Da var han 17 år gammel. I juni fyller han 23 år. Det er snart seks år siden, og i sykkelverdenen utgjør de årene en enorm forskjell:

– Hadde jeg vært førsteårs eller andreårs i U23-klassen, hadde folk vært på med en gang. Det er bare sånn det er. Det er slik det fungerer. For meg i realiteten at jeg sykler et par ritt i utlandet i året. Ellers blir det stort sett å konkurrere i Norge. Jeg føler meg ung selv, men føler samtidig kanskje at andre tenker at «han er ikke en gang innenfor U23-klassen lengre», og at lagene dermed setter enda høyere krav. Det er jo også forståelig, sier han.

«Catch me if you can»

Søndag gikk han solo inn til seier i Ichtegem i et ritt med kategorisering 1.12A. Det betyr at kontinentalryttere kunne starte, og at det dermed var bedre startfelt enn de to rittene gutten fra Sandnessjøen vant i Haringe og Templeuve dagene i forkant. Belgia er en av verdens aller beste sykkelnasjoner, og det er massevis av ritt man kan slenge seg med i. Det er aldri enkelt å vinne sykkelritt, og Årnes er i tillegg nødt til å gjøre det på den ’harde måten’:

Det var soloseirer alle tre, bekrefter Årnes overfor Sykkelmagasinet Gruppetto.

– På onsdag kjørte jeg av gårde i et brudd med en annen belgier og Øyvind Brekke Fløtten og Magnus Sørbø fra Ringerike. Jeg klarte å støte meg unna på den siste runden og holdt unna alene til mål. På lørdag var det seks stykker i bruddet og kjørte ifra med halvannen kilometer igjen. I går var det jeg og en annen (Kenneth Verstegen – EFC – L&R Van Mossel) som kjørte unna. Det var han som ble nummer to dagen i forveien og, så jeg visste han var en bra rytter. Han sa tidlig ifra at han ville være fornøyd med andreplassen, så det ble litt sånn at jeg tok de tyngste føringene i motvindspartiene og så hjalp han til der det gikk litt lettere. De sprakk opp bak også, så det var ingen som klarte å kjøre oss. Og han holdt sitt ord mot slutten, så det var helt greit det, forteller han.

Korona og sykdomsopphold

22-åringen fra Sandnessjøen har base i Koekelaere i West-Flandern, og han investerer nå i et månedslagt opphold for å sikre seg gode forberedelser inn mot den kommende sesongen.

At han skulle åpne 2023 såpass forrykende, var det ikke mange enn ham selv som kunne spå. Etter triumfen i Flandern rundt som junior, har karrieren til KCK-rytteren vært en lang berg- og dalbane-reise. I to sesonger slet han med en skade bak i låret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SEIER: Det har blitt tre av dem på fem dager for Daniel Årnes, som gjorde unna en uvanlig tung høstsesong – selv til ham å være. FOTO: Martine Verfaillie

På sensommeren i fjor pådro han seg korona-virus, noe som til slutt gjorde at kroppen gikk i fullt forsvarsmodus og han ble lagt inn på smittvernsavdelinga på Ahus.

– De trodde først det kunne dreie seg om apekopper, sier han.

– Det startet som et vanlig korona-forløp, og det kjentes ut som det var i ferd med å gå over. Så bråvåknet jeg en morgen og var helt hoven i leppa. Den vokste seg enda større og hadde store vannblemmer. Det klødde i øynene og jeg fikk utslett på kroppen.

Med førti graders kroppstemperatur ble han tatt med til legevakta og deretter sendt rett til akuttmottaket på Ahus:

– Det var rett og slett en immunreaksjon i etterkant av korona-sykdom. Vi har vel ikke helt kommet til bunns i det, men trolig er det kombinasjonen av at kroppen blir nedbrutt av all treningen og så kommer en kraftig motreaksjon selv om viruset egentlig var på vei ut av kroppen.

Årnes: – Var veldig i tvil

Først i desember var han tilbake i full trening, og gjorde nok noe med forventningene inn mot årets sesong.

– Jeg var veldig i tvil, og tenkte vel at starten av sesongen alt var kjørt. Jeg innså at dette kom til å ta en del tid. Alt var tungt. Bare å reise seg fra senga og stå opp var tungt. I starten var det ekstremt vondt, og jeg fikk i meg intravenøs næring fordi jeg ikke orket å spise noe. Du er så sliten av du ikke får sove og det er bare vondt. Men så kommer du deg igjennom dag for dag og håper at det snart skal bli litt bedre. Etter hvert merket jeg at kroppen jobbet i riktig retning. Da jeg ble skrevet ut og kunne reise hjem, var det godt bare å sitte og se på TV. Det er sånn små ting man glemmer litt av. I den perioden tenkte jeg veldig lite på sykling. Jeg visste jo egentlig ikke om kunne fortsette karrieren min.

Han tror det faktum at han faktisk klarte å holde seg i ro i den perioden, er noe han høster frukter av nå.

– Jeg måtte rett og slett bruke litt tid på å se hvordan kroppen reagerte, ellers hadde jeg blitt helt knekt. Men jeg tror det bidra til å gjøre meg enda mer sulten. Jeg hadde ekstremt lyst til å komme tilbake igjen, men jeg måtte ta det steg for steg. I starten gikk jeg turer med hunden vår. Det var en periode der jeg jobbet mye med det mentale, og da jeg endelig kunne begynne å trene igjen var hodet på rett plass, forteller han.

Håper å vekke interessen

Sammen med to kompiser skal ha nå bli værende i Koekelaere til KCK kommer ned til sitt andre treningsopphold i Belgia for året. Totalt blir han værende i fire uker. Deretter er målet å vise seg fram i de få mulighetene som er for en overårig rytter på den norske rittkalenderen.

– Hovedmålet mitt nå er den norske UCI-åpningen på Ringerike, og så får man egentlig bare se hvilke muligheter som dukker opp etter det, sier han.

– Vi har en del norske ryttere som sykler for belgiske klubblag etter hvert. Er det en mulig løsning for din del etter at du har åpnet året såpass bra?

– Målet mitt var å komme ned her og gjøre mitt til at folk følger litt med på meg utover, og i hvert fall har navnet mitt på tunga. Å vinne tre løp på rad er ikke enkelt, i hvert fall ikke på den måten jeg gjorde det på. Samtidig vet man at man må prestere i de litt større løpene som kommer senere. Det er nøkkelen til å få sjansen på et enda høyere nivå. Jeg vet det prates litt rundt omkring allerede, og håper jo jeg får sjansen til å vise hva man er god for. Om det blir for et belgisk lag eller noen annet får man bare se på. Det må være noe som føles riktig. Jeg har lagt en plan med KCK, og så får jeg gjøre det beste ut av det rittprogrammet vi har hjemme i Norge, sier han.

Er nødt til å velge

Hjemme i Kristiansand trener han innimellom med Stian Fredheim og Søren Wærenskjold i Uno-X Pro Cycling Team. De to sørlendingene lever i en helt annen verden enn Årnes, og får ekstremt god matching både i treningshverdagen – men spesielt via et internasjonalt rittprogram.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOE FOLK RUNDT SEG: Daniel Årnes takker familien, treneren og KCK for at han igjen er tilbake på akseptabelt nivå. FOTO: Martine Verfaillie

Rammebetingelsene gjør at Årnes er nødt til å velge bort enkelte deler av sesongen for å gjøre det spesielt godt der det gjelder – slik han blant annet fikk til under NM-tempoen i Evje for halvannet år siden. I den grad sjokk kanskje brukes litt ofte innenfor sportsjournalistikken, var det kanskje passende da han klokken inn kun fire sekunder bak NM-bronsen til Andreas Leknessund. Senere det året fikk han også sykle U23-VM i tempo sammen med Wærenskjold.

– Det var en av de gangene jeg måtte ta et valg. Jeg visste at jeg ikke kom til å kjøre nok ritt til å bygge form i løpet av sesongen, så jeg fant ut at der jeg kunne få til noe var på tempo, så da trente jeg mye på det. Jeg skulle jo ønske at det gikk bedre i VM (Årnes kom på 36.-plass, vår anm.), men grunnlaget var ikke helt der for å takle det slik som Søren gjorde. Han er selvsagt en bedre rytter enn meg, men han har også grunnformen i bunnen hele sesongen, mens jeg svinger mye mer i prestasjonene, sier han.

– Hvor lenge kan du holde på å satse slik ut av egen lomme i samarbeid med KCK?

– Man må nok bare kjenne litt på det selv. Har du ikke motivasjon til å reise ned til Belgia en måned og gjøre jobben som kreves, må man heller tenke på å finne på noe annet. Man lever bare én gang, og jeg tenker at jobb og studier kan man alltids begynne på senere og gi seg bare fordi man føler at man må det. Så lenge man får det til å gå rundt, er det bare å gyve løs, mener han.

I midten av mars 2023 er i hvert fall Daniel Årnes fornøyd med at han fremdeles er landeveissyklist:

– Jeg kunne ha gitt opp mange ganger i løpet av de siste årene om jeg ikke hadde vært skikkelig motivert og virkelig ville dette. Det må bety noe det også, avslutter Årnes.

Marius tok 20 seirer i 2022 – nå venter drømmesjansen

Marius Innhaug Dahl
Alder: 16 år
Fra: Tønsberg
Lag: AG2R Citroën U19 Team
Ryttertype: Spurter
Lagets base: Voiron, Frankrike
Satser fra: Tønsberg/WANG

Med bakgrunn fra vinteridrett, først og fremst skøyteløp men også fra langrennssporet, er det vel passende at Marius Innhaug Dahl fikk tidligere skøyteløper Reidar Borgersen som sin trener hos WANG Toppidrett i Tønsberg.

– Han har jo gjort veldig mye bra resultater og er veldig lovende. En allsidig gutt. Han har gått litt på skøyter og, sier Borgersen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Hva tenker du om at han kaster seg ut i AG2R-systemet som 16-åring?

– Uten å vite noe særlig om juniorlaget til AG2R, så tror jeg det er en god mulighet for ham. Og så skal vi rundt ham her hjemme (klubb/skole) sammen med AG2R bidra til at han får den matchinga han trenger for å utvikle seg i årene som kommer.

Lagt merke til av fransk storlag

16-åringen har 44:44 i personlig rekord på 500 meter, men utover blir det nok mindre snakk om siste indre og istid for vestfoldingen. Etter at han begynte å plukke med seg resultater tidlig i sesongen, tok det ikke langt tid før interessen fra utlandet meldte seg.

– Det gikk egentlig ganske fort. Jeg fikk en melding fra laget via Instagram underveis i U6 Cycle Tour. De hadde sett på profilen min og sett at jeg gjorde det ganske bra både i løpet av våren og sommeren. Jeg fikk forespørsel om vi kunne ta en prat, deretter hadde vi en videosamtale der de viste fram litt hvordan de holdt på og satsingen var bygget opp, forteller Marius Innhaug Dahl til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Med tanke på hans unge alder er det pappa Carl-Erik som bistår ham i forhandlinger med interesserte lag. Alt i fjor høst var han med det franske laget på samling i Alpene og har i år gjort unna treningsleir i Spania.

– Hva endrer seg mest for deg etter at du har skrevet under en avtale med Ag2r Citroën U19?

– Det største betydningen er at jeg får kjøre mer ritt i utlandet. Jeg får rett og slett bedre matching og mer erfaring fra utlandet. Jeg kommer til å delta på samlinger i regi av laget både om vinteren og om sommeren. Og så går jeg første året på WANG Toppidrett med Reidar Borgersen og Atle Pedersen som trenere, sier han.

Se video fra samlinga til Ag2r Citroën U19 her:

20 seirer i 2022!

Ag2r har sin base i Voiron der service course med alt av utstyr blir lagret. Innhaug Dahl kommer ikke til å tilbringe spesielt mye tid der, men vil hovedsakelig bo og trene hjemme i Tønsberg når han ikke er opptatt med ritt eller samlinger.

I Tønsberg CK er en han del av et miljø som blant annet har sendt Jon Rye-Johnsen til CC Etupes og duoen Anton Stensby og Cedrik Bakke Christophersen til Team Coop-Repsol den siste tiden. Marius har selskap av tvillingbroren Sander i klubben, og i tillegg har Andreas Flaaten kjørt inn gode resultater i gutteklassen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKØYTEBAKGRUNN: Som trener Reidar Borgersen, har Marius Innhaug Dahl tatt steget over fra skøyteisen til sykkelsporten.

– Jeg og Andreas konkurrerer mye. Vi er gode kompiser og bor rett ved hverandre. Han kjører bra, men det er ikke alltid han har fått full uttelling for arbeidet han har lagt ned, sier Innhaug Dahl.

Selv fikk han en gullkantet sesong i fjor. Totalt stoppet seierskontoen fra 20, og han vant blant annet kongeetappen under Youth Tour i Roskilde etter å ha kjørt solo de siste fire milene. Han er best kjent for spurtferdighetene sine, noe som også forklarer hvorfor han vinner såpass mange ritt:

– Fjorårssesongen var over all forventning, egentlig. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gjøre det så bra. Det er høy nivå på rittene i Danmark, så jeg er godt fornøyd resultatene fra blant annet Roskilde Youth Tour og Randers Bike Week.

Han ble i tillegg ungdomsmester i tempo og tok sølv på fellesstarten. I løpet av året vant han blant annet også Grenland Petit Prix, U6 Cycle Tour og Rogaland 3 etappers.

Reality check i Alpene

Innhaug Dahl har en offensiv innstilling på sykkelen, men har også en avslutning han kan stole på mot slutten. Han innrømmer at møtet med de franske Alpene i fjor høst kanskje ikke ble helt slik han hadde sett for seg:

– Nei, jeg liker jo å si at jeg kan gjøre det meste, men jeg sliter litt mer nå bakkene blir ti-femten-tjue minutter lange. Jeg fikk meg en liten reality-check i Alpene, for å si det sånn.

– Vi i Sykkelmagasinet Gruppetto har valgt å fokusere på at det er så mange unge ryttere som ser ut til å ønske seg bort fra norsk sykkelsport, og heller prøve lykken i utlandet. Hva tenker du om en slik utvikling?

– Jeg kan bare snakke for min egen del. Jeg er såpass ung fremdeles at jeg egentlig bare har landslaget som gir meg muligheten til å sykle UCI-ritt. Nå får jeg mye mer erfaring enn andre ryttere på min alder. Det tror jeg vil gjøre det lettere for meg. Jeg har valgt å kaste meg ut i det, i stedet for å forholde meg til kun å sykle for Tønsberg eller eventuelt juniorlandslaget. Jeg vil tro noen av rytterne som er første års senior tenker litt det samme: Kun å konkurrere i Norgescupen er ikke bra nok. Sykkelsporten utvikler seg veldig på det punktet her. Før slo man nok igjennom da man var litt eldre, men jeg er helt sikker på at nivået er høyere nå enn det var for noen år siden, sier Innhaug Dahl.

– Er det også noe med at resultatene dine blir mer lagt merke til om det foregår utenfor Norges grenser?

– Jeg tror nok det. Jeg tror ikke storlagene nødvendigvis får med seg hva du presterer hjemme i norgescupen. Så da er fort Nations Cup utstillingsvinduet. Dersom du ikke hevder deg der, tror jeg det skal veldig mye til før noen ender opp med å signere deg.

– Hvordan ser framtidsdrømmen din ut?

– Først dreier det seg om å hevde seg bra som junior internasjonalt. Deretter å komme seg inn på et utviklingslag. Jeg tror det er tøft å gå rett ut i WorldTour som eliterytter, så planen er først og hevde seg og deretter komme inn på et godt lag slik at man takler overgangen fra U23 til senior på en god måte. I løpet av karrieren har jeg veldig lyst til å gjøre det bra i enten Flandern rundt eller Paris-Roubaix, og VM selvsagt.

Nordmann på podiet i prestisjetungt grusritt

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Grusserien Belgian Waffle Ride består av syv ritt i året, der rytteren som skraper sammen mest poeng underveis vil stikke av med The Quadrupel Crown.

I helga startet rittrekken opp med Waffle Ride i Arizona. Åpningen ble vunnet av Keegan Swenson foran Christopher Blevins og norske Torbjørn André Røed.

Røed er opprinnelig Asker-gutt, og de siste sesongene kombinert sykkelsatsing med studier ved Colorado Mesa der han avsluttet en bachelorgrad som dataingeniør i fjor. Da syklet han for Yoeleo TestTeam, men er i år tilbake hos Above and Beyond Cancer Cycling Team.

– Jeg har konkurrert i college-konkurransene ved siden av hovedsatsingen internasjonalt, men har gjort det for å kombinere sykling og studier på en bedre måte. Jeg konkurrerte i landevei, bane og terreng, der jeg vant fem titler og tre individuelle College National Championships, forteller han.

Røed: – Veldig kult

I år har han bestemt seg for å satse for å gire opp satsinga på gravel ytterligere. Noe også ABC Cycling støtter opp om.

Starten gikk egentlig over all forventing, da det ikke akkurat står på kvaliteten blant deltakerne i det populære, amerikanske gruskonseptet. Keegan Swenson har blitt amerikansk mester i terrenget flere ganger. Han ble nummer to i Unbound Gravel og vant Lifetime Grand Prix sammenlagt (den største grusserien i USA).

Her finner du resultatene fra Belgian Waffle Ride, Arizona!

Christopher Blevin har vunnet to verdenscupritt i terrenget, og ble verdensmester i shorttrack for to år tilbake. Han har også blitt tredjemann i Cape Epic.

– Det var veldig kult å få til en pallplass på første grusritt mot så sterke ryttere. Belgian Waffle Rider er et stort ritt og jeg tror det var rittet med best deltakelse de noen gang har hatt. Det var veldig gøy å sitte med de mer meritterte guttene, sier Røed til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Etappeseier fra Tour of the Gila

25-åringen fra Asker begynner å bygge opp et navn på den amerikanske sykkelscenen, og innrømmer at håpet er at han på sikt kan etablere seg også på den europeiske scenen.

I fjor fikk han en del oppmerksomhet etter en etappeseier under Tour of de Gila. Han varsler at han kommer hjem til Norge i juni for å sykle NM i Sandnes, men at hovedfokuset hans også i år vil være på de amerikanske rittene.

– Jeg skal kjøre de store etapperittene her borte; Redlands Bicycle Classic, Tour of the Gila og Joe Martin. Det blir også muligens en tur til Europa med laget utover sommeren, sier han.

Og så blir det mer grus. Mye mer grus!

– Ja, det var planen å satse mer på grus i år, da det er noe jeg tror vil passe meg bra, sier han.

– Vi så at det begynte å bli ganske lite ritt her hjemme

Simen Evertsen-Hegreberg

Alder: 18 år

Fra: Stavanger

Ryttertype: Allrounder

Lag: Team KTM-Tirol Cycling Team

Lagets base: Innsbruck, Østerrike

Satser fra: Stavanger

Han er bare 18 år gammel, men Simen Evertsen-Hegreberg har alt kjørt på seg en hel del internasjonal matching og rutine etter å ha syklet for EFC L&R-AGS og Canguru QTS-Air College Cycling Team i Belgia de siste to årene.

Da i kombinasjon med trening med Stavanger SK Junior og skolegang ved St. Svithun i hjembyen.

Evertsen-Hegreberg hadde en spesielt skarp start på 2022-sesongen. Han sto på podiet under Omloop Van Yerseke (3.-plass), Nokere Koerse (2.-plass) og vant De Klijte-Heuvelland i Nederland.

– I etterkant av det var det en del agentselskaper på tråden, og jeg bestemte meg for å inngå et samarbeid med Team VISION fra Tyskland. De hadde allerede et godt forhold til Team KTM-Tirol Cycling Team, da de hadde sendt en annen rytter dit, forteller Evertsen-Hegreberg til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Etternavn som forplikter

Som etternavnet hans indikerer, er han tett knyttet til sykkelmiljøet i Stavanger. Pappa Morten og onkel Roy har begge brakt Hegreberg-navnet ut på den internasjonale sykkelscenen. Ettersom onkel Roy i fjor høst hanket Repsol-sponsoratet inn til byens sykkellag, var det kanskje mange som ventet at Simen skulle gå samme vei. Slik gikk det imidlertid ikke.

Selv forklarer han utviklingen slik:

– Vi har jo selvsagt gode kontakter inn mot Coop-Repsol, men. Det startet egentlig for halvannet år tilbake. Vi så at det begynte å bli ganske lite ritt her hjemme i Norge, og så på litt andre muligheter. Pappa har en del kontakter i utlandet, og det endte med at jeg syklet for Canguru QTS-Air College Cycling Team ut fjorårssesongen. I løpet av august til slutten av oktober syklet jeg 20 ritt, så det var veldig bra, forteller han.

Etter hvert som Team VISION sjekket ut interessen for å signere en ung rytter med gode resultater fra blant annet klassikerne, begynte KTM-Tirol Cycling Team å peke seg ut. I flere år har den juniorsatsingen Team Auto Eder forsynt BORA-hansgrohe med ryttere spesielt det tyske og østerrikske markedet.

Kontakter inn i BORA-systemet

Steget fra junior og rett opp i WorldTour er relativt stort, så i 2023 skal tyske Lotto Kern Haus og KTM-Tirol Cycling Team utvikle U23-ryttere videre til proffsatsingen. Det var en modell både far og sønn Hegreberg syntes så veldig spennende ut.

– Jeg ser på det utelukkende som noe positivt, selv om ingenting er skrevet i stein (om veien videre). I fjor var det noen ryttere som tok steget fra Tirol og opp til profflaget, sier Evertsen-Hegreberg og tenker på Florian Lipowitz.

– Var det flere lag dere holdt dialog med underveis?

– Ja, det var det, men i løpet av sommeren snakket vi mest med Tirol. Vi tok en avgjørelse og mottok et tilbud fra dem. Det var kjekt å ha den tryggheten om at jeg et lag å sykle for neste år, sier han.

Én av ni nykommere

Nordmannen ankommer det østerrikske satsingen sammen med blant annet to meget spennende Østerrikere som har meldt overgang fra Trinity Racing: Marco Schrettl og Alexander Hajek. Totalt er det ni nykommere i laget. Brorparten er fra Østerrike, men det er også innslag fra Storbritannia, Tyskland og Slovenia.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INTERNASJONALT: Ni av rytterne er fra Østerrike, men det er også innslag fra Slovenia, Storbritannia og Tyskland hos den nye arbeidsgiveren til Simen Evertsen-Hegreberg. FOTO: Franz Oss/KTM-Tirol Cycling Team

– Dette er jo et lag som drives fra Østerrike og har sin base i Innsbruck, endrer det noe spesielt for deg i hverdagen at du er tilknyttet dem?

– Nei, vi fant vel egentlig ut at det enkleste ville være å bo hjemme i Stavanger. Jeg går jo fortsatt det tredje året på videregående her, og vurderer å splitte det siste året og ta det i løpet av to år. Det er et fint miljø med proffene her også, så man har alltid noen å dra ut på trening med. De andre rytterne på KTM-laget er også spredt litt rundt omkring.

– Språk kan jo være en utfordring i en utenlandsk satsing; hvordan står det til med tyskferdighetene dine?

– Jeg er jo faktisk født i Tyskland og bodde der de første fem årene av livet mitt. Mamma studerte der, mens pappa fartet litt rundt omkring på grunn av syklinga. Så jeg kan forstå mye av det, og har jo også plukket opp litt språk i Belgia, forteller han.

Imponerende rittprogram

Den kanskje største gevinsten av å ta steget ut tidlig, har Evertsen-Hegreberg fått igjen for i kraft av internasjonal matching. I fjor syklet han blant annet Kuurne-Brussel-Kuurne, Nokere Koerse, Gent-Wevelgem, E3 Saxo Bank Classic, Paris-Roubaix, Flandern rundt, Valromey Tour, Keizer des Juniores og La Philippe Gilbert Juniors, i tillegg til Fredsrittet og LVM Saarland Trofeo med juniorlandslaget.

– Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg har vel egentlig vært innom alle de største klassikerne på juniornivå og en del av de største etapperittene. Det har så klart vært mye ritt i Belgia, men jeg har også fått prøve meg i Frankrike, Nederland, Tsjekkia og Tyskland, påpeker han.

Siden dette intervjuet ble gjort, har Simen Evertsen-Hegreberg vært på samling i Italia, tatt en snartur innom service course i Innsbruck og sesongdebutert for laget sitt under Trofej Porec og Trofej Umag i Kroatia.

Det sto kanskje skrevet i stjernene at det var syklist han skulle ende opp som, men før vi avsluttet samtalen tilbake i januar, røpet han at idrettsbakgrunnen hans faktisk er ganske sammensatt:

– Det var ikke fastsatt at jeg skulle bli syklist, men etter hvert ble det en litt naturlig overgang. Jeg tok vel egentlig ikke det endelige valget før jeg var 16 år. Da opplevde jeg å bli dobbelt norsk mester og fikk bekreftet at jeg hadde gode muligheter på dette området. Før det har jeg egentlig holdt på mye med både fotball og squash. Jeg synes det har vært kjent å holde på med litt forskjellige ting og pappa har hele tiden hatt tro på at allsidighet i oppveksten bare vi slå positivt ut, avslutter han.

 

 

Takket nei Coop-Repsol – reiste utenlands

Navn: Martin Tjøtta
Alder: 21 år
Fra: Bærum
Ryttertype: Klatrer/puncheur
Lag: Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme
Satser fra: Bourg, Frankrike
Lagets base: Bourg

Martin Tjøtta vant Sundvolden Grand Prix i fjor og plasserte seg helt opp på 4.-plass ”proffenes” fellesstart under NM i Levanger. Det holdt ikke til å gjøre ham aktuell for Uno-X Pro Cycling Team.

– Det var en veldig god sesong i fjor. Jeg var litt sterkere enn året i forveien og kunne spille finalene litt bedre. Jeg håper å ta med meg det kommende sesong og ta nivået. Målet er å prestere godt, og kanskje enda litt bedre, sier Tjøtta.

– Fjerdeplassen fra NM peker seg litt ut på den lista der. Hvordan var den opplevelsen?

– Det var en stor opplevelse. Jeg følte meg bra mot slutten og hang godt med i bakkene. Jeg klarte å posisjonere meg og time spurten godt. Det ble vel så godt som det kunne bli. Jeg vil ikke tro at jeg kunne ha slått noen av dem på podiet i en spurt, sier han og tenker på Rasmus Tiller, Alexander Kristoff og Edvald Boasson-Hagen.

Tross en solid 2022-sesong viste det seg at det var prestasjoner tidlig på året i Frankrike som fungerte som en døråpner til utlandet.

– Da jeg vant Circuit de Saône et Loire hadde Bourg-en-Bresse nummer to og tre i sammendraget. Så jeg endte opp med å kjempe med dem om seieren. Jeg tror nok det var ganske mange i det laget som trodde at jeg kom til å bli proff, og dermed tenkte de ikke tanken på at de skulle hente meg. Mot slutten av året tok de kontakt da de så at jeg ikke hadde kommet meg videre. De fortalte hva de hadde å tilby og lurte på om jeg var interessert, sier Tjøtta.

Takket nei til Coop

21-åringen fra Bærum hadde også konkret interesse fra Team Coop-Repsol. Etter å ha tenkt seg litt om falt han likevel ned på at han kunne ha godt av et lite oppbrudd med hverdagen.

Det til tross for at sjefen hans fra Ringerike SK, Sverre Dyngeland Vik, også meldte overgang til den Stavanger-baserte satsinga:

– Jeg følte at jeg trengte noe nytt og komme meg til et annet miljø. I et fransk lag ser jeg mulighetene for å gå til et fransk profflag som enda større. Det er også flere profflag i Frankrike enn det er i Norge. Jeg har vært lenge i Norge, og prestert greit i mange av rittene på den nasjonale kalenderen. Jeg føler likevel ikke det kom så mye ut av det. Derfor har jeg valgt å ta steget ut til utlandet. Det passer på det stadiet i karrieren jeg er nå. Jeg får kjøre litt større ritt og mer kuperte ritt.

Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme fokuserer nemlig mest på ritt for klatrere. Det harmonerer godt med Tjøttas eget ønske om å bryne seg på lengre klatringer i Alpene, i tillegg har han et øye fokusert mot sommerens klatrefest for U23-rytterne i Aosta-dalen.

– Jeg er vel en slags klatretype. Ganske lett, men heller ikke så veldig god i de lengste bakkene. Kanskje bikker jeg litt mer over mot en puncheur. Mange bakker som kommer rett etter hverandre, men som ikke er for lange. Det har fungert greit i året som var. Jeg vet at jeg kan gjøre det bra i spurten mot en gruppe med andre klatrere. Jeg pleier å løse posisjoneringen og timingen i spurtene godt.

Med andre ord er ritt som er typiske for Ardennene noe som bør passe 21-åringen godt:

– Jeg gleder meg til å få et rittprogram med enda mer fokus mot kuperte løyper. Det blir flere ritt i kupert terreng med Bourg-en-Bresse, og det passer meg bra, sier han.

– Noen spesielle ritt som peker seg ut alt nå?

– Jeg håper å vise meg fram i sesongåpningen og prestere tidlig i noen av de franske rittene. Det er lett å tiltrekke seg litt oppmerksomhet da. Utover sesongen er det ritt som Alpes Isère Tour, Tour de Maribel, Fredsrittet, Valle d’Aosta og slike ting. Saone et Loire og (Tour du Pays de) Montbéliard blant de franske rittene.

Fikk muligheten under Paris-Tours

I fjor ble Tjøtta invitert ned til Frankrike for å sykle U23-utgaven av Paris-Tours med laget. Det var etter at av at han veltet ut av Tour de l’Avenir og kuttet over en sene i langfingeren. Han mener skaden gjorde det enda vanskeligere for ham å vise seg en proffkontrakt verdig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NYE FARGER: Martin Tjøtta fikk muligheten til å vise seg fram for Bourg-en-Bresse under Paris-Tours i fjor. Det endte opp med at han skrev kontrakt med den franske satsingen.

– Jeg kunne kanskje ha håpet på en proffsjanse, men jeg veltet ut av l’Avenir og kunne ikke kjøre VM. Flere av de største mulighetene endte dermed opp med å glippe, i tillegg hadde jeg ikke noe skikkelig toppresultat i utlandet.

En ekstra motivasjon i Bourg-en-Bresse er at de har gode kontakter inn i Arkéa-Samsic-systemet. Tjøtta har alt fått lovnader om at det franske profflaget vil ”følge opp” karrieren hans neste år, og har vært alt deltatt på sin første samling i regi av laget.

– Jeg vet ikke helt hva som ligger i den lovnaden (om at de skal følge ham opp), men jeg tenker uansett at er greit å knytte til seg kontakter i andre, franske lag.

Språk, høflighet og middag

I forbindelsen med satsinga, har Tjøtta flyttet ned til Bourg, en times kjøring nordøst for storbyen Lyon.

På spørsmål om hvilke utfordringer som knytter seg til å ta steget til utlandet, svarer han følgende:

– Jeg følger det viktigste er å lære seg språket. Jeg bor sammen med en brite som også kan fransk, så han kan oversette mye av det for meg. Jeg tror også det er viktig å tilpasse seg kulturen. Inntrykket mitt er at de gjør ting litt annerledes enn oss?

– På hvilken måte?

– Jeg opplever franskmenn som mye høfligere enn oss. De er kanskje ikke så direkte i måten de henvender seg til hverandre på som vi er i Norge. To andre forskjeller er at de trener på en litt annen måte og at de spiser på andre tidspunkter enn oss.

– Hvor sent kommer middagen på bordet?

– De har gjerne en senere og litt lengre lunsj enn jeg er vant til, og når jeg er på samling er det middag halv ni på kvelden. Det er greit mye senere enn hva jeg er vant til, så når jeg er hjemme lager jeg middag når det passer meg i stedet.

– Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge

Navn: Trym Holther
Alder: 19 år
Fra: Askim i Østfold
Ryttertype: Tempo/allround
Lag: GW Shimano-Sidermec
Lagets base: Medellin, Colombia
Satser fra: Oslo

Trym Holther skiller seg litt ut på denne lista fordi han faktisk var sykkelproff allerede i 2022. Den da 18 år gamle gutten fra Askim i Østfold hoppet nemlig rett ut i det, da drømmetilbudet fra Drone Hopper-Androni Giocattoli dukket opp.

Siden har imidlertid Gianni Savios mannskap gått på en økonomisk kattepine, og denne sesongen er satsinga nedjustert til kontinentalnivå. Det ble en tålmodighetsprøve for rytterne i fjor høst, og desembersamlinga ble aldri noe av. For å forberede seg til årets sesong, har Oslo-gutten hatt to opphold i Spania i privat regi.

Han tror likevel ikke at laget kommer til å slite når det kommer til det sportslige opplegget denne sesongen.

– Rittprogrammet i år ser nesten enda bedre ut i år, kommenterer han på spørsmål om nedgraderingen endrer mye på det rent sportslige.

To italienere og masse kolombianere

I fjor fikk han blant annet sjansen under Tour of Hungary og Tour de Langkawi. Med italiensk base ble også laget invitert til Il Lombardia, Tre Valli Varesine, Strade Bianche, Tour of the Alps og Giro d’Italia.

Som neo-proff ble nordmannen spart for noen av de mest krevende oppdragene. Underveis i sesongen passet han også på å få med seg de fleste rittene i Norgescupen.

Foruten ham og italienerne Gabriele Benedetti og Alessandro Bisolti, består resten av unge kolombianere. Unntaket er 28 år gamle Jhonatan Restrepo (som syklet for Katusha tidligere i karrieren) og 27 år gamle Miguel Florez, som i fjor var knyttet til entouraget rundt Nairo Quintana i Arkéa-Samsic.

– Jeg synes det var litt kult at jeg fikk være med videre. Det er kanskje fem ryttere igjen fra fjorårsstallen, og totalt er 15 denne sesongen, sier han.

Basen til laget er også flyttet til Medellin – uten at det har noen stor praktisk betydning for Holther som bor i Oslo som før.

Tøff start

Det var blant annet et suverent gull i junior-NM på tempo som åpnet veien til utlandet for tenåringen. Da var han fremdeles ikke ferdig med studiene hos NTG i Bærum.

De fleste kunne nok ha advart han om at steget til et internasjonalt ProTeam ville være stort, og Holther vil også være den første som gir dem rett i det.

– Ja, det var tøft på starten i fjor. Det var også litt som forventet. Det var ikke noe press på meg fra laget. I stedet skulle jeg prøve å lære meg hvordan ting fungerte. Mot slutten følte jeg at jeg tok nivået ganske bra, og kunne hjelpe laget ganske mye, egentlig. At jeg får bli med videre, viser jo at de var fornøyde med bidraget mitt, sier han.

Avtalen med GW Shimano-Sidermec strekker seg ut årets sesong.

Skolen ble skadelidende

Skolearbeidet er en annen ting som har måttet lide når man satser som syklist på fulltid. Han forteller at han dagen før matte-tentamen i mai kom fram til at han egentlig ikke hadde gjort noe særlig matte siden desember.

– Jeg gikk jo fortsatt på videregående, og var nødt til å gjøre ferdig det. Men det var vanskelig å kombinere det. Jeg fikk litt ekstra tid inn mot tentamen mot slutten av året, og besto alle fag. Så det er greit. Syklingen var jo nødt til å gå først, så da fant jeg heller ut av fokus skulle gå mot det og å lære seg språk. Så får jeg heller ta opp fagene jeg ikke er fornøyd med senere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BYTTER MERKE: I fjor syklet Trym Holther og Drone Hopper-Adroni Giacattoli rundt på Bottecchia, men i år er det GW Bicycles som leverer utstyret.

Det er stort sett italiensk det har gått i innafor Savios mannskap, og slik vil det trolig fortsette – ettersom store deler av støtteapparatet fremdeles er italienere. Nå er det jo også sånn at italienere og spansktalende kolombianere har en godt utviklet forståelse av hverandre, så om Holther først får grep på italiensken, vil jo da heller ikke spansken langt utenfor rekkevidde.

– Jeg lærte meg litt italiensk i fjor og forstår mye av det som blir sagt. Blant annet hva som sies på radioen, og da er det greit å skjønne om man skal til høyre, til venstre eller rett fram i neste kryss. Det er ikke like mange nasjonaliteter på laget denne sesongen, men jeg kjenner de to italienerne fra i fjor.

– Hvordan vil du oppsummere fjoråret ditt?

– Det var et kjempemorsomt år. Når man blir kastet ut på dypt vann må man bare lære å svømme. Jeg har lært veldig mye sykkelmessig, men også på andre områder, sier han.

– Det ser ut som det er en trend i Norge at flere velger å ta steget ut tidlig; er det noe du kan anbefale dem?

– Ja, jeg vil jo egentlig det. Det jeg har plukket opp fra media i Norge, er kanskje at det er litt negativitet rundt å kaste seg ut i det og at man helst ønsker å holde oss igjen i Norge. Mine egne erfaringer er veldig bra, egentlig. Jeg synes det bare er positivt å komme seg til utlandet, sier han.

Strategisk satsing på tempo

Det er et faktum at det kun gjenstår to kontinentallag i hjemlandet, gjør kampen om å stikke av med én av de ledige plassene knallhard.

– Satser man fra Norge, er det egentlig bare Uno-X eller Team Coop som gjør at du når videre ut. Det er bra å komme seg inn der, men de har ikke plass til alle de norske rytterne. Vi trenger strengt tatt litt flere sykkellag i Norge, i hvert fall nå som nivået er så bra. Det er fryktelig mange gode, norske klubbryttere som kunne ha trengt å sykle på et høyere nivå.

Hittil i karrieren kjenner vi Westgaard Holther best som en temporytter, men nå avslører han at det lå en viss strategi bak den satsinga.

– Det er riktig at vi satset mye på tempo da jeg var sisteårsjunior, men det var også fordi sjansene var gode der for å gjøre det godt i VM og andre mesterskap. Jeg føler ikke tempo er det området jeg må forbedre meg på nå. I stedet har vi fokusert på alt det andre for å gjøre meg mer komplett. Det synes jeg egentlig at jeg har fått til ganske bra, og jeg har gode forhåpninger til kommende sesong.

I 2023 vil han fortsette samarbeidet med Gunnar Dinsch på trenersiden. Det har pågått siden han begynte på NTG i Bærum for noen år tilbake.

– Veien videre er ikke lang om du presterer her

I denne artikkelserien setter Sykkelmagasinet Gruppetto fokus på det stadig økende antall av norske syklister som velger å satse fra utlandet. Her finner du hele oversikten.

Navn: Jon Rye-Johnsen
Alder: 19 år
Fra: Larvik (Tjodalyng)
Ryttertype: Spurter
Lag: CC Etupes
Lagets base: Montbéliard, Frankrike
Satser fra: Montbéliard

* I 2023 vil også Eirik Vang Aas sykle for CC Etupes

Pappa Svein Rye-Johnsen syklet selv halvproft og satset fra Berlin mens han studerte fysioterapi. Han har blant annet blitt norgesmester i lagtempo. Nå har sønnen Jon tatt steget ut til utlandet, etter at han i fjor ble invitert inn i CC Etupes på en stagiaire-kontrakt:

– Jeg har drevet med sykling siden jeg var liten. De siste tre år har det stort sett dreid seg om landevei etter at jeg startet på NTG Kongsvinger. Før det syklet jeg mye i terrenget, fordi jeg syntes det var morsomt og det var et godt miljø der, sier Jon Rye-Johnsen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Gutten fra Larvik besitter en hvass avslutning. Det beviste han blant annet da han vant et ritt i Norgescupen i 2020 og satte Per Strand Hagenes og Oskar Myrestøl Johansson på plass på oppløpet.

I CC Etupes tok det heller ikke lang tid før han tok sin første seier under Saint-Brieuc Agglo Tour:

– De siste par åra har jeg spesialisert avslutningen meg. Jeg kjørte siste halvdel av sesongen for Etupes i fjor, og det tok ikke lang tid før jeg leverte et greit resultat. De kjører for meg på etapper som passer meg og de er flinke til å kjøre opptrekk. Etupes er et prosjekt der rytterne kjører godt sammen på lag. Man tenker kanskje at franskmenn er litt sære og konservative, men jeg har opplevd at det er gode kompiser og hjelper hverandre.  Vi har også en god sportsdirektør som er tydelig på hvilke oppgaver som skal gjøres, og da blir den jobben gjort.

Flyttet ned til Frankrike

CC Etupes har basen sin øst i Frankrike, nær grensa mot Sveits. Det har også gjort at Rye-Johnsen har flyttet ned til en leilighet laget disponerer i Montbéliard.

– Hva slags lag er egentlig CC Etupes?

– Et veldig godt utviklingslag. De er rangert som N1-lag som er den høyeste divisjonen fra amatørlag i Frankrike. Det er et veldig proft opplegg. Jeg vil basically si at vi er et kontilag, og kanskje bedre enn mange enn de andre konseptene her nede. Vi er godt organisert og gode på utvikling. Jeg opplever at veien videre ikke er lang om du presterer her nede, sier Rye-Johnsen.

Samlemanus: Les mer om de norske rytterne som prøver lykken i utlandet:

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

Han forteller at han mottok en forespørsel fra en fransk agent alt i begynnelsen av fjorårssesongen. I begynnelsen var han litt skeptisk, da han hadde hørt historier om matpress og vekttap i franske lag tidligere.

Det endte likevel med at han sendte over resultater og watt-tall, og at dialogen utviklet seg videre derfra.

– Det munnet ut i en slags stagiaire-avtale. Det var egentlig en god løsning for begge parter: De fikk se hva jeg var i stand til å prestere og jeg fikk et inntrykk av hvordan laget var. Egentlig var det vinn-vinn for oss begge.

Åpnet med seier

Rye-Johnsen beskriver sykkelsporten i Frankrike som «enormt stor» og mener ringvirkningen internasjonalt er langt større enn om man for eksempel skulle stikke av med en seier under norgescupen.

– Jeg fikk meg en seier i det første rittet jeg startet. Jeg var egentlig litt småsyk på vei ned, så jeg var usikker på hvordan det skulle gå. Jeg følte meg dårlig i starten, men så gikk det egentlig bedre og bedre. Nivået var ikke det høyeste, men det var uansett en seier. Det tok heller ikke så lang tid før jeg vant en etappe under Agglo Tour. Jeg fikk også noen gode resultater fra Tour de Moselle som jeg har forstått henger ganske høyt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NORDMANN I CC ETUPES: Jon Rye-Johnsen får selskap av Eirik Vang Aas kommende sesong.

– Er det noen spesielle utfordringer ved å sykle på et fransk lag?

– Det er litt annerledes å sykle for et annet lag i et annet land. Det første er miljøet, folkene og hvordan hverdagen ser ut. Det som har vært en største utfordringen er språket. Jeg lærer fransk underveis og har ikke følt behovet for å ta franskkurs ennå. Man plukker opp noen nye ord hele veien, og da lærer man det seg etter hvert. Vi mottar en briefing på fransk foran hvert ritt, men det blir oversatt til engelsk. Så jeg er kanskje heldig som er en DS som snakker engelsk. Det er også blant annet en brite og en ire i laget, så det blir litt kommunikasjon på engelsk på grunn av det.

Hørte ingenting fra Coop og Uno-X

Med fokus stilt inn mot den kommende sesongen, er 19-åringen glad for at han tok valget med å flagge ut. Uten tilbud fra verken Team Coop eller Uno-X Dare Development Team ga avgjørelsen seg egentlig selv.

– Jeg regner med at de hadde ringt om jeg hadde vært god nok, sier han med et smil.

– Både Uno-X og Coop er gode ressurser for norsk sykkelsport. De gjør en god jobb med å utvikle rytterne på det høyeste nivået. For min egen del ser jeg det ikke på som noe negativt å ta turen ned til Frankrike i det hele tatt. Mitt inntrykk er at det er en del lag som er dårlig organisert, og det bør man sette seg litt inn i på forhånd. Selv har jeg vært kjempeheldig og truffet godt med lagvalget mitt.

– Er trenden blant norske ryttere om å ta steget ut tidlig noe du tror vil forsterke seg i årene som kommer?

– Jeg håper mange andre også tar den sjansen. Det er ikke nødvendigvis noe negativt ved det. Den norske kalenderen er ikke tettpakket når det gjelder rittprogram. Hvis man har tenkt å komme seg videre, må man prestere såpass godt i Norge at man går inn hos Coop eller Uno-X. Hvis ikke blir det vanskelig å ta steget videre til andre lag. Sykkelsporten her nede i Frankrike er så enormt stor. Så lenge du presterer og vinner ritt her nede, vil du bli lagt merke til.

Får selskap av nordmann

I 2023 vil det ikke bare være én nordmann i CC Etupes – men to! Eirik Vang Aas som har syklet for Gauldal SK de siste to sesongene har nemlig signert kontrakt med det franske laget.

– Det startet vel litt med at han sendte meg en melding på Instagram og spurte meg litt om laget og hvordan jeg trivdes. Jeg har bidratt med noen gode ord til sportsdirektøren og lovet at Eirik skal prestere i år, hehe. Vi har vært på en team building-camp sammen tidligere i år, og der virket han i hvert fall fornøyd.

– Hva har det å si for deg at det kommer en nordmann til i laget ditt?

– Det er veldig bra. Jeg har selv sett hvor sterk han har vært i år. Det var bra han valgte å opprette den dialogen og ser nye muligheter.

– Hva slags type rytter vil du si Eirik er?

– Han er en ganske god allrounder, vil jeg si. Vi kjørte noen bakketester på samling og han går bra i bakker som er 10-15 minutter lange.

– Enn deg selv, hva er målet ditt videre i karrieren?

– Jeg har skrevet under en ettårskontrakt, og målet neste år egentlig å bli proff. Det henger på meg selv. Jeg må ta noen seiere slik jeg klarte i fjor. Veien er ikke så lang. Jeg har plukket ut noen ritt jeg ønsker å prestere godt i. Jeg vet at dette laget gir meg ekstremt mange muligheter til å vise meg fram, og vi skal kjøre en del store ritt. Etupes sykler blant annet U23-utgaven av Paris-Roubaix og Liège-Bastogne-Liège. På høsten vil også Paris-Tours være et mål for meg.

– Det startet i det små, og så har det ballet på seg

(Sykkelmagasinet): For en del år tilbake sto han bak konseptene Sykkelzentrum og Slix i Stavanger og Sandnes. Erfaringene fra sykkelbutikkene har gjort Sondre Norland rik på erfaring og opplevelser, men samtidig også god oversikt over noen av utfordringene bransjen sliter med.

Gründeren av BikeFolder har også en aktiv idrettskarriere å se tilbake på. Opprinnelig innenfor BMX og downhill, men siden også innenfor rundbaneritt, stisykling og fra landeveien.

Denne måneden skal nyvinningen han har jobbet på de siste tre åra lanseres på det norske markedet. BikeFolder er navnet, og produktet henvender seg vel så mye til forhandlere og verksteder som til forbrukeren. Hensikten er å gi en mer sømløs og digital kundereise for alle parter.

– Etter flere år som butikkdriver så jeg et stort behov for å effektivisere egen hverdag, samt å styrke båndet opp mot kundene. Oppfølging rundt service samt kommunikasjon i verksted-sammenheng har alltid vært utfordrende. Her startet reisen for å finne en solid løsning som gir butikk og syklist en bedre og ikke minst mer effektiv samhandling. Nå samler vi servicehistorikk, kvittering, kommunikasjon og all sykkelinformasjon på én plass, sier Norland.

Kort fortalt er BikeFolder et digitalt vognkort for sykkelen din. Den følger deg gjennom hele livsløpet fra produksjon, til du kjøper den – og hele veien fram til den ikke lenger har noen verdi, og går videre til gjenvinning.

Norland forteller at bransjen har trengt et slikt produkt lenge, men at ingen faktisk har gjennomført det. I forkant av lanseringen er det også blitt skapt forventninger internasjonalt. Ambisjonene er også å ta konseptet utenfor landegrensene på lengre sikt.

– BikeFolder-plattformen er bygget uten begrensninger i forhold til brukerne, sier Norland og fortsetter:

– Vi er rigget teknisk sett for skalering som kan gå langt utover våre egne landegrenser. Det finnes én millardssykler i verden. Klarer vi å dekke 10 prosent av dem, er vi store i sykkelsammenheng. Vi ser og sikter absolutt mot internasjonal ekspansjon, klargjør han.

Har med seg Kristoff og Lauritzen

Med seg til det arbeidet har han med seg med-gründer Alexander Kristoff og investor Dag Otto Lauritzen. I kraft av know how fra sykkelsetet, status og internasjonalt kontaktnettverk, blir duoen viktige støttespillere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KJØPTE SEG INN: Dag Otto Laurtizen var blant investorene som ble med under BikeFolders forrige kapitalutvidelse. Grimstad-mannen er nå med og profilerer produktet sammen med gründer Sondre Norland. FOTO: BikeFolder

Kristoff og Norland har kjent hverandre lenge, og det lå dermed i kortene at Uno-X-syklisten ville få en rolle i prosjektet.

– Han er ikke bare en dyktig syklist, men også en person liker nye og spennende ting. Alexander har gjennom sine år som syklist sett bransjen fra en annen side enn de fleste andre, og vi fant fort ut at han ville passe godt inn i gründerpoolen vår, mener Norland.

I forbindelse med en kapitalutvidelse før jul, ble også Lauritzen en del av prosjektet. Og har du ikke hørt om BikeFolder før nå, kommer det til å endre seg raskt når kampanjene de to sykkelkjendisene fronter når markedet.

Totalt er det tre ansatte som jobber heltid med prosjektet i Stavanger, samt åtte utviklere i sving fra India. Disse har utviklet en digital plattform de mener setter fingeren på et konkret problem og behov i bransjen:

– Jeg har veldig troen på BikeFolder. Det tar for seg et området som i dag er helt underutviklet i sykkelbransjen. Enten det dreier seg om vanlige folk eller eliteutøvere er det ikke kontroll på servicebiten. I dag leverer du inn sykkelen og må kanskje vente i to-tre uker før de rette delene kommer inn. Det er mye bedre om du får en innkallelse om at «nå er det start på tide å bytte ut kjede og gir», at verkstedet på forhånd vet hva som skal gjøres, har delene klare og bruker en brøkdel av tiden på å skifte ut de slitte delene i stedet, sier Alexander Kristoff til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Stavanger-syklisten eier i dag fire prosent av selskapet, som flere investorer alt har vist interesse for.

– Jeg har vært inne fra starten av, men det er Sondre som har gjort jobben sånn sett. Jeg hjelper litt til med profileringen, og var tidlig inne under oppstartsmøtene. Det startet i det små, og så har det ballet litt på seg. Egentlig var idéen å utvikle en app som gjorde kontakten mellom verksted og forbruker litt enklere. Nå er det noe større med en egen nettside som skal rulles ut, forklarer han.

Smarte funksjoner med på kjøpet

Sykkelmagasinet har blitt guidet digitalt gjennom plattformen som lanseres på det norske markedet neste måned.

BikeFolder-plattformen inneholder alt nå en rekke smarte funksjoner. Har du sykkelen din inne til reparasjon eller service, kan mekanikeren enkelt oppdatere seg om framdrift og konstnadsoverslag ved å sende en melding.

Er du en forhandler, kan du holde oversikt over hvor syklene du har solgt til en hver tid befinner seg. GPS-tracking er naturligvis også til stor hjelp hvis du skulle være så uheldig å bli utsatt for sykkeltyveri.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKAL GJØRE DET ENKLERE FOR DEG: BikeFolder samler blant annet kommunikasjon, service, manualer, garantikort og oppgraderinger på en og samme plattform. FOTO: BikeFolder

Slike situasjoner trigger igjen en rekke nye funksjoner. For eksempel BikeHunter som gir andre brukere muligheten til å lete etter sykkelen din, eller du kan utlyse finnerlønn – hvis noen sørger for at sykkelen kommer til rette igjen.

– Om en skulle være så uheldig og oppleve tyveri og rapporterer sykkelen som stjålet i systemet, vil rammenummeret bli låst i BikeFolder – helt fram til original eier frigir dette igjen. Dersom en stjålet sykkel blir levert inn på verksted, blir den flagget og merket. Så her løser vi også et samfunnsproblem, sier Norland.

I dag følger det en vognkort ved bilkjøp med en mengde tekniske spesifikasjoner fra leverandøren. Denne informasjonen får også BikeFolder rett fra produsenten ved sykkelkjøp, noe som blant annet vil gjøre det enklere for forbrukeren å gjøre et kupp på bruktmarkedet.

Via plattformen vil eierhistorikk bli registrert og man har full oversikt over tidligere service, reparasjoner og bytting av deler.

– Vi tror at vi fremover vil oppleve at forbrukeren vil kreve et digitalt vognkort ved kjøpt av brukt sykkel. Nettopp for å hindre at du kjøper tyvgods. Ved salg i annenhåndsmarkedet identifiserer vi også selger og kjøper. Dette er eksempelvis noe forsikringsselskapene setter pris på, sier Norland.

Mener de kan doble levetiden

BikeFolder mener nemlig at de kan doble levetiden på sykkelen din, ved at den kalles inn jevnlig til service.

Det er én av tingene de tar med seg over fra bilbransjen, der systemet for innkallinger, dokumentasjon, forsikringer og kommunikasjon har vært profesjonalisert i årevis allerede.

Norland mener derfor at sykkelbransjen har vært digitalt underutviklet, og det ønsker han nå å gjøre noe med:

– Vi har utviklet dette med en klar tanke og visjon om å løfte sykkelbransjen opp til et nivå vi ser innen bilbransjen. BikeFolder vil styrke relasjonen mellom forhandler og syklist. Service og oppfølging vil løse med automatiske innkallinger, som kommer både kunde og verksted til gode. BikeFolder vil også styrke forhandleren, men likevel være en nyttig plattform for forbrukeren som har behov for et forsikringsgodkjent register, samt ha full oversikt over manualer og servicehefter.

– Alt dette høres jo vel og bra ut, men hvorfor er det ingen som har løst dette problemet før?

– Denne formen for samhandling tror jeg flere har tenkt på og ikke minst ønsket seg lenge. At vi nå sitter på kombinasjonen av bransjeerfaring samt tech-kunnskap, gir oss endelig mulighetene til å løse det, påpeker han.

Kristoff er selv ikke ukjent med jungelen som finnes der ute på bruktmarkedet for sykler. Han håper BikeFolder blir et nyttig tilskudd på dette området, selv om syklene han selv har omsatt privat opplagt tilhører det øvre prissjiktet.

Kona mente han ville angre

I fjor luftet han Colnago-sykkelen han var åpningsetappen under 2020-touren med for salg, men endte opp med å beholde den.

– Jeg hadde en kjøper, men kona mente jeg kom til å angre og heller burde henge den opp på veggen, sier han med et smil.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FIKK IKKE SELGE DENNE: Kona mente Alexander Kristoff ville angre om han solge Colnago-sykkelen han kjørte med under Tour de France i 2020. FOTO: ASO

– Tror du BikeFolder vil gjøre det enklere å kjøpe eller selge brukte sykler?

– Inntrykket mitt er i hvert fall at det vanlige bruktmarkedet er ganske vill vest. Syklene jeg har omsatt har jo blitt fulgt opp fra lagets mekanikere og er kanskje brukt av meg som reservesykkel hjemme. For vanlige folk vil det være vesentlig å vite om sykkelen de ønsker å kjøpe har blitt fulgt opp av verksted og regelmessige servicer, så at du kan gå inn på en nettside og sjekke det, vil faktisk ha en funksjon. En sykkel som er fulgt opp regelmessig vil ha en annen verdi enn en som ikke er fulgt opp. Da vil det gå utover prisen, så sånn sett kan det være nyttig, sier han.

– Hvor mange sykler vil familien Kristoff registrere hos BikeFolder?

– Vi får se. Jeg har jo litt peiling selv da, så jeg pleier egentlig å mekke litt på syklene selv.

PS: Hvis du er interessert i å finne ut mer om BikeFolder, kan du lese mer på hjemmesiden deres bikefolder.com. Produktet er i utgangspunktet gratis å bruke, men det er også egne pakker man kan betale for enten man er forhandler eller forbruker.