april 2019 - Page 2 of 2 - Sykkel

«Så mye kunne gå galt»

I et dyptgående intervju med Sykkelmagasinet fra sitt hjem i Danmark, forteller regissørlegenden Jørgen Leth om hvorfor dokumentaren «En forårsdag i helvede» fremdeles regnes som en av de beste filmene laget om sykkelsport – over 40 år etter den premierte i 1976.

Dette er del 2 av intervjuet med Jørgen Leth.

  • “En forårsdag i helvede” – Tidenes beste sportsdokumentar. Les mer HER
  • Del 1: Lévitan var høflig, men ren mafia. Les del 1 HER

— REKOGNOSERINGEN —

«Senere på året møter vi med Albert Bouvet, som var teknisk direktør for rittet og ansvarlig for ruten. Han var gammel sykkelrytter og en fantastisk type. Vi møttes om vinteren og fulgte med ham rundt i løypen. Det var helt fullstendig vidunderlig for meg å se veiene utenfor sesongen. Skiltene var der allerede. Jeg var vill av begeistring.»

«Bouvet elsket å si at alt var forferdelig. ‘C’est terrible!’ kommenterte han ekstatisk på pavé etter pavé. Han kunne rett og slett ikke få det horribelt nok. ‘Se på disse steinene, det er forferdelig!’ Det var den største ros han kunne gi sin egen rute. Alt var forferdelig. Tillatt ondskap fra han side.»

«Han var en selv en dyktig sykkelrytter og var en stor forteller. Vi fikk en saftig frokost på en kafé ute i terrenget. Det er et praktfullt området. Det er så bondsk og totalt langt ute. Skjønt. Bouvet var en populær mann i området, og vi følte oss veldig god kjent etter møte med ham. Det var en riktig god introduksjon.»

«Dermed begynte jeg å samle laget, og produksjonen ble bare dyrere og dyrere. Først foreslo jeg 12-14 kamera. Jeg ville gjerne ha en bestemt fotograf, som hadde filmet på en film om Eddy Merckx. La Course en Tête. Dan Holmberg hadde godkjent ham, han var dritdyktig. Jacques Loiseleux er navnet hans. På forhånd hadde jeg også hyret fotografen Paul Constantini. Han møtte jeg i Mexico under opptakene av Den Umulige Time. Deretter forsøker vi å få oversikt over de mulige situasjonene som kunne oppstå i rittet. Det var jo vilt. Vi hadde som mål å gjøre filmopptak med spillefilmskarakter i løpet av kun én enkelt dag, imens det hele beveget seg geografisk i høy fart. Det er en meget vanskelig oppgave og mye kan gå galt.»

— EN SIGØYNER PÅ MOTORSYKKEL —

«Lévitan hadde tidlig sagt at vi ikke kunne få tillatelse til for mange fotografer på motorsykler. Vi ble enige om fire og gjorde det klart fra starten av at vi skulle bruke den ene motorsyklisten til å transportere filmruller frem og tilbake. Han kunne ikke filme, men utelukkende transportere filmruller til de andre motorsykkelfotografene. Vi valgte tidlig ut hvem som skulle filme fra de øvrige motorsyklene. Dan Holmberg, først og fremst.»

«Og Paul Constantini, den franske fotograf. Jeg var gal etter ham. Han var en sigøyner på motorsykkelen, full av artige sprell. Men han var også vanvittig dyktig. En ekvilibrist. Men han snøt meg også, og var på alle måter djevelsk. Da vi ankom Paris-Roubaix, insisterte han på å jobbe med et lite kamera med korte ruller og manuelt opptrekk. Det passet ikke meg godt, og kunne skape store vanskeligheter, men det var ikke noe jeg kunne gjøre. Det var sånn han ville ha det.»

«Han filmet ikke mye, han hadde frie hender til å lage det han ville, og det han lagde var avsindig godt. Alt han filmet kom med i den endelige utgaven. Alt. Han lagde meget tette bilder. Han gjorde kun opptak når han syntes det var gøy. Det var genialt stoff han lagde. Jeg er meget glad for at han var med, men var den gang også veldig sur for at han lagde så lite.»

«Den tredje motorsykkelen gikk til Jacques Loiseleux. Han var dyktig og samvittighetsfull, og den eneste vi kunne forutse, på grunn av filmen om Eddy Merckx. Men han hadde et uhell på motorsykkelen allerede før rittet startet. Jeg har den dag i dag mistanke om at Constantini hadde ordnet en dårlig motorsykkel til Loiseleux. Han var sjalu for at to franske fotografer kunne gjøre det samme. Han var litt gangster, og det er en fryktelig mistanke som jeg på ingen måte kan bevise. Det var temmelig demoraliserende at en av totalt tre motorsykkelfotografer var ute av rittet fra starten av. Og Constantini, som lagde nesten ingen ting.»

Sjokkene i Paris-Roubaix

Med jevne mellomrom dukker det opp en sjokkerende vinner i syklingens hardeste endagsritt. Mot alle odds trosser de brosteinens ubarmhjertige seleksjon og rykker ut av sin naturgitte anonymitet. På vår rekognosering av løypa til Paris-Roubaix dro vi tilbake i tid for å gjenoppleve historiens umulige vinnere.

Continue reading «Sjokkene i Paris-Roubaix»

– Jeg hadde et håp om seier

Alexander Kristoff leverte sin neste beste Ronde van Vlaanderen (Flandern rundt), men det holdt bare til 3.-plass. Italienske Alberto Bettiol vant.

Continue reading «– Jeg hadde et håp om seier»

«Lévitan var høflig, men ren mafia»

I et dyptgående intervju med Sykkelmagasinet fra sitt hjem i Danmark, forteller regissørlegenden Jørgen Leth om hvorfor dokumentaren «En forårsdag i helvede» fremdeles regnes som en av de beste filmene laget om sykkelsport – over 40 år etter den premierte i 1976.

Continue reading ««Lévitan var høflig, men ren mafia»»

– Dette er bare starten

Norges første profesjonelle sykkellag på herresiden ser dagens lys i 2020. Det kunngjorde Uno-X Norwegian Development Team denne uken.

– Jeg tror vi snakket om dette også da jeg var aktiv, så da har det vært snakket om i 30 år, men den gangen var vi ikke like mange gode syklister. Snakken har tiltatt voldsomt de siste ti årene, sier Stig Kristiansen, lagets sportsdirektør.

Sportsdirektøren mener tiden har vært moden for et slikt prosjekt i lang tid.

  • Les vår store reportasje om Uno-X fra lagets treningsleir i Spania. Les HER!

– Det er i grevens tid, vil jeg si. Det burde ha skjedd for noen år siden, sier Kristiansen og peker på at lille Norge i løpet av relativt få år har fostret 15 World Tour-ryttere. Det er et anselig antall med hensyn til den rytterstammen som finnes i Norge, mener Kristiansen.

I video over ser du den seneste episoden av lagets dokumentarserie, «Det neste steget».

Eiking trodde han vant Sicilia-etappe

Odd Christian Eiking jublet for seier i Giro di Sicilia fredag. Problemet var bare at han var i mål nesten minuttet bak den faktiske etappevinneren.

Askøyværingen krysset målstreken i Ragusa alene og slo hånden i været, men seiersrusen sluknet kjapt. 55 sekunder tidligere hadde nemlig amerikanske Brandon McNulty trillet inn til etappetriumf.

– Jeg trodde jeg hadde vunnet. Det var jævlig kjipt, for å si det mildt. Det er første gangen jeg har gjort dette. Shit happens, sier Eiking til TV 2.

Den norske Wanty-rytteren forklarte tabben med at han hadde mistet oversikten over hvor mange som var foran ham i en kaotisk avslutning. Selv om det ikke ble seier, kunne 24-åringen uansett ta med seg en sterk 2.-plass. Han er også nummer to i sammendraget etter tre av fire etapper.

Det italienske rittet på Sicilia avsluttes lørdag.

Kwaremont, Koppenberg og Duvel

I ølbrikker finner man mye sannhet på disse trakter, i nasjonen der ordtak og poesi diktes innenfor bryggeriets staute vegger. Dette er vår berusede reise Flandern rundt.

Continue reading «Kwaremont, Koppenberg og Duvel»

Kristoff får to norske hjelpere i Flandern

Sven Erik Bystrøm og Vegard Stake Laengen skal forsøke å bidra til at Alexander Kristoff tar karrierens andre Flandern rundt-seier søndag.

Continue reading «Kristoff får to norske hjelpere i Flandern»

Hyller Kristoffs samarbeid med «rivalen»

Alexander Kristoff har uttrykt frustrasjon over å måtte spille andrefiolin bak lagkamerat Fernando Gaviria. Kurt Asle Arvesen mener de to var «match fra første tråkk».

Continue reading «Hyller Kristoffs samarbeid med «rivalen»»

Oppretter norsk profflag: – En drøm i oppfyllelse

Norges første profesjonelle sykkellag på herresiden ser dagens lys i 2020. Sportsdirektør Stig Kristiansen sier storsatsingen ikke kommer ett sekund for tidlig.

Continue reading «Oppretter norsk profflag: – En drøm i oppfyllelse»