 |
"Runners high" dukket opp på 1970-tallet etter at løpere kunne fortelle om en fantastisk følelse etter lange treningsturer. Rundt samme tid oppdaget forskere en ukjent type molekyler som kunne med samme egenskaper som morfin. Det ny oppdagede stoffet ble kalt endorfin. "Men det var et problem. Endorfiner er store molekyler som ikke kan trenge over blod-hjernebarrieren og inn i hjernen. Derfor kan endorfin i blodet egentlig ikke gi oss noen lykkerus i hjernen" skriver illustrert vitenskap. Dermed kunne ikke "runners high" ha en sammenheng med endorfiner i hjernen.
De fleste som trener kan bekrefte at de føler seg gladere, mer avslappet og mindre stresset etter en treningstur. Og nå, rundt tredve år etter oppdagelsen av endorfiner, "har det lykkes tyske forskere å vise at en god, lang løpetur (eller sykkeltur) utløser potente morfinlignende stoffer i hjernen. Det ser ut til at mosjon utløser en nevral flodbølge av kroppens eget narkotikum, endorfin, og jo mer stoff som utløses, desto større er lykkefølelsen," skriver illustrert vitenskap.
Forskerne har funnet en metode der det er mulig å måle fenomentet "runners high", gjennom en PET-skanner kan forskerne følge "radioaktivt merkede molekyler i hjernen og se hvor de binder seg til bestemte proteiner på nervecellene."
"Undersøkelsen, som ble foretatt av den tyske smerteforskeren Henning Boecker og hans kolleger, viste at alle løperne hadde massevis av endorfin i hjernen etter treningen – spesielt i de områdene av hjernen som har med følelser å gjøre. Dette resultatet stemmer godt overens med del to i testen, som var en psykologisk test av løpernes velvære før og etter trening. Det var en klar sammenheng mellom mengden av frigitt endorfin og forbedring av løpernes humør – jo større eufori løperne opplevde, desto mer endorfin hadde de i hjernen."(sitat Illustrert Vitenskap)
Her kan du lese hele artikkelen
