Kjør 29”er!

Tekst - Henrik Mühlbradt   foto - Vidar Petterson

I denne testen har vi testet fire 29´ere; to hardtails og to fulldempere. 29´ere får stadig større utbredelse og vi begynner å se at terrengproffene tar i bruk sykler med store hjul i konkurranser. I denne testen har vi testet syklene i en rundløype som inneholdt tekniske crux, bratte oppoverbakker, bratte utforkjøringer og ikke minst grusvei.

I mellom slagene på 29´erne har vi også syklet på terrengsykler med 26 tommers hjul for å kunne sammenligne egenskaper.

Vi er ikke i tvil. Store hjul gir en helt annen flyt og fart i terrenget enn det 26 tommers hjul gir. Samtidig står ikke storhjulingene tilbake for vanlige terrengsykler på grusen heller. Vi vil anbefale å vurdere en 29´er om du sykler terrengritt eller bare ønsker mer moro og flyt på sti!

I denne testen har vi ikke kåret en vinner. Ingen av disse syklene er dårlige, men de tiltrekker seg forskjellig type syklister. Velger du en av disse syklene gjør du neppe et dårlig valg. De to hardtailene har hyggelig pris og vil helt klart gi deg masse glede både på sti og i ritt. Fulldemperne er i det øvre sjiktet. Santa Cruzen har et sti-orientert oppsett, men kan fint bygges som en lett rittsykkel - hvis du har økonomien i orden. Superflyen er mer "race ready".

Teori:
Santa Cruz har tatt mål av seg på å lage en lett fulldempet 29´er ramme. En rammevekt på litt over 2200 gram (med demper) er respektabelt. Det amerikanske firmaet lager sykler for entusiaster. Det betyr at sykkelen selges hovedsakelig som løs ramme med bakdemper, og så er det opp til deg å sette opp sykkelen slik du ønsker i forhold til kjørestil og økonomi. Du får kjøpt forskjellige utstyrspakker til sykkelen. Utstyrspakken på testsykkelen koster 16500,-. Ramma koster 23 000,- (med RS Monarch 3.3) og Reba SL-gaffel får du for 5000,- Ut fra forhandler koster herligheten altså 44 000,- Dyrt? Ja. Og da veier sykkelen i overkant av 12 kilo. Har du råd skal det være en smal sak å presse vekta ned på ni-tallet.
Ramma er pent bygget med rene linjer og karbon-link i VPP-opphenget. Skal du sette sammen en sykkel med utgangspunkt i en 29´er ramme, er det et par ting du bør tenke på;
- 29´ere er høye i fronten pga de store hjulene. Flatt styre og stem som er montert så lavt som mulig er et must for å få en aggressiv sittestilling for rittbruk. - Hjulsett og dekk bør være lettest mulig. Mer roterende vekt enn nødvendig merkes når du skal akselerere med store hjul!

Vår Tallboy var satt opp som en god allround-sykkel. Noen sti-entusiaster rynker kanskje litt på nesen når de ser 100 millimeter vandring på gaffelen. På en 29´er kompenseres manglende vandring med de store hjulene som gir langt bedre fremkommelighet og flyt enn vanlige 26 tommere. Likevel tåler sykkelen fint en gaffel med 120 millimeter vandring. Du vil da få en litt høyere front, noe som vil gjøre ting litt mer trøblete i bratte oppoverbakker, samtidig som du kan satse mer når det peker nedover.

Praksis:
Du får mye flyt med en 29´er hardtail. Slenger du på en demper bak får du enda mer flyt! Under testingen syklet jeg bak en sykkelkamerat som syklet på en vanlig 26-tommers hardtail. Han måtte svinge unna steiner og røtter, korrigere med bakenden og bremse. Med Tallboyen var det bare "point and shoot" - styr den retningen du skal, for så å bare harve over det som er av hindringer. Men når vi senere skulle akselerere ut på en grusvei var det verre. Jeg måtte jobbe hardt for å få opp farten mens responsen i min kamerats sykkel var en helt annen. Dette er ikke unikt for Santa Cruz, men det er en av de ulempene du har når du sykler med store hjul og et par kilo høyere vekt på sykkelen. Etter vår mening er dette Tallboyens største svakhet når du skal sykle ritt. I ritt er det mange temposkifter. Det gjelder å henge med ut av tekniske partier, ut av krappe svinger og over bakketopper. Er det mye flate og enkle partier bør man også ha en mer aggressiv sittestilling. Flatt styre og en stem montert opp-ned kan være løsningen her. På testsykkelen ble vi sittende i overkant oppreist. Men består rittet av mye hårete terreng, kan du ha fordeler med en Tallboy. Du flyter gjennom terrenget raskt, du bruker ikke kroppen til å absorbere slag på samme måte som med en 26´er. Sykkelen er stabil og velbalansert, noe som gjør det moro i raske og tekniske partier.

Konklusjon:
Med det oppsettet som vår testsykkel hadde, er Santa Cruz Tallboy et bortimot perfekt verktøy for lange turer på sti. Den er også bra nok til å konkurrere med i terrengritt, men det kan være greit å holde seg til de rittene som har en stor andel av ulendt terreng.

Teori:
Gary Fisher Superfly 100 er laget som en seriøs konkurransesykkel fra bunn av. Små detaljer gjør denne sykkelen litt mer aggressiv enn Tallboyen. Det være seg for eksempel litt lenger overrør og litt lavere styrerør gjør at du er mer på hugget. Flatt styre og bredt styre på hele 64 cm gjør også susen. Dekkvalget er noe merkelig. Her finner vi tynne 1.9" dekk. Det er mange, mange år siden sist vi fikk inn en fulldemper med så smale dekk på test. Ellers er sykkelen pent speccet med lette Scandium-felger, Elixir CR-bremser og fargekoordinerte SRAM/Truvativ-komponenter. Bontrager-setepinnen har bare én skrue, noe som gjør det lett å justere setevinkelen. Husk bare å stramme ordentlig hardt. Gjør du ikke det, slår du setet ut av posisjon i neste dype dump. Nnnnnghhh!! I demperopphenget bak finner vi såkalt ABP (Active Braking Pivot), et patent som er lånt fra søsterselskapet Trek. Fordelen med dette systemet er at bakbremsen ikke påvirkes av opphengets bevegelser. Ulempen er at du må trekke ut hele akslingen når hjulet skal av. Dermed er det duket for litt ekstra knoting ved punktering i ritt. Selve bakdemperen er en Fox RP23. Vær obs på at denne skal ha ganske høyt lufttrykk. Ifølge manualen skal en rytter på 80 kg ha 190 psi i demperen.

Praksis:
Med en aggressiv sittestilling og store hjul blir rask sykling i terrenget en fryd. Du skal lete lenge etter en bedre sykkel med tanke på flyt og fart over røtter og stein. Det er lite bevegelse i bakdemperen ved stående sykling. Når du sitter er det mye som skjer der nede. Vi opplevde en svært "økonomisk" fremdrift. Vi sparte masse krefter på å pløye ufortrødent gjennom hårete terreng. Denne sykkelen er med andre ord et rent innskudd i energi-banken! Bakdemperen har tre forskjellige innstillinger på Propedal. Vi lot den stå i posisjon nummer to. Da føltes demperen passe fast, samtidig som den slukte ujevnhetene effektivt. Til å være en fulldempet 29`er føles Superflyen lett med sine 11 kg. Vi opplevde sykkelen som ekstremt god på tekniske klatringer. Demperne hjalp oss til å holde kontakt med underlaget, samtidig som det økte dekkavtrykket fra de store dekkene ga oss godt grep (som kunne vært mye bedre med dekk med mer volum).

Konklusjon:
Vi er ikke i tvil. I ritt der det er mye teknisk terreng er Superfly 100 en vinner! Farten og flyten du får med denne sykkelen er rå. Denne sykkelen kan være svaret på hvordan du skal klare å slå din argeste konkurrent!

Teori:
Som vanlig klarer Nakamura å levere mye sykkel for pengene. Dette er den eneste 29´eren Nakamura leverer som er egnet til rittsykling. Sykkelen er kanskje litt høy i fronten med 100 mm gaffel og 120 mm styrerør. Likevel sitter man passe aggressivt med lav stem og flatt styre. Produktutviklerne hos Nakamura er opptatt av vekt, så her finner vi mye C4-komponenter (in house brand) og lette Stans Olympic-hjul. Resultatet er en vekt på 10 kg. Det er knallbra til å være en 29´er med en prislapp på snaue 18 lapper. Foran finner vi en Manitou Mintue 29-gaffel. Dette er en stiv og lett gaffel med plattform-funksjon.

Praksis:
Nakamura Platinum Advance kjennes rask i akselerasjon. Mye av grunnen til dette kan være det lette hjulsettet som har påmontert lette og raskt-rullende dekk. Sykkelen tar seg effektivt frem i terrenget. Til tross for litt høy front kommer den lett opp bratte bakker. Vi eksperimenterte mye med å kjøre med helt låst gaffel i terrenget, noe som fungerer veldig bra med en sykkel som har store hjul. Man kan stille seg spørsmålet; er det egentlig nødvendig med 100 mm vandring i gaffelen? Vi mener at sykkelen godt kunne vært levert med 80 mm. Da ville vi fått en litt lavere front, noe vi ville vært tjent med i fartspartier der aerodynamikken er viktig. Dette hadde sannsynligvis gitt oss litt mer responsiv styring. C4-komponentene leverer bra. De er stive, lette og solide. Formula RX-bremsene er det ingenting å utsette på. De leverer utmerket modulasjon og kraft. Aluminiumsrammen gir bra komfort. Den tar brodden av de skarpeste slagene, noe som bidrar til en effektiv arbeidsøkonomi når du setter fart på stiene.

Konklusjon:
Nakamuraen gir mye glede for pengene. Selv om 29´ere gjerne er en favoritt på sti, leverer også denne varene på grus og asfalt. Mye takket være sin lave vekt. Nakamura Platinum Advanced er helt klart en sykkel som bør tas med i vurderingen neste gang du skal investere i en rittsykkel til under 20 lapper.

Gary Fisher Paragon

Teori:

Gary Fisher Paragon har eksistert i en del år nå. Den fremstår som en gjennomtenkt sykkel med en god 29´er geometri som tar vare på lekenhet, soliditet og rittegenskaper. Sykkelen koster det samme som Nakamuraen, men på noen felter er utstyret litt lenger ned i skalaen. Her er det brukt litt tyngre komponenter og man ender opp med en litt høy matchvekt. Paragonen har kortere styrerør og mindre vandring i gaffelen enn Nakamuraen. Også styrevinkelen er brattere. I teorien skal dette bety litt mer aggressiv sittestilling og litt raskere styrerespons. Sykkelen er utstyrt med skikkelige dekk med bra volum. Her trenger du ikke skifte ut før du kaster deg ut i det mest hårete terrenget. Gaffelen er en Fox F80 RL med lockout og Bontrager-styret er av den brede sorten. Vi skulle gjerne sett en annen krank. Shimano-kranken ser litt billig ut, men står ikke tilbake for noe rent funksjonsmessig.

Praksis:
Man kjenner med en gang at Paragonen har en annen geometri enn Nakamuraen. Her føler vi at vi er mer herre over sykkelen. Sykkelens geometri er mer leken, noe som gjør den supermorsom på hårete stier. 20 mm kortere vandring enn Nakamuraen oppleves sjelden som noen ulempe. Med store hjul kommer du alltid fort frem uansett. Det brede styret med en perfekt bøy gir stålkontroll. Ramma føles litt stiv og tar nok ikke brodden av slagene like godt som Nakamuraen. Dekkene har dog litt mer volum og med riktig lufttrykk får du grei demping. Elixir-bremsene er kontante og effektive - det hjelper med stor 185 mm skive i front. Fisheren bærer vekta godt. Den oppleves ikke like tung som den faktisk er. Vi ville ikke nølt med å bruke denne i ritt - enten det skulle være rundbane eller maraton.

Konklusjon:
En sykkel som innbyr til lek og moro i skogen, samtidig som den egner seg til rittbruk. Kunne gjerne hatt litt lavere vekt, men vi opplever ikke vekta som noe handicap når sykkelen kompenserer med super geometri og lekenhet.