29ere ruller videre

Vi mener din neste sykkel bør være en 29er. Derfor har vi testet seks 2012-modeller for å gjøre valget litt lettere for deg.



Score 10 / 10




Pris: 20-34.000,-
 

Det har skjedd mye på 29er-siden i det siste. Produsentene har endelig skjønt hvordan geometrien skal være og utstyrsleverandørene har lært seg å lage lette, 29er spesifikke komponenter. I denne testen koster syklene fra 19.998,- til 33.999,-.

Uansett hva du velger, vil du ikke gjøre noen gale valg her. Men som alltid er det noen som peker seg ut som litt bedre enn de andre. I dette pris-spennet er syklene overraskende like utstyrsmessig. De fleste produ­sentene skjønner at det er ramme, hjul og gaffel som er blant de viktigste delene på en sykkel. De fleste har derfor klart å prioritere disse komponentene – og de som ikke gjør det, blir straffet.

 

Cannondale Flash Carbon 3 - BEST I TEST

 

Teori:
Cannondale har skjønt hvilke prioriteringer som er viktige når man skal lage en god sykkel; en lett og solid ramme med gode, komfortable kjøreegenskaper, et lett hjulsett og en super gaffel. En Lefty-gaffel ser fortsatt rar ut for folk som ikke er vant med dem. Denne gaffelen er en Lefty 29er PBR. Grunnen til at lefty føles litt annerledes, er at det er minimalt med friksjon i demperenheten fordi det er brukt rullende nål-lagre. Gaffelen er enkel å sette opp. Fyll i luft og juster returdemping mens du sykler med bryteren på toppen av gaffelen. På samme sted finner du også lockout-funksjonen. Kontruksjonen av gaffelen gjør at den bygger litt i front. Dette kompenseres til dels ved å ha en stem som har negativ rise. Dette gjør at du får en aggressiv og fin sittestilling. Hjulene er ikke de mest kjente her til lands, men de er lette og Racing Ralph-dekk skal bidra til godt grep og rulleegenskaper. Forholdet mellom pris og vekt er svært bra her. Sykkelen er lettest (sammen med Scott) i testen, men koster rundt 6000,- mindre. Testrytterne er rundt 180 centimeter høye og vi fikk en størrelse L på test. Tidligere har vi testet tilsvarende ramme i M. Forskjellen er at du får en litt mer sportslig sittestilling på M, da denne blir litt kortere. En syklist på vår høyde kan bruke både L og M. Velg etter de egenskapene du foretrekker – liten og leken, eller litt større og mer stabil?

Praksis:
En av testerne uttalte at sykkelen ”flyter som vann over ulendt terreng”. Ramma er fantastisk god. Ikke bare er den lett, men den tar også brodden av harde slag på en overbevisende måte. I tillegg har vi Lefty-gaffelen, som får toppscore hos oss. Lekende enkel å justere, lett, torsjonsstiv og overlegent god følsomhet samtidig som den sluker store slag på en forutsigbar og overbevisende måte. Det er disse tingene som gjør at du får en god følelse av kontroll over sykkelen. Du er ikke passasjer lenger når sykkelen lystrer de minste kommandoer fra kroppen. Det brede styret med perfekt bøy er også en faktor her. Lav totalvekt og stiv ramme, samt et godt hjulsett, gjør at sykkelen akselerer effektivt og raskt. Verdt å trekke frem er også Racing Ralph-dekkene. Foran 2011-sesongen endret Schwalbe gummiblandingen i disse. Dette medførte samme gode rulleegenskaper, men grepet ble vesentlig forbedret. Vi mener at dette nå er et av de bedre terrengdekkene på markedet. Ikke uventet fungerer drivverket bestående av Shimano XT og SRAM X7 svært bra. Når Cannondale først har spekket sykkelen med Shimano, kunne de like gjerne ha satt på XT-bremser også. Shimano klarer å generere mer kraft og bedre feeling ut i hendlene enn det Avid klarer. Når det er sagt, så fungerer likevel Avid Elixir 9 mer enn bra nok for de fleste av oss.

Konklusjon:
Cannondale Flash Carbon 3 viser med denne sykkelen at man ikke trenger å trekke en linje mellom hva som er en god stisykkel og en god grussykkel. Denne sykkelen leverer overbevisende i begge leire. God komfort, lav vekt, respons og valuta for pengene er her i toppklasse!

 

Giant XTC Composite 29er

 

Teori:
Giant-ramma domineres av det ekstremt kraftige underrøret. Her snakker vi dimensjoner! – Er det virkelig nødvendig, spør vi oss. Sykkelen er ikke utstyrt som noen utpreget lettvekter. Med sine 10,9 kg leverer Giant den tyngste sykkelen i testen – og det til den høyeste prisen. I utgangspunktet en svært uheldig kombinasjon. Men alt er ikke svart. Sykkelen er forholdsvis kort, og det kan tyde på at den er leken og morsom i skogen. Ellers er den jevnt over utstyrt med solide komponenter og SRAM 2x10. Fox-gaffelen er ikke blant de aller letteste, men absolutt godkjent når man tar funksjon i betraktning. Her er det styremontert lockout. Den er noe mer avansert å justere inn enn for eksempel Lefty. Blant annet finner vi low speed compression som justerer hvor mye demperen er påvirket av nedbremsing, forflytning av vekt og stående tråkking. Det er også en lockout-justering. Her kan du justere hvor hardt slag gaffelen tåler før den åpnes automatisk. Gaffelen har også 100 millimeter vandring, denne kunne gjerne vært redusert litt for å få en lavere front.  Slik sykkelen er satt opp, har den en mer sportslig enn aggressiv sittestilling. Girene, som består av X0 og X9, er også saker som tradisjonelt leveres helt i toppsjiktet. Bremsene, Avid Elixir 7 er litt sånn midt på treet hos Avid, men har tilnærmet lik funksjon som modellene over. Elixir 7 er bare litt tyngre. Vi testet størrelse M. Det er en liten sykkel til å være M. Den passet oss fint, men vi som er rundt 180 cm kan også velge en størrelse L.

Praksis:
Du sitter ganske oppreist på denne kompakte sykkelen. Akselavstanden er kort og sykkelen er leken med et fint balansepunkt, noe som er supert når du sykler på knotete stier, men kort akselavstand er ikke like mye å juble for i høy fart på dårlig underlag. Geometrien hadde vært mer optimal om Giant hadde lagt til en centimeter lengre overrør og hatt en centimeter kortere vandring (eventuelt kortere styrerør). Den kompakte geometrien gjør også at du sliter med å få plass til flaska i flaskeholderen. Sykkelen føles ikke veldig kvikk på slett underlag, selv om den er veldig stiv. Her må nok de tunge hjulene ta litt av skylda. Dekkene er dog supre og ruller lett, men som sagt, hjulene fjerner litt av snerten i sykkelen. Gaffelen er en av våre favoritter, og gjør en forutsigbar og god jobb ute i felten. SRAM-girene fungerer perfekt med sin kontante, mekaniske følelse. Elixir 7-bremsene gjør også en tilfredsstillende jobb. Selv om vi skulle ønske at demperen hadde kortere vandring for at sykkelen blir lavere i front, lærer vi oss å like de 100 millimeterne. Sykkelen briljerer i knotete terreng, spesielt ned stupbratte, tekniske kneiker.

Konklusjon:
Kort fortalt en leken sykkel som er morsomst på sti. Høy totalvekt og hjulvekt gjør ikke dette til noen høydare i bratte motbakker og i enkelt terreng. Er du blant dem som foretrekker en litt oppreist sittestilling, er dette et godt valg.

 

Scott Scale 29 Pro

Teori:
Scott lager lekre rammer med veldig bra finish. I tillegg er de blant vektpusherne i bransjen, noe som gjør at Scale 29 Pro er en av de letteste syklene i testen. Vekta sparer de blant annet ved å ta i bruk en karbonteknologi som gjør at alt overflødig materiale forsvinner. For eksempel har de klart å fjerne 11% masse bare i fronttriangelet i forhold til foregående modell. Styrevinkelen er, med sine 69,5 grader ganske slakk, men et kort styrestem sørger likevel for kjappe styreegenskaper. Akkurat som Cannondale, har også Scott skjønt at gaffel og hjul er blant de viktigste komponentene på en sykkel. Gaffelen er en Rock Shox SID. Grafikken på innerbeina gjør det enkelt å justere nedsynk med riktig lufttrykk. DT Swiss-hjulene er blant de lettere i testen. I front er det, som på konkurrentene, en 15 millimeter aksling som øker stivheten i front.  Også her finner vi Schwalbe-dekk. Rocket Ron er 2.25 brede, og dermed kanskje litt bredere enn det som er nødvendig for den jevne rittsyklist. På sti derimot, er det digg med brede dekk.  Med SRAM X0/X9-gir og Avid Elixir 9RS-bremser får du greit med sykkel, utstyrsmessig, i forhold til hva du betaler.

Praksis:
Sittestillingen heller mer mot sportslig enn aggressiv. Her kan vi legge mye av skylda på det korte styrefremspringet. På en slik sykkel, ville nok mange valgt et litt lengre fremspring. Dette ville dog gått noe utover kvikkheten i styringen, men sannsynligvis ikke mer enn at det er til å leve med. Bredt styre, volumiøse dekk og en forutsigbar gaffel som er stiv nok gir gode kjøreegenskaper i terrenget. Sykkelen føles kjapp, lett og ruller godt på jevnt underlag. Gaffelen låses fra styret. Når gaffelen er låst, er det fortsatt bittelitt vandring i gaffelen. Det er sånn det er ment å være fra Rock Shox sin side – og er en egenskap noen hater og andre elsker. Selle Italia har vært lenge i gamet, og vi mener dette er noe av det bedre du kan hvile stumpen på! Geometrien er forholdsvis nøytral. Det betyr at den ikke er ekstrem i noen retning, noe som igjen betyr en sykkel med godt balansepunkt og forutsigbare kjøreegenskaper. Den peker seg ikke spesielt ut i noen retninger, men fungerer jevnt over svært bra i de fleste situasjoner og terreng man kan møte på en terrengsykkel.

Konklusjon:
Kjøp en Scott Scale 29 Pro, så har du en topp ramme som fortjener oppgraderinger etter hvert som ting slites ut. Scott har prioritert utstyr riktig med topp ramme, topp gaffel og gode hjul. Da får du en sykkel som gjør en god profil både på sti og grus.

 

Trek Superfly Elite

Teori:
Superfly-modellene har nå fått noen år på baken. Superfly Elite har fått et par oppgraderinger siden i fjor. Først og fremst har den blitt en del lettere. Rundt en halv kilo er spart blant annet ved å kutte ut en tung tredelt krank, bytte ut styre fra alu til karbon, samt noen andre småting. Prisen har riktignok økt med et par tusen kroner, men det er oppgraderingene verdt. Gaffelen er den samme som på Giant, men Fox har endret offset spesielt for Trek. Dette gjør at akselavstanden blir noe forlenget i forhold til standard-gaffel. Dette betyr igjen mer stabile kjøreegenskaper. I tillegg leverer Trek gaffelen med en dings som gjør omtrent det samme som grafikken på Rock Shox-gaflene – altså for at du enkelt skal kunne justere inn riktig sag. Stjerne i boka! Ellers har Superflyen Shimano XT. Dette blir aldri feil. Vi er også glade for at sykkelen er utstyrt med XT-bremser. Dette er, etter vår mening, blant de beste bremsene på markedet i dag når man tar kvalitet, ergonomi, bremsekraft og pris i betraktning. Ellers finner vi stort sett Bontrager-komponenter. Spesielt hjulsettet er verdt å trekke frem, dette er blant de letteste i testen når vi inkluderer Bontrager-dekkene i den totale hjulvekten.

Praksis:
Sittestillingen er noe i nærheten av en perfekt miks mellom aggressiv og sportslig. Her vil nok de fleste sitte behagelig. 29er-styrene fra Bontrager er brede, har en svært behagelig bøy. Du har god kontroll med det brede styret og en bombesikker gaffel i front. Akselavstanden er lang. Dette gir en stabil sykkel som gir trygghet i utforkjøringene og på sti. Lang akselavstand, kombinert med passe lavt tyngdepunkt på rytteren, gjør at klatreegenskapene også er svært gode, også i tekniske moter. XT-bremsene har god ergonomi i hendlene og har super bremsekraft. Shimano gjorde noe virkelig bra da de gjorde om på bremsene sine. Ramma har komfortable egenskaper, men har ikke samme snert og stivhet som for eksempel Cannondale og Giant, men dette er likevel mer enn godkjent. Inntil for to år siden fikk Bontrager-dekk masse pepper fra oss. De rullet dårlig og hadde elendig grep. 29-1-dekkene i 2.2-bredde er derimot svært gode både når det gjelder rulleegenskaper og grep (med mindre det er veldig vått).

Konklusjon:
I 2011 var vi ikke helt overveldet av Superfly Elite, men for 2012 har amerikanerne gjort noen smarte grep; De har senket totalvekt og hjulvekt, og de har kvittet seg med tredelt krank. Dette har gjort sykkelen mange hakk bedre, og er absolutt en sykkel vi kan anbefale for variert rittsykling.

 

GT Zaskar Pro 9r

 

Teori:
Selv om vi ikke bedømmer utseende, må vi bare si at fargen på denne sykkelen ser fantastisk ut. Ramma er ellers preget av at den er svært kraftig dimensjonert, kanskje litt overdimensjonert? Særlig overrøret ser ut til å være kraftigere enn strengt tatt nødvendig. Sykkelen er godt utstyrt. Her finner vi komplett XT-gir og drivlinje, lette Formula R1-bremser og sterkt og lett hjulsett fra DT Swiss.  Toppen av kransekaka er styre og setepinne fra noen lekre greier fra Crankbrothers og styrefremsring fra Syncros. Styrefremspringet er på sedvanlig GT-vis av det korte slaget, noe som bidrar til en noe oppreist sittestilling. Rock Shox SID er et godt valg på en sykkel av denne typen – lav vekt, enkel justering og supre demperegenskaper. Formula R1-bremsene er av det lette slaget. Hendlene er korte og er utformet på en slik måte av enfingers-bremsing er å foretrekke. Blant teoretiske ankepunkter, finner vi vekta. Sykkelen er stort sett utstyrt med vektfokus, men likevel veier sykkelen 10,65 kg. Her må nok ramma ta en god del av skylda. Ser man på prisen, synes vi at du får en godt utstyrt sykkel for pengene.

Praksis:
Sykkelen har et forholdsvis kort overrør. Dette kombinert med kort styrestem, gjør at du sitter forholdsvis oppreist, men ikke like oppreist som på Giant. Derfor mener vi at sittestillingen er ”innafor” når det kommer til aggressivitet. Vil du sitte mer aggressivt, er det en enkel sak å bytte styrestem. Enten til et som er brattere (slik at det kan peke nedover) eller til et lengre. Kjøreegenskapene må betegnes som solide. Ramma er like stiv som den føles – på godt og vondt. Komforten i terrenget er ikke like rå som på Cannondale, men bidrar til at sykkelen føles veldig tight og responsiv. Sykkelen er en ypperlig allrounder, som gjør det bra i alle typer terreng. Skal vi pirke på noe, så må det være at den føles noe tung å dra i gang. Vi trodde først at dette skyldtes tunge hjul, men da vi veide disse, viste de seg å være lettest i testen. Dermed får den noe høye totalvekta skylda. Utstyrsmessig er sykkelen på topp. XT-bremsene gjør en utmerket jobb. Formula R1-bremsene føles ikke like smoothe som XT-bremsene, men de leverer likevel mer enn nok bremsekraft og god modulasjon.

Konklusjon:
En av våre favoritter. Gode allroundegenskaper. Taper litt på vekt.

 

Specialized Stumpjumper Comp Carbon - MEST FOR PENGENE!

Teori:
Selv om denne sykkelen ligger en del under de andre i pris, mener vi absolutt at den henger med i konkurransen. I forhold til konkurrentene, ser det ut til at Specialized har spart inn noen kroner på demper, gir og bremser. Ramma derimot, er det ikke spart noe på. Her får du en topp karbonramme til under 20 000,-.  Ramma er den viktigste delen på en sykkel, så her snakker vi god prioritering fra Specialized sin side. I tillegg har man klart å spekke sykkelen med lette og anerkjente hjul som består av Roval 29-felg og eiker/nav fra Specialized. Specialized satser mye på produksjon av egne komponenter, så her finner du også styre, stem, sete og setepinne fra samme produsent. Rock Shox Reba-gaffelen har 90 millimeter vandring og lockout. I korte trekk er Reba-gaffelen litt mindre avansert og noe tyngre enn SID. Girene er et hakk lengre nede på rangstigen, enn det de andre syklene i testen har å skilte med. Forskjellen ligger hovedsakelig i høyere vekt. Funksjonen er omtrent lik. Bremsene er Avid Elixir 7, med andre ord de samme som på Gianten som er 14000 kroner dyrere. Vi har testet en 19 tommer. Dette er helt på grensen for oss som er 180 cm. Er du lavere, bør du går for 17,5 tommer eller mindre.

Praksis:
Sittestillingen er utpreget aggressiv med langt styrefremspring og langt overrør. Sykkelen føles derfor som en skikkelig rittmaskin i geometrien. Reba-gaffelen er torsjonsstiv og bidrar til god styrefølelse. Følsomheten er ikke like god som på de andre gaflene i testen, men til denne prisen, mener vi Reba likevel er blant de bedre valgene. Bremsekraften er ikke i nærheten av Shimano XT, spesielt slet vi med dårlig bremsekraft i regnvær. Mulig en 180 millimeter skive foran hadde gjort susen. Sykkelen føles lett å manøvrere. Ramma er velbygget og gir god komfort, samtidig som den er stiv nok til å gi god respons når du tråkker til. Ramma og de forholdsvis lette hjulene gjør at sykkelen føles litt dyrere og råere enn det den ser ut som ved første øyekast. Lengden på ramme og lengden på styrestem, gjør at sykkelen klatrer bra. Du sitter godt og får skikkelig kraft i pedalene samtidig som det skal mer til før sykkelen steiler i bratte og tekniske motbakker. Sykkelen gir også et overbevisende inntrykk i utforkjøringer, mens den føles litt mer vinglete i lav fart på sti. Her kan noe av skylda legges på det lange styrefremspringet. Et litt kortere fremspring, gir som regel litt bedre kontroll.

Konklusjon:
Mye for pengene? Ja. Her får du en toppramme og gode hjul til en akseptabel pris. Resten av utstyrsnivået er på det jevne i klassen, men likevel mener vi denne sykkelen står seg godt mot de dyrere konkurrentene i denne testen.

Tips en venn

I salg 7. februar

• Rune Høydahl
• Gabriel Rasch
• 2011 - hva skjedde?
• Vintertips
• Norges råeste terrengsykkellag
• XXXL - faktoren

Abonner på vårt nyhetsbrev:

Idium Portalserver 3.0idium webpublisering