 |
5. des.
Første dag på sykkelen var noe interessant. Førsteinntrykket jeg fikk av sykkelen da den ble overlevert til meg var at dettte
var en svært stiv sykkel grunnet de enorme rammepartiene rundt kranken. En annen detalj jeg la merke til var også det, noe
over det vanlige, lange styrerøret. Her er det nemlig ikke snakk om den normale lengden på ca 14 cm jeg er vant med fra tidligere
sykler. I størrelse 56 (large) har styrerøret en lengde på hele 18 cm, noe som kan tilsi en ikke så veldig aggressiv geometri.
Jeg trodde jeg kom til å bli sittende majestetisk høyt. Det skulle vise seg at det ikke var et bekymringsmoment av vesentlig
grad. Ettersom jeg vanligvis hadde gått for en størrelse 54 (medium) ville det også medført et noe kortere styrerør. Jeg følte
at det lange styrerøret ga en mer responsiv følelse i svinger og at sykkelen ble noe stivere i front. Dette resulterte videre
i at jeg følte at sykkelen ble noe nervøs og enkelte ganger for nervøs i tekniske svinger. Den komplette utstyrsgruppen SRAM
Red var også en nyanse jeg hadde blandede forventninger til. Jeg har i all tid syklet på Shimanos girgruppe og visste av den
grunn ikke hvordan jeg kom til å like gruppen på denne sykkelen.
9. des.
Etter noen dager på sykkelen har jeg nå fått et ganske greit inntrykk av sykkelens mange egenskaper. Positive og negative.
Det første som kan sies etter mange tusen høydemeter i Gran Canarias mange fjell er at rammen er utrolig stiv. Det kan med
ærlighet sies at rammen er av det stiveste jeg har kjørt på. Kanskje til og med hakket stivere enn stivhetskonkurrenten Scott
Addict. Men en avgjørende faktor er naturligvis ikke utelukkende at en sykkelramme er stiv. For å gjøre en ramme komplett
er det mange forskjellige egenskaper som må stå i overensstemmelse med hverandre. Et kompromissløst samspill er avgjørende,
noe Gary Fisher sin Cronus Ultimate ikke helt har klart å levere. Som nevnt er rammen ufattelig stiv, men denne stivheten
går derimot kraftig utover både komfort og kjøreegenskaper. Utfor fjellsiden og ned gjennom krappe serpentinere i alt fra
50 til 70 km i timen føler jeg at jeg har liten kontroll. Jeg er redd for at sykkelen skal sprette sidelengs gjennom svingene
siden tilstedeværelsen av ettergivelighet og fleks i rammen er lik null. Det kan jo med sterk sikkerhet sies at en stiv ramme
som regel er å foretrekke framfor en myk, hvis du for eksempel er en spurter eller en litt tyngre syklist med flere hundre
watt i beina. Som ren tursykkel blir Cronus noe for stiv til at den er til å foretrekke. Du skal med andre ord være ganske
herdet i sittearealet og ikke foretrekke komfort framfor aggressivitet. Er du konkurransesyklist derimot kan jo dette tolkes
motsatt, eller som noe positivt.
 |
 |
| kraftig krankhus bidrar til stivheten som oppleves. |
Alle disse utsigelsene til tross kan jeg derimot ikke skjønne hva Gary har tenkt med denne første generasjons Gary Fisher
landeveissykkel. På produsentens nettsider er det gitt klart uttrykk for at dette er deres "top-of-the-line" landeveissykkel.
Det kan man lett se på diverse inkluderte komponenter som f. eks SRAM Red girgruppen og de stive, samt lette, Bontrager trenings-
og konkurransehjulene. Geometrien og kjøreegenskapene tilsier noe annet. Det høye styrerøret får en ikke til å føle at man
sitter noe spesielt aggressivt og gjør hele kjøreopplevelsen litt "sightseeing"-aktig. Jeg tviler på at denne opplevelsen
hadde endret seg så mye selv om jeg hadde testet en noe mindre ramme. I centimeter utgjør rammestørrelsen nemlig ikke den
store forskjellen på styrerørets lengde.
12. des.
Etter flere dager på sykkelen har jeg nå fått et greit inntrykk av Gary Fishers første generasjons landevissykkel. Jeg opplever
at sykkelen er nøye gjennomført når det gjelder den helhetlige sammensetningen av komponenter og utstyr. Rammen er, som tidligere
konkludert, meget stiv. Sykkelen klatrer som en geit, er stiv og reliabel.
Jeg opplever dog fortsatt at det er noe ved geometrien og måten rytteren er plassert på sykkelen som gjør at den ikke helt
klarer å leve opp til forventningene en kunne ventet seg av en toppmodell. Jeg snakker da som tidligere om egenskaper ved
sykkelen som gjør at den føles litt lite aggressiv som for eksempel ved spurting og generelt sykling som krever at du må ligge
og kjøre hardt i bukken. Utfor lange fjellsider hvor farten ofte øker noe utover den lovgitte hastigheten indikert på passerende
fartsskilt, føler jeg meg rett og slett litt utrygg. Jeg opplever at jeg sitter for høyt til at sykkelen får skikkelig marktrykk
og at stivheten i rammen gjør at opplevelsen av høye hastigheter i svingete utforkjøringer blir litt-over-det-vanlige nervøs
og utrygg.
Noe av det som medfører den noe stive og altfor responsive følelsen er kombinasjonen av Gary Fishers stive Cronus Ultimate
ramme i kombinasjon med Bontragers lette, men svært stive RXL hjul. Felgringene er laget av scandium, et metall kjent for
sin kompromissløse stivhet lav vekt til tross. Dekkene som leveres med sykkelen er også fra Bontrager og kan sies å være av
typen "semislicks". Noe riller er det å finne i dekkene for å gi deg godt feste både på vått som på tørt underlag. De virker
slitesterke, men er noe tynne i sidene og det gjør at en rift i sideveggene over tid ikke er til å unnvære.
Utstyrsmessig henter Gary Fisher, i likhet med Trek, alle sine komponenter fra Bontrager. Stem, styre og setepinne leveres
i karbon. Dette medvirker i sin helhet til sykkelens lave vekt. For lett er den, for en standard "ut-av-butikk" sykkel å være.
I størrelse 54 cm tviler jeg ikke på at den ligger langt unna den respektable vektgrensen på lette 6,8 kg. Setet, også dette
fra Bontrager, er en del av en serie med forskjellige passformer som kan tilpasses den enkelte rytters behov. Setet på sykkelen
jeg ble overlevert hadde ikke blitt tilpasset min passform/vekt, men var i lengden komfortabelt, liten polstring til tross.
En liten finesse jeg la merke til var den integrerte muligheten for å koble opp en trådløs hastighetsmåler. I gaffelens høyre
"ben" sitter det et lite lokk hvor sensoren kan plasseres inn under. Praktisk for de som ikke liker ledninger og fartssensorer
som festes utenpå rammen.
Stem og styre leveres begge i OS ("oversize") karbon. Vekten holdes av den grunn nede, men går samtidig noe utover den helhetlige
stivheten. Er du av typen med en "litt-over-normalt" sterk overkropp, evt. en spurter, er aluminium etter min mening veien
å gå. Ut fra stemmet flater styret ut og gjør det komfortabelt å holde i. Deretter blir dimensjonen noe tynnere ved bøylene.
Dette medførte en litt "vaklete" følelse. Styret har en klassisk bøy med antydninger til en liten knekk/vinkel midt i buen.
Jeg syntes selve buen ble litt for stor og buet, noe som igjen svekket stivhetsfølelsen. Setepinnen, også denne i karbon,
er ikke integrert og gjør det enkelt å justere høyden. Festemekanismen til setet er simpel i bruk og byr på lite hodebry.
Pinnen er ikke overdimensjonert og burde under normale omstendigheter føles litt vaklete, men det opplevde jeg ikke på denne
sykkelen. Med tanke på sykkelens helhetlige stivhet kan det tenkes at valget av styre og setepinne kan ha noe med at produsenten
ønsket å bevare noen form for komfort grunnet den ellers så stive rammen. Mindre dimensjoner på karbonrørene i sete- og styrearealet
kan ha medvirket til dette.
Girgruppen fra SRAM falt meg enkelt og greit godt i smak til slutt. Det er ikke mye feilgiring ute og går og overgangen mellom
drevene er ganske glatt og fin, ikke minst presis. Bremse- og girhendel er separat og lar deg bremse uten fare for at du girer.
Girhendelen kan trekkes til deg når du ligger i bukken, snedig løsning dersom du skulle behøve å gire for eksempel i en spurt.
Bremsehendlene er korte og kanskje litt for responsive og følsomme ved bremsing. Du skal ikke legge for stor vekt på bremsehåndtakene
før de tar tak.
Enkelte spekulasjoner kan oppstå rundt SRAMs "double-tap" hvor opp- og nedgiringen skjer via ene og samme spak. Skal du gire
til et lettere gir er det fare for at du trykker spaken for kort inn og da girer du ett gir tyngre i stede. Det er som med
det meste bare snakk om en vanesak, men marginen for feilgiring er i teorien liten og kan i verste fall oppstå under for eksempel
et stressende sluttoppgjør under mennenes landevei i VM i fellesstart i Australia høsten 2010. Krise! Neida, det er å dra
tankene litt langt og kanskje ut av perspektiv. Ingenting er feilfritt og til syvende og sist er det rytteren det står på.
Jeg opplever uansett at en feil lettere kan oppstå med SRAM enn blant annet erkerivalene Shimano og Campagnolo. Noe det er
verdt å merke seg er SRAM Reds kassett som er laget i ett stykke CNC skåret aluminium. Denne løsningen gjør kassetten lettere
og ikke uventet mer >> reliabel grunnet fraværet av løse tannhjul. Den røde finishen på kassettens bakside er også et snertent
trekk fra SRAMs side. Utvekslingen er 52 (storeskive) -38 (lilleskive) tenner i front og 11-26 tenner bak. Både krankarmer
og deler av bakgiret er i karbon og styrker sykkelens helhetlige karbon "look" ytterligere. Kranklageret er integrert i rammen
for økt stivhet, noe som også svært godt kan merkes. Jeg tror Gary Fisher har hatt en visjon om en null toleranse hva tap
av kraftoverføring ned i krankpartiet angår. Det kan man jo også si at Garys team av ingeniører har oppnådd til en viss grad.
Pedalvalget har Gary Fisher derimot overlatt til kunden. Det er kanskje like greit siden pedalvalget som regel er en personlig
sak hvor de fleste har svært forskjellige behov og ønsker.
Utseendesmessig er sykkelen svært nøye gjennomført. Sykkelen er nøye satt sammen, helt ned til minste detalj. Utgangspunktet
er en svart sykkel med røde og hvite partier. Dette er noe du finner igjen uansett hvordan du vender og bender på sykkelen.
Fargevalget kan ha mye å gjøre med at SRAM Red leveres i svart med en finish i både rødt og hvitt.
20. des.
Etter å ha tilbrakt elleve dager på Gary Fishers Cronus Ultimate under de beste forhold på Gran Canaria kan jeg med sannhet
si at inntrykket som sitter igjen av sykkelen er svært positivt. I starten var jeg skeptisk til en rekke ting, blant annet
ved sykkelens geometri og utstyrsvalg, men skepsisen har nå gått over i positivitet. Sykkelen er en nykommer, og Gary Fishers
første toppmodell på landeveisfronten. Dette stiller visse krav grunnet det brede markedet av landeveissykler som allerede
finnes der ute, med alle sine revolusjonerende utforminger og sammensetninger. Denne sykkelen leverer varene og har alle de
egenskaper de fleste burde være på utkikk etter hvis de leter etter en komplett "ut-av-butikk" landeveissykkel.
Det kan trygt sies at sykkelen er en "allrounder" som kan brukes av alt fra mosjonister og entusiaster til aktive eliteryttere.
Det store utvalget av størrelser gjør brukervennligheten enda større, og burde dermed appellere til de flestes behov. Fargevalget
er ganske nøytralt og hevder i lik grad til dame eller herre.
Da gjenstår det bar å si at jeg oppfordrer skeptikere, og ellers alle andre, til å ta en nærmere titt på Cronus Ultimate.
Du vil ikke bli skuffet!
Kjøreegenskaper
Klatring: 6
Utfor: 4
Stabilitet: 5
Tempo: 5
Svinger: 4
Opptur
• Stiv ramme i klatringer
• Solid
Nedtur
• Litt for stiv ramme nedover
Utstyr
Ramme: Fisher Karbon
Gaffel: Bontrager carbon FCC
Hjul: Bontrager Race X Lite FCC
Frontgir: SRAM Red
Bakgir: SRAM Red
Dekk: Bontrager Race X Lite AC700x23
Krank: SRAM Red 52/38
Girhendler: SRAM Red
Bremser: SRAM Red
Kassett: SRAM Red 11-26 10 speed
Sete: Bontrager RXL Inform
Setepinne: Bontrager Race XXX Lite Carbon
Styre: Bontr. Race X Lite Blade Car. OS
Stem: Bontr. XXX Lite Car. OS, 7d rise
Styrelager: Cane Creek IS8 for E2 Integrated
Pris: 45 000,-
Størrelser:
45 47 50 52 54 56 58 61 cm
Geometri
Styrerør: 73,5°
Seterør: 73,4°
Styrerør A: 180 mm
Overrør B: 562 mm
Hjul c/c D: 995 mm
Seterør F: 560 mm
Importør: Foss Sykler AS
Abonner på sykkelmagasinet og få tester hjem i postkassen 10 ganger i året
