|
Tekst: Henrik Alpers Foto: Vidar Petterson
Ridley er et relativt nytt selskap som så dagens lys i Belgia i 1997. Jochim Aerts, en særdeles dyktig rammebygger, hadde
lenge levert stål og aluminium til flere lokale syklister, og egenskapene hans var så gode at hans etterhvert nystartede selskap,
Ridley, raskt ble en av Belgias største sykkelprodusenter. Ridley inngikk i 2005 en sponsoravtale med Silence-Lotto, parallelt
med lanseringen av UCI pro tour. Ridley fikk en eksplosiv vekst og ble nå et verdensmerke, godt hjulpet av blant andre supersprinter
Robbie McEwen og Tour de France toer Cadel Evans. I 2009 signerte Ridley en avtale med det russiske laget Katusha, og fikk
med dette nasjonale mestere som Filippo Pozzato og Sergei Ivanov med på laget. Pozzato triumferte i Milan-San Remo og yppet
med Cancellara i Paris Roubaix. Ridley fortsetter sin suksess.
Ridley leverer ikke mindre enn tre topprammer, Ridley Noah, Ridley Damocles og som her testet; Ridley Helium. De fleste produsenter
har gjerne en enkelt toppramme hvor de prøver å tilføre så mange egenskaper som overhodet mulig. Ridley på sin side er helt
klare på at dette er vanskelig å gjennomføre med et godt resultat. Således har Ridley Noah endt opp med å være en ekstremt
aerodynamisk ramme med en relativt høy vekt, mens Damocles er den desidert stiveste av de tre syklene, vel egnet for tyngre
og sterkere ryttere.
I Ridley Helium har man laget en ramme som er utrolig lett, og har overlegen komfort. Dette er rammen de fleste rytterne benytter
under de brutale vårklassikerne, samt lengre etapperitt med mye bakker.
Førsteinntrykk
Ridley importeres til Norge av Sandnesfirmaet Racingdepot, et foretak med lang erfaring og stor bredde innen norsk sykling.
De erfaringene jeg har hatt med Racingdepot så langt har vært eksemplariske, og de store, norske leverandørene synes å være
trygge å handle fra. Ridley Helium kan kjøpes enten som rammesett eller komplette sykler etter eget ønske. Racingdepot bygget
et beist av en sykkel til testen vår, noe som simpelthen skulle representere en drømmesykkel med moderne, eksklusive og klassiske
komponenter.
Sykkelen ble levert med komplett Campagnolo Record 11 speed, styre og stem fra 4ZA; Ridleys navn på eksterne komponenter,
Selle Italia Turbomatic Team Edition og Ksyrim SR hjulsett fra Mavic. Dette er et hjulsett som kommer nytt i 2011 og ser ut
som en videreføring av Ksyrium SL. Forhjulet vil jeg si er identisk med SL, mens bakhjulet minner om en miks av SL og R-Sys,
med et nav som er frest ned til det minimale. Racingdepot tar også inn Vredestein dekk, og for anledningen sto det på Vredestein
Fortezza TriComp, topp konkurransegummi for alle forhold. For å komplettere en allerede unik sykkel har Racingdepot krydret
sykkelen med klassiske Record flaskeholdere, samt enda mer klassiske Campagnolo flasker. Sykkelen er bygget med sjel, vel
så mye som med prestasjon for øyet. Sykkelen klokker inn på 6,8 kg uten pedaler, en utrolig lett vekt for en sykkel i størrelse
XL. Om du ønsker å få denne sykkelen enda lenger ned i vekt er det gode muligheter for å spare gram på sete og hjul. Sykkelen
er godt bygget, med gode detaljer. Det eneste å utsette på er en litt ujevn styretape.
Geometri
Få det med deg først som sist: Ridley leveres som relativt store i størrelsen så ha dette i tankene når du vurderer en Helium.
I ren sedvane ba jeg om en XL sykkel for testen, mens denne sykkelen nesten ble for mye av det gode, selv med mine 192 cm.
Helium leveres med integrert setepinne og en seat clamp som gir deg ca 20 mm setback.
Rammen er aggresiv med et langt overrør, men et kronrør som er høyere enn normalt på toppracere. Jeg antok at dette var tilfelle
utelukkende på Helium, ettersom en sykkel konstruert for bruk på røft underlag ofte er høyere foran for å gi mer komfort,
men alle Ridley sine toppracere har den samme geometrien. Ridley forklarer på sin side at kronrøret er en av de stiveste områdene
på sykkelen, og ideelt sett skal brukeren sette stemet rett ned på kronen. Dette gir meget god kontakt med sykkelen og den
blir mye mer følsom i svingene. En aggresiv syklist kan sette på et stem med mer negativ vinkel om han ønsker å sitte dypere,
mens brukeren som normalt sett setter spacere under stemet på denne måten kan sitte helt nede på kronrøret. En ønskeposisjon
for alle brukere, skal vi tro Ridley. En aggresiv racer altså, med en smart vri for de som er litt stivere i ryggen enn en
gjennomsnittlig proffsyklist.
Helium i bruk
Omsider skulle sykkelen ut på veien og i den tradisjonelle testløypen måtte vi jobbe litt for å finne områdene hvor Helium
virkelig utmerker seg. Sykkelen ble testet med både medfølgende hjul og standard testhjul. Campagnolo Record fungerer alldeles
glimrende, og har med den nye 11 speed gruppen fått et svakt forsprang i forhold til Shimano og SRAM. Campagnolo har fantastisk
ingeniørkunst, og der Shimano ikke får ned vekten og SRAM ikke får opp kvaliteten, makter Campagnolo å levere begge deler.
Dette løfter følelsen av å kjøre på en dyr sykkel betraktelig. Turbomatic setet er relativt stort med mye polstring og det
tar flere turer før man opplever det som komfortabelt. De aller fleste seter har en innkjøringsfase, så mesteparten av testingen
ble utført med det setet jeg bruker til daglig.
Tidlig i testrunden kjørte vi aggresive spurter, både oppover og nedover samt i svingete partier. Her fikk vi møte Helium
på det ene punktet hvor den ikke var superb, sykkelen opplevdes uansett hjulsett som noe mindre responsiv. Vær klar over at
du aldri kommer til å bli frakjørt om du sitter på en Helium fordi den er for myk, men de gangene vi virkelig klarte å presse
sykkelen mot maks vil man kjenne at det finnes andre sykler med mere trøkk. Lettere ryttere har jeg aldri hørt nevne dette,
men med mine nærmere 80 kg er nesten alle andre toppsykler testet så langt i år stivere enn Helium. Den sluker svinger akkurat
slik en toppracer gjør, men en grovbygget spurter vil kanskje ha en sykkel med mer respons enn det Helium viser.
Klatring med Helium går forbausende lett og dette er det ene punktet sykkelen virkelig utmerker seg. Rammen veier i størrelse
XL, tilsvarende 62/ 63 cm, under 1000 gram, inkludert den integrerte setepinnen. Akkurat hvordan vektfordelingen fungerer
på Helium er vanskelig å si, men særlig når en står oppreist kjenner en hvor godt balansert sykkelen er. Alle komponentene
på sykkelen er av den lette typen, og når du danser oppover fjellene svinger sykkelen utrolig lett fra side til side. På dette
området utmerker Helium seg som en av de fineste syklene til klatring som vi har testet så langt i år.
Det området innen sykkel, og særlig der hvor man har klart å nyttiggjøre seg karbonets egenskaper best, er definitivt komfort.
Mens ingeniører i utallige bransjer gjorde nytte av karbonets fleksible egenskaper, forutsatt riktig bygging, tok det dog
noen år før sykkelverdenen skulle se det samme. Ridley sitt baktriangel har er helt vanlig form, men sett fra siden er setestagene
syltynne og her finner vi også årsaken til at sykkelen sluker dårlig asfalt, grus og brostein rått. Det er strengt tatt ikke
vanskeligere enn å klemme på de flate stagene for så å se hvordan de bøyer seg. I tillegg er den integrerte setepinnen laget
nettopp med tanke på å være fleksibel, slik at rytteren oppå ikke skal riste i filler.
Ridley skryter av at ”dette er proffenes valg på brostein” og vi skulle virkelig ønske det var mere brostein i Norge. Men
både Karl Johans gate, Grünerløkka og Sagene har sine brosteinspartier; om ikke veldig lange; og Heliumen sluker brostein
forbausende bra. Nå ble dette riktignok mest for lekens skyld, og først i den vanlige grustraseen viste Ridley hvem som var
sjefen. I løypen hvor forrige måneds Parlee opererte silkemykt inntil en viss grad, var Helium en sykkel du fint kan kjøre
Birkebeineren med. Helium var utrolig komfortabel, den slukte større hull enn andre sykler, og det ble enkelt å forstå hvorfor
proffene velger nettopp Helium når de skal ut og kjøre brostein. Hvordan stem og styre spiller inn på komfortaspektet er vanskelig
å si, men det er stort sett rygg, nakke og rompe som får gjennomgå når veien er humpete og i dette tilfellet var resultatet
meget overbevisende. Vi har aldri dratt en test så langt som i dette tilfellet, og jeg var fast bestemt på å få enten gir
eller sykkel til å feile. Jeg kjørte den på stier, i dyp gjørme, i en sandkasse i en barnehage og ut på grusveiene igjen;
ikke ulikt Paris-Roubaix. Campagnolo så ikke ut til å plages nevneverdig av sand og gjørme over absolutt hele linjen, og Heliumen
i seg selv nærmest maste om mer. 20 mil i øsende regn, på sti, grus, sand og elendig asfalt taler sitt tydlige språk. Oppsettet
Katusha bruker på Paris-Roubaix ser ut til å funger utmerket.
Etter å ha denget både sykkel, kropp og sjel kunne jeg ikke unngå å titte ned på den svarte løven på gul bakgrunn, plassert
nede ved krankhuset. ”Tested on Pavé” står det på den lille merkelappen. Den gule, lille løven troner standhaftig som et symbolsk
kvalitetsstempel fra Flanderns ugjestmilde veier. Så nærme brosteinsproff har jeg aldri vært, og noe nærmere vil jeg heller
ikke komme; selv med supervåpen fra Ridley.
Ut på tur, endte opp sur
Sykkelen fungerer imponerende godt og jeg trives med geometri og komfort. Noen Thor Hushovd blir jeg aldri, men jeg reiser
riktignok en hel del med sykkelen min. Den pakkes i koffert, og reiser jeg med Ryanair må den i pappeske for å få ned vekten.
Både pappeske og koffert ble tatt frem, her var det tid for å teste om det er mulig å reise med integrert setepinne.
Og vet du hva? Det er faktisk sabla vanskelig. Nærmest umulig. Den integrerte setepinnen, i første omgang ukappet, gjør det
klin umulig å få denne sykkelen ned i en sykkelkoffert. Av med krank, styre, gaffel, hjul, altså nesten hele sykkelen (!)
og det fungerer fremdeles ikke. Rammen er simpelthen for stor. Det synes vanskelig å fatte og begripe hvorfor man i det hele
tatt lager noe som ikke kan puttes i transportesker, som nettopp er laget for å transportere den gitte gjenstanden. Med enkel
hoderegning, må man helt ned i medium rammer før sykkelen går ned i en koffert, og selv da må kranken av.
Dette er en ordentlig nedtur. Da vil jeg heller ha litt mer vondt i rompa med en vanlig setepinne, og faktisk kunne ta med
meg sykkelen på flyet. En pappeske bød på de samme utfordringene med mindre du faktisk har beholdt pappesken fra da du kjøpte
sykkelen. Den vil jeg gjerne ha tak i, mest for å se hvor stor den er. Det er noe ordentlig herk, at en så fin sykkel vanskelig
kan taes med på flyet; uten skikkelige operasjoner. Klandres den som klandres bør, men integrerte setepinner er kommet for
å bli, og forhåpentligvis kommer det snart større kofferter. Det er slettes ikke lett å ha fin sykkel.
Til slutt:
Ridley har bygget en skikkelig røffing og dette er absolutt en sykkel for den lette klatreren og den knallharde klassikerspesialisten
som biter tennene sammen uansett vær og forhold. Jeg har tidligere kjørt mye på Ridley Noah, den aerodynamiske rammen til
Ridley altså, og jeg ble imponert over at de har klart å være så tydelige når det gjelder å skille disse rammene fra hverandre.
Mens Noah er tyngre og direkte ubehagelig å sykle på, er Helium en superlett sykkel med skikkelig komfort. Ridley er en av
få merker som segmenterer rammene sine så tydelig, og dette er med på å skape et klart skille i forhold til konkurrentene.
Ridley skal ha stor ros for å tørre å lage en så spesifikk sykkel. Oppsettet i testen er mildest talt nok til å prestere,
eneste ulempen kan være den noe begrensede deletilgangen til Campagnolo her til lands, den ene gangen i tiåret du eventuellt
måtte trenge deler.
Den integrerte setepinnen er med på å gi sykkelen ytterligere komfort, men kan fort bli et problem om du har stor ramme og
reiser mye. Ikke er denne løsningen veldig vektbesparende heller, og dette er det eneste ankepunktet på sykkelen.
Ridley Helium er en sykkel som leverer det den episke reklamen lover og sykkelen glimrer i røft terreng og lange bakker. Stort
pluss at Spinn Sykkelshop hjelper deg med å bygge sykkelen akkurat slik du vil ha den. Dette er faktisk ganske unikt når man
kjøper sykler over disk i dag. ”Dette er Ridley. Vi er Belgia. Sykkelmagasinet er imponert”
|
Kommentarer