Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Aas1
FOTO: Sykkelmagasinet

Trønderterrieren

Espen J. Lee / 28-05-2017 12:54:27

Adrian Aas Stien kommer riktignok fra den røffe delen av Trondheim, men han har også sine myke sider og er en lagkameratene 
i Joker kan stole på 100 prosent.

Alle trenger gode lagkamerater. Det var vel hovedhypotesen i Nils Arne Eggens teori om Godfoten. «Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl», skrev den trønderske trenerlegenden i fotball, «Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!». 

En sans for kollektivets beste har også Adrian Aas Stien. Når Sykkelmagasinet møter trønderen under Tour des Fjords 2016, har han ikke prestert opp mot sitt beste. Likevel smiler han bredt. Lagkameraten i Joker, Bjørn Tore Hoem, er nemlig bare en etappe unna å fullføre blant de ti beste i sammendraget.

– Jeg unner ham det så gælli vettu. Det har ikke gått hans vei før i år, men nå snur det. Det er så digg å se, sier Aas Stien – som liker å være en støttespiller for lagkameratene. Sånn har det vært bestandig.

– Det er nok en sånn Flatåsen-greie. Jeg kan ganske enkelt knytte meg til folk. Det vi gjør sammen som lagkamerater, betyr mye for meg. Jeg glemmer ikke lett og husker mye av det vi opplever sammen.

Flatåsen er drabantbyen i Trondheim som har «litt dårlig rykte». Det blir feil å kalle det en getto, understreker han, men det er tydelig at man lærer å ta vare på sine egne, når man vokser opp der. 

Aas Stien har som regel alltid vært en lagspiller. Sesongen 2012 fikk han ødelagt av skader på kneet. Men han reiste likevel med TVK-laget til NM i Bergen, for å se lagkamerat August Jensen ta seieren i U23-klassen. Aas Stien bidro fra sidelinjen som del av støtteapparatet. 

Gullet til Jensen ble til stor inspirasjon for den da talentfulle 19-åringen, som hadde valgt sykling fremfor fotball fire år tidligere. Fotballaget hans manglet struktur og ambisjon. TVK, det vil si Trondhjems velocipedklub, ble en helt ny verden.

– Jeg fikk treningsplan og oppføling. Det ble noe helt annet enn fotballen, der jeg ikke så noen som satset skikkelig. Men jeg var fersk blant eliten i TVK. Sindre Lunke hadde satset noen år allerede. Pappa sa at jeg kom til å bli knust og måtte roe ambisjonene. Det trigget meg en del. På tempotestene matchet jeg dem alle, lå bare noen sekunder bak, og jeg angret at jeg ikke begynte med dette tidligere. Første løpet mitt var Østfold 5-dagers og jeg ble nummer fem på tempoen.

Motgang

Aas Stien satset for fullt. Han tok opp studielån for å finansiere sykkeldrømmen og la ned et enormt treningsarbeid før 2013-sesongen. Men i Ringerike Grand Prix velter han stygt og pådrar seg skader som skulle gå fjorårets kneproblemer en høy gang.  

– Kompresjonsbrudd der hodeskalle og nakkevirvel møtes. Jeg husker ingenting fra selve rittet. Jeg husker starten og at jeg våknet på sykehuset, sier Joker-rytteren.

– I sykesenga føltes alt meningsløst og jeg var helt mentalt kokt. Legen sa jeg var heldig som ikke havnet i rullestol. Jeg kunne ikke sykle mer resten av sesongen, og man tenker: «Bør man gi opp nå?» Det tenkte nok foreldrene mine også. Men de sa det ikke høyt, og det er jeg glad for, sier den viljesterke flatåsingen – som sier skademarerittet og tre måneder med nakkestøtte ble et viktig vendepunkt.

– Det ble et definerende øyeblikk for meg. Jeg følte jeg hadde en fremtid i sporten, at jeg hadde mye mer å gi og at jeg kunne få et navn i sykling. Ikke minst fordi flere stusset på at jeg ikke la opp. Dem skulle jeg faen meg vise hva jeg kunne få til. «Dere har ikke sett halvparten, ikke en dritt!», tenkte jeg. «La meg bare få sykle en sesong til». 

aas2

Aas Stien bevarte tanken enkel når livet ble vanskelig. Han kjøper seg watt-måler og trener hardere enn aldri før. 

Han får tett, detaljert og avgjørende oppfølging av TVK, Terje Tho og Olav Alexander Benjaminsen. 

Veien tilbake ble tøff og intens, men bare ett år etter den alvorlige bruddskaden har han vunnet NC-runden på hjemmebane i Stjørdal, blitt beste klubbrytter i NM og sikret seg stagiaire-kontrakt med Team Joker. I april 2015 vinner han åpningsetappen i Tour de Bretagne og bærer ledertrøyen i to dager blant verdens beste talenter. Snakk om snuoperasjon. 

– Alt var mentalt. Det er litt sånn Flatåsen-greie det også. 

Proffdrømmen med Joker

Denne sesongen har Aas Stien plukket nok en internasjonal seier, en etappeseier i franske Tour de Gironde. Den spurtsterke trønderen har også kommet videre i utviklingen sin.

– I år har jeg tatt nye steg, stabilisert meg enda mer og kjørt flere finaler enn noen gang. Det ser man, hvis man ser bak resultatene, sier 23-åringen. 

– Og siden jeg mistet to år på grunn av skade, føler jeg at jeg har enda mer å gå på.

Områder for forbedring finner han også.

– Mentaliteten jeg har fra TVK handler om å kjøre, kjøre, kjøre, være offensiv og bygge kjørestyrke. For jeg elsker å kjøre sykkelløp. Jeg fyrer så j*vlig før start. Det funker dårlig noen ganger, man må være litt mer «laid-back» og heller finne teningen på slutten av rittet. Men det er også dritkjedelig, sitte bak i feltet og bare spare krefter. Det er mitt dilemma.

Lagkompisrollen

Flatåsingens utøylede energi på sykkelen er også smittsom utenfor den sportslige arena. Lagkamerat Anders Skaarseth beskriver han som en trønderterrier, en som alltid skaper liv rundt middagsbordet og som alltid har et omtenksomt ord hvis det skulle gå dårlig ute på veien.

Sportsdirektør Svein Erik Vold mener Aas Stien er en «drømmesyklist å ha i et lag, fordi han hele tiden gir alt for seg selv og alle andre». 

aas3

Den altruistiske energibunten og spilloppmakeren er en rolle Aas Stien er bevisst.

– Mer enn det folk tror, så registrerer jeg små ting som skjer i gruppa. Jeg ser når folk trenger litt støtte og sånne ting. Joker-gjengen er utrolig lojal og vi opplever så mye sammen og har det utrolig artig på tur, sier han.

– Jeg er også en køddete fyr. Kanskje litt brutalt ærlig. Men de vet hvertfall hvis de spør meg, så er jeg ærlig med dem. 100 prosent, smiler han lurt.

Kanskje som flatåsinger flest, har også Aas Stien et nøyaktig mål av folkene rundt seg. Under Tour des Fjords bor han på rom med stortalentet Kristoffer Halvorsen. 

– «Doffen» er dynamitt. Ter seg litt som en superstjerne noen ganger. Det er viktig å holde han nedpå jorda. Litt juniortype, litt fjern og man føler seg gammel når man er rundt ham. Men han er et supertalent. Du ser det bare på måten han sitter på sykkelen på, sier Aas Stien.

I andre enden av personlighetsskalaen finner man Amund Grøndahl Jansen, den språkmektige og avmålte kunnskaps-despenseren.

– Man skulle tro han er nærmere 30 år enn 20. Altfor smart for alderen sin. Lurer du på noe, så spør du han. Han er lagets Mr. Google. Han kan svare på hva som helst, sier Aas Stien.

– Han er ganske laid-back. Helt motsatt av «Doffen» og meg. Jeg er terrieren, og «Doffen» er «Doffen». Amund kan bli litt irritert på oss to, som leker litt og har konkurranser og sånn på trening. 

Han tror de begge blir proff. Og Aas Stien selv – han som gikk fra nakkebrudd til seier i Tour de Bretagne – skal gi alt for å oppnå det samme.

– Man kan vinne hva som helst når man er i Joker. Her har man alt man trenger for å lykkes.

Gode lagkamerater inkludert.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


*

ABONNER på magasinet